Læringsmiljø og mobbing

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Alle barn og elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø.

Med ”læringsmiljø” mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Regjeringens tiltak for å bekjempe mobbing

Regjeringen presenterte  sine nye tiltak for å bekjempe mobbing 18. april 2016. De viktigste tiltakene kan knyttes til tre hovedområder:

  1. Økt kompetanse i kommunene, i skoler og i barnehager.
  2. Nye tiltak som vil gi hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier.
  3. Et bedre regelverk.

Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor inngår også barnehagene i den nye satsingen, selv om dette ikke var en del av Djupepedalutvalgets mandat. 

Tiltak mot digital mobbing inngår i alle de nevnte satsningsområdene.

Regjeringens pressekonferanse 18. april 2016

Tiltak for å styrke kompetansen

Et av hovedbudskapene fra Djupedal-utredningen (NOU 2015:2 Å høre til) var å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge og håndtere mobbesaker.  Dette er også en av de viktigste innsatsene i regjeringens oppfølging og skal omfatte både ledere, lærere og andre ansatte i i barnehager og skoler, i tillegg til ansatte som arbeider med barnehager og skoler i kommunene. 

Men regjeringen legger opp til en annerledes kompetansesatsing enn det Djupedalutvalget fremmet. Der utvalget foreslo at alle ansatte i skolene skulle inngå i et skolebasert kompetanseopplegg over tre semestre med veiledere fra universitet eller høyskoler, ønsker regjeringen å følge et opplegg som er mer tilpasset lokale forhold i skoler, barnehager og kommuner. Utgangspunktet for denne prioriteringen er at forskjellene ute i kommunene er store. Det må også få konsekvenser for kompetansesatsingen.

Regjeringens opplegg innebærer derfor at de kommunene som har de største utfordringene i skolene sine, skal få hjelp og støtte først. Disse kommunene skal også få mer bistand enn andre kommuner, med et betydelig innslag av hjelp og støtte fra eksterne miljøer. Dette skal også inkludere de ansatte i barnehagesektoren, og det vil bli utviklet egne tiltak tilpasset disse barnehagene.

Andre kommuner, skoler og barnehager som også har utfordringer knyttet til mobbing, men som har gode forutsetninger for egenutvikling og som selv kan definere sine behov, får tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i samarbeid med andre i samme situasjon. Fra høsten 2017 vil det være en egen pilot for barnehage.

Mange andre kommuner har gjennom flere år arbeidet godt på dette området og har lave mobbetall i skolene sine. Heller ikke slike kommuner kan melde seg ut av kompetansesatsingen, situasjonen kan raskt endre seg. Men disse kommunene kan vedlikeholde og styrke kompetansen på andre måter, ikke minst gjennom nettbaserte opplegg. På dette området har Utdanningsdirektoratet en rekke nettressurser som nå utvikles og fornyes. Disse kan benyttes av både skoler og barnehager, og det er kommunen som skole- og barnehageeier som må påse at dette skjer.

Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett for 2017 opp til å bruke om lag 40 millioner kroner på kompetansetiltak mot mobbing som er om lag 10 millioner kroner mer enn i inneværende år.

Barnehagene skal med 

Regjeringen legger stor vekt på at barnehagene må med i det langsiktige arbeidet for å bekjempe mobbing, fordi godt forebyggende arbeid må starte tidlig. Samtidig vet vi at det også forekommer mobbing i barnehagene. Regjeringen vil styrke innsatsen for å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene.

I forslag til ny rammeplan er det tydeligere krav til at personalet i barnehagen skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing i barnehagen. Det kommer også tydelig frem at personalet skal sørge for at barnehagen er en inkluderende arena der alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel. 

Regjeringen vil også følge opp Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen fremmer forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. Opplæringsloven § 9a.

Et bedre og mer effektivt regelverk

I april 2016 ble et omfattende forslag om et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven på høring. Lovforslagene er i hovedsak en oppfølging av Djupedalutvalgets utredning.  Viktige endringer er innføring av en aktivitetsplikt for skolene og en ny håndhevingsordning der Fylkesmannen kan gripe inn og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av aktivitetsplikten. Regjeringen ønsker samtidig at elevene fortsatt skal melde saken til Fylkesmannen, dersom aktivitetsplikten ikke blir etterlevd.

En ny, rendyrket aktivitetsplikt for skolene som skal bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven. Aktivitetsplikten betyr i praksis at skolen skal handle raskt og effektivt. Ingen i skolen skal kunne snu seg vekk, si de ikke visste, bagatellisere elevens opplevelse eller la være å gripe inn og håpe at det går over. Det blir i tillegg en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen som mobber.

Videre foreslår departementet en ny håndhevingsordning der Fylkesmannen kan gripe inn ved brudd på aktivitetsplikten, og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av plikten.

Forslaget innebærer også enkelte andre tiltak, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i regler om ordensreglement. Regelverksendringene skal støttes opp av andre tiltak, herunder kompetanseheving og ulike informasjonstiltak. Dette er allerede  i gang.

Høringen var ferdig 1. august. Det kom inn over 115 høringssvar. Nå arbeider departementet med å vurdere alle innspillene som har kommet og justere forslaget før det sendes til Stortinget. Planen er at forslaget skal sendes til Stortinget i løpet av vinteren. 

Høringsbrev om nye lovendringer

Hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier

I tillegg til kompetansearbeid og et bedre og mer effektivt regelverk, er tiltak som gjør det enklere for mobbeofrene og deres familier å søke hjelp og støtte i konkrete mobbesaker, det tredje hovedpunktet i regjeringens oppfølging. De viktigste bidragene for å oppnå dette, er disse:

Barneombudet styrkes, slik at ombudet kan hjelpe enda flere barn og unge i konkrete mobbesaker. Ombudet skal være en vaktbikkje overfor både  lokale og sentrale myndigheter. Ombudet skal også alltid få tale barnas sak, ikke gjøre vedtak mot dem som kunne skjedd som klageinstans, og ombudet  skal ikke være en del av forvaltningskjeden med myndighetsoppgaver.

Regjeringen har opprettet nullmobbing.no, en portal med nødvendig informasjon om både rettigheter og praktiske råd som mobbeofre og deres familier kan trenge for å fremme konkrete mobbesaker. Det er regjeringens målsetting at portalen skal være tilgjengelig på nettsidene til både kommuner, skoler og barnehager.

I tillegg samarbeider regjeringen med snakkommobbing.no, for å få plass en egen telefon/chattetjeneste for barn og unge som mobbes. De som opplever mobbing trenger ofte voksne de snakke med, og en slik tjeneste kan være et godt tilbud til mage.

Allerede igangsatte tiltak

Regjeringen har gjennom det siste året allerede igangsatt flere av tiltakene som ble fremmet da Djupedalutvalget la frem sin utredning våren 2015. De viktigste tiltakene i den forbindelse, er følgende:

  • Styrket lokal helsetjeneste. Flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Regjeringen har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 760 mill. kroner siden den tiltrådte.
  • Forpliktende samarbeid mot mobbing. Regjeringen har etablert et nytt og mer forpliktende Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet består av Regjeringen, Sametinget, Utdanningsforbundet, FUG, FUB, Fagforbundet, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund og Kristne Friskolers Forbund.
  • Bredere antimobbeprogrammer. Nye kriterier for antimobbeprogrammene i skolen. For å få statlig støtte må programmene nå også inkludere områdene digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Olweus-porgrammet, PALS og LP-modellen har blitt tildelt støtte etter en utlysning.
  • Mobberen må flytte. Lovendring som innebærer at det i helt fastlåste situasjoner er mobberen, ikke den som blir mobbet, som må bytte skole.
  • Kompetanseheving i barnehage. 80 millioner kroner i søkbare kompetansemidler for barnehagene. Læringsmiljø er et av satsingsområdene for tildelingen.
  • Nettverktøyet ReFlex. Utviklet et verktøy som skoler og kommuner kan bruke for å sjekke om de følger reglene om skolemiljø godt nok.

NOU 2015: 2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.     

 Informasjon om partnerskap mot mobbing på samisk: