Endringer i finansiering av Den norske kirke som følge av skille mellom stat og kirke

Statens finansieringsansvar dekker de samme formålene som før, men reformen har konsekvenser for hvordan statens økonomiske bidrag overføres til Den norske kirke, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Kulturdepartementet s. 123–125.

Bevilgningen gis i form av et rammetilskudd som Kirkemøtet disponerer. Tilskuddet benyttes til prestetjeneste, virksomheten i de regionale og sentralkirkelige rådene, trosopplæring, diakoni m.m. 

Over de kommunale budsjettene blir det bevilget midler til virksomheten i menighetene og i de lokale kirkelige organene (fellesrådene og menig­hetsrådene), herunder midler til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder.

Utover dette er en betydelig del av den kirkelige virksomheten finansiert gjennom gaver.

Størrelsen på de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke er avhengig av budsjettvedtakene som fattes av henholdsvis Stortinget og landets kommunestyrer. Det er dermed ingen «kirkeskatt» i Norge i dag.

Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem. 

Menighetenes forvaltning og finansiering

Ansvaret for den kirkelige virksomheten er i hver kommune lagt til kirkelige organer. Kirkelig fellesråd har et overordnet ansvar for den lokale kirke­for­valtningen med hensyn til bl.a. kirker, kirkegårder og kirkelige stillinger, mens menighetsrådenes hovedoppgave er å fremme det kristelige livet i soknet (menigheten) gjennom arbeid for barn, unge og eldre.

Finansieringen av de lokale kirkelige organenes arbeid skjer gjennom offentlige overføringer, i hovedsak fra kommunen, og ved innsamlinger og gaver m.m.  

De økonomiske forpliktelsene kommunene har til den lokale kirke, er regulert i trossamfunnsloven. De viktigste er drifts- og lønnsutgifter for bruk av kirkene til gudstjenester og kirkelige handlinger, drifts- og lønnsutgifter for kirkegårdene og krematoriene, samt administrative utgifter for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

De økonomiske forpliktelsene som kommunene har overfor lokalkirken, er utdypet i rundskrivet V-5/2002 Kirken og kommunen – en veiledning.

Foruten overføringene fra stat og kommune mottar kirken, og hovedsakelig menighetsrådene, gaver. Dette omfatter blant annet inntekter fra ofringer, givertjeneste og testamentariske gaver.

I tillegg kommer inntekter fra eventuelle eiendommer som forsamlingslokaler og lignende, eller fra lokale fond. Disse inntektene blir i hovedsak benyttet til tiltak som stat og kommune har et begrenset økonomisk ansvar for, og inntektene er derfor en viktig finansieringskilde for kirkelig aktivitet ut over gudstjeneste­livet og de kirkelige handlingene. 

Nidaros domkirke m.m.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har på statens vegne ansvaret for det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og for forvaltning og drift av Erkebispegården i Trondheim. De mottar midler til dette arbeidet over statsbudsjettet.