Handel og miljø

Verken WTO eller OECD er miljøorganisasjoner, men forholdet mellom handel og miljø står likevel på dagsorden i begge organisasjonene. Denne artikkelen gir en kort innføring i hvordan relasjonen mellom handel og miljø håndteres i WTO og OECD.


Hva gjøres i WTO?
WTO har hatt bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet som målsettinger siden etableringen av WTO gjennom Marrakesh-avtalen fra 1994. Miljøspørsmål er en del av forhandlingsmandatet for Doharunden.

Figur 1 Mandatet for forhandlingene om handel og miljø i den pågående forhandlingsrunden

§31 "With a view to enhancing the mutual supportiveness of trade and environment, we agree to negotiations, without prejudging their outcome, on: (i) the relationship between existing WTO rules and specific trade obligations set out in multilateral environmental agreements (MEAs). The negotiations shall be limited in scope to the applicability of such existing WTO rules as among parties to the MEA in question. The negotiations shall not prejudice the WTO rights of any Member that is not a party to the MEA in question; (ii) procedures for regular information exchange between MEA Secretariats and the relevant WTO committees, and the criteria for the granting of observer status; (iii) the reduction or, as appropriate, elimination of tariff and non-tariff barriers to environmental goods and services. [...]”

Et sentralt poeng i diskusjonen i WTO er hvordan miljøregelverk kan påvirke handel og konkurranse. På generelt grunnlag kan man si at debatten har vært og er preget av en rekke industrilands bestrebelser på å integrere miljødimensjonen mer eksplisitt i regelverket for global handel, mens utviklingsland har vært restriktive mot å innføre miljøbestemmelser i det multilaterale handelssystemet. Utviklingslandene frykter bl.a. at miljøregler kan bli brukt for å stenge deres varer ute fra industrilands markeder. Enkelte industriland er også bekymret for at strengere miljøkrav i industriland vil kunne føre til at bedrifter flytter produksjonen sin til u-land for å komme unna miljøreguleringer. Dette kan bidra til en utvikling hvor u-land konkurrerer med hverandre om å redusere sine krav til miljø i håp om tiltrekke seg investeringer. Det er derfor sentralt å etablere et multilateralt samarbeid for å beskytte miljøet, samtidig som man må samarbeide for å hindre at miljøhensyn benyttes for å skjule proteksjonistiske og diskriminerende tiltak.


WTOs regelverk
Miljøhensyn er omtalt i de generelle unntaksartiklene til WTOs regelverk (GATT art. XX (b) og (g)), hvor det bl.a. fremgår at regelverket ikke skal begrense tiltak som er nødvendige for å beskytte menneske-, dyre- eller plantehelse og naturressurser. WTO-regelverket tillater dermed WTO-medlemmene å benytte handelsrelaterte virkemidler som har som formål å beskytte miljøet, og gir dermed medlemmene betydelig handlingsrom for å drive nasjonal miljøpolitikk.

Samtidig har WTO også regelverk som gir føringer for nasjonalt handlingsrom, som for eksempel krav om ikke-diskriminering mellom nasjonale og internasjonale aktører. Videre regulerer avtalen om tekniske handelsbarrier (TBT-avtalen) og avtalen om sanitære og veterinære tiltak (SPS-avtalen) utformingen av nasjonale miljøtiltak. Viktige prinsipper er at tiltakene skal være vitenskapelig forankret, og at de ikke utformes mer handelsrestriktivt enn nødvendig.


Komiteen for handel og miljø
Handel og miljø drøftes hovedsakelig i WTOs komité for handel og miljø (Committee for Trade and Environment, CTE). Forhandlingene om handel og miljø i henhold til. mandatet for Doharunden foregår i spesialsesjonen for denne komiteen (CTE in Special Session – CTESS). Figuren nedenfor illustrerer arbeidsdelingen mellom CTE og CTESS. Klikk her for å lese Dohamandatet og innholdet i de paragrafene det siktes til i figuren nedenfor.

 
TRIPS = trade-related aspects of intellectual property rights
MEA = multilateral environmental agencies

CTE drøfter blant annet hvilke tiltak og endringer i WTO-regelverket som vil være hensiktsmessig for å fremme bærekraftig utvikling, og konkrete spørsmål som virkningene av miljøtiltak på eksport fra utviklingsland. Komiteen består av alle WTO-medlemmene, samt en rekke observatører fra mellomstatlige organisasjoner. Spørsmålet om observatørstatus er en del av de pågående forhandlingene.

Den multilaterale debatten om handel og miljø har også vært preget av et positivt fokus rettet mot vinn-vinn tiltak, for eksempel arbeidet med å senke tollen på miljøvarer. En rekke miljøfremmende produkter er i dag tollbelagte i mange land. Dette hemmer og fordyrer nasjonal miljøpolitikk. Norge arbeider for at miljøprodukter blir globale frihandelsprodukter og i 2007 la Norge sammen med de fleste OECD-land fram en liste med forslag til miljøvennlige varer og tjenester som skal ha lave eller ingen tollhindringer. Forslaget er en del av grunnlaget for forhandlingene om miljøvarer i WTO som fortsatt pågår.


WTO-regelverket og multilaterale miljøavtaler
Mandatet som ble gitt i Doha innebærer også forhandlinger for å avklare forholdet mellom WTO-regelverket og spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEA), som for eksempel CITES (Avtalen som forbyr handel med truede dyrearter). Forhandlingene skjer i CTESS.
Norges holdning er at WTO og multilaterale miljøavtaler er sidestilte internasjonale virkemidler, og at det ikke er noe hierarki mellom avtalene. WTO-medlemmer som er parter i miljøavtaler med bestemmelser om bruk av spesifikke handelstiltak, bør derfor søke å løse en eventuell konflikt seg imellom innen miljøavtalens rammer.


Hva gjøres i OECD?
OECD var den første internasjonale organisasjonen som dannet en egen komité for å drøfte handel og miljøspørsmål. Komiteen møttes for første gang i 1991. Siden 2001 har arbeidsgruppen for handel og miljø fokusert på forhandlingsmandatet fra Doha og bidratt med analyser til WTOs arbeid på området. OECD har blant annet bidratt til definisjonen av miljøvarer og tjenester, og å identifisere sammenhengen mellom miljøvarer og miljøtjenester. Det er også utarbeidet en rekke analyser av miljøfordelene ved liberalisering av handel med miljøvarer og tjenester. 

Et annet eksempel på tema som har blitt analysert er såkalt ”carbon footprint”, f.eks klimagassutslipp relatert til ulike transportmåter. Studier har bl.a. vist at på tross av lang reisevei og betydelige transportutslipp, vil det være mer miljøvennlig og effektivt å importere bananer fra Latin-Amerika enn å produsere dem i drivhus i for eksempel Skottland.

På OECDs nettsider finnes det en rapport som redegjør for OECDs arbeid med miljø og handel.


Handel og miljø i handelsavtaler
I flere av handelsavtalene Norge har forhandlet sammen med EFTA er det inkludert egne miljøbestemmelser. Norge tok i forrige ministermøte i EFTA initiativ til å sette handel og miljø på EFTAs dagsorden. Det er satt ned en arbeidsgruppe i EFTA som skal vurdere den internasjonale utviklingen når det gjelder håndtering av miljøspørsmål i handelsavtaler og se om det er nye elementer som bør innarbeides i fremtidige handelsavtaler som EFTA inngår. Ambisjonen for arbeidet er å inkludere miljøbestemmelser i handelsavtaler som går lenger enn det som er tilfelle i handelsavtaler per dags dato. OECD arbeider også med håndteringen av miljø i bilaterale/regionale handelsavtaler. Klikk her for å lese en bok OECD har publisert om miljøbestemmelser i handelsavtaler.