Historisk arkiv

Skogressurser og skogbruk - en bærebjelke i distriktsutviklingen, Skogtinget 07.06.06, Holmenkollen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Skogressurser og skogbruk - en bærebjelke i distriktsutviklingen, Skogtinget 07.06.06, Holmenkollen

 

Innledning

Først vil jeg takke for invitasjonen hit til Skogtinget, jeg er glad for å være til stede på en av de viktigste møteplassene i norsk skogbruk. Dere representerer mange skogeiere og bønder, dere representerer stor faglig og geografisk bredde, og jeg ser det sitter mye kjentfolk i salen.

Jeg hører mange kaller meg jordbruksminister, og det kan jeg godt forstå med den medieomtalen jeg har fått siden jeg ble minister. Så langt har det vært mye oppmerksomhet om mange mat- og jordbrukspolitiske temaer som bl.a. WTO, E-coli, fugleinfluensa og jordbruksavtale har dominert.

Parallelt med det jobber vi også mye med skog:

  • I forrige uke var jeg for øvrig i Bergen og møtte nordiske Trebyer og presenterte våre planer for videre tresatsing, det skal jeg si litt mer om i dag også.
  • Og til uka skal jeg på ut i skogen med Skogeierforbundet.

Jeg har en brei inngang til landbrukspolitikken. Den bygger på en lønnsom og framtidsrettet aktivitet i både tradisjonelt jordbruk, skogbruk og nye næringer. Målet er å legge rammer for næringsutøverne slik at de kan utvikle gården og eiendommen sin på best mulig måte, med utgangspunkt i hele gårdens ressurser. Det er en politikk som vil gi vekst og utvikling i distriktene, Og da står skogen av mange årsaker sentralt;

  • skogsektoren er en næring med vekstpotensial
  • det er viktig for bygde-Norge å utnytte alle naturressursene framover, og her er skogens ressurser helt sentrale
  • landbruket trenger flere bein å stå på

I Soria-Moriaerklæringen har vi lagt inn høye ambisjoner for skog- og tresektoren:

  • Vi har sagt at vi vil videreutvikle verdiskapingsprogrammet for trevirke,
  • bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer og
  • videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar medansvar for planting og ungskogpleie
  • Dessuten har vi sagt at vi vil øke satsingen på fornybare energikilder.

Vi har også fått i oppdrag fra Stortinget å legge fram nasjonale strategier for økt avvirkning, og dere vet godt at økt avvirkning er ikke noe som bare kommer av seg selv, dette er krevands.

Alle her forstår at vi trenger hele fireårs-perioden for å realisere disse målene, og vi trenger også all den drahjelp og samarbeidsinnsats vi er sikre på at dere vil stille opp med.

Forbedrede økonomiske rammebetingelser

Ny regjering og tilleggsproposisjonen for 2006
Da den rødgrønne flertallsregjeringen tiltrådte sist høst hadde allerede Regjeringen Bondevik lagt fram sitt budsjettforslag for 2006. Vi hadde - og har fortsatt - høye ambisjoner og stor utålmodighet. Vi vet at det stilles store forventninger til oss fra omverdenen, bl.a. fra dere i skogsektoren. Vi mente det var nødvendig å gjøre noe med en gang, selv om vi hadde ekstremt lite tid til disposisjon. Jeg for min del kom hit inn og måtte i gang med WTO, fugleinfluensa og andre saker uten en gang å vite hvor jeg skulle sove den første natta.

Men vi brukte tida godt og jeg var glad da vi allerede i tilleggsproposisjonen kunne begynne den møysommelige jobben med å sette Soria Moria-ambisjonene ut i livet gjennom en budsjettpåplussing til skogbruk og bioenergi.

Samtidig ble det igjen anledning til å gi tilskudd til planting av skog etter at dette ble fjernet av den forrige regjeringen.

Dette var det første signalet på at vi i regjeringen står for en mer offensiv skogpolitikk.

Jordbruksoppgjøret 2006
Den forrige regjeringen flyttet bevilgningen til flere skogbruksformål ut av jordbruksoppgjøret selv om midlene fortsatt skulle bevilges over LUF, og selv om vi vet at mye skogbruk i Norge drives i forskjellige former for kombinasjon med jordbruk.

Etter en samla vurdering kom vi til at det var riktigst å samle alle bevilgninger over LUF i jordbruksforhandlingene selv om staten ikke forhandler med jordbrukets organisasjoner om hvordan disse midlene skal fordeles mellom ulike skogbruks- og bioenergitiltak.

Vi kom fram til en avtale, og ett element i denne var at bevilgningene til skogbruksformål øker med ytterligere 20 mill kroner for 2007. Dette gir ekstra muligheter for å støtte skogbruket, og vi tenker her å se dette direkte i tilknytning til arbeidet med en strategi for økt avvirkning både når det gjelder tilgjengelighet til ressursene, kunnskap om miljøverdier der det skal avvirkes osv.

Jordbruksavtalen innebærer også en vesentlig økning i det såkalte jordbruksfradraget. Det generelle fradraget økes fra 36 000 kroner til 45 000 kroner, mens maksimumsfradraget nesten dobles fra drøyt 70 000 kroner til drøyt 140 000 kroner..

Dette omfatter som kjent også inntekter fra salg av bioenergi - altså også en forbedring som helt klart vil komme skogsektoren til gode. Vi har store ambisjoner for framtidig inntektsmuligheter innenfor bioenergien (kommer nærmere tilbake til dette), og dette forbedrede skattegrepet, kan være et viktig virkemidler for at bøndene og skogeierne skal motiveres til å øke aktiviteten på dette området.

Arbeidet med nasjonale strategier for økt avvirkning

Vi har faktisk mer skogressurser enn noen gang før i Norge.

Likevel hogger vi bare mellom tredjeparten og halvparten av volumtilveksten i norske skoger årlig. Selv om vi ikke er i stand til å avvirke hele tilveksten hvert år har vi rent ressursmessig mulighet til å øke avvirkningen med bortimot 50% om markedet kan ta i mot slike kvanta.

Jeg tilhører et parti som vil noe med Norge, vi vil ta hele Norge i bruk. Skal vi skape fungerende og trygge lokalsamfunn kreves det en bevisst holdning til hvilke typer næringsaktivitet og arbeidsplasser det tilrettelegges for. Vi vil ha en målretta næringspolitikk for hele landet, og skogbruket er ei viktig næring i distriktene.

Mange uttrykker bekymring for at vi ikke hogger mer tømmer i Norge, og Stortinget har nå bedt regjeringen utarbeide strategier for økt avvirkning av tømmer. En mer aktiv bruk av skogressursene vil gi en større verdiskaping enn i dag – og et viktig bidrag til økonomi og utvikling både sentralt og lokalt i tillegg til gevinsten for skogeiendommene og den enkelte skogeier.

Skogen representerer store lokale verdier, førstehåndsverdien av det tømmeret som hogges og omsettes ligger mellom 2 og 3 milliarder kroner. Gjennom blant annet transport og videreforedling får vi betydelige ringvirkninger – i mange tilfeller kan vi gange verdien fra skogen med 10-12 ganger ut til markedet. En høyere aktivitet i skogen vil være viktig for å bedre tømmertilgang for bedrifter som i dag sliter med mangel på trevirke.

Det er mange faktorer som påvirker avvirkningsnivået;

  • etterspørsel og priser i markedet,
  • tilgjengeligheten til ressursene,
  • skogeiernes motivasjon og kapasitet,
  • sentrale rammebetingelser,
  • regionale og lokale prioriteringer,
  • næringens samlede satsing o.a.

Det er også faktorer langt utenfor det vi i Norge kan rå med eller påvirke.

Vi har nå i gang et større utredningsarbeid i regi av Skogforsk og NIJOS om bl.a. ressursgrunnlag, tilgjengelighet og miljøutfordringer.

I arbeidet med avvirkningsstrategien har vi nær kontakt med næringens organisasjoner, altså blant annet Skogeierforbundet, og vi mottar i disse dager viktige innspill fra regionene om både situasjonen og mulige tiltak og prioriteringer (Innlandet). Til sammen gir dette oss mye viktig informasjon og mange gode momenter, og denne saken følger vi opp allerede i statsbudsjettet for 2007.

Skognæringa la i går fram sine ønsker om bedre rammebetingelser for skogbruket for statsminister Jens Stoltenberg. Min statssekretær Ola Heggem var også til stede på dette møtet og har orientert meg om at næringa blant annet ønsker seg et bedre regime for industrikraft, grønne sertifikater for grønn energi, lavere skatt for skogbruket og tiltak på transportsida. (Jeg vet at dette skal legges fram på Skogtinget seinere i dag.)

Men som sagt, dette er ikke en oppgave som vi løser høsten 2006 eller våren 2007. En strategi dreier seg om veivalg, og et økt avvirkningsnivå og et mer trebasert Norge krever en grundig og iherdig innsats i alle ledd i lang tid. Men har vi felles mål og retning skal vi klare dette.

Kjøretøysbestemmelser - tømmerbiler

Når det gjelder transport kjørte jeg tømmerbil i går med Samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Årsaken til dette er at hun har besluttet at det på enkelte strekninger, hvor bruene ikke utgjør en begrensning og næringen har behov, bør vurderes å åpne for 56 tonns vogntog, og hun legger opp til at dette skal gjennomføres ved at Vegdirektoratet følger opp saken blant annet ved å ta et raskt initiativ overfor næringen.

Etter min vurdering er dette et svært positivt tiltak som klart inngår i Regjeringens arbeid med nasjonale strategier for økt avvirkning. Det blir nå en viktig utfordring for skogsektoren og tømmertransportørene å stille opp og sørge for at Samferdselsministerens beslutninger får en god oppfølging både på kort sikt og når det gjelder gode oversikter over flaskehalser i vegnettet som bør utbedres.

Skogbruket trenger tillit og aksept i samfunnet
Jeg har i dag fastsatt en ny forskrift om bærekraftig skogbruk
, av mange bare omtalt som miljøforskriften.

Dette vil noen synes er en god nyhet, andre ikke.

Min vurdering er at også skognæringa bør være fornøyd med at det nå kommer en slik forskrift og at den er utformet på en måte som i stor grad viser at skognæringens frivillige miljøinnsats er lagt merke til og anerkjent av politiske myndigheter.

Stortingets behandling av spørsmålet om en forskrift om bærekraftig skogbruk viste at næringa har betydelig tillit i Stortinget. Et samstemmig storting ville ikke ha nye restriksjoner på skogbruket, selv om det delte seg i spørsmålet om forskrift eller ikke.

Jeg mener denne forskriften vil bli et viktig supplement til det arbeidet næringa allerede gjør på skog-og miljøområdet gjennom Levende skog-arbeidet, og den blir viktig som et element i en helhetlig satsing på et mer trebrukende samfunn med økt avvirkning av skog slik Stortinget har bedt om..

Her i salen regner jeg med at alle som driver skogbruk følger Levende Skogs standarder, og da vil den nye forskriften i veldig liten grad få konsekvenser for det skogbruket dere driver.

Det er selvsagt for oss som er godt kjent med næringer som utnytter fornybare ressurser at ressursene må forvaltes på en god måte. Næringa har til nå håndtert dette på en bra måte, og det er viktig for skogbruket å ha en generell tillit og aksept i samfunnet.

Det er riktignok stort sett en privat næringsvirksomhet som foregår på private eiendommer, men skogen og skognaturen er noe som brukes av mange og som mange har et eieforhold til. Skogbrukets anseelse både blant miljø- og friluftslivsorgansisasjoner og blant folk flest er derfor viktig for hvilken rolle skogbruket får i framtida.

På miljøområdet er det ikke tid til hvileskjær, det er viktig at næringa fortsetter sin aktive innsats, og dere fortjener all mulig honnør for det arbeidet som er gjort til nå.

Ny tresatsing
I forrige uke vedtok jeg rammene for det nye trebaserte innovasjosprogrammet som får en økonomisk ramme første året på 35 mill kroner. Dette blir som forgjengeren en flerårig satsing og jeg skal sørge for at vi også driver denne satsingen i samsvar med EØS-avtales bestemmelser om statsstøtte. Kontinuitet er viktig og vi bruker fortsatt visjonen fra det tidligere treprogrammet:

Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke”

Satsingen skal bidra til en mer robust primærnæring gjennom økt verdi for skogeierne. Den blir også viktig for arbeidsplasser i trelast- og trevareindustrien som i stor grad ligger i distriktene. I tillegg kommer ringvirkninger av økt trebruk.

Satsingen har tre konkrete tiltaksområder:

  • Industrielt byggeri– nye konsepter for trebygg, ny teknologi og utvikle leverandører og systemer innenfor byggsektoren
  • Treprodukter og tradisjonstre –nye produkter og konsepter, økt bruk av tradisjonskunnskap, aktiv bruk av design i produktutvikling, og økt bruk av kvalitetsvirke av lauvtrær
  • Innovasjonssystemer – innovasjon i bedrifter, forskning og utvikling og kompetanseheving er det tredje satsingsområdet.

Målgruppene for programmet er i utgangspunktet alle som kan bidra til målsettingene i den nye satsingen, men vi legger særlig vekt på

  • Bedrifter som driver med produksjon eller utvikling av treprodukter
  • Beslutningstakere (utbyggere og byggherrer), samt brukere av trebaserte produkter og systemer (arkitekter, designere, entreprenører, byggmestere).
  • Aktørene i slutten av verdikjeden – byggevarekjeder, butikker o.a.
  • Ulike støttefunksjoner til bedrifter som driver skog- og trebasert virksomhet er (nasjonale organisasjoner, bransjeorganisasjoner mv.)
  • FoU-miljøer Mer kunnskap om trevirkekts kvaliteter og fortrinn vil gi mer trebruk som igjen vill føree til større verdiskaping utre i bygdene

Våre naboland ligger langt framme når det gjelder trebruk per innbygger. For eksempel bruker våre finske venner 1,2 kubikkmeter trevirke per innbygger per år – det dobbelte av i Norge. Tresatsingen skal derfor støtte opp under skognæringens mål om å øke trebruken fra 0,55 kubikkmeter pr år pr innbygger til 0,75 kubikkmeter pr år pr innbygger.

Sist uke var jeg på en nordisk trebykonferanse i Bergen og ble både meget imponert og begeistra. Det er ikke mange områder i Norge som kan måle seg med Hordaland og Bergen når det gjelder fokus på tre og satsing på kontakt mellom trebruk, arkitekter og kunstnere.

Byråd Lisbeth Iversen fra Bergen kommune skal snakke etter meg, dere kan se fram til den presentasjonen. Tradisjonell trebruk på Bryggen, Bergen International Wood Festival, byfornying med tung vekt på tre og ny bruk av tre i byen er stikkord.

Mange her er skogeiere og bor i distriktene. Husk at trebyene på mange måter er det viktigste markedet deres. Jeg håper dere tar utfordringen fra trebyene og sørger for at skognæringen blir en aktiv medspiller når Bergen og forhåpentligvis mange andre byer i Norge forsøker å realisere sine ambisjoner om økt bruk av tre.

Skogen kan gi bioenergisatsingen et kraftig løft – grønn varme
Bioenergi er et annet område hvor trevirke kan spille en viktig rolle.

Vi har store utfordringer når det gjelder å sikre energiforsyningen framover:

  • Potensialet for ny vannkraft er svært begrenset og
  • oljereservene synkende.

Norge må i større grad satse på ny fornybar energi – både til stasjonær varme og til transport. Vi må bort fra panelovner og oljefyring, og over til fornybare energikilder. Og da er det bioenergi som er den varmeressursen som har størst potensial – særlig på kort sikt.

Norge har forsømt seg når det gjelder utviklingen av bioenergi. Den forrige regjeringen så helst at det var markedet som styrte utviklingen i energiforsyningen.

Skal vi nå målene vi i den rød-grønne regjeringen har satt oss - både når det gjelder økt forsyning av miljøvennlig energi og samtidig oppnå nødvendige reduksjoner i utslippene av CO2, er bioenergi en viktig del av svaret.

Å konvertere fra fyringsolje til bioenergi er et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjennomføre her i landet.

Jeg som landbruksminister er selvfølgelig også veldig opptatt av verdiskaping basert på landbrukets ressurser. Landbruket vil være den største leverandøren av råstoff til bioenergi - og produksjonspotensialet er betydelig.

Satsingen på bioenergi vil derfor være en viktig del av avvirkningsstrategien.

Så langt har jeg sikret en økning i budsjettet til bioenergiprogrammet - både i tilleggsproposisjonen for 2006 og nå gjennom jordbruksoppgjøret. Bioenergiprogrammet er departementets viktigste virkemiddel, og programmet er svært viktig for å få i gang bioenergiprosjekter over hele landet og for kompetanseoppbyggingen i næringa.

Men for å lenge har kjempet for få til et skikkelig løft i satsingen på bioenergi, er vi avhengig av et samarbeid mellom flere sektorer. Regjeringen har hatt en lang intern prosess for å finne formen på vår satsing på fornybar energi. Resultatet av denne prosessen er nå like om hjørnet - og vil innebære hyggelige nyheter for de mange som bedre rammebetingelser for grønn varme.

Det er viktig at næringa kommer på banen og henter ut de muligheter for næringsutvikling og verdiskaping som åpner seg gjennom bedrede rammebetingelser. Vi har nå et momentum for bioenergi – og det må vi utnytte – vi har ressursene og vi har teknologien.

Avslutning; takke for oppmerksomheten
Jeg mener at det er mange grunner til å være optimistiske på skogsektorens vegne:

  • Ubrukte ressurser; desentraliserte og miljøvennlige
  • Stor etterspørsel i markedet framover: Skogen bugner av ressurser med høy kvalitet og at trevirket kan brukes både til konstruksjoner, møbler og interiørløsninger, og til en verden som stadig bruker mye papir
  • Norge må satse på bioenergi
  • Skogsektoren har et godt grep om sine miljøoppgaver og –utfordringer og at dere forstår hvor viktig det er å spille på lag med naturen og å være åpne om miljøinnsatsen deres.

I tillegg vet vi at befolkningen har et positivt forhold til trevirket

  • Ferske tall viser at folk har et positivt forhold til tre som bygningsmateriale, en undersøkelse Norsk Monitor gjorde i 2005 viser at hele 94 % av den norske befolkning oppfatter tre som et ekte og naturlig bygningsmateriale.
  • Den samme undersøkelsen viste videre at 73% oppfatter tre som et miljøvennlig materiale.
  • Kanskje mer overraskende, men ikke desto mindre positivt er at tallene fra Norsk Monitor også viser at tre er det bygningsmaterialet som flest oppfatter som tilpasset moderne byggeskikk, sammenlignet med andre bygningsmaterialer.

Dette er jo et utrolig godt utgangspunkt sammen med ressurssituasjonen og næringens egen miljøinnsats.

Som nevnt tidligere legger Soria Moria erklæringen opp til en aktiv og ambisiøs satsing på verdiskaping innen skog- og tresektoren.

Oppsummert arbeider vi nå på flere områder for å nå målene:

  1. Vi har forbedret de økonomiske rammebetingelsene for skogbruket både gjennom tilleggsproposisjonen for 2006 og gjennom Jordbruksavtalen som får virkning fra 2007.
  2. Vi har startet et nytt trebasert innovasjonsprogram.
  3. Vi arbeider med å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning og tiltak for å styrke aktiviteten i primærskogbruket
  4. Regjeringen arbeider intenst med å legge til rette for energiomlegging og økt satsing på bioenergi – nye tiltak er rett om hjørnet

Dere representerer en næring som har anledning til å utnytte disse viktige ressursene, dere representerer næringsutøvere som henter deler av sine inntekter fra disse ressursene og som dessuten har et forvalteransvar for å bidra til verdiskapingen.

Jeg forutsetter at dere stiller opp både lokalt og i andre sammenhenger for å sikre at skogressursene blir en viktig kilde til et varmere og mer verdiskapende samfunn;

Jeg føler at vi er godt i gang og jeg håper at dere også vil satse offensivt framover.

Takk for oppmerksomheten.