Innhold:

Fri rettshjelp

Ordningen med fri rettshjelp er en sosial støtteordning. Den skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomi til å betale for rettshjelp i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Rettshjelploven med forskrifter gir regler om offentlig støtte til rettshjelp.

Støtte fra det offentlige

Fri rettshjelp kan enten gis som fritt rettsråd (juridisk bistand utenom domstolbehandling) eller som fri sakførsel (juridisk bistand i saker for domstolene og enkelte forvaltningsorgan). Det er også mulig å få fritak for rettsgebyr. Den som får fri rettshjelp får bistand av en advokat, og tjenesten blir helt eller delvis betalt av det offentlige basert på den offentlige salærsatsen (rettshjelpsatsen).

Søknad

Alle søknader om fri rettshjelp kan sendes inn gjennom søknadsportalen som det er lenket til under. Søknad om fritt rettsråd behandles av statsforvalteren, men i mange prioriterte sakstyper kan advokater selv innvilge fritt rettsråd. I saker for domstolene behandler domstolene søknad om fri sakførsel i prioriterte sakstyper, mens statsforvalteren behandler fri sakførsel i uprioriterte sakstyper. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans over vedtak truffet av statsforvalterne, barneverns- og helsenemnda og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern.

Inntekts- og formuesgrenser

Det gis fri rettshjelp i en del prioriterte sakstyper som er nevnt i rettshjelploven. For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer saker er det bare søkere med betalingsevne under en viss grense som kan få fri rettshjelp. I disse sakene skal det normalt betales en egenandel for rettshjelpen. Unntaksvis kan man søke om fri rettshjelp til sakstyper som ikke er prioritert etter loven.

Spesielle rettshjelptiltak

I tillegg til den rettshjelpen som gis etter rettshjelploven, gir både private og offentlige aktører ulike former for rettshjelp på ukommersiell basis. Studenttiltakene Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike aktører. Staten yter hvert år økonomisk støtte til en del slike aktører gjennom ordningen med tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak:

Ansvar for ordningen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for ordningen med fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning, som er et forvaltningsorgan underlagt departementet, har spesiell kompetanse på feltet og kan svare på spørsmål om ordningen.

Regelverk

Vergemål

Vergemålsordningens formål er å sørge for rettssikkerhet, selvbestemmelse og ivaretakelse av øvrige rettigheter for personer som ikke er i stand til å ivareta egne interesser uten bistand.

Lovgivningen på vergemålsområdet omfatter alle aldersgrupper. Barn og unge under 18 år (mindreårige) har som hovedregel foreldrene som verger. Er det behov for det, kan det opprettes vergemål for voksne personer som på grunn av helsemessige forhold trenger støtte til å ivareta sine interesser. Vergemålet kan omfatte personlige og/eller økonomiske forhold.

Alminnelig vergemål er et frivillig støttetiltak som bare kan opprettes for personer som ønsker bistand av en verge. Den som trenger verge, skal som hovedregel samtykke skriftlig til opprettelsen, vergemålets omfang og hvem som skal være verge. Er personen ikke er i stand til å gi et rettslig bindende samtykke, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn. Vergemålet skal alltid tilpasses den enkeltes behov og ikke gjøres mer omfattende enn behovet for støtte tilsier.

At det opprettes vergemål, innebærer at det oppnevnes en verge som skal støtte personen i utøvelsen av den rettslige handleevnen. Vergen har kompetanse til å handle på vegne av personen, men kan ikke handle i strid med personens ønsker. Ved et ordinært vergemål har personen sin fulle rettslige handleevne i behold og kan dermed også disponere på egen hånd.

Bare helt unntaksvis når strenge vilkår er oppfylt, kan retten beslutte å begrense en persons rettslige handleevne. Avgjørelse om begrensning av den rettslige handleevnen treffes ved dom. Staten bærer alle kostnader i slike saker, og personen har rett til å bli representert av advokat. Det blir opprettet et tvungent vergemål for å representere personen på områder han eller hun er fratatt handleevnen. Hvis personen ønsker det, kan et supplerende frivillig vergemål opprettes for områder hvor handleevnen ikke er begrenset.

Statsforvalteren er lokal vergemålsmyndighet som blant annet behandler saker etter vergemålsloven og fører tilsyn med at vergene utfører oppdragene sine på en tilfredsstillende måte. Statsforvalteren skal også gi vergene nødvendig opplæring, veiledning og bistand ved behov. Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet og behandler klager over statsforvalterens vedtak etter vergemålsloven, i tillegg til å gi opplæring og føre tilsyn med statsforvalterne. Du kan finne mer informasjon om vergemål på www.vergemal.no eller kontakte statsforvalteren på stedet hvor personen med behov for verge bor.

Fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakter er et privatrettslig alternativ til vergemål. I en fremtidsfullmakt kan man bestemme hvem som skal hjelpe til med økonomiske og personlige interesser fra det tidspunktet man ikke lenger er i stand til å treffe beslutninger eller ivareta sine rettigheter selv. Når en fremtidsfullmakt dekker behovet for bistand, vil det sjelden være behov for en offentlig oppnevnt verge.

På tilsvarende måte som et vergemål, kan en fremtidsfullmakt omfatte representasjon i økonomiske og/eller personlige forhold. Fullmakten kan begrenses til å gjelde bestemte områder, og det kan velges flere personer som fullmektiger på ulike områder. Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgiverens interesser og rettigheter. Fullmaktsgiver skal, så fremt det er praktisk mulig, høres før avgjørelser treffes.

Fullmakten må opprettes mens vedkommende fortsatt har sin rettslige handleevne i behold og kan forstå hva fullmakten innebærer. Man kan formulere fullmakten selv eller få bistand til det, for eksempel fra en advokat. Det finnes eksempler og maler på nettet, men det er viktig at fullmakten gir uttrykk for den konkrete fullmaktsgiverens egne ønsker. Merk formkravene for opprettelse av fremtidsfullmakter, som er de samme som for opprettelse av testamenter.

Fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en slik medisinsk tilstand at han eller hun ikke kan ivareta sine egne interesser. Fullmektigen kan be statsforvalteren om å stadfeste at fremtidsfullmakten er trådt i kraft. Det kan gjøre det enklere å representere fullmaktsgiveren overfor tredjepersoner, for eksempel banken eller offentlige etater, men stadfestingen er ikke noe vilkår for ikrafttredelse. Merk at man ikke skal sende inn fremtidsfullmakten til «forhåndsgodkjenning» hos statsforvalteren.

For nærmere informasjon om ordningen, se www.vergemal.no.

Regelverk

Advokater

Regelverket

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for advokatregelverket, som består av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), forskrift 22. oktober 2024 nr. 2546 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften) og forskrift 11. oktober 2024 nr. 2451 om advokatlovens anvendelse for Svalbard. Advokatenes virksomhet reguleres også av en rekke lover som ikke gjelder særskilt for advokater, for eksempel hvitvaskingsloven og regnskapsloven. I tillegg kommer lover som gjelder for en del oppdrag som utføres av noen advokater, som for eksempel inkassoloven og eiendomsmeglingsloven.

Advokatloven er advokatenes profesjonslov og inneholder blant annet bestemmelser om kvalifikasjonskrav, grunnleggende prinsipper og krav for advokater, som kravet til uavhengighet og advokaters yrkesmessige taushetsplikt, og bestemmelser om advokatenes tilsyns- og disiplinærsystem. Advokatregelverket inneholder også bestemmelser om adgangen til å yte rettslig bistand for andre enn advokater og adgangen til å bruke juristtittelen.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

Tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater består av følgende uavhengige forvaltningsorganer:

Advokattilsynet, som fører tilsyn med advokater, advokatfullmektiger, personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet på permanent basis i Norge, advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater, samt filialer av utenlandske advokatforetak som driver i Norge. Advokattilsynet avgjør også søknader om advokatbevilling, søknader om å autorisere advokatfullmektiger og søknader om godkjenning av utenlandsk juridisk utdanning. Videre fatter tilsynet vedtak om blant annet tilbakekall og suspensjon av advokatbevillinger.

Advokatnemnda, som avgjør disiplinærsaker og behandler klager over Advokattilsynets avgjørelser.