Rammebetingelser for oppfølging av Brahimi-rapporten

I oppfølgingen av Brahimi-rapportens anbefalinger må Norge ta i betraktning viktige aktørers holdninger i de fora hvor anbefalingene følges opp. I det følgende gis således en kort beskrivelse av disse rammebetingelser.

a) Sentrale aktører og posisjoner

Generelt støtter de vestlige land Brahimi-rapportens anbefalinger, mens enkelte land i den 3. verden stiller seg skeptiske eller avventende til enkelte av anbefalingene.

b) Oppfølging i Sikkerhetsrådet.

Sikkerhetsrådet vedtok 13. november 2000 enstemmig resolusjon 1327 som utgjør Rådets oppfølging av Brahimi-rapportens anbefalinger. Fra dokumentet kan nevnes at Rådet:

• etterlyser løpende orienteringer om humanitære forhold i tilknytning til fredsoperasjoner og risikoanalyse fra militært hold,

• ønsker å styrke dialogen med troppebidragsytende land (TCC),

• vektlegger betydningen av at mandatet for fredsoperasjoner må tilpasses i forhold til situasjonen på bakken, mulighetene for suksess, eventuelle behov for å beskytte sivile, og muligheten for at noen av partene i konflikten ønsker å underminere fredsprosessen,

• understreker at operasjonenes regler for bruk av makt (RoE) må klargjøre når og hvor makt kan benyttes, Generalsekretæren bes om å utarbeide en omfattende operasjonell doktrine for den militære delen av fredsoperasjoner,

• oppfordrer til nærmere samarbeid mellom Generalsekretæren og troppebidragsytende land for å finne ut hvordan raskere utplassering av styrker kan gjennomføres på best mulig måte,

• understreker at den beste måten å forebygge konflikter på er å ta fatt i grunnleggende problemer gjennom å fremme bærekraftig utvikling, demokrati og menneskerettigheter (MR),

• påpeker behovet for mer effektiv koordinering av programmer for avvæpning, demobilisering og reintegrering (DD&R) av deltakere i krigshandlinger,

• understreker betydningen av tilstrekkelig finansiering, bl.a. til DD&R- programmer,
• ber Generalsekretæren fremlegge forslag til en plan for å styrke FNs kapasitet til å planlegge og gjennomføre fredsbyggende operasjoner
• understreker behovet for å integrere et kjønnsperspektiv i fredsoperasjoner

• understreker betydningen av HIV/AIDS opplæring for personell i fredsoperasjoner

Gjennom ovennevnte resolusjon uttrykker Sikkerhetsrådet en felles holdning til de av Brahimi-rapportens anbefalinger som er direkte knyttet til Rådets mandat.

Faktisk oppfølging av Brahimi-rapporten i Rådet i tiden fremover vil imidlertid være knyttet til i hvilken grad resolusjon 1327 i praksis etterleves i opprettelsen av nye mandat for fredsoperasjoner og Rådets arbeid generelt.

c) Oppfølging i FN-systemet forøvrig.

Etter møysommelige drøftinger kom FNs Spesialkomité for fredsbevarende operasjoner 4. desember 2000 frem til et felles papir vedrørende oppfølgingen av Brahimi-rapportens anbefalinger.

Det ble oppnådd enighet om en "startpakke" bl.a. bestående av opprettelse av tverrfaglige planleggingsgrupper (Integrated Mission Task Forces- IMTF) for hurtig å samle personell i DPKO fra de ulike delene av FN-systemet ved igangsetting av nye operasjoner. Videre stiller Spesialkomitéen seg positiv til opprettelse av beredskapslister over både militært personell, sivilt politi og sivile eksperter.

Komitéen stiller seg også positiv til en mer aktiv oppfølging fra Generalsekretærens side når det gjelder å vurdere den faktiske tilgjengeligheten til styrker innmeldt til FNs beredskapssystem (UNSAS).

Man oppnådde ikke full enighet om en generell styrking av Sekretariatet når det gjelder antall personell som arbeider med fredsoperasjoner. Spesialkomitéen ba om en helhetlig gjennomgang av behovet i Sekretariatet under ett. I påvente av denne gjennomgangen har Komitéen stilt seg positiv til en viss styrking av DPKO.

Dokumentet utsetter en detaljert behandling av flere av Brahimi-rapportens anbefalinger til Spesialkomitéens sesjon i 2001. 4. komité vedtok gjennom konsensus dokumentet 8. desember 2000.

5. komité behandlet i løpet av desember 2000 de finansielle spørsmål i f.m. "startpakken". I henhold til anbefalingen fra Advisory Committee on Administrative and Budgetary Questions (ACABQ) ble man i hovedsak enige om å finansiere "startpakken" vedtatt i Spesialkomitéen. Av de 249 nye stillingene som ble foreslått, ble imidlertid kun 95 vedtatt opprettet. Sekretariatet har i denne forbindelse tatt initiativ til utarbeidelse av en rapport om sine behov for ressurser, men også om sitt potensiale for effektivisering. Rapporten vil bli lagt frem i løpet av våren 2001. Rapporten vil, sammen med Generalsekretærens kommende rapporter om konfliktforebygging og fredsbygging, stå sentralt i Spesialkomitéens, samt 4. og 5. komités drøftelser om oppfølgingen av Brahimi-rapporten sommeren 2001.

Rapporten "Role of UNDP in crisis and post-conflict situations" ble behandlet under UNDPs styremøte i januar 2001. Behandlingen av denne rapporten i UNDPs styre vil i stor grad legge grunnlaget for hvilken rolle UNDP vil få innen FN-systemet m.h.t. Brahimi-rapportens anbefalinger knyttet til fredsbygging. Også i UNDP er oppfølgingen av Brahimi-rapporten kontroversiel og preget av nord/sør-motsetninger.

Verdensbankens ressurser til post-konflikt tiltak overskrider langt FN-systemets, og bankens deltakelse i koordinerte tiltak er således av stor betydning. Brahimi-rapporten vil ventelig bli behandlet i Verdensbankens styre etter møtet i Utviklingskomitéen våren 2001, hvor tema på dagsorden vil være relatert til postkonflikt.

d) Norges forutsetninger for oppfølging av Brahimi-rapporten.

Norge er en betydelig giver av humanitær- og utviklingsbistand. Dette gir et godt grunnlag for å delta i arbeidet med konfliktforebygging og fredsbygging. Som et av de største giverlandene i FN-organisasjonene, har Norge også et godt utgangspunkt for innflytelse i disse fora. Vårt bistandsengasjement er grunnlag for gode forbindelser til land i Sør. Fra norsk side kan vi bruke vårt nære forhold til flere land i Sør for å åpne en politisk dialog om videre implementering av Brahimi-rapportens anbefalinger.

Fra norsk side har en over tid prioritert spørsmål knyttet til temaene kjønnsroller i fredsoperasjoner, HIV/AIDS, håndvåpen, antipersonellminer, og forhindring av straffefrihet. Dette gir en god kunnskapsbase for å prioritere disse spørsmål i forbindelse med fredsoperasjoner.

Utenriksdepartementet har de siste 6 år bygget opp et samarbeidsprosjekt innen Southern African Development Community (SADC) kaldt "Trening for fred i det sørlige Afrika" (Training for Peace in Southern Africa- TfP). Dette prosjektet bidrar til å bygge kapasitet i afrikanske land til konflikthåndtering og deltakelse i fredsoperasjoner. TfP har et godt rykte i SADC. Til nå har over 2000 personer på forskjellig måte blitt trent gjennom prosjektet. TfP utgjør således en godt etablert plattform og et nettverk som man fra norsk side vil kunne bygge videre på i arbeidet med bl.a. Brahimi-rapportens anbefalinger. Lignende prosjekter vil også kunne etableres i andre deler av Afrika.

Sivilt politi (CIVPOL) spiller en stadig viktigere rolle i komplekse fredsoperasjoner med samfunnsbyggende elementer. Ikke minst gjelder dette i forbindelse med oppbygging av demokratiske politikorps som del av en generell sikkerhetssektor reform

Norge har siden første operasjon med deltakelse av sivilt politi i Namibia i 1989 bygget opp en solid kompetanse innen CIVPOLs deltakelse i fredsoperasjoner. Omlag 600 norske polititjenestemenn/kvinner har gjennomført slik tjeneste. Ca 1% av vår totale politistyrke tjenestegjør nå i fredsoperasjoner. Norsk politi er høyt etterspurt til denne type tjeneste. Bl.a. leder norsk politi i dag arbeidet med utvelgelse av politiaspiranter til det nye politiet i Kosovo og spiller en avgjørende rolle i driften av politiakademiene både i Kosovo og på Øst-Timor. CIVPOL relaterte aktiviteter er også et sentralt element i TfP.

Norge har m.a.o. gode forutsetninger for å kunne bidra aktivt til videreutvikling av CIVPOL-konseptet og sikkerhetssektor reform i forbindelse med FNs fredsoperasjoner. Politiets beredskapsliste på inntil 80 personer vil om kort tid bli meldt inn til UNSAS.

Norge har gjennom Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) en særlig kompetanse bl.a. innen avvæpning, demobilisering og reintegrering (DD&R) av deltakere i krigshandlinger som vi bør benytte oss aktivt av. Bl.a. har Norge, Sverige og Canada i fellesskap utarbeidet DPKOs treningsmanual på området DD&R, og har i fellesskap avholdt flere kurs innen DD&R. Fra norsk side bør man kunne styrke denne kursvirksomheten, ikke minst i Afrika koordinert med TfP.

Om kort tid vil man fra norsk side melde inn de første militære styrker på høyeste nivå i UNSAS. Vi bør også kunne melde inn våre betydelige sivile beredskapssystemer slik som; Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights (NORDEM), Norwegian Emergency Preparedness System (NOREPS), Norwegian Standby Arrangements of Professionals (NORSTAFF) og Norwegian Support Teams (NST).

Forskningsmiljø i og utenfor Norge utgjør en viktig ressurs i Norges oppfølging av Brahimi-rapporten. De vil bl.a. kunne trekkes inn i utredning og forskning innen ulike sider ved fredsoperasjoner og forholdet fred og utvikling.