Klimaforhandlinger i Glasgow (COP26)

Fra 31. oktober til 12. november 2021 møtes medlemslandene i FNs klimakonvensjon til klimaforhandlinger Glasgow i Skottland (COP26).

Dette er årlige klimatoppmøter der verdens land forhandler om hvordan vi skal håndtere klimaendringene og redusere globale utslipp av klimagasser på en rettferdig måte.

Grunnlaget er de internasjonale avtalene FNs klimakonvensjon, Parisavtalen og Kyotoprotokollen.

Fra 31. oktober til 12. november 2021 møtes medlemslandene i FNs klimakonvensjon til klimaforhandlinger   Glasgow i Skottland (COP26).

Det 26. partsmøtet I klimaforhandlingene

COP står for Conference of the Parties (partsmøte). I år avholdes klimaforhandlingene for 26. gang. Den norske delegasjonen ledes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på den såkalte høynivådelen 1. og 2. november, hvor statsledere fra hele verden deltar.

Det skal forhandles om og vedtas mange konkrete beslutninger under det internasjonale klimasamarbeidet. På klimatoppmøtene diskuterer også forskere, politikere og sivilsamfunn ny vitenskap, nødvendige klimatiltak og finansiering.

Økte klimaambisjoner

COP26 skal se på de samlede kutt i utslipp av klimagasser. Økte klimaambisjoner er det viktigste temaet på partsmøtet.

Det britiske formannskapet har "Keeping 1,5 degrees alive" (Hold 1,5 grader i live) som slagord for møtet. Det omfatter politiske signaler om sterkere utslippsreduksjoner, men også styrket klimatilpasning og økt støtte til utviklingsland.

Det er mye oppmerksomhet om industrilandenes mål om samlet å bidra med klimafinansiering til utviklingsland på 100 milliarder dollar (USD) i året etter 2020, etter at det er klart at dette målet ikke nås i år. På møtet blir det viktig å få klarhet i hvordan klimafinansieringen kan økes så raskt som mulig til dette beløpet.

Et annet viktig tema på årets klimatoppmøte er å ferdigstille Parisavtalens regelbok, som skal bidra til å sikre implementeringen av avtalen.

Følger opp Parisavtalen

Under klimaforhandlingene (COP21) i 2015 ble Parisavtalen vedtatt, Der forpliktet alle landene seg til et kollektivt mål om å redusere utslipp for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

I tillegg forpliktet landene seg til å sette seg må l for hvor mye de skulle redusere utslippene sine. Disse nasjonale målene kalles “Nationally Determined Contributions” (NDC). Målene skal representere landets høyeste ambisjon og utgjøre en progresjon fra forrige mål.

Parisavtalen forplikter landene til å legge fram nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år, første gang i 2020.

Siden COP26 ble utsatt til 2021 på grunn av covid-19, er det knyttet store forventinger til at flere land legger fram forsterkede klimamål i Glasgow. Norge forsterket sitt mål under Parisavtalen i februar 2020.

Parisavtalen inneholder også mål og bestemmelser om klimafinansiering. Industriland har et kollektivt ansvar for å bidra med støtte til utviklingslands gjennomføring av klimatiltak. Det er også en oppfordring til andre land om å bidra med slik støtte.

Relatert lenker