Læringsmiljø og mobbing

Alle barn og elever har rett til et trygt og godt og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Logo for null mobbing

Med ”læringsmiljø” mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Regjeringens tiltak for å bekjempe mobbing

Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å bekjempe mobbing. Mange av tiltakene er en oppfølging av utredningen fra Djupedalutvalget (NOU 2015: 2 Å høre til), mens andre tiltak er nyere. De viktigste tiltakene kan knyttes til fem hovedområder:

  1. Økt kompetanse i kommunene/fylkeskommunene, i skoler og i barnehager for å bli bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing.
  2. Regelverket om elevenes skolemiljø (kapittel 9 A i opplæringsloven) ble endret og trådte i kraft 1. august 2017.
  3. Mobbeombud i alle fylker. Ombudene skal blant annet jobbe forbyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre, samt skape dialog og bidra til en god tverrfaglig oppfølgning etter at saker er håndtert. 
  4. Hjelp og støtte til elever som opplever mobbing og til deres familier. Barneombudet, nettsider og ulike organisasjoner får økonomisk støtte for å arbeide med å forebygge mobbing og å bidra til gode læringsmiljøer.
  5. Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor er det også iverksatt kompetanseheving rettet mot de yngste barna og endringer i regelverket.

     

Styrket kompetanse

Tiltakene for å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og dårlig læringsmiljø i barnehagen og i skolen er det mest omfattende arbeidet som gjennomføres. Kompetansetiltakene er differensierte for å være best mulig tilpasset utfordringene som den enkelte kommune har i sine skoler og barnehager. Tiltakene omfatter både ledere, lærere og andre ansatte i barnehager og skoler, i tillegg til ansatte som arbeider med dette fagområdet i kommunene. De ulike kompetansetiltakene er nærmere beskrevet på Utdanningsdirektoratets nettsider www.udir.no

Et bedre og mer effektivt regelverk

Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i mai 2017 et nytt kapittel (9 A) om elevenes skolemiljø i opplæringsloven. Nytt regelverk trådte i kraft  1. august samme år. Da ble det innført en aktivitetsplikt der skolene pålegges å handle raskt og effektivt for å sikre at hver enkelt elev har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på en skole har plikt til å følge med på hva som skjer på skolen, gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing og varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen må undersøke saken med en gang og sette inn tiltak så eleven får det bra. I tillegg ble det innført en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen som mobber.

Samtidig ble det innført en håndhevingsordning. Ordningen innebærer at elever som ikke er fornøyde med skolens oppfølging av for eksempel en mobbesak, kan melde saken videre til fylkesmannen. Fylkesmannen skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin, altså om skolen har gjort det som med rimelighet kan forventes at skolen gjør for å hjelpe eleven. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt plikten sin, kan fylkesmannen pålegge skolene konkrete tiltak for å stanse mobbingen og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av aktivitetsplikten. Tall fra fylkesmennene viser at  håndhevingsordningen blir tatt aktivt i bruk. 

I tillegg står det tydelig i loven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er lovfestet nulltoleranse mot mobbing. Både mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt i skolen.

Regelverket stiller krav til at skolene hele tiden har fokus på å arbeide forebyggende slik at mobbing og dårlige skolemiljø ikke oppstår.  Regelverket fastsetter også andre tiltak, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement. Dette støttes opp av andre tiltak, herunder kompetanseheving og ulike informasjonstiltak. 

Mobbeombud i alle fylker

I samarbeid med fylkeskommunene er det opprettet mobbeombud i alle fylker.  Ordningen blir finansiert som et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene, og alle fylkeskommunene har valgt å delta i dette samarbeidet. til elevene og deres familier og skal jobbe uavhengig av skoleeier (kommunen).

Samtidig med innføringen av mobbeombud i alle , ble det satt i gang en følgeevaluering av denne ordningen som ble publisert i juli 2020. Resultatene fra evalueringen skal blant annet brukes til å gi innspill til hvordan ombudsordningen kan være i framtiden. Målet for regjeringen er å få på plass et varig, oversiktlig og tilgjengelig ombudssystem for barnehagebarn,og foreldre.

Hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier

I tillegg til å styrke skolens kompetanse og innføre et bedre og mer effektivt regelverk, setter regjeringen inn  flere tiltak slik at de som opplever mobbing  får hjelp og støtte om de har behov for det.

Bevilgningene til Barneombudets oppfølging av mobbesaker/ skolemiljøsaker har blitt styrket betydelig de siste årene, slik at ombudet kan hjelpe enda flere barn og unge som opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Ombudet er barn og unges talsperson, og jobber for at både lokale og sentrale myndigheter ivaretar deres rettigheter.

Regjeringen har opprettet nullmobbing.no, en portal med informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter. Det er regjeringens målsetting at portalen skal være tilgjengelig på nettsidene til både kommuner, skoler og barnehager. Dette er allerede fulgt opp i mange kommuner.

I tillegg gir regjeringen økonomisk støtte til nettstedet snakkommobbing.no som drives av Blå Kors. Regjeringen bevilger også økonomisk støtte til en rekke organisasjoner som arbeider for å forebygge mobbing og dårlig skolemiljø.

Barnehagene er med 

Vi vet at det forekommer mobbing i barnehagene. Regjeringen har derfor styrket innsatsen for å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene.

Rammeplan for barnehagen har tydelige krav til at personalet i barnehagen skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing. Personalet skal sørge for at barnehagen er en inkluderende arena der alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel. 

Stortinget har vedtatt egne bestemmelser i barnehageloven (om barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. Opplæringsloven § 9a) som vil gjelde fra 1. januar 2021. Med det nye regelverket innføres det blant annet en aktivitetsplikt som skal sikre at barnehagen følger med på hvordan barna har det i barnehagen, og at barnehagen setter inn egnede tiltak når et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Andre igangsatte tiltak

Regjeringen har igangsatt en rekke andre tiltak som ble fremmet av Djupedalutvalget da la frem sin utredning våren 2015. De viktigste tiltakene i den forbindelse, er disse:

  • Styrket lokal helsetjeneste. Flere psykologer og helsesykepleiere i kommunene. Regjeringen har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 760 mill. kroner siden den tiltrådte.
  • Forpliktende partnerskap mot mobbing. Regjeringen etablerte i 2016 et nytt og mer forpliktende Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet består nå av Regjeringen, Utdanningsforbundet, FUG, FUB, Fagforbundet, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund, Landsforeningen for helsesykepleiere innen Norsk Sykepleierforbund og Organisasjonen Frivillighet. I tillegg er Sametinget observatør i ordningen.  Partnerskapet mot mobbing har vedtatt en handlingsplan som gelder ut året 2020 og som forplikter partnerne til å jobbe for økt lokal kompetanse i arbeidet mot mobbing og å bedre samrabeid om lokale tiltak i arbeidet mot mobbing. Høsten 2020 evalureres partnerskapets måloppnåelse.
  • Bredere antimobbeprogrammer. Nye kriterier for antimobbeprogrammene i skolen ble vedtatt. For å få statlig støtte må programmene nå også inkludere områdene digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Olweus-porgrammet, PALS og LP-modellen får i dag støtte støtte etter en utlysning, og denne støtten gjelder ut 2020.
  • Pålagt skolebytte. Regelverket åpner opp for at en elev både i grunnskolen og i videregående skole kan pålegges å bytte skole. Et skolebytte mot elevens ønske er et virkemiddel som forutsettes brukt helt unntaksvis, og i helt ekstraordinære saker der ingen andre, og mindre inngripende tiltak, kan løse saken. Denne hjemmelen ble tydeliggjort for grunnskolen i 2017. Hjemmel for skolebytte i videregående opplæring trådte i kraft 1. august 2019.
  • Nettverktøyet ReFlex. Et digitalt verktøy utviklet til bruk for skoler og kommuner, og et hjelpemiddel som kan brukes for å sjekke om egen praksis er i samsvar med regelverket (om elevenes skolemiljø).

Økt innsats mot mobbing 

Regjeringen har siden 2016 økt bevilgningene til innsats mot mobbing betydelig. Fra et nivå på i underkant av 30 millioner kroner årlig fram til 2015, er det nå i 2020 bevilget om lag 117 millioner kroner til dette formålet.  Kompetansesatsingen og nytt lovverk med økt støtte til fylkesmennene, står for en stor del av økningen. Også tiltakene for hjelp og støtte til elever som opplever å ikke ha det trygt og godt på skolen har fått mer midler, og innsatsen til dette formålet har blitt ytterligere forsterket gjennom ordningen med fylkesvise mobbeombud. 

Økt kompetanse, håndhevingsordningen knyttet til fylkesmennene og innføringen av ordningen med fylkesvise mobbeombud, er de største enkeltpostene i denne satsingen.

 Informasjon om partnerskap mot mobbing: