Den enkelte skal være trygg på å få helsetjenester i rett tid, av rett type og med nødvendig kvalitet. En av de største utfordringer for helsetjenesten er å sikre at de alvorligst syke blir prioritert til undersøkelse og behandling.

Retten til øyeblikkelig hjelp følger av § 6 i lov om sykehus (av 19. juni 1969) og § 2 siste ledd, i lov om psykisk helsevern (av 28. april 1961). Stortingets tilslutning til at pasienten skal ha rett til fritt å velge sykehus innen den helseregionen pasienten tilhører, samt i nabofylket (jfr. Innst. S. nr 165 (1994-95)) og Stortingets vedtak om ny ventetidsgaranti (jfr. Innst. S. nr. 27 (1996-97)), bidrar til å styrke pasientenes stilling.

6.1 Ventetidsgarantien

6.1.1 Stortingsmelding nr. 44 (1995-96) Ventetidsgarantien - kriterier og finansiering

Ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 44 (1995-96) vedtok Stortinget følgende (Innst. S. nr. 27 (1996-97)):

• «innføring av vurderingsgaranti på 30 virkedager. Pasientene som tildeles garanti får fastsatt ventetid for behandling.» Ordningen gjennomføres fra 1.1.1998.
• «behandlingsgaranti med maksimalt 3 måneders ventetid for pasienter med alvorlig sykdom.» Ordningen trer i kraft fra 1.7.1997.
• «Stortinget ber Regjeringen legge frem en fremdriftsplan for når og hvordan Stortingets vedtak om forbedret ventetidsgaranti kan iverksettes fullt ut med hensyn til økonomi og personell slik at de fleste pasienter i gruppe III får 6 måneders garanti.»

Problemer med dagens ventetidsgaranti

Ventetidsgarantien, slik den har fungert til nå, har ikke vært reell, verken som prioriteringsredskap eller overfor den enkelte garantipasient. Tildelingen av ventetidsgaranti har glidd ut i forhold til intensjonene i garantiordningen. En undersøkelse fra 19951 viser at sykemeldingsfrekvensen for garantipasientene lå på samme nivå som blant friske arbeidstakere i industrien. I Stortingsmelding nr. 44 (1995-96) er det vist til at i gjennomsnitt nesten 70 prosent av alle nyhenviste pasienter ble tildelt garanti siste kvartal 1995. I samme periode året før var denne andelen 63 prosent. Den mest sannsynlige årsaken til denne økende garantiandelen er tilpasning av garantitildeling til strategiske mål.

• Dette har gått utover de alvorligst syke. De har ikke vært sikret prioritet til behandling.
• Manglende overholdelse av ventetidsgarantien har skapt forventninger som ikke er oppfylt overfor den enkelte pasient.

Departementet ønsker å styrke stillingen til de alvorligst syke pasientene; dvs å gjøre ventetidsgarantien reell for de som omfattes av ordningen.

Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om iverksetting av ventetidsgaranti på seks måneder for de som ikke faller inn under behandlingsgarantien på tre måneder, i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

6.1.2 Fylkeskommunen plikter å skaffe behandling - sanksjoner ved garantibrudd

Fylkeskommunens plikt til å skaffe pasienten behandling går fram av Forskrift om ventelisteregistre og prioritering av pasienter av 25. juli 1990, kapittel IV.

Departementet vil i den nye ventetidsforskriften videreføre bestemmelsene om fylkeskommunens plikt til å skaffe pasienten behandling og betale for denne, uavhengig av sykehusets geografiske beliggenhet. Departementet vurderer det imidlertid som et problem at denne bestemmelsen ikke har hatt konsekvenser ved manglende overholdelse fra fylkeskommunens side. Departementet ønsker å innskjerpe denne plikten, og vil foreslå at staten gis anledning til å sanksjonere fylkeskommuner som ikke innfrir ventetidsgarantien.

Departementet forslår at det innføres en ordning med økonomiske sanksjoner ved garantibrudd. Utfordringen blir å utforme ordningen slik at transaksjonskostnadene blir minst mulig, dvs. enklest mulig å administrere. Dette kan skje med utgangspunkt i det antall garantibrudd fylkeskommunen har ved utgangen av hvert tertial. Den økonomiske sanksjonen fastsettes til en mindre prosentandel av DRG-sats. For psykisk helsevern vil det bli vurdert hvordan sanksjonsordingen kan utformes etter andre kriterier.

Departementet vil understreke at innføringen av sanksjonssystemet er avhengig av at to betingelser blir innfridd :

1. Det må utarbeides klarere kriterier for tildeling av ventetidsgaranti.
   De gjeldende retningslinjer for prioriteringer overlater for mye til den enkelte leges skjønnsvurdering.
   Departementet har under utarbeidelse kriterier for tildeling av ventetidsgaranti med utgangspunkt i Stortingets vedtak om tre måneders behandlingsgaranti.
2. Ventelistene må være reelle.
   Det er som nevnt i St. meld. nr. 44 (1995-96), under innføring et nytt system for rapportering av ventelistedata; et sentralt ventelisteregister. Det er forutsatt at dette systemet, etter en overgangsperiode, vil gi bedre data for å sammenligne mellom fylker og ulike sykdomsgrupper.

Departementet vil i denne sammenhengen peke på at plikten til å overholde ventetidsgarantien påhviler den enkelte fylkeskommune. Dette gjelder både ved behandling ved sykehus innad i pasientens bostedsfylke, og ved behandling ved sykehus utenfor pasientens bostedsfylke. De administrative ordningene må innrettes slik at dette ansvarsforholdet blir tydeliggjort.

Departementet understreker at den enkelte fylkeskommune er ansvarlig for å holde seg orientert om ventetider og kapasitet ved sine sykehus.

• Sykehuset må være slik at det er fylket som fordeler pasienter mellom sine sykehus.
• Videre er det fylkeskommunen, og ikke det enkelte sykehus, som er ansvarlig for å skaffe plass til behandling ved sykehus i et annet fylke, i de tilfeller ventetidsgarantien ikke kan oppfylles ved behandling i egne sykehus.
• Fylkeskommunen er også ansvarlig for at det rapporteres oppdaterte data om ventetider og ledig kapasitet til regionalt nivå, som grunnlag for regional samordning av behandlingskapasiteten.

For å sikre at hele landet blir arena for henvisning av pasienter etter ventetidsgarantien, må informasjonen også koordineres nasjonalt. Det vil være naturlig å knytte dette til det sentrale ventelisteregister;VENTSYS, eller Norsk Pasientregister.

Ventetidsgarantien omfatter både pasienter med somatiske og psykiatriske lidelser. Gjennomføring av garantiordningen har vært særlig problematisk innen psykisk helsevern, dette er nærmere drøftet i Stortingsmelding nr. 44 (1995-96). Det må gjøres et betydelig arbeid både med hensyn til kriterier og rapporteringsrutiner før ventetidsgarantien blir et egnet prioriteringsverktøy innen psykisk helsevern.

6.1.3 Rettigheter etter EØS-avtalen

I St. meld. nr. 50 (1993-94) «Samarbeid og styring» er forholdet mellom EØS-avtalens Rådsforordning 1408/71 artikkel 22 og ventelisteforskriften belyst. I forbindelse med innføring av ny ventetidsgaranti vil departementet foreta en fornyet vurdering av rekkevidden av nevnte rådsforordning.

6.2 Fritt sykehusvalg

Stortingsmelding 50 (1993-94) la til grunn at alle pasientene bør ha rett til fritt å velge offentlige sykehus på samme behandlingsnivå innen regionen og til nabofylket. Flere helseregioner; (2, 3 og 4) har allerede bestemt at pasientene skal ha muligheter til fritt å velge offentlige sykehus innen helseregionen. Hensikten med dette forslaget er både å sikre økt medbestemmelse og større valgfrihet for pasientene, samt å sikre større grad av geografisk likhet i tilbudet.

Erfaringer tilsier at informasjon om mulighetene til å velge behandling ved et annet sykehus er avgjørende for at fritt sykehusvalg skal være en realitet. Informasjonen til pasienter og primærleger om ventetider til behandling ved ulike sykehus har til nå vært for dårlig. Helseregion 2 har åpnet et «servicekontor for administrering av fritt sykehusvalg og ajourføring av ventetider». Her kan publikum henvende seg for å få informasjon og veiledning ved valg av sykehus. Andre eksempler for å bedre pasientens tilgang på informasjon er oppslag via internett og tekst- TV.

Til nå har oppgjørsordningene for gjestepasienter til en viss grad hemmet pasientflyten over fylkesgrensene. Departementet anser det som viktig at oppgjørsordningene virker som reell stimulans til pasientflyt over sykehusgrensene, og vil vurdere behov for statlige retningslinjer for dette.

Departementet vil fremme forslag om å lovfeste retten til fritt valg av sykehus på samme behandlingsnivå, innen regionen eller til nabofylket, i lov om pasientrettigheter.

6.3 Departementets forslag

Departementet foreslår følgende :

• Å innføre en ordning med økonomiske sanksjoner overfor fylkeskommunene ved overtredelse av plikten til å skaffe behandling innenfor tidsfristen til pasienter med tre måneders ventetidsgaranti. Dette forutsetter imidlertid klarere kriterier for tildeling av ventetidsgaranti og at ventelistene blir reelle. Den konkrete utformingen av - og gjennomføringstidspunktet for ordningen, vil departementet komme tilbake til i statsbudsjettet for 1998.
• Lovfesting av retten til fritt valg av sykehus på samme behandlingsnivå, innen regionen eller til nabofylket, i lov om pasientrettigheter.
• Å vurdere behovet for statlige retningslinjer for gjestepasientoppgjør mellom fylkeskommuner, slik at dette virker som reell stimulans til pasientflyt mellom sykehusene.
• At fylkeskommunene får ansvar for å fordele pasienter til behandling mellom sykehusene i eget fylke. Det er også fylkeskommunen som skal ha ansvar for å skaffe plass til behandling ved sykehus i et annet fylke, i de tilfeller ventetidsgarantien ikke kan oppfylles ved behandling i egne sykehus.
• Det regionale helseutvalg tillegges ansvaret for koordinering av ventelister; dvs. til enhver tid ha oppdaterte data om ventetider og ledig kapasitet ved sykehusene i regionen. Dette forutsetter at data fra den enkelte fylkeskommune jevnlig rapporteres til det regionale nivå.