Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Finansiering av legemidler

Finansieringsansvaret for legemidler følger som hovedregel behandlingsansvaret. Offentlig finansiering av legemidler er i dag tredelt mellom de regionale helseforetakene, kommunene og folketrygden.

Folketrygdens finansieringsansvar - blåreseptordningen

Folketrygdloven § 5-14 og blåreseptforskriften hjemler det norske refusjonssystemet for legemidler. Refusjon kan gis for legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon, jf. blåreseptforskriften § 2, eller det kan gis etter individuell søknad til HELFO, jf. blåreseptforskriften § 3.

Alle legemidler som skal finansieres av det offentlige skal metodevurderes av Statens legemiddelverk. Fra 1. januar 2018 har det vært krav om at alle legemidler skal oppfylle prioriteringskriteriene (nytte, ressursbruk og alvorlighet) for å kunne gis på blå resept. Et legemiddel kan bare innvilges forhåndsgodkjent refusjon eller individuell stønad på blå resept, dersom kostnadene står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet vurdert opp mot tilstandens alvorlighet.

Legemidler som godkjennes for refusjon, føres opp på refusjonslisten. Dette er en liste over refusjonsberettigede legemidler knyttet til refusjonskoder som viser hvilke(n) sykdom legemidlene har refusjon for, samt eventuelle vilkår som må være oppfylt. Det er så legen som må vurdere om pasientene oppfyller de vilkårene som Statens legemiddelverk har satt for refusjon av de enkelte legemidlene. Dersom vilkårene er oppfylt, kan legen skrive en såkalt «blåresept» som gir pasienten rett til refusjon.

Legemiddelverket utarbeider årlig 50 til 60 refusjonsvurderinger. Dette inkluderer vurdering av refusjon av generiske legemidler, nye administrasjonsformer, nye styrker og nye virkestoff. I 2018 ble 3 vurderinger avslått.

Dersom et nytt legemiddel oppfyller de faglige kravene, er videre saksbehandling avhengig av om Statens legemiddelverk er delegert beslutningsmyndighet.

Legemiddelverket har myndighet til å innvilge refusjon dersom de årlige merutgiftene ved refusjon er mindre enn 100 millioner kroner. I de øvrige sakene må beslutning om refusjon fremmes for Stortinget som en del av samlet budsjettfremleggelse.

Faglige krav til legemidlet

Det er en forutsetning for innvilgelse av refusjon etter blåreseptforskriften § 2 at legemidlet oppfyller overordnede krav stilt til lidelsens alvorlighet, til behandlingens varighet og til forholdsmessighet mellom behandlingsverdi og kostnader.

Statens legemiddelverk foretar denne vurderingen ut fra følgende faglige kriterier i legemiddelforskriften § 14–13:

  • Legemidlet skal brukes i behandling av alvorlige sykdommer eller av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom.
  • Sykdommen eller risiko for sykdom som nevnt i første punkt medfører behov for eller risiko for gjentatt behandling over en lang periode.
  • Legemidlet har en vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning i en definert, aktuell pasientpopulasjon.
  • Kostnadene ved bruk av legemidlet står i et rimelig forhold til den behandlingsmessige verdi og til kostnader forbundet med alternativ behandling.

Refusjon etter individuell søknad

Dersom et legemiddel ikke er innvilget forhåndsgodkjent refusjon etter blåreseptforskriften § 2, kan legen på vegne av pasienten søke HELFO om individuell refusjon etter § 3. Bestemmelsen i § 3 første ledd bokstav a gjelder legemidler som ikke er tatt opp på refusjonslisten, når legemidlet brukes mot sykdommer som er refusjonsberettiget. Sykdommen er refusjonsberettiget dersom den er omfattet av refusjonslisten til § 2. Bestemmelsen i § 3 første ledd bokstav b kan brukes  for legemidler til behandling av sjeldne og alvorlige sykdommer som ikke er nevnt i refusjonslisten til § 2.

De regionale helseforetakenes finansieringsansvar  - H-resept legemidler

De regionale helseforetakene (RHF) har finansieringsansvar for legemidler når de har behandingsansvar. Dette gjelder også for legemidler som brukes utenfor sykehus. Disse legemidlene forskrives på H-resept. Alle nye legemidler som RHFene har behandlingsansvar for blir vurdert Nye metoder før de blir besluttet innført eller ikke.

Legemiddelverket gjennomførte i 2018 i overkant av 50 metodevurderinger av sykehuslegemidler på vegne av Nye metoder. 

Internasjonalt samarbeid

Det er etablert nordisk samarbeid på flere områder. I 2017 ble Ministrene i Nordisk Ministerråd enige om et mandat for nordisk samarbeid på legemiddelområdet.

I 2018 inngikk Danmark og Norge en avtale om felles prisforhandlinger på enkelte legemidler, Island knyttet seg til avtalen i 2019.

Du kan lese mer om dette på Sykehusinnkjøp sine sider.

Til toppen