Liberia

Tenk deg at all skog i Nordmarka utenfor Oslo forsvant mellom jul og Sankthans. Så raskt går avskogingen i Liberia! Og landet er bare 1/3 av Norges størrelse. Liberia har fortsatt store områder med unik regnskog som kan reddes. Å bevare disse skogene vil være avgjørende for det uerstattelige artsmangfoldet. Samtidig vil det gi store klimagevinster. Dette er grunnen til at Norge høsten 2014 inngikk en samarbeidsavtale om bevaring av Liberias tropiske skog. Norge har lovet å betale Liberia opp til én milliard kroner fram til 2020. Men skal Liberia få så mye penger, må landet greie å bremse avskogingen.

Vestafrikansk regnskog
Omtrent 85 prosent av den opprinnelige vestafrikanske regnskogen har forsvunnet for godt. De neste ti-årene er avgjørende for å stanse avskogingen – før det er for sent. Liberia er et av Klima- og skoginitiativets samarbeidsland. Foto: Arild Skedsmo/KLD

 

Regnskogen i Liberia
Velferdsutvikling og bærekraftig landbruk
Årsaker til avskoging
Skogsamarbeidet med Norge
Faktaboks

Regnskogen i Liberia

Liberia har store områder med den særegne og truede naturtypen vestafrikansk regnskog. Hele 40% av denne skogtypen ligger i det lille landet på Afrikas vestkyst. 

Skogen er faktisk livsviktig for Liberia. Den leverer byggematerialer, brensel, frukt, nøtter, fisk og vilt til befolkningen.  Den renser luft og vann.  Den bidrar til et stabilt og fruktbart klima.  Den begrenser flommer og jordavrenning. 

En rekke forskere og organisasjoner har rangert disse skogene som biologiske "hot spots".  De inneholder nemlig også et stort antall unike og ofte truede dyre- og plantearter.  

Blant dem er Vestafrikansk sjimpanse, skogelefant og pygméflodhest, i tillegg til over 1800 plantearter som bare finnes akkurat her.  

Skogene er også enorme lagre av karbon.  Hvis skogen hugges og råtner eller brennes vil karbonet slippe ut i atmosfæren og bidra til globale klimaendringer. Å unngå at disse skogene blir jevnet med jorden vil gi store gevinster i kampen mot klimaendringene.

Liberia_800x450
Liberia har store områder av den særegne og truede naturtypen vestafrikansk regnskog (Upper Guinea Forest Ecosystem). Foto: Arild Skedsmo/KLD

Velferdsutvikling og bærekraftig landbruk  

I 2003 tok en lang periode med borgerkriger slutt i Liberia.  Men landet er fortsatt blant verdens aller fattigste.   Alt må bygges opp nesten fra bunnen av: veier og strømforsyning, skoler og sykehus, offentlige og private institusjoner, lover og regler.

Norge ønsker å bidra til velferdsutviklingen i landet, uten at det går ut over regnskogen.  Strategien er å bidra til å øke landbruksproduksjonen i områder der skogen allerede er hugget eller delvis fjernet.  Det er områder som ikke lenger er et stort karbonlager og ikke lenger har stor verdi som uberørt naturskog.   Her kan det dyrkes mer mat, mer effektivt og uten at man må hugge mer skog.   

Samtidig vil det hjelpe mennesker som bor i små samfunn i og rundt de største skogene.   Målet er at de selv skal ta vare på skogen og bygge opp bærekraftige levebrød i områdene som alltid har vært en del av livsgrunnlaget deres.

Avskoging i Liberia
Rask voksende befolkning og økende produksjon av palmeolje bidrar til kraftig press på regnskogen. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Årsaker til avskoging

Folketallet i Liberia øker svært raskt. Når økonomi og velferden skal bedres for en stadig voksende befolkning fører det til et stort press på skogene. Dekking av helt nødvendige menneskelige behov som husbygging, matproduksjon og brensel er blant de viktigste grunnene til at skogen forsvinner.

I følge forsiktige anslag fra FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk, blir rundt 300 kvadratkilometer regnskog borte hvert år.  Satellittanalyser fra Global Forest Watch tyder på at avskogingen går opptil fire ganger raskere.  Det tilsvarer altså at et område på størrelse med Nordmarka forsvinner hvert halvår

Kommersielt jordbruk og plantasjer

Eksport av tømmer, gummi og palmeolje gir Liberia store eksportinntekter.  Men det bidrar også mye til avskogingen.  Etablering av stadig nye, store plantasjer, spesielt med palmeolje, fortrenger den opprinnelige naturskogen.

Dekking av helt nødvendige menneskelige behov til en voksende befolkning, som husbygging, matproduksjon og brensel er også viktige grunner til at skogen forsvinner.

 

Liberia_kommersiell-hogst_800x450
Kommersiell hogst. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Eksport av tømmer

Tømmer har vært og er en viktig eksportvare for Liberia. Under borgerkrigen skaffet eksport av tømmer store inntekter til å finansiere våpen og militær aktivitet både i Liberia og i nabolandet Sierra Leone.  I 2003 vedtok FN et internasjonalt forbud mot å handle tømmer fra Liberia. 

Landet har vedtatt nye lover og inngått frivillige avtaler med EU om sporing av tømmer for å gi skogen bedre vern.    Men sterke økonomiske interesser kjemper mot endringene. 

Årelang korrupsjon og mye ulovlig hogst har bidratt til at presset mot Liberias skoger fortsatt øker.  Utro offentlige tjenere har blant annet delt ut mange hogsttillatelser.   Mange av konsesjonene ble i 2012 ble annullert av president Ellen Johnson-Sirleaf.  Dette var grunnlaget for at Norge innledet skogsamarbeid med landet.

 

trekull
Lokal produksjon av trekull gir kjærkommen ekstrainntekt for mange småbønder. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Brenning av trekull til matlaging

Bare 2% av Liberias befolkning er knyttet til et offentlig stømnett.  Derfor er de aller fleste som bor i byene avhengige av trekull for å koke mat. På landsbygda er det mange som også fyrer med ved.   Med økende befolkning bidrar også dette til avskoging.  Mer effektiv produksjon og bruk av trekull vil redusere problemet.

Byggematerialer for lokale markeder
Trær felles og skjæres til planker på hugststedet for et voksende nasjonalt marked. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Materialer til nye hus

Nesten alle hus i Liberias voksende byer bygges av planker saget for hånd med kjedesag.  Denne produksjonen av byggematerialer er gammeldags og fører til dårlig utnyttelse av trærne. Ny forskning tyder på at mengden trær som hugges på denne måten er tre til fire ganger større enn den industrielle hugsten.

 

Ekspanderende tradisjonelt jordbruk
Størstedelen av Liberias arbeidsstyrke er engasjert i tradisjonelt selvbergingsjordbruk. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Rydding av skog til matproduksjon

Større og større områder blir tatt i bruk å produsere mat til egen familie.  Familien rydder land ved å hugge trær og brenne gress og busker.  Jorda dyrkes et par år, før den er utarmet og man rydder et nytt område. Dette kalles svedjebruk og har vært drevet i årtusener.  I tynt befolkede områder rekker skogen å vokse opp igjen der den er fjernet.  Men med en stadig voksende befolkning blir større og større områder avskoget på denne måten.

Skogsamarbeidet med Norge

Liberia har som mål å redusere avskogingen og bedre styringen med skogsektoren. Norge støtter dette målet gjennom samarbeidsavtalen med landet. 

I første omgang går støtten til å hjelpe Liberia med å bygge opp institusjoner som kan ta vare på og utvikle skogen.   Det er viktig å utvikle ny kunnskap og nye ferdigheter for å ta vare på skogen og utnytte ressursene bedre.  Målet er at landet kan etablere ny og lønnsom virksomhet som ikke fører til avskoging. 

Liberia_lansering_partnerskap_sept2014_fotoSMK.jpg
Norge og Liberia signerer klima- og skogavtale i New York 23.september 2014. Foto: Statsministerens kontor

En viktig oppgave er å utvikle pålitelige systemer for å måle og rapportere hvor mye skog som faktisk forsvinner.  Først når slike målinger bekrefter at avskogingen er mindre enn før, kan Liberia få betalt for oppnådde resultater i form av redusert avskoging.

Mesteparten av støtten til Liberia kanaliseres gjennom Verdensbanken.  Dette sikrer at pengene brukes forsvarlig og at det blir tatt hensyns både til miljø og til befolkningens ve og vel.

Betaling for resultater

Når Norge lover å betale for redusert avskoging, gir det motivasjon for landet til å gjøre noe med avskogingsproblemet.  Dette prinsippet er bærebjelken i det norske klima- og skoginitiativet.   Betaling for resultater bidrar også til at den omleggingen av skogforvaltningen Liberia er i gang med kan bli varig og bærekraftig. 

Men det vil ta tid før Liberia har utviklet samfunnsinstitusjonene nok til at det blir mulig å styre utviklingen gjennom planer og politiske prioriteringer.  Ikke minst for at landet skal greie å tilby gode alternativer til menneskene som er direkte involvert.

 

Faktaboks: Slik hjelper Norge Liberia

Her er en konkret gjennomgang av de ulike fasene i skogsamarbeidet mellom Liberia og Norge.  Hovedpilarene er kapasitetsbygging, betaling for resultater og utvikling av offentlig-privat samarbeid for avskogingsfri landbruksproduksjon.

Kapasitetsbygging, skogforvaltning og inkluderende institusjoner

Norge ønsker å bidra til å bygge opp institusjoner og øke ferdighetene og kunnskapen om god skogforvaltning, både hos myndighetene og lokalbefolkningen.  Målet er at landet kan etablere lønnsom virksomhet som ikke fører til avskoging. 

  • Liberia Forest Sector Project har et budsjett på 380 millioner norske kroner over fem år og organiseres gjennom  følgende hovedkomponenter:
    1. Styrke skogforvaltningen, inkludert kapasitet til å måle og rapportere endringer i skogdekke.
    2. Bistå landsbybefolkningen med å få tradisjonelle rettigheter til skogen formelt anerkjent.
    3. Bidra til bærekraftig økonomisk aktivitet i de de samme skogene
    4. Utvide og styrke kontrollen med Liberias nettverk av verneområder. 

Offentlig privat samarbeid

Norge støtter samarbeidet mellom offentlig og privat sektor om å utvikle av "avskogingsfritt jordbruk" i Liberia. Flere internasjonale selskaper har store landbruksplantasjer i Liberia, spesielt gummi og palmeolje. Plantasjedrift kan gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og inntekter.  Målet er å vise at offenlig/privat samarbeid kan bidra til økonomisk vekst uten avskoging og konflikt med lokalbefolkning.  Håpet er at Liberia på den måten kan bli forbilde for andre land i regionen. 

  • Flere store internasjonale selskaper har forpliktet seg til å drive sosialt og miljømessig ansvarlig. 
  • Selskapene er interessert i å samarbeide med myndigheter om å utvikle konsesjonsområdene i tettere samarbeid med lokalbefolkningen og med minst mulig avskoging.
  • Kun selskaper som har forpliktet seg til å etablere avskogingsfrie forsyningskjeder (etter såkalte High Carbon Stock kriterier) vil kunne inngå et samarbeid hvor Norge bidrar med finansiering.
  • Det norske klima- og skogprosjektet finansierer et prosjekt som skal legge til rette for offentlig privat samarbeid om avskogingsfri palmeolje basert på lokalt eierskap ("outgrowers").
  • Prosjektet drives av IDH (The sustainable trade initiative), med en budsjettramme for Liberia på omtrent NOK 55 mill. 
  • Dersom interessen fra myndigheter, lokalbefolkning og næringsliv er stor nok, er det mulig at prosjektet kan realiseres med delfinansiering av et nytt internasjonalt fond som ble etablert i 2017 med norsk støtte.
  • Til gjengjeld forplikter alle parter seg til å ta vare på viktig naturskog. Samarbeidet vektlegger lokalt eierskap, inntektsmuligheter og arbeidsplasser, samtidig som viktige skogområder sikres.
  • Fondet "&Green Fund" har som hovedmål å bidra til avskogingsfritt landbruk gjennom offentlig/privat samarbeid.
  • Et annet lovende område for offentlig-privat samarbeid er Lofa County in det nord vestlige hjørne av Landet.  Befolkningsvekst og avskoging fører til at gresset slipper til og omdanner store områder til savanne. Store tre plantasjer vil kunne danne en buffer mot savannen og bidra til å redde naturskogen, samtidig som det skapes arbeidsplasser og økonomisk vekst i regionene. Dette er en helt unik mulighet hvor vern, produksjon og sosial utvikling kan gå hånd i hånd. Les mer i en bakgrunns studie  og en sammendragspresentasjon 

 Budsjettstøtte

Reformene i skogsektoren har gitt Liberia et vesentlig kortsiktig inntektstap. Samtidig vil investeringsprosjektene som Norge støtter bidra til økte faste kostnader ved forvaltning av skogsektoren. For å lette de økonomiske belastningene ved reformarbeidet i skogsektoren vil Norge støtte Liberias gjennom en direkte budsjettstøtte på NOK 40 mill/år over tre år. Budsjettstøtten håndteres av Verdensbanken og følger prosedyrer og krav tilsvarende bankens egen budsjettstøtte.

 

Les mer