Læringsmiljø og mobbing

Alle barn og elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing.

Logo for null mobbing

Med ”læringsmiljø” mener vi kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen og i barnehagen som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel.

Regjeringens tiltak for å bekjempe mobbing

Regjeringen gjennomfører nå en rekke nye tiltak for å bekjempe mobbing. Mange av tiltakene er en oppfølging av utredningen fra Djupedalutvalget (NOU 2015: 2 Å høre til), mens andre tiltak er nye. De viktigste tiltakene kan knyttes til tre hovedområder:

  1. Økt kompetanse i kommunene, i skoler og i barnehager.
  2. Nye tiltak som vil gi bedre hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier.
  3. Et nytt og bedre regelverk som nå er er vedtatt i Stortinget.

Regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor inngår også barnehagene i den nye satsingen, selv om dette ikke var en del av Djupepedalutvalgets mandat. 

Tiltak mot digital mobbing inngår i alle de nevnte satsningsområdene.

Tiltak for å styrke kompetansen

Et av hovedbudskapene fra Djupedal-utredningen (NOU 2015:2 Å høre til) var å styrke de voksnes kompetanse til å forebygge og håndtere mobbesaker.  Dette er også en av de viktigste innsatsene i regjeringens oppfølging og skal omfatte både ledere, lærere og andre ansatte i i barnehager og skoler, i tillegg til ansatte som arbeider med barnehager og skoler i kommunene. 

Men regjeringen  gjennomfører nå en annerledes kompetansesatsing enn det Djupedalutvalget fremmet. Der utvalget foreslo at alle ansatte i skolene skulle inngå i et skolebasert kompetanseopplegg over tre semestre med veiledere fra universitet eller høyskoler, følger regjeringen et opplegg som er mer tilpasset lokale forhold i skoler, barnehager og kommuner. Utgangspunktet for denne prioriteringen er at forskjellene ute i kommunene er store. Det må også få konsekvenser for kompetansesatsingen.

Regjeringens opplegg innebærer derfor at de kommunene som har de største utfordringene i skolene sine,  får hjelp og støtte først. Disse kommunene får også mer bistand enn andre kommuner, med et betydelig innslag av hjelp og støtte fra eksterne miljøer. Dette  inkluderer også  de ansatte i barnehagesektoren, og det  er nå utviklet egne tiltak tilpasset disse barnehagene.

Andre kommuner, skoler og barnehager som også har utfordringer knyttet til mobbing, men som har gode forutsetninger for egenutvikling og som selv kan definere sine behov, får tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i samarbeid med andre i samme situasjon.   Det er i tillegg satt i gang egne piloter på dette området for barnehagene.

Det er også mange kommuner som gjennom flere år har arbeidet godt og systematisk med utfordringene knyttet til læringsmiljø og mobbing. Disse kommunene har ofte lave mobbetall i skolene sine. Men heller ikke slike kommuner kan melde seg ut av kompetansesatsingen, situasjonen kan raskt endre seg. Men disse kommunene kan vedlikeholde og styrke kompetansen på andre måter, ikke minst gjennom nettbaserte opplegg. Utdanningsdirektoratet tilbyr derfor en rekke nettressurser som nå utvikles og fornyes. Disse kan benyttes av både skoler og barnehager, og det er kommunen som skole- og barnehageeier som må påse at dette skjer.

I statsbudsjettet for 2017 er det avsatt rundt 75 millioner kroner til arbeidet mot mobbing. Dette innebærer godt over en fordobling av innsatsen på to år.

Barnehagene skal med 

Regjeringen legger stor vekt på at barnehagene må med i det langsiktige arbeidet for å bekjempe mobbing, fordi godt forebyggende arbeid må starte tidlig. Samtidig vet vi at det også forekommer mobbing i barnehagene. Regjeringen styrker derfor innsatsen for å sikre et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene.

I den nye rammeplanen er det nå tydeligere krav til at personalet i barnehagen skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing. Det kommer også tydelig frem at personalet skal sørge for at barnehagen er en inkluderende arena der alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel. 

Regjeringen følger også  opp Stortingets anmodningsvedtak om  å fremme  forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. Opplæringsloven § 9a.

Et bedre og mer effektivt regelverk

Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i mai 2017 et nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven og forslag. Lovendringene  er i hovedsak en oppfølging av Djupedalutvalgets utredning.  Viktige endringer er innføring av en aktivitetsplikt for skolene og en ny håndhevingsordning der Fylkesmannen kan gripe inn og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre nødvendig etterlevelse av aktivitetsplikten. Regjeringen ønsker samtidig at elevene fortsatt skal melde saken til Fylkesmannen, dersom aktivitetsplikten ikke blir etterlevd.

Det står nå tydelige i loven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er lovfestet nulltoleranse mot mobbing. Både mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt i skolen.

En ny, rendyrket aktivitetsplikt for skolene skal bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven. Aktivitetsplikten betyr i praksis at skolen skal handle raskt og effektivt. Ingen i skolen skal kunne snu seg vekk, si de ikke visste, bagatellisere elevens opplevelse eller la være å gripe inn og håpe at det går over. Dette erstatter dagens formalistiske vedtaksplikt. Det blir i tillegg en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen som mobber.  

Fylkesmannen skal være førsteinstans for klager fra elever og foreldre. Klageordningen blir samtidig enklere, raskere og bedre enn tidligere ordning. Fylkesmannen kan bruke tvangsmulkt/dagbøter overfor kommuner når det er nødvedig for å presse fram endringer.

Lovendringen innebærer også  andre tiltak, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement. Regelverksendringene skal støttes opp av andre tiltak, herunder kompetanseheving og ulike informasjonstiltak. Dette er allerede  i gang.

Hjelp og støtte til mobbeofrene og deres familier

I tillegg til kompetansearbeid og et bedre og mer effektivt regelverk, er tiltak som gjør det enklere for mobbeofrene og deres familier å søke hjelp og støtte i konkrete mobbesaker, det tredje hovedpunktet i regjeringens oppfølging. De viktigste bidragene for å oppnå dette, er disse:

Barneombudet styrkes, slik at ombudet kan hjelpe enda flere barn og unge i konkrete mobbesaker. Ombudet skal være en vaktbikkje overfor både  lokale og sentrale myndigheter. Ombudet skal også alltid få tale barnas sak, ikke gjøre vedtak mot dem som kunne skjedd som klageinstans, og ombudet  skal ikke være en del av forvaltningskjeden med myndighetsoppgaver.

Regjeringen har opprettet nullmobbing.no, en portal med nødvendig informasjon om både rettigheter og praktiske råd som mobbeofre og deres familier kan trenge for å fremme konkrete mobbesaker. Det er regjeringens målsetting at portalen skal være tilgjengelig på nettsidene til både kommuner, skoler og barnehager. Dette er allerede fulgt opp i mange kommuner.

I tillegg gir regjeringen økonomisk støtte til  nettstedet snakkommobbing.no, som drives av Blå Kors.

Allerede igangsatte tiltak

Regjeringen har gjennom det siste året allerede igangsatt flere av tiltakene som ble fremmet da Djupedalutvalget la frem sin utredning våren 2015. De viktigste tiltakene i den forbindelse, er følgende:

  • Styrket lokal helsetjeneste. Flere psykologer og helsesøstre i kommunene. Regjeringen har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 760 mill. kroner siden den tiltrådte.
  • Forpliktende samarbeid mot mobbing. Regjeringen har etablert et nytt og mer forpliktende Partnerskap mot mobbing. Partnerskapet består av Regjeringen, Sametinget, Utdanningsforbundet, FUG, FUB, Fagforbundet, KS, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk Lektorlag, Private Barnehagers Landsforbund,  Kristne Friskolers Forbund og Landsforeningen for helsesøstre. Det nye partnerskapet har vedtatt en handlingsplan for perioden 2017-18 som forplikter organisasjonene som deltar til å gjennomføre tiltak mot mobbing både i sentrale og lokale ledd, herunder tiltak i samarbeid med andre organisasjoner i partnerskapet.
  • Bredere antimobbeprogrammer. Nye kriterier for antimobbeprogrammene i skolen er vedtatt. For å få statlig støtte må programmene nå også inkludere områdene digital mobbing, skjult mobbing og forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Olweus-porgrammet, PALS og LP-modellen har blitt tildelt støtte etter en utlysning.
  • Stortinget vedtok i mai 2017 å innføre en ny ordning med fylkesvise eller regionale mobbeombud. Regjeringen støttet dette tiltaket og mener en slik ordning vil kunne bygge opp under både kompetansearbeidet, den økte innsatsen til støtte og veiledning for mobbeofre og de nye regelverksendringene. Regjeringen har allerede startet arbeidet med å forberede den nye ordningen.  
  • Mobberen må flytte. Lovendring som innebærer at det i helt fastlåste situasjoner er mobberen, ikke den som blir mobbet, som må bytte skole.
  • Kompetanseheving i barnehage. 80 millioner kroner i søkbare kompetansemidler for barnehagene. Læringsmiljø er et av satsingsområdene for tildelingen.
  • Nettverktøyet ReFlex. Utviklet et verktøy som skoler og kommuner kan bruke for å sjekke om de følger reglene om skolemiljø godt nok.

NOU 2015: 2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.     

 Informasjon om partnerskap mot mobbing på samisk: