Kirkens økonomi

Den norske kirke blir i hovedsak finansiert ved statlige og kommunale midler. 1. januar 2017 ble kirkens tilknytning til staten endret.

Statens finansieringsansvar skal dekke de samme formålene som før, men reformen får konsekvenser for hvordan statens økonomiske bidrag blir overført til Den norske kirke, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Kulturdepartementet s. 123–125.

Fra 2017 vil det være Den norske kirke som avgjør hvordan statstilskuddet skal disponeres og fordeles mellom ulike kirkelige formål. Kommunenes finansieringsansvar overfor Den norske kirke er uendret. Tekstavsnittet under beskriver ordningen som gjelder fram til 1. januar 2017.

Over statsbudsjettet blir det bevilget midler til prestetjenesten, virksomheten i de regionale og sentralkirkelige rådene, vedlikehold og restaurering av Nidarosdomen og tilskudd til ulike kirkelige organisasjoner og formål.

Over de kommunale budsjettene blir det bevilget midler til virksomheten i menighetene og i de lokale kirkelige organene (fellesrådene og menig­hetsrådene), herunder midler til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder.

I tillegg blir det overført midler fra avkastningen til Opplysningsvesenets fond til særskilte formål. Utover dette er en betydelig del av den kirkelige virksomheten finansiert gjennom gaver.

Størrelsen på de samlede offentlige overføringene til Den norske kirke er avhengig av budsjettvedtakene som fattes av henholdsvis Stortinget og landets kommunestyrer. Det er dermed ingen ”kirkeskatt” i Norge i dag. Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem. 

Menighetenes forvaltning og finansiering

Ansvaret for den kirkelige virksomheten er i hver kommune lagt til kirkelige organer. Kirkelig fellesråd har et overordnet ansvar for den lokale kirke­for­valtningen med hensyn til bl.a. kirker, kirkegårder og kirkelige stillinger, mens menighetsrådenes hovedoppgave er å fremme det kristelige livet i soknet (menigheten) gjennom arbeid for barn, unge og eldre.

Finansieringen av de lokale kirkelige organenes arbeid skjer gjennom offentlige overføringer, i hovedsak fra kommunen, og ved innsamlinger og gaver m.m.  

De økonomiske forpliktelsene kommunene har til den lokale kirke, er regulert i kirkeloven etter særskilte utgiftsområder. De viktigste er drifts- og lønnsutgifter for bruk av kirkene til gudstjenester og kirkelige handlinger, drifts- og lønnsutgifter for kirkegårdene og krematoriene, samt administrative utgifter for kirkelige fellesråd og menighetsråd.

De økonomiske forpliktelsene som kommunene har overfor lokalkirken, er utdypet i rundskrivet V-5/2002 Kirken og kommunen – en veiledning.

I tillegg til de kommunale overføringene ytes det også statlige tilskudd til den kirkelige virksomheten lokalt, blant annet til diakoni, trosopplæring og barne- og ungdomsarbeid. 

Foruten overføringene fra stat og kommune mottar kirken, og hovedsakelig menighetsrådene, gaver. Dette omfatter blant annet inntekter fra ofringer, givertjeneste og testamentariske gaver. I tillegg kommer inntekter fra eventuelle eiendommer som forsamlingslokaler og lignende, eller fra lokale fond. Disse inntektene blir i hovedsak benyttet til tiltak som stat og kommune har et begrenset økonomisk ansvar for, og inntektene er derfor en viktig finansieringskilde for kirkelig aktivitet ut over gudstjeneste­livet og de kirkelige handlingene. 

Statens finansieringsoppgaver – prestetjenesten mv.

Statens utgiftsansvar for Den norske kirke gjelder i hovedsak prestetjenesten og virksomheten ved de regionale og sentrale kirkelige rådene.

Midler til dekning av utgiftene som staten har til prestetjenesten og virksomheten ved de regionale og sentralkirkelige rådene, blir bevilget over statsbudsjettet. I tillegg blir det også over statsbudsjettet bevilget tilskudd til bl.a. kirkelige fellesråd og ulike kirkelige organisasjoner og midler til ved­likehold og restaurering av Nidaros­domen i Trondheim.

Oppgaver for de sentralkirkelige og regionale organer

Kirkerådet skal forberede og legge til rette for det årlige Kirkemøtet og iverksette vedtak som blir gjort der. Kirkerådet har ellers viktige oppgaver i å utvikle kirkelige strategier og planer, iverksette sentralkirkelige tiltak og forvalte ulike tilskudd. Under Kirkemøtet hører også Samisk kirkeråd, som skal arbeide for samisk kirkeliv, og Mellomkirkelig råd som arbeider med økumeniske spørsmål. Kirkerådet, Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd har felles sekretariat.

De regionale kirkelige organene, dvs. biskopene og bispedømmerådene, har oppgaver som følger av lov og annet regelverk, eller er delegert fra departementet eller Kirkemøtet. Bispedømmekontorene er sekretariat for både biskop og bispedømmeråd. Bispedømmerådene og biskopene skal bl.a. følge opp virksomheten i menig­hetene og initiere og iverksette felleskirkelige tiltak i bispedømmet. Styring og ledelse av prestetjenesten og ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret for prestene er sentrale oppgaver for biskopene og bispe­dømmerådene.

Midlene som bevilges til prestetjenesten, forvaltes av bispedømmerådene og nyttes til dekning av lønnsutgifter, reiseutgifter og utgifter til kompetanseutvikling for om lag 1300 prestestillinger som er fordelt på de elleve bispedømmene.

Nidaros domkirke m.m.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider har på statens vegne ansvaret for det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og for forvaltning og drift av Erkebispegården i Trondheim. De mottar midler til dette arbeidet over statsbudsjettet.

Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond eier eiendommer og finanskapital som skal forvaltes til beste for Den norske kirke. Fondet er et selvstendig rettssubjekt. Fondet er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, preste­boliger, store skogarealer og ca. 8 000 festekontrakter. Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven § 116 og lov om Opplysningsvesenets fond.

Opplysningsvesenets fond ledes av et styre som oppnevnes av departementet for fire år. De administrative oppgavene for fondet blir ivaretatt av et eget forvaltnings­organ underlagt Kulturdepartementet.

Av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond blir det bl.a. utbetalt tilskudd til ulike kirkelige tiltak og prosjekter på lokalt og sentralt nivå. Tilskuddsordningen blir forvaltet av Kirkerådet. Avkastningen fra fondet blir ellers brukt bl.a. til å vedlikeholde landets prestegårder. Opplysningsvesenets fond låner ut penger til kirkelige formål.