Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om lovfestingen av konsultasjonsretten

Fredag 14. september la regjeringen fram et forslag til klare lovregler for konsultasjoner med samene. I den forbindelse gir vi her svar på noen ofte stilte spørsmål om konsultasjoner og lovfestingen av konsultasjonsretten.

Hva er en konsultasjonsrett?

Samene har som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Konsultasjonsretten innebærer en bestemt måte å legge opp prosessen på. Den gir derimot ikke rett til et bestemt resultat.

Retten til å bli konsultert er mer enn en rett til å bli hørt. Samiske interesser skal kunne komme tidlig inn i aktuelle prosesser, og ha muligheten til å påvirke resultatet. Formålet med konsultasjoner er å oppnå enighet.

Hva er grunnlaget for at samene har en slik konsultasjonsrett?

Urfolk sin rett til å bli konsultert i spørsmål som kan få direkte betydning for dem, følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990. FNs menneskerettskomité har også innfortolket en konsultasjonsplikt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Plikten er i dag gjennomført i norsk rett gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fra 2005.  

Hva er fordelen med konsultasjoner?

Gode konsultasjoner bidrar til enklere prosesser ved at tiltakene kan gjennomføres smidigere og raskere, og til at vi unngår klager og rettsprosesser. Selv om prosessene i utgangspunktet kan ta noe mer tid, vil saksbehandlingen samlet sett ofte bli mer effektiv.

Selv om vi ikke alltid blir enige, ser vi at konsultasjonsprosedyrene bidrar til mer kunnskap og økt forståelse for situasjonen og behovene i det samiske samfunnet. En god prosess gir bedre grunnlag for beslutningene, og kan bidra til at de aktuelle tiltakene treffer bedre og er enklere å gjennomføre.

Hvorfor skal konsultasjonsretten lovfestes?

Lovfesting av overordnede regler om konsultasjoner i et eget kapittel i sameloven gjør reglene mer tilgjengelige for partene. I tillegg gir lovfesting en anledning til å rydde opp i uklarheter som har vist seg i praktiseringen av dagens ordning, når det gjelder hvordan plikten til å konsulteres skal forstås. Klare regler vil kunne føre til mer effektive prosesser og større forutsigbarhet for partene.

Gir lovreglene Sametinget eller andre samiske konsultasjonsparter vetorett?

Nei. Konsultasjoner skal ha som formål å oppnå enighet, men det er myndighetene som tar den endelige beslutningen. Myndighetene kan avslutte konsultasjonene hvis saken er tilstrekkelig opplyst, partenes vurderinger har kommet klart fram, og det til tross for konsultasjonene ikke er mulig å oppnå enighet i saken.

Hva er nytt i lovreglene?

Lovreglene viderefører i all hovedsak dagens konsultasjonsprosedyrer. Dagens regler gjelder bare for statlige etater. Loven forankrer nå plikten for kommuner og fylkeskommuner til å konsultere representanter for berørte samiske interesser. På den måten følger vi opp den folkerettslige plikten til å sørge for hensiktsmessige prosedyrer for konsultasjoner – uansett hvilket forvaltningsnivå som fatter avgjørelsene.

Lovforslaget unntar noen saker fra reglene om konsultasjoner. Sametinget har ikke konsultasjonsrett etter reglene i sameloven i saker hvor Sametinget har innsigelsesadgang etter plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder også saker etter energi- og vassdragslovgivningen. Her vil innsigelsesordningen som helhet ivareta de samme hensynene som konsultasjonsordningen, og vi unngår lag-på-lag-prosesser. Dette er i tråd med regjeringens mål om å forenkle prosesser og redusere byråkrati.

Reglene om konsultasjoner i sameloven gjelder heller ikke i saker om statsbudsjettet.

Hva betyr konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner?

Loven forankrer plikten for kommuner og fylkeskommuner til å konsultere representanter for berørte samiske interesser. Det skal lages en veileder for kommuner og fylkeskommuner som skal skissere fleksible ordninger for hvordan konsultasjoner skal gjennomføres.

Konsultasjonsplikten vil i all hovedsak kunne gjennomføres ved justeringer i allerede etablerte medvirkningsordninger og saksbehandlingsprosesser i kommunene.

Et eksempel er de kommunale helse- og omsorgtjenestene hvor vi allerede har regler om medvirkning for samiske pasienter og brukere ved utformingen av tjenestene. Arbeidet med veilederen vil skje i samråd med kommunal sektor (KS), og i konsultasjon med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Begrenser lovfestingen det kommunale selvstyret?

Nei. Lovfestingen av konsultasjonsplikten endrer ikke på det kommunale selvstyret. Selv om det skal konsulteres med formål om å oppnå enighet, er det fremdeles myndighetene som fatter den endelige beslutningen. De berørte samiske interessene har ikke vetorett.

Som nevnt gjør lovforslaget det også klart at Sametinget ikke skal ha konsultasjonsrett i tillegg til innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Kommunen vil fortsatt håndtere sine arealsaker i tråd med reglene i plan- og bygningsloven.

Hvem skal kommunene og fylkeskommunene konsultere med?

På kommunalt nivå blir det først å fremst snakk om å involvere lokale samiske interesser i saker som berører dem. Sametinget vil bare regnes som "berørt" etter bestemmelsen hvis det er snakk om prinsipielle beslutninger av mer generell karakter.

Fylkeskommunene behandler ofte større saker, eller saker av mer prinsipiell karakter. Da vil normalt Sametinget regnes som "berørt".

Hvorfor er konsultasjoner "hemmelige"?

Gode konsultasjoner krever gjensidig tillit. Det er derfor viktig at dokumenter som utveksles i forbindelse med konsultasjoner, kan unntas offentlighet mens konsultasjonene pågår. Det kan gjøre det lettere å finne en løsning som partene kan enes om.

Samtidig er det viktig å understreke at vanlige regler om høring og saksbehandling også gjelder i saker som involverer samiske interesser. Myndighetene vil ofte ha behov for – og plikt til – å høre også andre berørte interesser. Slik vil det fortsatt være, selv om konsultasjonsordningen nå lovfestes.

Hvorfor har ikke regjeringens forslag til lovregler om konsultasjoner vært på alminnelig høring?

I NOU 2007: 13 Den nye sameretten foreslo samerettsutvalget blant annet en saksbehandling- og konsultasjonslov. Utredningen ble sendt på bred offentlig høring i 2008 – 2009. Ettersom regjeringens lovforslag bygger på samerettsutvalgets forslag til konsultasjonslov, dagens konsultasjonsprosedyrer og innspill fra høringen, var det ikke behov for å sende lovforslaget på ny høring.

Til toppen