Konsultasjonsmøte 23.02.01 - Referat

KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

1. KONSULTASJONSMØTE 23.02.01 - REFERAT

Saksnr.:

01/01

Tilstede:

Fra staten:

Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad, statssekretærene Audun Tron (KRD), Hege Norheim (FIN), Solveig Solbakken (BFD), Lars Erik Flatø (SHD), Berith Bergersen (KUF), Eirin Sund (SD), Marianne Seip Haugsnes (AAD), og representanter fra administrasjonen.

Fra Kommunenes Sentralforbund:

Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Morten Strand, Harald Rød, Åge Rosnes, Kjell Pettersen og representanter fra administrasjonen.

Dato:

23.02.2001, kl.1300 - 1430 i R5

Møteleder:

Statsråd Sylvia Brustad

Referent:

Fredrik Rivenes, KRD

Kommunalminister Sylvia Brustad ønsket velkommen til møtet.

Det var ingen merknader til dagsordenen, men Halvdan Skard bemerket at punkt 3. Reformer, utbygging av tjenestetilbudet, m.v. og punkt 5.Innspill fra KS måtte sees i sammenheng.

1. Status for konsultasjonsordningen

Brustad påpekte at ordningen syntes å ha fungert etter forutsetningen i prøveåret, og at regjeringen ville viderefører konsultasjonene som en fast ordning. Hun viste til evalueringen, og pekte på behovet for at partene ble mer konkret på mål for senere å kunne vurdere måloppnåelse, samt effektivitetsspørsmålet.

Skard uttrykte også tilfredshet med ordningen. Han sa at KS til det første møtet iår hadde kunnet gjøre gode forberedelser med bl.a. spørreundersøkelse og behandling på fylkeskonferansene. Han var også opptatt av de positive ringvirkninger som ordningen så ut til å ha, ved økt samhandling på flere nivåer. Han uttrykte også tilfredshet med den åpenhet som var blitt vist i prøveåret, og håpet at dette ville fortsette.

Brustad oppsummerte med at det er enighet om at ordningen utvikles videre i det spor som er lagt, og at det fortsatt skal tilstrebes åpenhet innenfor rammen av at det ikke skal gis fortrolig budsjettinformasjon.

2. Demografisk utvikling og arbeidskraftsbehov

Brustad viste til materialet som var utsendt på forhånd til møtet for drøftingen av pkt.2.-5. på dagsordenen.

Brustad innledet med å peke på de store utfordringene som ligger i behovet for økt antall årsverk i sektoren som følge av demografiske endringer og utbygging av tjenestetilbudet. KS mente at merkostnader som følge av demografiske utviklingstrekk burde legges inn i kommuneøkonomiopplegget på samme måte som utviklingen av kostnadene til folketrygden innarbeides i statsbudsjettet. KS pekte i tillegg på de betydelige endringene som skjer blant de sysselsatte i sektoren, med blant annet en økning i andelen deltidsarbeidende. Dette ble sett i sammenheng med en økt kvinneandel. KS opplyste at det nå bare er 18% av personer mellom 65 og 69 år som er yrkesaktive. Skard påpekte at mulighetene for rekruttering til sektoren henger sammen med den økonomiske situasjonen i sektoren og at det vil bli en økende utfordring fremover å dekke arbeidskraftsbehovet. Han opplyste at KS igjen vil diskutere alternativer til dagens AFP-ordning. Det kom frem i debatten at ulike fleksible løsninger, ulike typer premiering for å stå i arbeid, reduksjon av sykefravær og uføretrygd, organisering og effektivisering av arbeidet m.v., kan være aktuelle måter å møte det økte arbeidskraftsbehovet i sektoren på.

3. Reformer, utbygging av tjenestetilbudet, regel- og oppgaveendringer

De enkelte departementenes reformer m.v. ble gjennomgått med utgangspunkt i materialet til møtet.

I tillegg til det som fremgår av materialet til møtet, pekte KS at de så det som et problem med mange handlingsplaner. KS pekte på elevtallsøkningen og forutsatte at konsekvensene av denne ble tatt hensyn til. M.h.t. barnehagesatsningen foreslo KS at kommunesektoren kan forplikte seg til å gjøre sin del av jobben, men dette forutsetter at staten legger inn tilstrekkelig økning i inntektsrammen.

KS minnet deretter om usikkerheten knyttet til foretatte eller varslede endringer bl.a. i skoleskyssordningen (egenandel og «midtskyss»), inneklima/"elevenes arbeidsmiljølov", SFO, helsetjenesten i skolen, lekeplassforskriften, satsningsprogrammet for IT, m.v. KS beklaget også at de ikke var konsultert vedr. stortingsmeldingen om kirken. KS presiserte at det er viktig at staten må informere på et tidlig stadium om nye tiltak som har økonomiske konsekvenser for kommunene.

KS opplyste at en sterkt tilrår en forlenget frist for bygging av omsorgsboliger. I forhold til statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten pekte KS på at dersom staten trekker ut dagens kostnader til spesialisthelsetjenesten, vil fylkeskommunene bli underfinansiert. KS fremhevet videre ressurskrevende brukere som et stort og stigende problem. M.h.t. fastlegereformen mente KS at man nå først må få erfaringer med ordningen, men at det er indikasjoner på at det kan bli problemer bl.a. knyttet til legevaktordningene. M.h.t. bosetting av flyktninger pekte KS på at boligtilskuddsordningen fortsatt er utilfredstillende.

KUF opplyste at man var igang med en kartlegging av elevtallsutviklingen. Man sa også at man ikke tok sikte på å fremme eget lovforslag om arbeidsmiljø for barn og elever, men at man tok sikte på å bruke gjeldende regelverk.

BFD viste til det etablerte samarbeidet om barnehagesatsningen mellom BFD, KRD, KS og Private barnehagers landsforening og uttrykte tro på at man gjennom dette skal nå de målene som er satt i stortingsmeldingen.

SHD opplyste at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder økt satsning på skolehelsetjenesten.

MD orienterte kort om planene for overføring av miljøoppgaver til kommunene.

SD opplyste at samferdselsministeren raskt vil invitere til et samarbeid om arbeidet med transport og kollektivtrafikk.

Brustad konkluderte med at det foreligger et forbedringspotensiale m.h.t. konsekvensvurdering på enkeltsaker. Det var også enighet om at noen av de enkelttemaer (eks. barnehager, skole, miljøvern) som var blitt drøftet under dette punktet settes opp som tema på neste konsultasjonsmøte.

4. Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Brustad innledet og viste til beskrivelsen fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som er tatt inn i materialet til møtet.

Skard viste til undersøkelsen KS foretar blant medlemmene. Han opplyste at KS fortsatt får inn svar, og at resultatene av undersøkelsen fortløpende vil bli formidlet til TBU og staten.

KS hovedbudskap er at staten må gjenopprette balansen i kommuneøkonomien, ved økning i de frie inntektene. KS mener at en reell vekst på 3 pst pr år (5 mrd. kroner i 2002, inkl. sykehus), er nødvendig for å bidra til å rette opp balansen. Skard mente at inntektsoppgjøret for 2002 vil bli meget vanskelig, bl.a. fordi læreroppgjøret vil kunne få betydelige ringvirkninger.

5. Øvrige innspill fra KS

Skard viste til materialet til møtet og drøftingene under pkt.3. og 4. på dagsordenen.

Han ønsket ikke å bruke uttrykket "reformpause", men mente at dette likevel kunne bli det faktiske resultatet hvis kommuneøkonomien ikke blir vesentlig bedret.

På bakgrunn av de siste dagers medieoppslag ønsket KS dessuten å klargjøre KS standpunkt m.h.t. å bli arbeidsgiverorganisasjon for arbeidstakere i den statlige spesialisthelsetjenesten fra 2002. KS opplyste at sentralstyret ikke har tatt stilling til dette, men bedt om en utredning om spørsmålet.

M.h.t. temaet effektivitet som skal behandles på neste møte, understreket Skard at man kan bli enige om effektivitetskrav på enkeltområder, men at KS ikke aksepterer at det legges inn et åpent eller "skjult" generelt effektivitetskrav i kommuneopplegget.

BFD pekte på problemene i barnevernet. Med henvisning til Befring-utvalget opplyste departementet at man ønsker å arbeide grundig med tiltakene som vil bli foreslått, og at dette trolig ikke vil komme før til høsten.

Brustad takket for møtet. Hun understreket at staten fortsatt ønsker å øke kommunesektorens frihetsgrad, bl.a. gjennom nedtrapping av øremerkede tilskudd. Hun opplyste at resultatoppnåelse og effektivitet vil være hovedtema på aprilmøtet, i tillegg til enkeltsaker av spesiell betydning.

29.03.01 FR