Forebygging av selvmord og selvskading

Selvmord er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. Forebygging av selvmord og selvskading inngår i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med psykisk helse- og rus- og voldsfeltet.

Hvert år tar rundt 600 personer livet sitt i Norge. Mange pårørende og etterlatte berøres av selvmordsforsøk og selvmord. Årsakene til selvmord er sammensatte og ofte resultat av ulike faktorer.

10. september 2020 ble en handlingsplan for å forebygge selvmord lansert. Med den ble det innført en nullvisjon for selvmord i Norge.  Nullvisjonen skal gjelde for hele samfunnet, fordi arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer og foregår på ulike arenaer, som helse- og omsorgstjenesten, skole, arbeidsplasser, fritidsarenaer og innen samferdsel.

Ansatt i helse- og velferdstjenestene har alle et ansvar for å være oppmerksomme på selvmordsfare og opprette samarbeid med annet helsepersonell med spesiell kompetanse til å avdekke, kartlegge og iverksette tiltak for å forebygge selvmord.

Kommunen skal forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk. Dette inngår som en del av kommunens sørge-for-ansvar for egne innbyggere, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2 (lovdata.no). Ansvaret påhviler alle relevante tjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tjenestene skal ytes i samsvar med rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Til hjelp for kommunene er det er utarbeidet veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading: Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging - Helsedirektoratet

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å utrede, behandle og følge opp personer ved risiko for selvmord og etter selvmordsforsøk. Ansvaret er nedfelt i bl.a. helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Det er utviklet nasjonale faglige behandlingsretningslinjer for ulike tilstander hvor selvmordstanker og selvmordsrisiko er en kjent problemstilling. Ved riktig behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, kan selvmordsfare reduseres og selvmord forebygges. Vellykket forebygging krever individuelt tilpasset behandling, en helhetlig tilnærming og forutsetter ofte nært samarbeid med primærhelsetjenesten og andre lokale tjenesteytere. Samarbeid på tvers av nivåene er en lovfestet plikt for både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge har utviklet seg over flere tiår og involverer mange aktører med ulike roller. Det er utarbeidet et ressurskart som viser de ulike aktørene: Ressurskart - Helsedirektoratet

Det er opprettet et nasjonalt forum for forebygging av selvmord blant annet for å sikre felles innsats og god koordinering på tvers av sektorer. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner, tjenester og ulike fag- og kompetansemiljøer. Det er også opprettet et tilhørende direktoratsamarbeid.

På nettsiden til Helsenorge finnes informasjon om selvmord og selvmordstanker, blant annet hvor man kan få hjelp hvis en selv har selvmordstanker og hvem en kan kontakte for råd og veiledning ved bekymring for andre: Selvmord og selvmordstanker - helsenorge.no

Forebygging av selvskading

Utbredelsen av selvskading blant unge er stor. Forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men gutter skader seg også. Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år, men kan også oppstå tidligere eller senere, og problematikken kan være forbigående eller langvarig. Det er overlapp mellom en del tiltak for å forebygge selvskading og selvmord, og selvskading er en risikofaktor for selvmord. Selvskading er tema bl.a. i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024).