Automatiske stabilisatorer

Med automatiske stabilisatorer menes de innebygde egenskapene ved budsjettet som bidrar til å jevne ut svingninger i økonomien. Dette omfatter særlig skatte- og avgiftssystemet samt folketrygden. I en høykonjunktur vil skatte- og avgiftsinntektene øke og utbetalinger til dagpenger reduseres. Det bidrar til å dempe oppgangen i økonomien. I en lavkonjunktur går skatte- og avgiftsinngangen ned, mens utbetalingene til dagpenger øker. Det stimulerer økonomien.

Automatiske stabilisatorer bidrar isolert sett til at budsjettbalansen styrkes i høykonjunkturer, og svekkes i lavkonjunkturer. Hvis man hadde siktet mot å holde budsjettbalansen uendret gjennom konjunkturforløpet, måtte man ha strammet inn når aktiviteten i økonomien er lav og motsatt når aktiviteten er høy. Det ville gitt en mindre stabil økonomisk utvikling. I det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet korrigeres det for slike konjunkturmessige forhold. Ved at bruken av fondsmidler knyttes til det strukturelle underskuddet, legges det til rette for at de automatiske stabilisatorene i budsjettet får virke.

Aktivitetskorreksjonene forklart under begrepet «Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd» er et mål for de automatiske stabilisatorene.