Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten

Innhold

Måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet 

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse. Målesystemet er i størst mulig grad samordnet med tilsvarende system i universitets- og høyskolesektoren, for å bidra til samarbeid mellom sektorene.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.

Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2021

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen og flere doktorgrader i sykehusene.

Fra og med statsbudsjettet for 2021 ble en ny indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) inkludert i målingen og gjort tellende for hvordan det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene fordeles. Formålet med utvikling av en indikator for kliniske behandlingsstudier og innføring av rapportering på indikatoren er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall nye pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Dataene fra målingen brukes til å følge med på realiseringen av regjeringens målsettinger i nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Indikatoren er basert på en rapport fra en nasjonal arbeidsgruppe fra 2018. Det ble gjennomført prøverapporteringer på indikatoren for årene 2017 og 2018. Resultater fra prøverapporteringen er presentert og kommentert på i et arbeidsnotat fra NIFU. Indikatoren ble deretter justert, blant annet for å imøtekomme metodiske utfordringer.

Nærmere beskrivelse av indikatoren

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionen.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

Vitenskapelige artikler er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som tar hensyn til ulike faktorer som vitenskapelig kvalitet, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. Fra 2013 har monografier og antologier inngått i målesystemet til helseforetakene. Med virkning fra og med statsbudsjettet for 2021, basert på tall fra 2019, ble det også innført en indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Denne indikatoren er basert på data og beregningsmetode beskrevet i NIFU arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske behandlingsstudier i helseforetakene 2017-2018). Rapporteringen av bidrag til kliniske behandlingsstudier i 2021 er gjennomført som et samarbeid mellom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (som tidligere var en del av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT)) og Oslo Universitetssykehus HF.

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut ifra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2013 ble inndelingen endret fra et tredelt til et todelt nivåsystem slik at det bedre samsvarer med tilsvarende inndeling av tidsskrifter i universitets- og høgskolesektoren.

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3

Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgkolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan altså ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

  • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
  • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
  • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i Cristin-systemet

Data importeres fra ulike databaser av Cristin-organisasjonen. Import innebærer knytting av forfattere til personer i Cristin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i Cristin-systemet. Manglende poster i Cristin må registreres manuelt i Cristin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonell superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir Cristin veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. Cristin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

1.Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

2.Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.

3.Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.

4.Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.

5.Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i CRIStin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2022, er de som er tildelt i 2021 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning, samt randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Initiatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million. Uttelling for ekstern finansiering i det resultatbaserte målesystemet for forskning i helseforetakene er søkt samordnet med universitets- og høgskolesektoren, for å sikre at det ikke skapes konkurranse, men samarbeid mellom aktørene om forskning i nasjonalt og europeisk forskningssamarbeid.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Fra og med 2020 inngår kliniske behandlingsstudier (KBS) fra 2019 i rapporteringen. Det inkluderer også ikke-randomiserte kliniske behandlingsstudier, studier med protokollert behandling av pasienter med sjeldne sykdommer, forutsatt at dette er studier på pasienter som mottar helsehjelp (en intervensjon) i spesialisthelsetjenesten.  Observasjonsstudier, befolkningsstudier og rene registerstudier inngår ikke.

Klinisk behandlingsstudie (KBS) er definert som alle kliniske behandling- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper:

1.Legemiddelstudier fase I – IV: disse defineres i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk.

2.Andre kliniske studier: defineres som en klinisk intervensjonsstudie som gjelder andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling (fysiske inngrep, ioniserende stråling, fysioterapi eller annen type intervensjon.

Antall pasienter avgrenses til pasienter som mottar helsehjelp. Kontroller inkluderes der hvor like pasienter randomiseres til ulike intervensjoner, hvor den ene gruppen er kontroll for å skille ut reelle behandlingseffekter. Pasienter fra kvalitetsregistre eller andre registre, kontroller fra befolkningsundersøkelser eller friske frivillige inngår ikke.

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte studier inkluderer dette pasienter randomisert til placebo eller til kontrollgrupper som for eksempel mottar standardbehandling. Det gjelder både polikliniske og inneliggende pasienter. Friske frivillige som ikke mottar helsehjelp telles ikke.

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

Faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar

Der en klinisk behandlingsstudie er avgrenset til ett helseforetak, gis det uttelling for oppstart av studien det året første pasient inkluderes. Helseforetaket, spesifisert som "Forskningsansvarlig institusjon" i Cristin, gis 1 poeng. 

Ved multisenterstudier med deltakelse fra flere helseforetak eller andre enheter som inngår i det nasjonale målesystemet for helseforskning i helseforetakene, gis "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" økt uttelling. Ved deltakelse av flere helseforetak innad i én region (intraregional studie), gis en uttelling på 2 poeng det året første pasient inkluderes fra et av de andre deltakende helseforetakene. Ved deltakelse fra to eller flere regioner (interregional studie), gis en uttelling på 3 poeng det året første pasient inkluderes fra flere regioner. I de tilfellene der en studie endrer status underveis, oppgraderes uttellingen for koordinerende forskningsansvarlige institusjon. For eksempel: dersom et helseforetak i 2019 startet en KBS ved eget helseforetak gis det ett poeng. Dersom et annet helseforetak fra samme regionale helseforetak starter inkludering av pasienter til samme studie i 2020 endrer studien status fra en ‘single’ til en ‘intraregional studie’. Da vil koordinerende institusjon få ett tilleggspoeng i 2020 (differansen mellom intraregional og single studie, hhv. to og ett poeng). Skulle et helseforetak fra en annen region inkludere pasienter i 2020, endres status på studien til ‘interregional’, og koordinerende institusjon får ytterligere ett koordinatorpoeng. Når en studie har nådd maksgrensen på 3 koordineringspoeng som i sistnevnte tilfelle, vil det ikke tilfalle helseforetaket ytterligere koordineringspoeng selv om det fortsetter å inkluderes pasienter.

Antall studier med "Forskningsansvarlig institusjon" og "Koordinerende forskningsansvarlig institusjon" trekkes ut fra databasen. Det telles på helseforetaksnivå, men aggregeres til regionalt helseforetaksnivå i det resultatbaserte målesystemet.

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata fra Cristin og OUS.

 

Faktor for antall pasienter

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter, log (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i spesialisthelsetjenesten) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12). For studier der én pasient er inkludert, gis det skjønnsmessig en verdi på 0,2 ettersom logaritmen av 1 er lik 0.

Forskningsansvarlig institusjon rapporterer faktisk antall inkluderte pasienter fra helseforetaket. Ved multisenterstudier kvalitetssikrer koordinerende forskningsansvarlig institusjon at totalt antall inkluderte pasienter stemmer. Det er det helseforetaket som inkluderer pasienten som gis uttelling.

Pasienten telles kun en gang pr. studie, uavhengig av studiens varighet.

Beregning foretas av NIFU basert på grunnlagsdata i Cristin.

Til forskjell fra poeng for publikasjoner, doktorgrader og ekstern finansering, blir ikke KBS-poengene summert sammen med øvrige poeng. Departementet har bestemt at 15 pst. av det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene skal baseres på KBS-poeng, mens de resterende 85 pst. skal fordeles basert på de regionale helseforetakenes poengsum av de tradisjonelle forskningsindikatorene. Dette innebærer at man ikke direkte kan sammenligne KBS-poeng med øvrige forskningspoeng. De to poengsystemene holdes separat i målesystemet for forskning, og er styrende for hhv. 15 og 85 pst. av de regionale helseforetakenes endelige prosentfordelinger av poeng. I praksis betyr dette at den prosentvise fordelingen på RHF-nivå av forskningspoeng (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,85, mens den prosentvise fordelingen av KBS-poeng på RHF-nivå (gjennomsnitt for siste to år i 2021) multipliseres med 0,15. Disse to delsummene summeres så, og danner grunnlag for det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene.

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en fremtidig modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs nettsider.

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte.

Rapporteringen vil inngå i målesystemet, men foreløpig uten at det er knyttet finansiering til målingen. Formålet med en nasjonal indikator for innovasjon er å dokumentere og følge opp innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, stimulere til implementering og spredning av innovasjoner i og mellom helseforetakene og synliggjøre antatt og/eller realisert nytteverdi av innovasjon.

Under forutsetning av god kvalitet på dataene, vil også innovasjonsindikatoren på sikt gi en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet.

Nærmere om innovasjonsindikatoren

Indikatoren består av to komponenter: aktivitet og nytte. Aktivitetskomponenten angir hvor mange innovasjonsprosjekter helseforetaket arbeider med i de ulike innovasjonsfasene. Det er fem innovasjonsfaser: i) idémottak, ii) forprosjekt, iii) pilot, iv) implementering og v) spredning. For hver fase er det krav som må innfris for at det skal utløse poeng. Fase i) gir 0 poeng, fase ii) 1 poeng, fase iii) 2 poeng, fase iv) 4 poeng og fase iv) 6 poeng. Det vil være behov for å gjøre simuleringer på poengfordelingen for å se hvilke utslag ulike scenarier gir. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Nyttevurderingen er operasjonalisert i tre nivåer, som til sammen gir en total score for nytteindikatoren. De tre nivåene er; i) nyttekategorier, ii) nytteeffekter og iii) måleparametre. Modellen vil kunne gi innovasjonsprosjekter poeng for dokumentert nytte og poengene vil kunne beregnes etter at prosjektet er ferdig implementert. Det er tre nyttekategorier: i) pasientnytte, ii) økonomisk nytte og iii) organisatorisk nytte. Hver kategori har underpunkter, til sammen åtte, som utdyper hva slags nytteeffekter som knytter seg til de ulike kategoriene. Summen av den score man oppnår i hver kategori er det som til slutt angir nyttepoeng pr. prosjekt. For å kunne angi en score innenfor en kategori, må kategorien inneholde en eller flere nytteeffekter. Nytteeffektene forteller konkret hva slags nytte som er oppnådd i prosjektet. Det enkelte prosjekt definerer selv nytteeffektene prosjektet har/oppnår, under relevant nyttekategori. Hver nytteeffekt registreres med to dimensjoner: nytte og omfang/populasjon. Den nytteeffekten som har best kombinasjon av nytte og omfang er den som angir score innenfor en kategori. Det benyttes en sekstrinnsskala for vurdering av score. For å operasjonalisere vurderingen av nytteeffektene, angis relevante måleparametre for hver nytteeffekt. Se rapport fra de regionale helseforetakene for nærmere beskrivelse.

Det er i 2019 gjennomført rapportering på aktivitetskomponenten av indikatoren og en pilot på nyttekomponenten. I aktivitetsrapporteringen ser man en jevn økning i antallet innovasjonsprosjekter som har fremdrift som utløser aktivitetspoeng. Dette indikerer et økt fokus på registrering og oppfølging av innovasjonsprosjekter lokalt. Flere helseforetak rapporterer på sin aktivitet for første gang i 2019. Det forventes at trenden med økt registrering og fremdrift vil fortsette og at innovasjonsindikatorene vil fortsette å bidra til økt fokus på innovasjon i helseforetakene. Gjennom pilotprosjektet på nytteindikatoren er det utviklet en tilnærming for utførelse av nyttevurdering av innovasjonsprosjekter lokalt og nasjonalt. Piloten i 2019 har vært avgrenset til 4 universitetssykehus og det er ønskelig å utvide rapporteringen i 2020 til å inkludere alle helseforetak som bruker felles programvare for oppfølging av innovasjon.

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. Etter innføring av indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) vektes disse poengene til 85 pst. av totalt antall forskningspoeng. De resterende 15 pst. utgjøres av KBS-poeng.

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2023 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2019-2021 som legges til grunn. For KBS inngår derimot kun tall fra 2019 og 2020. 

Resultater fra helsemålingen for 2021

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 5,065 vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) fra helseforetakene i 2021 (av totalt 29,915 publikasjoner i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren). Av totalt 41,147 publiseringspoeng i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren, stod helseforetakene for 5047,60, dvs. 12,26 pst.

I 2021 ble det rapportert inn 255 avlagte doktorgrader fra helseforetakene, hvilket er en dramatisk nedgang fra foregående år, og tydelig synliggjør problemene som pandemien har hatt for gjennomføring av doktorgradsprosjekter. Det har vært en sterk vekst i antall doktorgrader siste 15 år i helseforetakene, og årets tall er faktisk det laveste siden 2009. Antall publiseringspoeng er derimot det aller høyeste noen gang i helseforetakene.

Tabell 1: Publikasjoner, doktorgrader, ekstern finansiering og forskningspoeng 2021*

Forskningsmålingen 2021

Publika-sjoner

Doktor-grader

Publiserings-poeng

Finansierings-poeng

Forsknings-poeng

Oslo Universitetssykehus HF

2469

100,5

2268,11

729,19

2997,31

Vestre Viken HF

168

4,5

104,99

2,82

107,81

Sørlandet Sykehus HF

152

5,75

111,85

0,98

112,83

Sykehuset i Vestfold HF

172

4

111,10

4,19

115,28

Sykehuset i Telemark HF

47

2

31,42

0,00

31,42

Betanien Hospital (Telemark)

4

0

1,52

0,00

1,52

Modum Bad

47

1

46,27

0,00

46,27

Akershus Universitetssykehus HF

427

4,5

297,45

69,83

367,27

Sykehuset Innlandet HF

161

8,5

133,15

73,43

206,58

Sunnaas Sykehus HF

70

1

44,14

3,84

47,98

Sykehuset Østfold HF

121

3

82,18

0,00

82,18

Diakonhjemmet Sykehus HF

194

6

156,87

3,91

160,78

Lovisenberg Diakonale Sykehus

82

1

57,02

0,00

57,02

Martina Hansens Hospital

17

0

8,62

0,00

8,62

Revmatismesykehuset AS

13

0

10,65

0,00

10,65

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger

13

0

11,19

0,00

11,19

LHL Gardermoen

7

1

8,38

0,00

8,38

Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF

11

0

4,93

0,00

4,93

Rehabiliteringssenteret AiR

5

0

2,50

0,60

3,10

Beitostølen Helsesportsenter

11

2,25

13,48

0,07

13,55

Stiftelsen CatoSenteret

7

0

1,75

1,95

3,70

Tyrilistiftelsen

5

0

5,00

0,00

5,00

Skjelfoss Psykiatriske Senter

0

0

0,00

0,00

0,00

Unicare

16

0

7,75

0,00

7,75

 

 

 

 

 

 

Helse Stavanger HF

348

9,5

259,01

108,43

367,43

Helse Fonna HF

71

0

39,81

0,00

39,81

Helse Bergen HF

927

44

781,22

53,38

834,60

Helse Førde HF

41

4,5

40,79

1,62

42,41

Bjørkeli Voss Psykiatriske senter

6

0

1,73

0,00

1,73

Haraldsplass Diakonale Sykehus

63

2

46,53

0,00

46,53

Haugesund Sanitetsforen. Revmatismesykehus

5

0

1,91

0,00

1,91

Hospitalet Betanien (Hordaland)

6

0

4,08

0,00

4,08

NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS

1

0

0,38

0,00

0,38

NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS

9

0

3,48

0,00

3,48

Solli Distriktspsykiatriske senter

2

0

0,90

0,00

0,90

Helse Vest IKT

2

0

1,00

0,00

1,00

Helse Vest RHF

3

0

0,94

0,00

0,94

Sjukehusapoteka Vest HF

4

0

2,66

0,00

2,66

 

 

 

 

 

 

Helse Møre og Romsdal HF

113

4

72,58

0,00

72,58

Helse Nord-Trøndelag HF

99

1,5

56,59

0,00

56,59

St Olavs Hospital HF

744

25,5

562,83

18,38

581,21

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

0

0

0,00

0,00

0,00

 

 

 

 

 

 

Senter for klinisk dok. og evaluering (SKDE)

6

0

4,84

0,00

4,84

Helse Nord RHF

3

0

2,07

0,00

2,07

Helse Finnmark HF

15

1

10,15

0,00

10,15

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

397

13

312,13

117,85

429,98

Nordlandssykehuset HF

94

5

69,40

6,69

76,08

Helgelandssykehuset HF

19

0

15,18

21,50

36,68

Valnesfjord Helsesportssenter

3

0

1,56

0,00

1,56

Sykehusapoteket Nord HF

1

0

0,53

0,00

0,53

 

 

 

 

 

 

Helse Sør-Øst RHF

3300

145

3520,30

890,80

4411,11

Helse Vest RHF

1267

60

1184,44

163,43

1347,87

Helse Midt-Norge RHF

866

31

692,00

18,38

710,38

Helse Nord RHF

511

19

415,87

146,04

561,90

SUM

5065

255

5812,60

1218,65

7031,26

Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

Endringene i målesystemet er små fra år til år. På RHF-nivå går Helse Sør-Øst RHF opp fra 60,7 prosent til 62,7 prosent (som er omtrent der de lå i 2019). Helse Nord RHF øker også sin prosentandel av forskningspoengene fra i fjor: fra 7,6 til 8,0 prosent. I Helse Vest RHF (19,2 prosent) og Helse Midt-Norge RHF (10,1 prosent) er det en svak nedgang fra i fjor, henholdsvis 1,4 og 1,0 prosentpoeng.

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2021 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter).

Tabell 2: Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

 

Andel nivå-2

Andel internasjonalt

 

2018

2019

2020

2021

2018

2019

2020

2021

Helse Sør-Øst RHF

23,9

23,9

23,5

25,5

58,9

57,3

59,6

60,7

Helse Vest RHF

22,2

21,9

22,4

24,6

58,9

57,6

57,3

60,8

Helse Midt-Norge RHF

22,0

22,8

24,6

23,6

54,2

52,4

56,6

53,7

Helse Nord RHF

20,6

23,3

21,7

25,0

51,5

50,0

55,0

54,2

Totalt

22,9

23,2

23,1

24,3

58,4

57,5

59,2

59,9

I 2021 hadde 59,9 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket er historisk høyt. Også i 2021 hadde alle RHF andeler på minst 50 prosent internasjonale artikler. Denne andelen har økt jevnt for hvert år siden 2009 da den var 40,6 prosent. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2 tidsskrifter og forlag) var 24,3 prosent i 2021, hvilket er en klar økning fra i fjor.

Poengfordeling på regionalt nivå

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), brukes et glidende gjennomsnitt over tre år (2019-2021). Fra og med 2020 ble indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS) innlemmet i målesystemet. Resultater på denne indikatoren skulle ikke multipliseres med forskningspoengene, fordi Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at 15 prosent av poengfordelingen på regionalt nivå skal skje på bakgrunn av oppnådde KBS-poeng. Dermed skjer den endelige prosentvise fordelingen på RHF-nivå på følgende måte: de regionale helseforetakenes prosentandel av forskningspoeng for 2019-2021 gis en vekt på 0,85, mens deres prosentandeler av KBS-poeng gis en vekt på 0,15. I årets måling beregnes KBS-poeng som et gjennomsnitt for årene 2019-2021.

Tabell 3: Prosentvis poengfordeling per RHF

Prosentfordeling

2019-2021

2018-2020

2017-2019

Helse Sør-Øst RHF

61,6

61,4

62,2

Helse Vest RHF

19,5

19,2

18,5

Helse Midt-Norge RHF

11,4

11,9

11,7

Helse Nord RHF

7,5

7,6

7,7

 

100

100

100

Sammenlignet med fjorårets måling, får vi noen endringer på RHF-nivå i år. For den nyeste 3-års perioden (2019-2021) øker Helse Sør-Øst RHF sin andel av poengene fra 61,4 til 61,6 poeng (opp 0,2 prosentpoeng). Også Helse Vest RHF øker noe (opp 0,3 prosentpoeng), mens det er små nedganger i Helse Midt-Norge RHF (ned 0,5 prosentpoeng) og Helse Nord RHF (ned 0,1 prosentpoeng).

Kliniske behandlingsstudier (KBS)

I 2019 piloterte de regionale helseforetakene indikator for kliniske behandlingsstudier. Denne målingen baserte seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter fra 2017 og 2018. OUS Forskningsstøtte har hatt det faglige prosjektansvaret, mens Sikt har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. En vurderingskomité med deltakere fra Sikt, OUS og NIFU vurderer årlig realismen i oppgitte pasienttall, samt gjennomgår de innrapporterte KBS for skjønnsmessig å vurdere hvorvidt tvilstilfeller tilfredsstiller kravene til KBS. I tillegg er nettskjemaet for rapporteringen utvidet for å sikre tilstrekkelig informasjon for beregning av KBS-indikatoren.

Tabell 4: Nøkkeltall for Kliniske behandlingsstudier (KBS), 2019-2021

 

Antall KBS

Antall pasienter

 

2019

2020

2021

2019

2020

2021

Helse Sør-Øst RHF

357

337

349

8844

8472

8363

Helse Vest RHF

130

136

145

2305

2227

3341

Helse Midt-Norge RHF

117

120

113

1819

2615

2310

Helse Nord RHF

59

63

60

815

751

1052

Totalt

497

463

485

13783

14065

15066

I 2021 var helseforetakene totalt involvert i 485 kliniske behandlingsstudier (KBS) som utløser KBS-poeng i HODs målesystem. Dette er en liten oppgang fra i fjor (22 flere studier), og litt lavere enn i 2019 (12 færre studier). Selv gjennom pandemien har altså antallet KBS holdt seg stabilt. Derimot ser vi en klar vekst i antallet pasienter som er inkludert. 2021 har det høyeste antallet pasienter i perioden, og det ble inkludert 1,001 flere pasienter i 2021 enn i 2020. Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF har gått ned litt i antall pasienter fra 2020, mens det har vært en sterk vekst i både Helse Nord RHF (+301 pasienter) og i Helse Vest RHF (+1,114 pasienter). Den sterke veksten i Helse Vest RHF skyldes ikke én studie med et ekstremt høyt antall pasienter, men at Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF begge deltar i flere studier der det har vært inkludert mer enn 100 pasienter. Det var totalt 25 KBS i 2021 som inkluderte over 100 pasienter. Flest av disse studien finner vi hos Oslo Universitetssykehus HF (5 stk.) og Helse Bergen HF (5 stk.), fulgt av St. Olavs Hospital HF (3 stk.), og følgende helseforetak med to slike studier: Akershus Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Stavanger HF. Fire andre helseforetak deltok i én slik studie: Haraldsplass Diakonale sykehus, Martina Hansens Hospital, Rehabiliteringssenteret AiR og Sykehuset Østfold HF.

Det er viktig å presisere at helseforetakene var involvert i et enda større antall studier enn 485, men formålet vårt her er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i et bestemt år. Mange studier som pågår er enten ferdige med å inkludere, eller befinner seg på et stadium der inkludering foreløpig er stoppet, men tas opp igjen senere. Slike studier er ikke med i Tabell 5.

I tabell 5 ser vi at 44,5 pst. av studiene klassifisert som KBS i 2021 var legemiddelutprøvinger, med overvekt av fase 3 studier, noe som er tilnærmet likt med tallene for 2020, og betydelig høyere enn i 2019 (noe som mest sannsynlig skyldes bedre datakvalitet i 2020 og 2021).

Tabell 5: Type studie Legemiddelutprøving - fase

 

 

2019 

 

2020 

 

2021

 

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Antall

Prosent

I (human farmakologi)

12

2,41

16

3,46

15

3,09

II (terapeutisk utprøving)

63

12,68

59

12,74

68

14,02

III (terapeutisk bekreftelse)

61

12,27

82

17,71

91

18,76

IV (terapeutisk bruk)

46

9,26

46

9,94

42

8,66

Sum

182

36,62

203

43,84

216

44,54

Andre kliniske studier

315

63,38

260

56,16

269

55,46

Totalt

497

100

463

100

485

100

I utregningen av KBS-poeng er det to faktorer som vektlegges. For det første, antall nye pasienter inkludert, hvor et helseforetak får pasientpoeng tilsvarende logaritmen av antallet pasienter inkludert per studie. For det andre, koordinatorpoeng, der et helseforetak får 1 poeng for å starte opp en klinisk studie (oppstartpoeng). Merk at koordinatorpoenget kun gis fra det året den første pasienten inkluderes. Dersom ytterligere ett eller flere andre helseforetak også inkluderer pasienter får koordinator 2 poeng dersom det gjelder helseforetak fra samme region (intraregional studie), og 3 poeng dersom det gjelder helseforetak fra to eller flere regioner (interregional studie). Ettersom mange studier i praksis fungerer slik at ikke alle helseforetak som er planlagt som deltakere i studien faktisk inkluderer pasienter, og motsatt: nye helseforetak kan komme til underveis og inkludere pasienter til studien, så oppdateres koordinatorpoengene fortløpende. Det betyr at dersom et helseforetak i 2019 startet opp en KBS uten deltakelse fra andre helseforetak, så vil dette helseforetaket ha fått ett koordinatorpoeng i 2019. Men dersom eksempelvis et annet helseforetak fra en annen region i 2021 også har inkludert pasienter, så oppgraderes koordinatortilskuddet fra 1 poeng (oppstart) til 3 poeng (interregional studie). Med andre ord får koordinator 2 koordineringspoeng dette året. Dersom det nye helseforetaket er fra samme region, får koordinator 1 poeng ekstra ettersom studien har forandret status fra å være en single-studie til å bli en intraregional studie.

Inter betyr at altså at studien har inkludert pasienter fra flere helseforetak på tvers av de regionale helseforetakene. Intra betyr at to eller flere helseforetak innad i en region har inkludert pasienter, mens single betyr at det kun er ett helseforetak som har inkludert. Også med disse definisjonene er det avvik i forhold til hva som ville stått på en liste over alle pågående studier i Norge/ved helseforetakene. En singlestudie kan i prinsippet være en multisenter-studie med utenlandske institusjoner eller norske institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Grupperingen her er imidlertid basert på studienes status i henhold til hva som utløser poeng i HODs målesystem for forskning. For en nærmere beskrivelse av definisjoner og metoder for poengberegning viser vi til NIFU Arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske Behandlingsstudier (KBS) i helseforetakene 2017-2018).

I tabell 6 presenterer vi tallene som ligger til grunn for KBS-poengberegningen. Tabellen viser helseforetakenes koordinatorpoeng og pasientpoeng. Helseforetakene med flest pasienter var Oslo Universitetssykehus HF (3,693 pasienter), Helse Bergen HF – Haukeland universitetssykehus (2,302), St. Olavs Hospital HF (1,376) og Akershus Universitetssykehus HF (1,143).

Tabell 6: Helseforetakenes antall KBS, koordinatorpoeng, pasienter og pasientpoeng

Resultater 2021

Antall KBS

KI Poeng

Antall pasienter

Pasient-poeng

Sum KBS poeng

Akershus universitetssykehus HF

66

14

1143

57,06

71,06

Betanien Hospital

1

0

94

1,97

1,97

Diakonhjemmet sykehus

8

6

309

8,52

14,52

LHL Gardermoen

1

0

1

0,20

0,20

Lovisenberg Diakonale Sykehus

10

2

94

7,44

9,44

Martina Hansens Hospital

4

0

230

6,06

6,06

Modum Bad

2

0

96

3,34

3,34

Oslo universitetssykehus HF

251

75

3693

208,54

283,54

Rehabiliteringssenteret AiR

1

0

403

2,61

2,61

Sunnaas Sykehus HF

6

2

104

6,75

8,75

Sykehuset i Vestfold HF

22

1

371

21,81

22,81

Sykehuset Innlandet HF

20

7

352

19,14

26,14

Sykehuset Telemark HF

11

2

141

8,59

10,59

Sykehuset Østfold HF

38

9

509

30,25

39,25

Sørlandet sykehus HF

30

5

378

21,61

26,61

Vestre Viken HF

33

2

405

25,36

27,36

Unicare

2

0

40

2,48

2,48

HELSE SØR-ØST TOTALT

349

125

8363

431,74

556,74

Haraldsplass Diakonale sykehus

4

0

202

5,38

5,38

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus

112

30

2302

92,02

122,02

Helse Fonna HF

7

3

129

6,92

9,92

Helse Førde HF

4

0

15

1,88

1,88

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus

49

4

689

39,03

43,03

NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus

1

0

3

0,48

0,48

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS

1

0

1

0,20

0,20

HELSE VEST TOTALT

145

37

3341

145,91

182,91

Helse Møre og Romsdal HF

32

2

388

25,10

27,10

Helse Nord-Trøndelag HF

16

4

546

16,10

20,10

St. Olavs Hospital HF

91

5

1376

77,95

82,95

HELSE MIDT TOTALT

113

11

2310

119,15

130,15

Finnmarkssykehuset

1

0

12

1,08

1,08

Helgelandssykehuset HF

1

0

11

1,04

1,04

Nordlandssykehuset HF

18

4

195

14,01

18,01

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

49

6

834

42,98

48,98

HELSE NORD TOTALT

60

10

1052

59,11

69,11

Totalsum

485

183

15066

755,90

938,90

Flest poeng for koordinering (75) gikk til Oslo Universitetssykehus HF etterfulgt av Helse Bergen HF (30), Akershus Universitetssykehus HF (14). I 2021 ble 113 av de poenggivende KBS koordinert fra utenlandske institusjoner. Dette tilsvarer 26,8 prosent av alle KBS i 2021, og er den høyeste prosentandelen så langt (22,5 prosent i 2019 og 24,5 prosent i 2020). Den utenlandske koordineringen er sørlig høy innenfor legemiddelstudier (fase III og IV), men svært beskjeden på «andre studier» (11,5 prosent i 2021) (tabell 7). 

Tabell 7: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019-2021

Type KBS

2019

2020

2021

I (human farmakologi)

33,3

37,5

40,0

II (terapeutisk utprøving)

30,2

33,9

30,9

III (terapeutisk bekreftelse)

49,2

47,6

62,6

IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie

50,0

60,0

62,5

IV (terapeutisk bruk) - Intervensjonsstudie

31,0

26,8

29,4

Ikke legemiddelstudie

14,0

13,1

11,5

Totalt

22,5

24,5

26,8

Selv om vi ser en vekst i KBS som koordineres fra utlandet, så gjenspeiles ikke dette i utenlandske deltakelser (uavhengig av om de koordineres fra utlandet eller ikke). I 2021 hadde 43,3 prosent av alle poenggivende KBS utenlandsk deltakelse. Dette er litt lavere enn i 2019 og 2020. Tabell 8 viser tydelig at det er fase III studier som i størst grad skjer med utenlandsk samarbeid (over 90 prosent utenlandsk deltakelse alle år).

Tabell 8: Prosentandel KBS med utenlandsk deltakelse, 2019-2021

 

2019

2020

2021

I (human farmakologi)

66,7

62,5

60,0

II (terapeutisk utprøving)

71,4

69,5

64,7

III (terapeutisk bekreftelse)

91,8

90,2

91,2

IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie

50,0

60,0

62,5

IV (terapeutisk bruk) - Intervensjonsstudie

47,6

46,3

47,1

Ikke legemiddelstudie

28,6

23,6

19,7

Totalt

44,5

45,0

43,3

Basert på tallene i tabell 6, får vi følgende prosentvise fordelinger på de regionale helseforetakenes KBS-nøkkeltall (tabell 9). Merk at prosentandelene for ‘Antall KBS’ overstiger 100 prosent fordi mange KBS har deltakelse fra to eller flere regionale helseforetak.

Tabell 9: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019-2021

 

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest

RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Nord

RHF

Antall KBS

 

 

 

 

2019

71,8

26,2

23,5

11,9

2020

72,8

29,4

25,9

13,6

2021

72,0

29,9

23,3

12,4

KI poeng

 

 

 

 

2019

59,1

15,9

17,6

7,4

2020

61,8

22,5

13,9

1,7

2021

68,3

20,2

6,0

5,5

Pasienter

 

 

 

 

2019

64,2

16,7

13,2

5,9

2020

60,2

15,8

18,6

5,3

2021

55,5

22,2

15,3

7,0

Pasientpoeng

 

 

 

 

2019

59,2

17,5

16,4

6,9

2020

59,0

17,2

16,7

7,0

2021

57,1

19,3

15,8

7,8

Sum KBS poeng

 

 

 

 

2019

59,1

17,2

16,6

7,0

2020

59,6

18,3

16,1

6,0

2021

59,3

19,5

13,9

7,4

RHFenes prosentandeler av antall KBS de er involvert i er forholdsvis stabile fra år til år. Derimot er det en klar tendens til at Helse Sør-Øst RHF får en økende andel av koordinatorpoengene. Hele 68 prosent av alle koordineringspoeng tilfaller Helse Sør-Øst RHF i 2021. Foruten en liten nedgang i Helse Vest RHF, er det primært i Helse Midt-Norge RHF at vi ser en klar nedgang i koordineringspoeng (mens Helse Nord RHF øker ganske mye fra i fjor, da andelen kun var 1,7 prosent av koordineringspoengene).

Samtidig som Helse Sør-Øst RHFs prosentandel av koordineringspoengene øker, går deres prosentandel av antall pasienter og pasientpoeng ned (både Helse Vest RHF og Helse Nord RHF øker sine andeler av pasientpoengene).

I sum får Helse Sør-Øst RHF 59,3 prosent av KBS-poengene i 2021 (ned 0,3 prosentpoeng fra i fjor), mens Helse Vest RHF går opp 1,2 prosentpoeng og Helse Nord RHF opp 1,4 prosentpoeng. Helse Midt-Norge RHF går ned 2,2 prosentpoeng, hvilket nesten utelukkende kan relateres til deres store nedgang i koordineringspoeng.

Resultater fra tidligere år

Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2021 (Excel-fil).

Merk at ikke alle tallene er sammenlignbare over tid. Det har for det første vært en rekke institusjonelle endringer (sykehussammenslåinger) som gjør at ikke alle enheter kan følges over alle år. Dessuten er det gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Thomson Reuters’ (tidligere ISI) Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. Poeng for bidrag i bøker (kapitler og monografier) ble først tatt inn i målingen i 2013, men slike publikasjoner utgjør under én prosent av helseforetakenes samlede publikasjoner. I 2015 ble også utregningsmodellen for forfatterandeler/publiseringspoeng endret.

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i Cristin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Ved en eventuell innlemmelse av nye rapporteringsenheter i det nasjonale systemet for målig av forskningsresultater i helseforetakene, skal denne meldingen (PDF) benyttes. 

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Cristin:

Cristin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av tidsskriftsartikler. Cristin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål om registrering i Cristin, ta kontakt med Cristin sekretariatet: support@Cristin.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på Cristin-data, doktorgradstall, tall for eksternfinansiering i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Norges forskningsråd, samt KBS i samarbeid med Sikt og OUS. For spørsmål om resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf: 934 02 903, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen

Helse Sør-Øst RHF: Øystein Krüger (oystein.kruger@helse-sorost.no), tlf: 62 50 24 11

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf: 75 51 29 14

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet: 

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

31.mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i Cristin for publikasjoner fra foregående år.

Mars-April: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: Cristin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

Måling av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Målingen viser at for alle tre indikatorer er tallene for 2021 høyere enn i både 2020 og 2019. 

I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014 ble det varslet  at det skulle etableres et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale helse- og  omsorgstjenestene med utgangspunkt i forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er fulgt opp gjennom omtaler i statsbudsjettene for 2017–2020, hvor det er varslet  at departementet vil innføre indikatorer for sentre  som har forskning som hovedoppgave og øvrige kompetansesentre som driver forskning som en  del av sin virksomhet. Videre ble det varslet at en liten andel av forskningsmidlene vil omfordeles innenfor rammen til sentrene ut fra forskningsaktivitet, basert på sentrenes forskningsindikatorer.

I 2022 gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en omlegging av forskningsfinansieringen av 21 forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Endringen bestod i at en liten andel av grunntilskuddet til sentrene omfordeles basert på forskningsresultater. Tre indikatorer, tilsvarende de som benyttes i forskningsmåling i helseforetakene, legges til grunn. De tre valgte indikatorene er (i) produksjon av vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) vektet for kvalitet og internasjonalt samforfatterskap, (ii) avlagte doktorgrader og (iii) uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Dette betyr at kompetansesentrene ikke måles på to indikatorer som inngår i tilsvarende måling i helseforetak: ekstern finansiering fra EU, samt indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS). For nærmere omtale av indikatorene i målesystemet, se omtalen for helseforetakene.

Helseforetakenes resultater aggregeres og prosentueres på RHF-nivå. Den endelige fordelingen gjøres mellom regionale helseforetak basert et gjennomsnitt over en 3-års periode. For kompetansesentrene brukes også et 3-årig gjennomsnitt, men prosentueringen skjer separat for de tre gruppene av sentre, over hhv. Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester, Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, og Kap. 770 Tannhelsetjenester. Den prosentvise fordelingen for de ulike gruppene basert på resultater i perioden 2019-2021 vises i tabell 5. I tabell 1-4 vises derimot sentrenes resultater på de ulike indikatorene samlet for å tydeliggjøre forskjellene mellom sentrene i størrelse og forskningsaktivitet.

Kompetansesentrenes resultater for de enkelte indikatorene for perioden 2018-2021 (excel) (kun 2019-2021 for tall på eksterne inntekter fra Norges Forskningsråd). 

Kompetansesentrenes resultater på forskningsindikatorene

Tabell 1 viser kompetansesentrenes antall vitenskapelige bidrag (tidsskriftartikler, bokkapitler og monografier) i perioden 2018-2021. De tre ulike bidragene telles likt i tabell 1 (fordelingen på de tre typene finnes her i excel), men det er verdt å merke seg at så godt som all publisering i kompetansesentrene skjer i form av tidsskriftartikler. I 2021 ble det for eksempel kun produsert 9 bokkapitler, og ingen monografier. 

Det er store forskjeller mellom sentrene både mht. størrelse og tradisjoner for vitenskapelig publisering. Et flertall av sentrene har flere publikasjoner i 2021 enn i 2020, og for 11 av de 21 sentrene er 2021 det året med flest publikasjoner i perioden 2018-2021.

Tabell 1: Antall vitenskapelige artikler i kompetansesentrene, 2018-2021

 

2021

2020

2019

2018

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

29

14

17

22

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo

39

40

40

27

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø

9

11

9

12

Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim

27

22

19

7

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

2

1

3

3

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

16

14

15

18

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

12

9

16

11

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

77

70

75

44

Nasjonalt senter for distriktmedisin

6

6

2

0

Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging

19

25

10

13

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

19

20

14

15

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge

79

41

59

42

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord

43

37

34

37

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest

36

40

34

41

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

35

46

45

41

Senter for samisk helseforskning

22

16

17

7

Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland

3

1

1

3

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

10

12

7

9

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge

23

16

5

1

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland

26

13

20

12

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst

13

8

7

1

I tabell 2 vises publiseringspoeng per år i perioden 2018-2021, samt den prosentvise fordelingen av poeng for hele perioden. NKVTS står for nesten 17 prosent av de samlede poengene i perioden 2018-2021. Sammen med de fire regionale sentrene for barn og unges psykiske helse (Øst og Sør, Vest, Midt-Norge og Nord) står NKVTS for over halvparten (56 prosent) av de samlede publiseringspoengene. Det er med andre ord en sterk skjevfordeling i publiseringspoeng blant de 21 sentrene.

Tabell 2: Publiseringspoeng per år 2018-2021, og prosentandel for hele perioden

 

2021

2020

2019

2018

%

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

61,59

52,95

56,84

44,98

16,75

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge

46,48

21,93

37,33

23,88

10,03

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord

40,48

29,00

24,60

35,50

10,03

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

21,73

31,12

31,83

38,78

9,56

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest

30,12

33,97

25,41

30,47

9,29

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

14,82

18,73

16,83

18,58

5,34

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

20,63

8,97

11,44

13,98

4,26

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

13,67

9,31

11,50

19,91

4,21

Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging

14,92

18,30

11,91

9,09

4,20

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

10,90

17,91

13,97

9,17

4,02

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo

13,87

14,22

15,04

5,00

3,73

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland

15,27

7,27

15,09

4,80

3,28

Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim

13,56

11,87

8,63

1,79

2,77

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst

18,86

7,99

4,93

0,45

2,49

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

8,20

11,01

4,98

4,27

2,20

Senter for samisk helseforskning

9,36

6,81

7,49

2,94

2,06

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge

15,19

7,17

3,84

0,32

2,05

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø

5,19

6,75

4,91

6,77

1,83

Nasjonalt senter for distriktmedisin

4,62

3,22

1,67

0,00

0,74

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

1,14

0,98

3,30

3,02

0,65

Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland

3,77

0,71

0,38

1,83

0,52

Den samlede produksjonen av publiseringspoeng i sentrene i 2021 på 384,4 poeng er om lag 20 prosent høyere enn i 2020, og 40 prosent høyere enn i 2018.

I tabell 3 vises antall doktorgrader som sentrene har vært involvert i for perioden 2018-2021 (i beregningen av forskningspoeng teller en doktorgrad tilsvarende 3 publiseringspoeng). I 2020 ble det registrert en nedgang i antallet doktorgrader fra hhv. 21 og 20 doktorgrader i foregående år, og ned til 14 doktorgrader. I 2021 er antallet tilbake på 21 avlagte doktorgrader. 16 av kompetansesentrene har i perioden 2018-2021 fått godkjent poeng for avlagte doktorgrader.

Tabell 3: Antall doktorgrader 2018-2021

 

2021

2020

2019

2018

Totalt

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

2

4

3

2

11

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo

3

1

2

4,25

10,25

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge

4

0

2

1

7

Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim

2

2

2

0

6

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord

0

0

3

3

6

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

2

1

2

0

5

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

1

0

1

2

4

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest

1

1

1

1

4

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

1

1

0

2

4

Senter for samisk helseforskning

2

1

1

0

4

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø

0

2

0

1,75

3,75

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt.  medisin

1

0

1

1

3

Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging

1

0

0

1

2

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

1

1

0

0

2

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland

0

0

0,25

1

1,25

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

0

0

0,75

0

0,75

Totalt

21

14

19

20

74

Den siste tellende indikatoren i kompetansesentrene er ekstern finansiering fra Norges forskningsråd.

Kompetansesentrenes innbetalte midler per år (2019-2021) (excel)

Flest midler fra Norges forskningsråd hentes av NKVTS (20,4 prosent av midlene i perioden 2019-2021), RBUP Øst og Sør (16,5 prosent) og Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen (15,6 prosent). Fem av sentrene har ikke rapportert noe finansiering fra Forskningsrådet i perioden.

Resultater 2021, forskningspoeng i kompetansesentrene

I beregningen av forskningspoeng benyttes treårige gjennomsnitt for publiseringspoeng (tabell 2), doktorgradspoeng (tallene i tabell 3 multiplisert med 3), samt finansieringspoeng (der en million kroner mottatt fra Norges forskningsråd tilsvarer ett poeng). I tabell 4 viser vi oppnådde resultater – forskningspoeng - for 2021, før vi i tabell 5 viser det treårige gjennomsnittet som ligger til grunn for endelig fordeling av den resultatbasert finansiering av grunntilskuddet til sentrene. Når vi prosentdeler poengene for det treårige gjennomsnittet, gjør vi det ikke felles for alle 21 kompetansesentre, men separat for sentre avhengig av hvilket kapittel i statsbudsjettet de mottar tilskuddet over (tabell 5).

Tabell 4: Forskningspoeng fordelt på de tre indikatorene totalt for alle kompetansesentre, 2021

 

Publiserings-poeng

Dr. grads- poeng

Finansi-erings-poeng

Totalt

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

61,59

6

6,83

74,42

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge

46,48

12

2,77

61,25

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord

40,48

0

0,01

40,49

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest

30,12

3

0,56

33,68

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

21,73

3

6,78

31,51

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

20,63

3

6,42

30,05

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo

13,87

9

3,09

25,96

Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim

13,56

6

4,72

24,28

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst

18,86

0

2,15

21,01

Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging

14,92

3

0,16

18,08

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

14,82

3

0,00

17,82

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge

15,19

0

2,02

17,21

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

10,90

0

5,91

16,81

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt. medisin

13,67

3

0,00

16,67

Senter for samisk helseforskning

9,36

6

0,87

16,23

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland

15,27

0

0,10

15,37

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

8,20

6

0,18

14,38

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø

5,19

0

0,00

5,19

Nasjonalt senter for distriktmedisin

4,62

0

0,00

4,62

Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland

3,77

0

0,18

3,95

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

1,14

0

0,00

1,14

Det fremgår tydelig av tabell 4 at det er stor variasjon i sentrenes forskningsaktivitet. Tabellen viser også at for de fleste sentre er det publiseringspoengene som utgjør den største andelen av forskningspoengene samlet. Unntakene fra dette er Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo, Senter for samisk helseforskning og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, der prosentandelen poeng fra doktorgrader i 2021 utgjør mer enn 30 prosent av disse sentrenes samlede forskningspoeng. For tre andre sentre utgjør likeledes poengene for ekstern finansiering over 20 prosent av samlede forskningspoeng (Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, RBUP Sør og Øst, og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin).

I tabell 5 vises gjennomsnitt av forskningspoeng for to tre-års perioder (2019-2021 og 2018-2020), der sentrene er gruppert per kapittel, og prosentueringen av poeng til 100 gjøres separat for hvert kapittel.

For enkelte sentre er det forholdsvis store endringer fra fjorårets måling. På kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester, går Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø, NAFKAM og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ned prosentmessig. For Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø og NAFKAM er reduksjonen primært relatert til at indikatoren for ekstern finansiering nå også er inkludert på kap. 762 og 783 (hvilket den ikke var i fjor for denne gruppen av sentre, se nærmere omtale i Prop. 1 S ( 2021 – 2022)). Ingen av disse to sentrene har rapportert ekstern finansiering i 2019-2021.

Tabell 5: 3-årige gjennomsnitt av forskningspoeng (prosent)

Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester*

2019-2021

2018-2020

Endring

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

14,45

15,50

-1,05

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen

17,92

16,37

1,55

Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim

17,37

12,93

4,44

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo

19,44

15,82

3,62

Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø

6,34

11,18

-4,84

Senter for samisk helseforskning

10,62

8,75

1,87

Nasjonalt senter for distriktmedisin

2,64

1,85

0,79

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt. medisin

11,22

17,61

-6,39

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

 

 

 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

30,82

29,35

1,47

Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

15,22

19,27

-4,05

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest

14,02

14,73

-0,71

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge

18,41

14,23

4,18

Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging

7,19

6,85

0,34

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord

14,35

15,57

-1,22

Kap. 770 Tannhelsetjenester

 

 

 

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

26,56

35,94

-9,38

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland

18,13

19,48

-1,35

Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

18,55

18,44

0,11

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst

16,67

9,35

7,32

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge

13,95

7,99

5,96

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer

3,61

6,01

-2,40

Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland

2,54

2,78

-0,24

*I tallene for 2018-2020 inngår ikke indikatoren for ekstern finansiering, mens denne er lagt inn for perioden 2019-2021.

På kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, er den største endringen at RBUP Øst og Sør går ned 4,05 prosentpoeng (fra å ha 19,27 prosent av poengene til å ha 15,22 prosent), mens Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge øker prosentandelen sin tilsvarende (opp 4,18 prosentpoeng). Sistnevnte senter har i 2021 dobbelt så mange publiseringspoeng og fire ganger så mange doktorgradspoeng som i 2018 (og da dette året ikke lengre inngår i den 3-årige beregningen, bidrar det til en forbedring av senterets resultater).

På kap. 770 Tannhelsetjenester, er det tre endringer: NIOM går ned omlag 10 prosentpoeng (fra 35,94 prosent i 2018-2020, til 26,56 prosent i 2019-2021). Samtidig øker Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst med 7,32 prosentpoeng og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge med 5,96 prosentpoeng. Disse endringene kan forklares i henholdsvis negativ og positiv utvikling i produksjonen av publiseringspoeng.

Sammenlignet med i fjor øker publiseringspoengene totalt med 20 prosent i sentrene, doktorgradspoengene med 50 prosent, og finanseringspoengene med 6 prosent (da er tall for kap. 762 og 783 (primærhelsetjenester) inkludert i 2020, selv om de ikke ble brukt i den endelige poengberegningen i fjor). For alle disse tre indikatorene er tallene for 2021 høyere enn i både 2020 og 2019.