Nærmiljø og inkludering

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Alle barn og unge skal ha tilgang til åpne og inkluderende møteplasser hvor utfoldelse, kreativitet og aktivitet står sentralt. Alle skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet. Tilhørighet er viktig for å forebygge problemer knyttet til rus, kriminalitet og rekruttering til ekstreme miljø. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme legger særlig vekt på forebygging. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, å møte dem med målrettede tiltak.

Storbyene står overfor andre og større utfordringer enn andre deler av landet, blant annet når det gjelder fattigdom, rus og kriminalitet. Regjeringen er opptatt av å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge i større byer. Det rettes en særlig innsats inn mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø.

Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en god skole som utjevner sosiale forskjeller og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inntekt.

Regjeringen vil også lage en strategi mot barnefattigdom. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om å øke innsatsen mot barnefattigdom. Arbeidet vil ta hensyn til tilrådningene som kom fram i Riksrevisjonen sin undersøkelse av barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013-2014)).

ET SOSIALT OG INKLUDERENDE OPPVEKSTMILJØ

Regjeringen ser det som viktig å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. En samlet innsats mot vold, mobbing, rus og rasisme er en forutsetning i dette arbeidet. Storbyene har særskilte utfordringer knyttet til integrering og inkludering av barn og unge med inn-vandrerbakgrunn. Gjennom etablering en av Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom i 2014 ønsket regjeringen å bidra til at flere barn og ungdom skal få delta på sosiale aktiviteter og arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt. Ordningen er styrket med 22 mill. kroner i 2015.

INKLUDERING AV UTSATT UNGDOM

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 857, post 60 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

60 842*

22 456

 28 175

* Deler av midlene er flyttet over på kap 857 post 61

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, som omfatter 23 bykommuner (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad, Sandnes, Sarpsborg, Bodø, Sandefjord, Ålesund, Larvik, Arendal, Tønsberg, Porsgrunn, Haugesund, Moss, Gjøvik, Halden og Hamar) samt åtte prioriterte bydeler i Oslo.

Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra til å bedre oppvekst- og levekår i de større byene gjennom å etablere og utvikle åpne og inkluderende møteplasser for utsatte barne- og ungdomsgrupper i alderen 10-20-år.

Mer informasjon

  • Regelverk for støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn – søknad om støtte for 2015, Rundskriv 02/2015
  • www.bufdir.no

NAV-veiledere i videregående skole

Arbeids- og sosialdepartementet

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom ble det i 2008 igangsatt utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen er ungdom i alderen 14–25 år som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell adferd og tester ut rusmidler. Formålet er tjenesteutvikling etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og å utvikle feltet lokalt gjennom modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak. Fokus er å videreutvikle virkemidler, kjeding av tiltak gjennom samarbeid mellom NAV-kontor og videregående opplæring, oppfølgingstjenesten og kommunale aktører. I 2014 inngår 15 kommunale utviklingsarbeider og interkommunale prosjekter i tiltaksporteføljen. Utviklingsarbeidet avsluttes i sin nåværende form.

Nordlandsprosjektet, Ungdom i svevet, ble avsluttet som prosjekt i 2010. Prosjektet høstet gode erfaringer. Fylkesmennene skal i samarbeid med NAV fylke formidle og videreføre erfaringene ut til de lokale NAV-kontorene, kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland har en særlig pådriver- og veilederrolle.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet igangsatt forsøk med NAV-veiledere i videregående skole (2014–2016). Forsøket består i utprøving av modeller for samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, andre kommunale tjenester, videregående opplæring og Oppfølgingstjenesten. Målet er å redusere frafall fra videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Veiledere fra NAV-kontor inngår som en del av elevtjenesten ved den videregående skolen. Forsøket er basert på lav terskel, forebygging, tett individuell oppfølging og los-funksjon. Det er etablert fire piloter som et ledd i forsøket, i Stavanger, Tromsø, Jessheim og Oslo. Tre nye piloter er under etablering (Hamar, Kristiansand og Vennesla). Det er et mål å etablere en pilot i hvert fylke i løpet av 2015.

Mer informasjon

Rett til godt fysisk og psykososialt skolemiljø

Kunnskapsdepartementet

Opplæringslovens kapittel 9a gir alle elever en individuell rett til godt fysisk og psykososialt miljø på skolen. Gjennom lovendringer med virkning fra 1. august 2013, har denne loven nå blitt skjerpet. Det er innført delt bevisbyrde i saker om psykososialt skolemiljø, og det er vedtatt å utvide foreldelsesfristen fra tre til fem år i straffesaker som handler om det psykososiale arbeidsmiljøet. For å oppfylle elevenes rett til godt læringsmiljø skal skolene også drive et aktivt, kontinuerlig og systematisk arbeid med læringsmiljøet. Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av skolens systematiske skolemiljøarbeid, og denne retten til medvirkning gjelder alle elevene ved skolen – ikke bare representanter i elevråd og skolemiljøutvalg. Elevrådet, foreldrerådet, samarbeidsutvalget, skoleutvalget og skolemiljøutvalget har uttalerett i alle saker som gjelder skolemiljøet, og skolen plikter å holde disse råd og utvalg løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. Utdanningsdirektoratets brosjyre Elevenes skolemiljø redegjør for elevens rett til godt skolemiljø.

Kunnskapsdepartementet tildeler ressurser til Barneombudet slik at ombudet også kan arbeide med saker som gjelder elever sitt psykososiale skolemiljø.

Mer informasjon

Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen

Kunnskapsdepartementet

Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen er nettbaserte brukerundersøkelser der elever og lærlinger i videregående opplæring gis anledning til å si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen og i lærebedriftene. Resultatene blir benyttet som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet både på lokalt og nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen er obligatorisk for skoleeier og skoleleder å gjennomføre i grunnskolen på 7. og 10. trinn og på Vg1. Elevene kan velge om de vil svare. Ved hjelp av Elev- og Lærlingundersøkelsen skal skolene og fylkeskommunene kunne kartlegge eventuelle forhold i opplæringen som ikke fungerer etter hensikten.

Mer informasjon

Bedre læringsmiljø

Kunnskapsdepartementet

Det overordnede målet med satsingen Bedre Læringsmiljø, er at alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Satsingen har pågått siden slutten av 2009 og skulle vært avsluttet i 2014. Det er likevel besluttet å forlenge satsingen til også å gjelde i 2015, i påvente av utredningen fra Djupedalutvalget som skal leveres i mars 2015. Utvikling av klasseledelse, relasjonskompetanse og forebygging av krenkende adferd som mobbing, rasisme og ekskludering står sentralt i satsingen. Det inngår også i satsingen å bidra til at både skoleledere og skoleeiere som kommuner og fylkeskommuner, har et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter opplæringslovens paragraf 9A.

Det er nær sammenheng mellom læringsmiljøsatsingen og skolebasert kompetanseutvikling. 70 prosent av lærerne som deltar i dette, har bedre klasseledelse som en del av opplæringstilbudet.

Læringsmiljøsatsingen omfatter også veiledning om hvordan lov- og regelverk skal følges opp, veiledning om beredskap og krisehåndtering, en ide – og ressursbank for fysisk aktivitet, rådgivingstjenester for skoleanlegg og materiell som kan benyttes for å utvikle et godt skole–hjem samarbeid. Det er i tillegg gjennom flere år gitt støtte til forskning som skal evaluere om læringsmiljøsatsingen gir gode resultater. En foreløpig rapport ble levert høsten 2014, men sluttrapporten skal leveres i 2015.

Mer informasjon

Innsats mot mobbing

Kunnskapsdepartementet

Læringsmiljøsatsingen er et sentralt innslag i arbeidet for å forebygge og håndtere mobbing. I tillegg blir det bevilget egne midler til de viktigste mobbeprogrammene som benyttes av mange skoler, en million kroner årlig til programmene Olweus, Pals, Zero og Respekt. Denne støtten har vart siden 2012 og skulle ha vært avsluttet ved utgangen av 2014. Våren 2014 ble det avklart at støtten også skulle forlenges til å gjelde i 2015, i påvente av utredningen fra Djupedalutvalget. NOU 2015: 2 Å høre til ble lagt frem 18. mars i år og fremmer forslag om endringer på en rekke områder. Utvalget anbefaler blant annet å videreføre statlig støtte til mobbeprogrammer, men understreker samtidig at det blir utarbeidet nye kriterier for hva slike programmer må inneholde for oppnå støtte. Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til forslagene.

Denne regjeringen har fulgt opp arbeidet med Manifest mot mobbing og forlenget det ut 2015. Også på dette punktet foreslår Djupedalutvalget endringer, og skriver følgende: «Utvalget mener det er behov for å etablere et mer forpliktende samarbeid knyttet til skolemiljø enn Manifest mot mobbing. Og at det bør etableres et gjensidig forpliktende partnerskap mellom regjeringen og relevante samarbeidspartnere. Det er ikke nok å undertegne en slik avtale. De som underskriver skal forplikte seg til konkrete oppgaver. Heller ikke dette forslaget har regjeringen så langt tatt stilling til.

I det nåværende manifestsamarbeidet inngår, i tillegg til regjeringen, følgende organisasjoner i dette samarbeidet: Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutvalget for barnehagen, Sametinget, Utdanningsforbundet, KS, Fagforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk skolelederforbund. Manifestet forplikter partene til å arbeide aktivt for et inkluderende oppvekst- og læringsmiljø og nulltoleranse mot mobbing. Partene oppfordrer i tillegg norske kommuner til å utarbeide egne lokale manifester. Ved utgangen av 2014 hadde 387 av landets 428 kommuner vedtatt sitt eget lokale manifest. I tillegg gjennomføres en årlig kampanjeuke mot mobbing over hele landet ved inngangen til det nye skoleåret.

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, populært kalt Læringsmiljøsenteret, gir målrettet støtte til kommuner og skoler som over tid strever med å skape et godt læringsmiljø. Pulje 2 er satt i gang 2015. Det foreligger rapport fra pulje 1, som ble avsluttet 2014.

NOU 2015: 2 fremmer både forslag til lovendringer og nye støttetiltak. Utredningen har 3 måneders høringsfrist. Departementet arbeider i 2015 med oppfølging av utredningen.

Mer informasjon

INNSATS MOT RUSMIDDELPROBLEMER

Innsatsen mot rusmiddelproblemer må skje på mange arenaer og på flere nivå. Den handler både om å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår, og gi god behandling og oppfølging til personer med rusmiddelproblemer. Viktige innsatser er blant annet informasjonsarbeid, lokale forebyggingstiltak og tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Innsatsen på rusfeltet reflekterer dette mangfoldet. Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!

Stortingsmeldingen er den første stortingsmeldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk, og omhandler alkohol, narkotika, vanedannende legemidler og doping som samfunnsproblem. I stortingsmeldingen angis de politiske målene for en helhetlig rusmiddelpolitikk; fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Planen vil i hovedsak innrettes mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede har etablert, et rusmiddelproblem, og hvor hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Forebyggende tjenester vil derfor omfattes av planen, mens befolkningsrettede tiltak er behandlet i Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg!

Tidlig intervensjon på rusfeltet

Helse- og omsorgsdepartementet

Veilederen Fra bekymring til handling skal hjelpe offentlig ansatte til å gripe inn tidligere ved mistanke om rusproblemer. Veilederen henvender seg til medarbeidere i barnehage, skole, SFO, helsetjenesten, politiet, barnevern, familievern, NAV, fritidsklubber, krisesentre og i tjenesteapparatet for øvrig.

Mer informasjon

  • www.helsedirektoratet.no
  • www.sirus.no
  • www.forebygging.no
  • Forebyggende innsats for barn og unge, rundskriv Q–16/2007

Opplysningsarbeid om skadevirkninger av bruk av alkohol

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 718, post 21 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

96498

 86875

 79957

 

Bevilgningen forvaltes i all hovedsak av Helsedirektoratet og dekker forebyggende rustiltak, blant annet tiltak knyttet til alkohollovens virkemidler, informasjon og holdningsskapende arbeid, tidlig intervensjon, fylkesmennenes oppgaver, midler til Frivillighet Norge for å arrangere Møteplass for folkehelse.

Mer informasjon

Rusmiddelforebyggende arbeid i opplæringen

Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet

I alt forebyggende arbeid er det vesentlig å arbeide systematisk og langsiktig. Det er også viktig at alle på skolen involveres i arbeidet og at ledelsen tar et spesielt ansvar. For å få til dette er planmessig arbeid, godt læringsmiljø, gode lærer-elev relasjoner og skole-hjem-samarbeid sentrale nøkkelord.

Forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen skal være kunnskapsbaserte, og arbeidet må ses i sammenheng med både folkehelsepolitikken og det generelle rusforebyggende arbeidet, hvor videreutvikling av det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen inngår. Målet er å sikre en samlet og mest mulig ensartet tilnærming til skolens rusmiddelforebyggende arbeid. Helsedirektoratet har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet publisert en veileder og et støttemateriell om rusforebygging i skolen. Veilederen Fra bekymring til handling – En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet ble publisert i 2010 og en revidert utgave vil foreligge i løpet av 2012. Støttemateriellet Rusmiddelforebyggende arbeid i skole – forslag til læringsaktiviteter ble publisert i august 2012.

Stimuleringstilskudd til videre- og etterutdanning

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

Ny kap. 765, post 61 (i 1000 kroner)

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

 

 

52 532

 

I 2012 til og med 2014 ble det bevilget midler til å stimulere kommuner, kriminalomsorg og politietat til å videre- og/eller etterutdanne sine ansatte i rusproblematikk. Det ble bevilget 10 mill. kroner i 2012, 25 mill.kroner i 2013 og 20 mill. kroner i 2014. Bevilgningen dekker blant annet tiltak innen videreutdanning innen tidlig intervensjon. Fra 2015 er det foreslått at tilskuddet samles med tilsvarende tilskuddsmidler innen psykisk helse. Formålet med bevilgningen er å øke den faglige kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om rusproblematikk og psykisk helse.

LOKALT RUSFOREBYGGENDE ARBEID

Tilskudd til rusmiddelforebyggende arbeid i kommunene

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 718, post 63 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

15 957

16484

17011

 

Bevilgningen dekker blant annet tiltak som skal stimulere til bruk av rusforebyggingskoordinatorer i kommunene, herunder stimuleringsarbeid knyttet til rusmiddelpolitiske planer. Bevilgnigen dekker også tilskudd til etablering og videreføring av kommunale rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer i samarbeid med Kriminalitetsforebyggende råd (Kråd).

Mer informasjon

Tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 718 post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

105 271

 113 605

 115 354

Formålet med bevilgningen er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Tilskuddsordningene skal stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter av nasjonal karakter som har rusforebygging som primært mål. Ordningene skal fremme kunnskapsbaserte strategier og demokratisk organisasjonsarbeid med frivillig innsats og lokalt engasjement. Tilskuddsordningene forvaltes av Helsedirektoratet.

Mer informasjon

De regionale kompetansesentrene – rus

Helse- og omsorgsdepartementet

Kompetansesentrene har en viktig oppgave i å bistå kommunene i det forebyggende arbeidet gjennom å gi råd og bistand om hvordan kommunene kan møte utfordringene i forbindelse med ungdommers bruk av rusmidler. De kan ta initiativ overfor kommuner gjennom å foreslå aktuelle tiltak og bistå skolene i holdningsskapende arbeid. De regionale kompetansesentrene har også store oppgaver knyttet til å bidra til kompetanseheving og utviklingsarbeid i de kommunale sosial- og helsetjenestene og i tverrfaglig spesialisert behandling. Det samarbeides blant annet med Helsedirektoratet, fylkesmennene, høgskolene og de regionale helseforetakene.

Mer informasjon

INNSATS MOT KRIMINALITET

Innsats mot kriminalitet i arbeidet med barn og unge har to perspektiver. Det ene er barn og unge som ofre for kriminalitet. Her satses det både på å forebygge hendelser, men også på å sikre at barn som blir ofre for kriminalitet får god hjelp og oppfølging. Det andre perspektivet er å forebygge at barn og unge selv begår kriminalitet. Tidlig innsats er et grunnleggende premiss i det forebyggende arbeidet. Det er et mål at inngripen skal skje tidlig og reaksjon komme raskt for i størst mulig grad å forhindre en uheldig utvikling. For at hjelpen til barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet skal være god nok, må ulike offentlige aktører inngå i et forpliktende samarbeid om å finne de løsningene som fungerer best i hvert enkelt tilfelle. Når kriminalitet har funnet sted må unge lovbrytere få god og tilpasset oppfølging når de kommer i kontakt med straffesakskjeden. Blant annet er det viktig med alternative og alderstilpassede strafferettslige reaksjoner, som tydeliggjør konsekvensene av kriminelle handlinger og legger til rette for en tilbakeføring til samfunnet.

Forebygging av kriminalitet

Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen fremhever i Sundvolden-erklæringen at i kampen mot kriminalitet er aktivt forebyggende arbeid og tidlig innsats svært viktig. Dette er et arbeid som må involvere aktører på tvers av samfunnet – lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og kriminalomsorgen. Det må utvikles modeller som i større grad stimulerer kommuner og lokalsamfunn til å prioritere forebyggende arbeid.

Kriminalitet i tidlig alder sammenfaller som oftest med en rekke andre risikofaktorer. Samordnet innsats på tvers av samfunnssektorer vil derfor være nødvendig for å stanse eller snu en uheldig utvikling. Det er et mål å tydeliggjøre sammenhengen mellom innsats på ulike samfunnsområder og sikre en helhetlig tilnærming gjennom forpliktende tiltak.

Det er i 2014 gjennomført en evaluering av politirådene, som er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter. Målet med samarbeidet er å bidra til samvirke om kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Det er gode tilbakemeldinger på samarbeidet. Siden innføringen av ordningen er det etablert et politirådssamarbeid med rundt 400 av landets kommuner.

Det er et mål å styrke forebyggingen av kriminalitet på tvers av politiorganisasjonen og gjøre arbeidet mer målrettet og systematisk. Innsatsen skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og foregå i nært samvirke med relevante samarbeidspartnere på tvers av samfunnssektorer. Det skal etableres rutiner for å dele gode metoder og tiltak mellom politidistriktene.

Mer informasjon

Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak – SLT

Justis- og beredskapsdepartementet

Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er en modell for å samordne tiltak rettet mot rus og kriminalitet blant barn og unge. Det er i underkant av 200 kommuner som har etablert et SLT-samarbeid. Justis- og beredskapsdepartementet deler hvert år ut stimuleringsmidler til etablering og videreføring av SLT-arbeid i kommunene. Fra 2010 har dette vært gjort i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. Til sammen tildeles tilskudd på 13 mill. kroner til dette formålet. Ansvaret for behandlingen av søknadene er delegert Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og Helsedirektoratet.

Mer informasjon

Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Justis- og beredskapsdepartementet

Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil jobbe aktivt for å forebygge rekruttering til kriminelle miljøer og voldelige ekstremistiske grupperinger.

Regjeringen la i juni 2014 frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Handlingsplanen er et samarbeid mellom ni departementer samt Statsministerens kontor. I arbeidet med planen har det vært innhentet innspill fra en rekke aktører, blant annet fra forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner, kommuner osv.

Planen inneholder 30 tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Behovet for et forpliktende samarbeid på tvers av sektorer samt betydningen av tidlig innsats, kunnskap og kompetanse er gjennomgående i handlingsplanen.

Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som har ansvar for den videre oppfølgingen. Handlingsplanen skal være dynamisk og vil derfor bli oppdatert ved behov. Dette er nødvendig for å kunne følge utviklingen og endringer i trusselbildet.

Handlingsplanen er tilgjengelig på nettsiden www.radikalisering.no Dette er en nettside som skal bidra med kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme og gi informasjon om hva man kan gjøre dersom man er bekymret for at noen er i ferd med å bli radikalisert. Nettsiden er nyttig for ansatte i kommuner, skoler, barnevern og politi, og for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv.

Mer informasjon

BARN OG UNGE I RETTSSYSTEMET

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Justis- og beredskapsdepartementet

Det har vært arbeidet for å øke antallet saker i konfliktrådene, særlig overfor unge lovbrytere. Tidlig innsats overfor denne gruppen vil bidra til å forebygge ny kriminalitet. Regjeringen har derfor sørget for at den nye straffarten – ungdomsstraff – ble innført i 2014. Straffereaksjonen idømmes av domstolen og er et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Dette innebærer at barn ikke skal settes i fengsel med mindre det er tvingende nødvendig og alle andre tiltak har vært vurdert. Gjennomføringen av reaksjonen er lagt til konfliktrådene og består av et ungdomsstormøte, utforming av en ungdomsplan og oppfølging av planen i et fastsatt tidsrom. Regjeringen fremmet i Prop. 57 L (2013–2014) Lov om konfliktrådsbehandling forslag om en ny strafferettslig reaksjon, ungdomsoppfølging. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget 20. juni 2014. Reaksjonen er bygget opp etter mønster av ungdomsstraffen, men skal benyttes for lovbrudd av mindre alvorlig karakter. Den vil sammen med ungdomsstraffen sikre en sammenhengende kjede av alternative strafferettslige reaksjoner forankret i konfliktrådet for unge lovbrytere. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft 1. juli 2014. 

I tillegg vil samfunnsstraff kunne være egnet for unge lovbrytere. Innholdet i samfunnsstraffen skreddersys for den enkelte, og kan bestå i samfunnsnyttig tjeneste, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre relevante tiltak.

Mer informasjon

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Justis- og beredskapsdepartementet

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er et rådgivende organ for regjeringen i spørsmål vedrørende forebygging av kriminalitet. Rådet er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men er faglig uavhengig. Av rådets mandat fremgår at det skal bidra til en samordning av forebyggende tiltak i kriminalpolitikken, gjennom god kontakt med både offentlig forvaltning og private organisasjoner. Rådets hovedinnsats skal være rettet mot barn og unge, og de primære oppgavene er veiledning om kriminalitetsforebyggende strategier, støtte til forebyggende arbeid sentralt og lokalt, konkrete oppgaver på oppdrag fra departementene og bidrag til å øke bevisstheten om nytten av forebygging på alle nivåer i samfunnet.

Mer informasjon

Tilpassede tiltak for unge lovbrytere som settes i fengsel

Norge har klare forpliktelser etter barnekonvensjonen for bruk av fengsel for unge under 18 år. Barn skal fortrinnsvis ikke sone i fengsel. Straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I 2013 gjaldt for eksempel 79 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Det vil fortsatt være tilfeller der barn må sone i fengsel. En ungdomsenhet med fire plasser ble i 2009 etablert i midlertidige lokaler i Bergen. Et mer permanent bygg vil tas i bruk våren 2015. I 2015 er det foreslått bevilget 20 mill. kroner til å etablere en ungdomsenhet med inntil fire plasser på Østlandet i Eidsvoll kommune. Det tas sikte på at enheten kan tas i bruk i løpet av 2015. I påvente av enheten på Østlandet er det etablert et strakstiltak i Oslo fengsel som er styrket med tre miljøterapeutstillinger og en psykologstilling som primært skal ha ansvar for barn under 18 år.

Det er også etablert et landsdekkende tverretatlig team som skal påse en flerfaglig tilnærming til innsatte barns behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring. En ekstern følge- og sluttevaluering av etableringen av ungdomsenhet med tverretatlig team er igangsatt.

Arbeidet med etablering av barneansvarlige i alle kriminalomsorgens enheter ble sluttført høsten 2014. Ordningen skal sikre at barnets beste som pårørende til domfelte og innsatte blir ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt. Målet er å bedre barnas situasjon når foreldre gjennomfører straff, og bidra til at domfelte kan ivareta eller gjenopprette sin omsorgsrolle.

INNSATS FOR Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING 

Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både den enkelte og samfunnet. Regjeringen jobber for et ikke diskriminerende samfunn for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering.

Regjeringen ønsker å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Regjeringen arbeider derfor med en ny felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov. Vold i nære relasjoner, utdanning, arbeidsliv og integrering er viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv.

LIKESTILLING 2014 – HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Likestilling 2014 – handlingsplan for likestilling mellom kjønnene ble lansert i november 2011 for perioden 2011-2014. Høsten 2014 utarbeidet Bufdir en rapport på indikatorene i handlingsplanen og en oppsummering av aktivitetene under tiltakene i handlingsplanen. Oppsummeringen er gjort på bakgrunn av midtveisrapporten fra 2013 og innhentet rapportering fra ulike ansvarlige departementer.

Bufdir har også hatt dialog med KUN – senter for kunnskap og likestilling, Likestillingssenteret, Senter for Likestilling og Reform. I mange tilfeller er det for tidlig å si noe om resultater da det enten ikke er gjort evalueringer av tiltak, tiltakets art kan gjøre det vanskelig å måle, eller tiltakene ikke er avsluttet. I rapporteringene til Bufdir fra departementene og likestillingssentrene er det fremkommet flere vurderinger. Disse er inkludert i oppsummeringsrapporten. I tillegg har Bufdir gitt en vurdering av om indikatorene ser ut til å ha virket målrettende for tiltakene under hvert målområde. Endelige rapporter vil gjøres tilgjengelig på www. regjeringen.no.

Mer informasjon

  • Likestilling 2014 – regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, Q–1187 B

STORTINGSMELDING OM LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

Regjeringen vil i 2015 fremme en stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. Meldingen skal drøfte viktige tema som kan bringe likestillingen videre på områder med særlige utfordringer. Områdene skal blant annet være oppvekst og utdanning, og vold og overgrep. Barn og ungdom er viktige målgrupper her. I meldingen skal både manns- og minoritetsperspektivet være gjennomgående.

MÅLRETTET INNSATS FOR Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE ETNISK DISKRIMINERING

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Departementet har i 2014 støttet den nasjonale kampanjen Stopp hatprat på nett. Kampanjen er knyttet til Europarådets kampanje Young people combating hate speech online. Midlene benyttes til å forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på Internett og støtte ungdom og grupper i samfunnet som kan være spesielt utsatt for dette. Tiltaket skal motvirke diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og religion, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Skeiv Ungdom mottok midlene på vegne av Stopp hatprat-komiteen.

I 2014 startet departementet i samarbeid med andre departement og underliggende virksomheter et arbeid med å samle ny kunnskap og forslag til tiltak for å motvirke etnisk diskriminering. Dette arbeidet vil danne grunnlag for en målrettet og systematisk innsats mot etnisk diskriminering fra 2015. Bufdir har fra 2014 ansvar for å følge opp direktoratsoppgaver knyttet til arbeidet med å motvirke etnisk diskriminering.

Mer informasjon

  • Handlingsplan (ut 2013) for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, Q–1155 B
  • Evaluering av handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (www.bld.dep.no)

BEDRE LIVSKVALITET BLANT LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG TRANSPERSONER

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen har som mål å sikre lhbt-personers rettigheter og å motvirke diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Den videre innsats på feltet utformes i 2015, av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med lhbt-organisasjonene og de mest berørte departementene.  

Ressurssenteret for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ble opprettet i 2011 og er knyttet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir. Senteret skal samle og spre kunnskap og bidra aktivt til økt kompetanse og god praksis blant offentlige og private virksomheter og i det sivile samfunn. Bufdir skal sørge for at barne- og familievernet får økt fagkompetanse og et bedre tilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Direktoratet gir også tilskudd til en rekke prosjekter og tiltak som kan gi bedre livskvalitet blant lhbt–personer.

Mer informasjon