Rettshjelp, verger og advokater

Innhold

Fri rettshjelp

Ordningen med fri rettshjelp er en sosial støtteordning. Den har som formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomi til å betale for rettshjelp i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Rettshjelplova med forskrifter gir regler om offentlig stønad til rettshjelp.

Støtte fra det offentlige

Etter rettshjelploven kan støtten bli gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel går ut på at den som har behov for rettshjelp, går til en advokat eller andre rettshjelpere, og at tjenesten helt eller delvis blir betalt av det offentlige på grunnlag av den offentlige salærsatsen. Fri sakførsel kan være aktuelt for den som har en sak for domstolene eller et av noen få utvalgte forvaltingsorgan. Fritt rettsråd kan være aktuelt i andre tilfelle, typisk for den som har en sak til behandling i forvaltingen. Fritt rettsråd er i stor grad regulert ved regler om standard betaling per sak (stykkpris).

Søknad

Søknad om fritt rettsråd behandles av Fylkesmannen, men i mange prioriterte sakstyper kan advokater og rettshjelpere selv innvilge fritt rettsråd. I saker for domstolene behandler domstolene søknad om fri sakførsel i prioriterte sakstyper, mens fylkesmennene behandler fri sakførsel i uprioriterte sakstyper. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans over vedtak truffet av fylkesmennene, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern. SRF er etatstyrer for Fylkesmennene på retthjelpsområdet, og skal bidra til øke kompetanse blant fylkesmannsembeta og sikre en ensartet praksis.

Inntekts- og formuesgrenser

For noen sakstyper har søkeren krav på rettshjelp uten hensyn til inntekt eller formue. Det offentlige dekker alle kostnadene i disse sakene. For andre typer saker er det bare søkere med inntekt og formue opp til et visst nivå, som kan få støtte til rettshjelp. I slike tilfeller med økonomisk behovsprøving skal det normalt betales en egenandel for rettshjelpen. Dersom en søker oppfyller vilkårene knyttet til inntekt og formue, og saken objektivt sett berører vedkommende i særlig sterk grad, kan det i noen tilfelle bli gitt fri rettshjelp også om saken ikke hører under sakene nevnt over. Unntaksvis kan det dessuten innvilges fri rettshjelp til en sak som ikke er opplista i loven, uten at søker oppfyller vilkårene knyttetet til inntekt og formue.

Spesielle rettshjelpstiltak

I tillegg til den rettshjelpen som ytes på grunnlag av rettshjelploven, yter både private og offentlige aktører ulike former for rettshjelp på ukommersiell basis. Studenttiltakene JUSS BUSS, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Midt-Norge og i Nord-Norge er eksempler på disse aktørene. Staten yter hvert år økonomisk støtte til en del slike aktører. Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for forvaltninga av tilskudd for spesielle rettshjelpstiltak. Les mer om tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for ordningen med fri rettshjelp. Statens sivilrettsforvaltning, som er et forvaltningsorgan underlagt departementet, har spesiell kompetanse på feltet og kan svare på spørsmål om ordningen. Les mer om rettshjelpsordningen

Regelverk

 

Vergemål

Vergemålsloven skal sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkeltes verdighet og integritet. Vergemålsloven gir vern på det økonomiske og/eller det personlige området.

Personer med behov for verge er en sammensatt og uensartet gruppe. For barn og unge under 18 år (mindreårige) er som hovedregel foreldrene verger.

At en person over 18 år settes under vergemål, innebærer at det oppnevnes en verge som har kompetanse til å handle på vegne av personen. Ved et ordinært vergemål har personen sin rettslige handleevne i behold og kan dermed også disponere på egen hånd. Et vedtak om å sette en person under vergemål, vil i noen tilfelle kunne suppleres med en rettslig beslutning om hel eller delvis fratakelse av den rettslige handleevnen. Vergemålet skal tilpasses det enkelte individets hjelpebehov og aldri være mer inngripende enn behovet for hjelp faktisk tilsier.

Vergemålsmyndigheten er organisert slik at Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og Statens sivilrettsforvaltning er sentral vergemålsmyndighet. Du kan finne mer informasjon om vergemål på www.vergemal.no eller du kan kontakte Fylkesmannen på stedet hvor den vergetrengende bor.

Fremtidsfullmakt

Ordningen med fremtidsfullmakter er et privatrettslig alternativ til vergemålsordningen, hvor den enkelte gis adgang til å bestemme over eget privatliv for fremtidige situasjoner der han eller hun ikke lenger er i stand til å treffe slike beslutninger selv. På tilsvarende måte som et vergemål, skal en fremtidsfullmakt etter loven kunne omfatte representasjon i økonomiske eller personlige forhold, og fullmakten kan begrenses til å gjelde bestemte områder.

Fullmakten må opprettes mens vedkommende har sin rettslige handleevne i behold. Det gjelder de samme formkravene for opprettelse av en fremtidsfullmakt som til opprettelse av testamenter.

Fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en slik tilstand at han eller hun ikke kan ivareta egne interesser. Fullmektigen kan be Fylkesmannen om å stadfeste ikrafttredelsen av fremtidsfullmakten.

For nærmere informasjon om ordningen, se www.vergemal.no.

Regelverk

 

Advokater

Regelverket

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for regelverket som regulerer advokatvirksomhet. Advokatvirksomhet er hovedsakelig regulert i domstolloven av 13.08.1915 kapittel 11 og advokatforskriften av 20.12.1996. Regelverket ble bygget vesentlig ut i 1991 og har senere vært endret flere ganger. Advokatenes virksomhet reguleres også av en rekke lover som ikke gjelder særskilt for advokater, for eksempel hvitvaskingsloven og regnskapsloven. I tillegg kommer lover som gjelder for en del oppdrag som utføres av noen advokater, som for eksempel inkassoloven og eiendomsmeglingsloven.

Tilsyns- og disiplinærsystemet

I 1995 ble det gitt nye regler om disiplinær- og tilsynsordninger for advokater, både i domstolloven og i advokatforskriften. Regelendringene trådte i kraft i 1997. Det ble ved lovendringene opprettet uavhengige tilsyns- og disiplinærorganer.

  • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med landets praktiserende advokater og rettshjelpere og utsteder advokatbevillinger, autorisasjoner som advokatfullmektig samt tillatelser til ulike rettshjelpere og rettshjelptiltak. 
  • Advokatbevillingsnemnden fatter vedtak etter forslag fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Disiplinærnemnden blant annet i saker om tilbakekall eller suspensjon av advokatbevillinger.
  • Displinærnemnden behandler klage på advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov.
  • Advokatforeningens disiplinærutvalg (disiplinærutvalget) behandler klage over advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller krevd for høyt salær, jf. Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg § 2.

Advokatlovutvalget

Advokatlovutvalget ble nedsatt i januar 2013. Utvalget hadde i oppdrag å foreta en fullstendig gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp, herunder vurdere om regelverket bør samles i en egen lov. 

Utvalget leverte sin utredning, NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet – Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand, i mars 2015. Utvalget ble ledet av høyesterettsdommer Bergljot Webster.

Til toppen