Læringsmiljø og mobbing

Alle barn og elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing.

Logo for null mobbing

Med ”læringsmiljø” mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Regjeringens tiltak for å bekjempe mobbing

Regjeringen gjennomfører nå en rekke tiltak for å bekjempe mobbing. Mange av tiltakene er en oppfølging av utredningen fra Djupedalutvalget (NOU 2015: 2 Å høre til), mens andre tiltak er nye. De viktigste tiltakene kan knyttes til tre hovedområder:

  1. Økt kompetanse i kommunene, i skoler og i barnehager for å bli bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing.
  2. Nye tiltak som vil gi bedre hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier. Det nye regelverket mot mobbing som trådte i kraft 1. august 2017.
  3. Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor inngår også barnehagene i den nye satsingen.

Tiltak mot digital mobbing inngår i alle de nevnte satsningsområdene.

Tiltak for å styrke kompetansen

Tiltakene for å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbesaker er det mest omfattende arbeidet som nå gjennomføres. Kompetansetiltakene er samtidig differensierte for å være best mulig tilpasset utfordringene som den enkelte kommune har i sine skoler og barnehager. Tiltakene omfatter både ledere, lærere og andre ansatte i barnehager og skoler, i tillegg til ansatte som arbeider med dette fagområdet i kommunene.

Regjeringens opplegg innebærer konkret at de kommunene som har de største utfordringene i skolene og barnehagene sine, får hjelp og støtte først. Disse kommunene får også mer bistand enn andre kommuner, herunder et betydelig innslag av hjelp og støtte fra eksterne miljøer. Dette inkluderer også de ansatte i barnehagesektoren, og det er nå utviklet egne tiltak tilpasset disse barnehagene.

Andre kommuner, skoler og barnehager som også har utfordringer knyttet til mobbing, men som har gode forutsetninger for egenutvikling og som selv kan definere sine behov, får tilbud om skolebasert kompetanse-utvikling i samarbeid med andre skoler og barnehager i samme situasjon.

Mange kommuner har gjennom flere år arbeidet godt og systematisk med utfordringene knyttet til læringsmiljø og mobbing. Disse kommunene har ofte lave mobbetall i skolene sine. Men heller ikke slike kommuner kan melde seg ut av kompetansesatsingen, situasjonen kan raskt endre seg. Disse kommunene kan vedlikeholde og styrke kompetansen på andre måter, ikke minst gjennom nettbaserte opplegg. Utdanningsdirektoratet tilbyr nå en rekke nettressurser som både skoler og barnehager kan benytte for å styrke arbeidet mot mobbing. Det er kommunen som skole- og barnehageeier som må påse at dette skjer.

Barnehagene skal med 

Regjeringen legger stor vekt på at barnehagene må med i det langsiktige arbeidet for å bekjempe mobbing. Godt forebyggende arbeid må starte tidlig. Samtidig vet vi at det også forekommer mobbing i barnehagene. Regjeringen styrker derfor innsatsen for å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene.

I den nye rammeplanen er det nå tydeligere krav til at personalet i barnehagen skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing. Det kommer også tydelig frem at personalet skal sørge for at barnehagen er en inkluderende arena der alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel. 

Regjeringen følger også opp Stortingets anmodningsvedtak om å fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. Opplæringsloven § 9a.

Et bedre og mer effektivt regelverk

Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i mai 2017 et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Dette nye lovverket trådte i kraft fra 1. august 2017. Viktige endringer er innføring av en ny aktivitetsplikt der skolene nå pålegges å handle raskt og effektivt for å stanse mobbingen. Ingen i skolen skal kunne snu seg vekk, si de ikke visste, bagatellisere elevens opplevelse eller la være å gripe inn og håpe at det går over. Dette erstatter den tidligere vedtaksplikten. Det blir i tillegg en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen som mobber.
Det nye lovverket inneholder også en ny håndhevingsordning. Den innebærer at mobbeofre som ikke er fornøyd med skolens oppfølging av en mobbesak, kan melde saken videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan velge å pålegge skolene konkrete tiltak for å stanse mobbingen og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av aktivitetsplikten. Etter ett år med det nye regelverket, viser tall fra fylkesmennene at denne nye håndhevingsordningen blir tatt aktivt i bruk.
I tillegg står det nå også tydelig i loven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er lovfestet nulltoleranse mot mobbing. Både mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt i skolen.
Lovendringen innebærer også andre tiltak, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement. Regelverksendringene skal støttes opp av andre tiltak, herunder kompetanseheving og ulike informasjonstiltak. Dette er allerede i gang.

Hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier

I tillegg til kompetansearbeid og et bedre og mer effektivt regelverk, er tiltak som gjør det enklere for mobbeofrene og deres familier å søke hjelp og støtte i konkrete mobbesaker, det tredje hovedpunktet i regjeringens oppfølging. De viktigste bidragene for å oppnå dette, er disse:

Bevilgningene til Barneombudets oppfølging av mobbesaker har blitt styrket, slik at ombudet kan hjelpe enda flere barn og unge i konkrete mobbesaker. Ombudet skal være en vaktbikkje overfor både  lokale og sentrale myndigheter. Ombudet skal også alltid få tale barnas sak, ikke gjøre vedtak mot dem som kunne skjedd som klageinstans, og ombudet  skal ikke være en del av forvaltningskjeden med myndighetsoppgaver.

Regjeringen har opprettet nullmobbing.no, en portal med nødvendig informasjon om både rettigheter og praktiske råd som mobbeofre og deres familier kan trenge for å fremme konkrete mobbesaker. Det er regjeringens målsetting at portalen skal være tilgjengelig på nettsidene til både kommuner, skoler og barnehager. Dette er allerede fulgt opp i mange kommuner.

I tillegg gir regjeringen økonomisk støtte til  nettstedet snakkommobbing.no, som drives av Blå Kors.

Mobbeombud i alle fylker

Fra høsten 2018 innføres den nye nasjonale ordningen med mobbeombud for alle barn og elever i barnehage og grunnskole i alle fylker. Ombudene kan sikre større nærhet til mobbeofre og deres familier og skal i tillegg bidra til et godt samarbeid med eksisterende elev- og lærlingeombud om skolemiljø i videregående opplæring. De nye mobbeombudene skal jobbe uavhengig av skoleeier.
Ordningen blir finansiert som et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene, og alle fylkeskommunene har valgt å delta i dette samarbeidet.
Samtidig med innføring av mobbeombud i alle fylker, setter regjeringen i gang en følgeevaluering. Evalueringen skal brukes til å gi innspill til hvordan ombudsordningen kan være i de nye regionene fra 2020. Målet for regjeringen er å få på plass et varig, oversiktlig og tilgjengelig ombudssystem for barnehagebarn, elever og foreldre.

Allerede igangsatte tiltak

Regjeringen har gjennom det siste året allerede igangsatt flere av tiltakene som ble fremmet da Djupedalutvalget la frem sin utredning våren 2015. De viktigste tiltakene i den forbindelse, er følgende:

  • Styrket lokal helsetjeneste. Flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Regjeringen har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 760 mill. kroner siden den tiltrådte.
  • Forpliktende samarbeid mot mobbing. Regjeringen har etablert et nytt og mer forpliktende Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet består av Regjeringen, Utdanningsforbundet, FUG, FUB, Fagforbundet, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund og Landsforeningen for helsesøstre. I tillegg er Sametinget observatør i ordningen. Det nye partnerskapet har vedtatt en handlingsplan fram mot 2020 som forplikter organisasjonene som deltar til å gjennomføre tiltak mot mobbing, både i sentrale og lokale ledd, herunder tiltak i samarbeid med andre organisasjoner i partnerskapet.
  • Bredere antimobbeprogrammer. Nye kriterier for antimobbeprogrammene i skolen er vedtatt. For å få statlig støtte må programmene nå også inkludere områdene digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Olweus-porgrammet, PALS og LP-modellen har blitt tildelt støtte etter en utlysning.
  • Mobberen må flytte. Lovendring som innebærer at det i helt fastlåste situasjoner er mobberen, ikke den som blir mobbet, som må bytte skole. Regjeringen fremmet høsten 2018 også et tilsvarende forslag knyttet til videregående skoler.
  • Nettverktøyet ReFlex. Utviklet et verktøy som skoler og kommuner kan bruke for å sjekke om de følger reglene om skolemiljø godt nok.

Økt innsats mot mobbing i statsbudsjettet

Regjeringen har siden 2016 økt bevilgningene til innsats mot mobbing betydelig. Fra et nivå på i underkant av 30 millioner kroner årlig i 2015, blir det nå i 2018 brukt rundt 80 millioner kroner til dette formålet. Kompetansersatsing og nytt lovverk med økt støtte til fylkesmennene, står for en stor del av økningen. Også tiltakene for hjelp og støtte til mobbeofre og deres familier har fått mer midler, og innsatsen til dette formålet forsterkes ytterligere gjennom den nye ordningen med fylkesvise mobbeombud som innføres høsten 2018.
I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen et nytt kraftig løft i innsatsen mot mobbing og legger opp til å bruke om lag 115 millioner kroner på tiltakene for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Kompetansearbeidet, håndhevingsordningen knyttet til Fylkesmennene og innføringen av ordningen med fylkesvise mobbeombud, vil fortsatt være de største postene.

 

NOU 2015: 2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.     

 Informasjon om partnerskap mot mobbing på samisk:

Til toppen