Liberia

I september 2014 inngikk Norge og Liberia en avtale om bevaring av Liberias tropiske skog. Norge skal blant annet bidra til bedre forvaltning av skogene og grønn vekst i landet gjennom utvikling av landbruk uten avskoging. Norge skal betale Liberia opp til én milliard kroner fram til 2020, avhengig av resultatene Liberia oppnår.

Regnskogen i Liberia
Velferdsutvikling og bærekraftig landbruk
Stort press på skogene

Samarbeid med privat sektor
Betaling for redusert avskoging
Fasene i samarbeidet

Norge og Liberia signerer klima- og skogavtale i New York 23.september 2014. Foto: Statsministerens kontor

Regnskogen i Liberia

Liberia har store områder av den særegne og truede naturtypen vestafrikansk regnskog (Upper Guinea Forest Ecosystem). Det samlede skogarealet i Liberia er på størrelse med Danmark og utgjør omtrent 40% av den gjenværende vestafrikanske regnskogen. En rekke studier og organisasjoner har rangert disse skogene som biologiske "hot spots" grunnet et stort antall unike, og i stor grad truede, dyre- og plantearter.  Her finnes blant annet Vestafrikansk sjimpanse, skogelefant og pygméflodhest, i tillegg til over 2000 plantearter. Å bevare disse skogene vil være avgjørende for det uerstattelige biomangfoldet, samtidig som det vil gi store klimagevinster.

Liberia har store områder av den særegne og truede naturtypen vestafrikansk regnskog (Upper Guinea Forest Ecosystem). Foto: Arild Skedsmo/KLD

Velferdsutvikling og bærekraftig landbruk  

Selv om det nå er 13 år siden Liberia la tiden med væpnede konflikter bak seg er, er landet fortsatt blant verdens mest fattige. Institusjoner, infrastruktur og økonomi er under oppbygging fra et svært lavt nivå. Norge vil bidra til velferdsutvikling med vekt på effektiv jordbruksproduksjon og bærekraftig forvaltning av naturresursene.

Strategien er å bidra til å øke landbruksproduksjonen på områder som allerede har mistet mye av sin verdi som naturskog og langsiktig karbonlager. Samtidig legger vi stor vekt på å hjelpe lokalsamfunn som bor i og rundt de største skogområdene slik at de selv kan drive forvaltning og ansvarlig økonomisk aktivitet i skogene som alltid har vært en del av deres livsgrunnlag.

Stort press på skogene

Økonomisk vekst og infrastrukturutbygging er nødvendig for fortsatt velferdsutvikling i Liberia. Etter fredsavtalen og de første frie valg i 2005, har dette gått hånd i hånd med en rask befolkningsvekst. Sammen med råvarebasert eksport legger dette et stort press på skogene.  I følge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) avskoges omtrent 300 kvadratkilometer i Liberia hvert år. Aktiviteter som er blant årsakene til avskoging i Liberia inkluderer:

1. Kommersielt jordbruk, spesielt utvikling av nye store plantasjer.

Store konsesjoner er delt ut for produksjon av palmeolje. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Liberia har en lang historie med plantasjedrift i både stor og liten skala.  I 1926 etablerte Firestone en gummiplantasje i Liberia som fortsatt er verdens største. I tillegg til gummi er palmeolje den dominerende plantasjeveksten, men også kakao og noe kaffe dyrkes på private gårder. De senere årene har Liberia delt ut store konsesjoner til palmeoljeplantasjer. Dersom disse ikke utvikles etter strengere kriterier for sosial- og miljømessig ansvarlighet kan store skogområder gå tapt og verdier forsvinne uten at lokalbefolkningen som har tradisjonelle rettigheter knyttet til konsesjonsområdene får rettmessig del i utviklingen. Uten en restriktiv tilnærming til utviklingen kan tapet av naturskog på konsesjonsområdene blir svært stort.

2. Kommersiell hogst

Kommersiell hogst. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Også tømmer har vært en viktig kilde til eksportinntekter til Liberia. Under borgerkrigen, og spesielt i siste fase av denne, ble dette misbrukt til å finansiere våpen og militær aktivitet både i Liberia og i nabolandet Sierra Leone. For å sette en stopper for dette vedtok FN i 2003 ett internasjonalt forbud mot å handle tømmer fra Liberia. Etter det første frie valget i 2005 initierte President Johnson-Sirleaf en reformprosess for skogforvaltningen som er drevet frem med varierende intensitet og gjennomføringsevne. En ny skoglov i 2006 la grunnlaget for dagens forvaltning. Korrupsjon og ulovligheter preget likevel forvaltningen en lang periode.

I 2012 tok presidenten grep på ny og kansellerte en rekke konsesjoner og byttet ut ledelsen av skogforvaltningen. Dette, sammen med et pågående arbeide for å sikre landsbybefolkningenes formelle rettigheter til skogområdene de tradisjonelt har forvaltet, var utgangspunktet for det norske skogsamarbeidet med Liberia.

Det gjenstår likevel fortsatt en del opprydding i forvaltningen av sektoren, og sterke krefter med økonomiske interesser i å beholde gårsdagens praksis kjemper mot presidentens agenda. Dersom presidenten ikke vinner frem med sin agenda, vil dette på nytt kunne føre til stor ulovlig avskoging, uten av landsbybefolkningen får sin del av godene.

3. Produksjon av trekull for koking.

Lokal produksjon av trekull gir kjærkommen ekstrainntekt for mange småbønder. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Bare rundt 2% av Liberias befolkning er tilknyttet offentlig strømnett. I og rundt de største byene er det mange som bruker private dieselgeneratorer til lys og enkle tjenester som radio og TV. For å koke mat er de aller fleste som bor i byene helt avhengig av trekull, mens mange på landsbygda også bruker ved. Det er uklart hvor stor betydning dette har for avskogingen, men der i alle fall et stort potensial for å både produsere og bruke trekull mer effektivt.

4. Byggematerialer for lokale markeder.

Trær felles og skjæres til planker på hugststedet for et voksende nasjonalt marked. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Så godt som alle planker til Liberias voksende byer sages for hånd med kjedesag. Sammen med produksjon av trekull er dette en viktig del av Liberias uoffisielle økonomiske sektor, men representerer samtidig en lite effektiv og miljømessig uheldig bruk av naturresursene. Ved å sage planker med et bredt kjede og relativt ustø hånd, forsvinner en stor del av stokken til sagflis. Siden plankene sages i skogen må de først fraktes for hånd til nærmeste vei og så med lastebil på dårlig veier. Den dyre transporten gjøre at bare den mest verdifulle delen av stokken blir bruk. Vi har ikke god oversikt over omfanget av denne aktiviteten, men det er helt klart at samme plankevolum kunne være produsert med vesentlig mindre miljøbelastning enn det som er tilfelle i dag.

5. Ekspanderende tradisjonelt jordbruk.

Størstedelen av Liberias arbeidsstyrke er engasjert i tradisjonelt subsistensjordbruk. Foto: Arild Skedsmo/KLD

Over halvparten av arbeidsstyrken i Liberia er knyttet til jordbruk, hvor de fleste driver tradisjonelt svedjebruk for matproduksjon til egen familie. Praksisen med svedjebruk innebærer at en familie rydder landområder for hånd ved å hugge trær og brenne av gress og busker. Det tynne jordsmonnet gir avling i ett til to år før det er utarmet, typisk ris første år og kassava andre år. Deretter må familien rydde ett nytt område. Etter ca 10 år har hurtigvoksende trær og busker grodd til slik at området kan ryddes på ny. Tilvekst og brenning tilfører jordsmonnet tilstrekkelig næring til at ris kan dyrkes på nytt.

Svedjebruk fungerer godt på tynt befolkede områder, men med stor befolkningsvekst, som Liberia har hatt etter fredsavtalen, må stadig mer land ryddes for gi mat til en voksende befolkning.

Liberia ønsker å redusere avskogingen og styrke forvaltningen slik at både lokalbefolkning og kommende generasjoner kan nyte godt av skogens ressurser og økosystemtjenester og med dette øke velferden i landet. Samarbeidsavtalen med Norge innebærer at Norge bidrar til å styrke Liberias kapasitet til å bedre forvaltning og fremme økonomisk aktivitet som i mindre grad bidrar til avskoging.

Samarbeid med privat sektor om avskogingsfritt jordbruk

Et spennende element i partnerskapet med Liberia er samarbeid med privat sektor-aktører om utvikling av "avskogingsfritt jordbruk". Flere internasjonale selskaper har allerede store konsesjoner for landbruksplantasjer i Liberia, spesielt gummi og palmeolje. Plantasjedrift vil kunne generere sårt tiltrengte arbeidsplasser og inntekter, men legger beslag på store landområder og har mange steder vært en drivkraft for avskoging og konflikt med lokalbefolkning.

Flere store internasjonale selskaper har imidlertid forpliktet seg til å drive sosialt og miljømessig ansvarlig og vist interesse for et samarbeid med myndigheter og lokalbefolkning i Liberia om å utvikle konsesjonsområdene med mer engasjement og eierskap fra lokalbefolkning og minst mulig avskoging. Norges rolle i et slikt samarbeid mellom lokalbefolkning, myndigheter og privat sektor, vil være å bidra til å redusere risikoen ved å finansiere en slik ny og innovativ forretningsmodell. 

Kun selskaper som har forpliktet seg til å etablere avskogingsfrie forsyningskjeder (etter såkalte High Carbon Stock kriterier) vil kunne inngå et samarbeid hvor Norge bidrar med finansiering. Liberia vil potensielt kunne bli et forbilde for andre land i regionen, ved å vise hvordan man kan jobbe med privat sektor for å oppnå økonomisk vekst uten å forårsake avskoging og skogforringelse.

Betaling for redusert avskoging

Å tilby et alternativ til avskoging gjennom å betale for utslippsreduksjonene som oppnås gjennom redusert avskoging er bærebjelken i det norske klima- og skoginitiativet. Norske løfter om slike resultatbaserte betalinger er viktig for å motivere myndighetene til å styrke forvaltningen og få kontroll med den kommersielle hugsten i Liberia. Betaling for redusert avskoging vil også være viktig for langsiktig bærekraft i den omlegging av forvaltingen som Liberia nå er i gang med.

Utvikling og operasjonalisering av samarbeid

Mesteparten av støtten til Liberia kanaliseres gjennom Verdensbanken og vil således underlegges bankens regler og mekanismer for å sikre forsvarlig forvaltning og hensiktsmessig ressursbruk. 

Samarbeidsavtalen operasjonaliseres nå gjennom en serie sammenknyttede aktiviteter med oppstart i 2016. De nærmeste årene vil Norge støtte Liberias innsats for å styrke kapasitet og institusjoner for skogforvaltning både hos myndigheter og landsbybefolkning. Dette vil inkludere systemer for å måle og rapportere endringer i skogdekke. Det siste er nødvendig for at Liberia over tid skal kunne få betalt for reduserte klimagassutslipp oppnådd gjennom redusert avskoging. På sin side vil Liberia fortsette reformarbeidet i skogsektoren og avstå fra å utstede nye kommersielle hogstkonsesjoner inntil alle eksisterende konsesjoner har blitt revidert. Disse aktivitetene er i gang eller har planlagt oppstart i 2016:

  • Et prosjekt for å 1) styrke skogforvaltningen inkludert kapasitet til å måle og rapportere om endringer i skogdekke, 2) hjelpe landsbybefolkningen med å få tradisjonelle rettigheter formelt anerkjent og bidra til bærekraftig økonomisk aktivitet i de de samme skogene, 3
  • ) utvide og styrke forvaltningen av Liberias nettverk av verneområder. Prosjektet har et budsjett på NOK 320 mill over fem år. Prosjektet er utviklet og følges opp av Verdensbanken og er således underlagt Verdensbankens regler og mekanismer for å sikre forsvarlig forvaltning og hensiktsmessig ressursbruk (inkludert Verdensbankens "safeguards" for sosial og miljømessig ansvarlighet). Det er imidlertid Liberias skogmyndigheter (FDA) som selv har ansvaret for gjennomføring av prosjektet med støtte fra Verdensbanken. Administrasjon og teknisk støtte fra Verdensbanken er budsjettert til omtrent NOK 55 millioner. Se hele prosjektdokumentet her.
  • Et innovativt samarbeid mellom myndigheter, lokalbefolkning og palmeoljeselskaper om utvikling av «avskogingsfri» palmeolje. Norske midler vil bidra til å utløse private investeringer i såkalte "outgrowers" hvor lokale bønder får hjelp til å opparbeide egne plantasjer i tilknytting til selskapets store plantasjer. Til gjengjeld forplikte alle parter seg til å ta vare på viktig naturskog. Samarbeidet vektlegger lokalt eierskap, inntektsmuligheter og arbeidsplasser, samtidig som viktige skogområder sikres. Prosjektet implementeres av IDH (The sustainable trade initiative). Se prosjektbeskrivelse for pilot fase i 2016 her, hvor Liberiakomponenten har et budsjett på omtrent NOK 21 mill. Prosjektet komplementeres av et bredt offentlig-privat sektorinitiativ for å etablere en nasjonal standard for sosialt og miljømessig ansvarlig utvikling av palmeolje. Se Tropical Forest Alliance African palm oil initiative.
  • Reformene i skogsektoren har gitt Liberia et vesentlig kortsiktig inntektstap. Samtidig vil investeringsprosjektene som Norge støtter bidra til økte faste kostnader ved forvaltning av skogsektoren. For å lette de økonomiske belastningene ved reformarbeidet i skogsektoren vil Norge støtte Liberias gjennom en direkte budsjettstøtte på NOK 40 mill/år over tre år. Budsjettstøtten håndteres av Verdensbanken og følger prosedyrer og krav tilsvarende bankens egen budsjettstøtte.

Les mer