Endringer i finansiering av Den norske kirke som følge av skille mellom stat og kirke fra 1. januar 2017

Fra 1. januar 2017 ble Den norske kirke opprettet som et eget rettssubjekt. Som følge av dette er det også gjort endringer i den statlige finansieringen av Den norske kirke, mens den kommunale finansieringen videreføres.

Følg saksgangen for arbeidet med å skille kirke og stat: "Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat"

Statens finansieringsansvar skal dekke de samme formålene som før, men reformen får konsekvenser for hvordan statens økonomiske bidrag blir overført til Den norske kirke, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Kulturdepartementet s. 123–125.

Bevilgningen gis nå i form av et rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer. Tilskuddet benyttes til prestetjeneste, virksomheten i de regionale og sentralkirkelige rådene, trosopplæring, diakoni m.m. 

Over de kommunale budsjettene blir det bevilget midler til virksomheten i menighetene og i de lokale kirkelige organene (fellesrådene og menig­hetsrådene), herunder midler til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder.

I tillegg blir det overført midler fra avkastningen til Opplysningsvesenets fond til særskilte formål. Utover dette er en betydelig del av den kirkelige virksomheten finansiert gjennom gaver.

Størrelsen på de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke er avhengig av budsjettvedtakene som fattes av henholdsvis Stortinget og landets kommunestyrer. Det er dermed ingen ”kirkeskatt” i Norge i dag. Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem. 

Menighetenes forvaltning og finansiering

Ansvaret for den kirkelige virksomheten er i hver kommune lagt til kirkelige organer. Kirkelig fellesråd har et overordnet ansvar for den lokale kirke­for­valtningen med hensyn til bl.a. kirker, kirkegårder og kirkelige stillinger, mens menighetsrådenes hovedoppgave er å fremme det kristelige livet i soknet (menigheten) gjennom arbeid for barn, unge og eldre.

Finansieringen av de lokale kirkelige organenes arbeid skjer gjennom offentlige overføringer, i hovedsak fra kommunen, og ved innsamlinger og gaver m.m.  

De økonomiske forpliktelsene kommunene har til den lokale kirke, er regulert i kirkeloven etter særskilte utgiftsområder. De viktigste er drifts- og lønnsutgifter for bruk av kirkene til gudstjenester og kirkelige handlinger, drifts- og lønnsutgifter for kirkegårdene og krematoriene, samt administrative utgifter for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

De økonomiske forpliktelsene som kommunene har overfor lokalkirken, er utdypet i rundskrivet V-5/2002 Kirken og kommunen – en veiledning.

Foruten overføringene fra stat og kommune mottar kirken, og hovedsakelig menighetsrådene, gaver. Dette omfatter blant annet inntekter fra ofringer, givertjeneste og testamentariske gaver. I tillegg kommer inntekter fra eventuelle eiendommer som forsamlingslokaler og lignende, eller fra lokale fond. Disse inntektene blir i hovedsak benyttet til tiltak som stat og kommune har et begrenset økonomisk ansvar for, og inntektene er derfor en viktig finansieringskilde for kirkelig aktivitet ut over gudstjeneste­livet og de kirkelige handlingene. 

Nidaros domkirke m.m.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) forvaltes av Kulturdepartementet også etter 1.01.2017. NDR har på statens vegne ansvaret for det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og for forvaltning og drift av Erkebispegården i Trondheim. De mottar midler til dette arbeidet over statsbudsjettet.

Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond eier eiendommer og finanskapital som skal forvaltes til beste for Den norske kirke. Fondet er et selvstendig rettssubjekt. Fondet er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, preste­boliger, store skogarealer og ca. 8 000 festekontrakter. Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven § 116 og lov om Opplysningsvesenets fond.

Opplysningsvesenets fond ledes av et styre som oppnevnes av departementet for fire år. De administrative oppgavene for fondet blir ivaretatt av et eget forvaltnings­organ underlagt Kulturdepartementet.

Av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond blir det bl.a. utbetalt tilskudd til ulike kirkelige tiltak og prosjekter på lokalt og sentralt nivå. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Kirkerådet. Avkastningen fra fondet blir ellers brukt bl.a. til å vedlikeholde landets prestegårder. Opplysningsvesenets fond låner ut penger til kirkelige formål.

 

Til toppen