Forollhogna nasjonalpark. Grenseendring ved råvolden i Midtre Gauldal kommune. Knutshø landskapsvernområde. Endring av forskrift om bygging av midlertidig anlegg-svei fra bekkelegeret til elgsjødammen.

Last ned Kgl.res i pdf. 

1. Tilrådning.

Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag om forskrift

  • om grenseendring av Forollhogna nasjonalpark. Forslaget innebærer at et areal på ca.1,2 km2 ved setervollen, Råvolden, i Midtre Gauldal kommune tas ut av nasjonal-parken. Etter grenseendringen vil nytt areal for Forollhogna nasjonalpark være 1059,3 km2. § 1 i forskrift om verneplan for Forollhogna nasjonalpark fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2001, med tilhørende vernekart endres i samsvar med dette.
  • om endring av forskrift for Knutshø landskapsvernområde, vedtatt ved Kronprinsre-gentens resolusjon av 3. mai 2002. Forslaget innebærer at følgende nytt punkt tas inn i verneforskriften: 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: j) bygging av mid-lertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen.  

2.  Forollhogna nasjonalpark. Grensendring ved Råvolden i Midtre Gauldal kommune.

2.1 Bakgrunn

Forollhogna nasjonalpark ble fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2001. Formålet med opprettel-sen av Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme, samt å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag.

Bakgrunnen for et forslag om grenseendring ved Råvolden er at lokale landbruksinteresser ønsker å gjenoppta beitebruk med storfe i det aktuelle område. Dette forutsetter oppføring av tilsynsbu, foringsplass og etablering av kjøretrase for transport med ATV. I 2003 ble det søkt om oppføring av driftsbygninger (”seterstue, fjøs og andre nødvendige hus for næringen”) og etablering av en enkel traktorvei til Råvolden i Forollhogna nasjonalpark. I vedtak fra Midtre Gauldal kommune av 24. januar 2005 ble det gitt tillatelse til å oppføre seterstue og fjøs på omsøkte område, samt tillatelse til å bygge en enkel traktorvei fram til setervollen. Direktora-tet for naturforvaltning (DN) opphevet 1. april 2005 kommunens vedtak. Begrunnelsen for DNs vedtak var at kommunens vedtak var i strid med verneformålet og verneforskriften, og at DN etter en helhetsvurdering fant at vedtaket var ugyldig. Omgjøringsvedtaket ble påklaget av søker 11. april 2005. DN opprettholdt vedtaket og sendte saken til MD for endelig avgjø-relse. MD kom i sitt vedtak av 4. oktober 2005 til samme konklusjon som DN. Etter MDs vurdering gav ikke verneforskriften § 4 hjemmel til å tillate oppføring av driftsbygninger og anlegg av veier i forbindelse med nyetablering av seterdrift i nasjonalparken. MD uttalte at både oppføring av nye bygninger og anlegg av vei er omfattende inngrep av varig karakter som strider mot nasjonalparkens verneformål i forskriftens § 2.

I søknad datert 22. desember 2005 ble det på nytt søkt kommunen om tillatelse til bygging og anleggelse av trase for motorkjøretøy. Omfanget av tiltakene var imidlertid redusert i forhold til tidligere søknad. Det ble nå søkt om oppsetting av ei gjeterbu og en overbygd foringsplass, samt trase for ATV. Midtre Gauldal kommune behandlet saken i møte 20. september 2006 hvor kommunen ga dispensasjon til de omsøkte tiltakene. DN opphevet 18. desember 2006 kommu-nens vedtak etter forvaltningsloven § 35 annet ledd under henvisning til at kommunes vedtak var ugyldig. Det fremgikk av vedtaket at det ikke kan gis tillatelse til bygging av gjeterhytte etter forskriftens § 4, og at denne søknaden i tilfelle måtte vurderes etter forskriftens § 3 pkt. 3.1 som omhandler gjeterhytter. I forvaltningsplanen er det satt relativt strenge grenser for når det kan gis tillatelse til slike tiltak, og DN vurderte det slik at det ikke var foretatt en tilstrekke-lig vurdering i forhold til disse kriteriene. Videre fant DN at verken foringshytta eller en kjøre-trase for ATV var et ”særlig tilfelle” som det kunne gis tillatelse til etter forskriften § 4.

DNs vedtak ble påklaget 15. januar 2007. Saken ble ytterligere belyst og diskutert gjennom flere møter i 2007. Gjennom brev datert 30. november 2007 konkluderte DN med at tiltakene var for omfattende til at det var grunnlag for å gi tillatelse etter verneforskriften for Foroll-hogna nasjonalpark. Slike omfattende nye tiltak i en nasjonalpark ville bryte med lang og fast forvaltningspraksis for nasjonalparker. DN opprettholdt derfor vedtaket fra 18. desember 2006 med samme begrunnelse som tidligere. I samme brev ba DN Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foreta en høring på grenseendring av nasjonalparken i det aktuelle området etter forvaltningsloven § 37. DN begrunnet dette som følger:

  1. DN viser til at det har oppstått en uheldig situasjon som følge av eksisterende grense for vnasjonalparken. En landbruksfaglig vurdering har konkludert med at området er meget godt egnet for beitebruk for storfe og at driftsopplegget er rasjonelt. Det har vi-dere vært seterdrift på Råvolden tidligere. Kommunen ønsker å legge til rette for fort-satt landbruksdrift på levedyktige bruk i bygda. DN har ut fra områdets beliggenhet funnet å vurdere om det kan foretas en grenseendring for nasjonalparken for å imøte-komme behovet.
  2. Staten skal føre en svært restriktiv praksis mht grenseendringer for nasjonalparker, da dette på sikt vil kunne føre til en svekkelse av nasjonalparkene. Saken her vurderes imidlertid som spesiell. Det er lagt avgjørende vekt på at dersom planene for bruk av området hadde vært kjent for vernemyndighetene ved etableringen av nasjonalparken, ville det aktuelle område trolig ikke blitt omfattet i nasjonalparken. Dette fordi saken gjelder videreføring av pågående tradisjonell landbruksdrift som vernemyndighetene trolig ville tatt hensyn til ved grensedragningen av nasjonalparken, særlig ettersom området ligger svært nært grensen for nasjonalparken. DN har etter en helhetsvurde-ring kommet til at slik grenseendring eventuelt kan foretas etter høring selv om det er noe uheldig å endre grensene når nasjonalparken nylig er blitt opprettet (2001).

Gjennom høringsprosessen kom det inn i alt syv høringsuttalelser, samt at en av grunneierne kom med synspunkter på avgrensning i forkant av høringen. Fylkesmannens oppsummering og anbefaling etter høring ble sendt DN i brev av 5. mars 2008.

2.2 Sammendrag av høringsuttalelser.

En grunneier/enkelt person ønsker at grensa omtrent bør følge kote 800 på nordsida av Råse-terfjellet og østover til knekk i grenselinja mot Hermo sameie, og derfra følge denne eien-domsgrensa nordvestover til Herjåa og så videre vestover ned langs Herjåa til den treffer opp-rinnelig nasjonalparkgrense.
I en felles uttalelse fra Fordalen Østre Utmarkslag, Budal og Singsås saualslag, Singsås Bon-delag og 17 grunneiere/enkelt personer har man ikke innvendinger til at grensa endres slik at tidligere setervoll faller utenfor nasjonalparken. De forutsetter at nasjonalparken ikke utvides andre steder når det skjer innskrenkninger et sted. De ser av kartet at det er tillagt 9,25 daa til nasjonalparken ved Slettvola. Denne utvidelsen er ikke omtalt i høringsforslaget og må tas ut.
Forollhogna villreinutvalg viser til at Forollhogna Villreinområde er på 1 834 181 dekar. De mener at DNs ”Villreinklient” ikke er oppdatert med hensyn til reinens arealbruk i Forollhog-na. Det vises til at det nå arbeides med oppdateringer i forhold til villreinens arealbruk, med rapporteringsfrist 1. november 2008. Villreinen i Forollhogna har et økende press fra random-rådene. Villreinutvalget ser det som viktig at fylkesmannen tar hensyn til de store utfordringer for villreinen, og ser hele områdets utvikling under ett.
Allskog har ingen innvendinger mot grensejusteringen. Det er svært positivt at fylkesmannen aksepterer en endring som vil medføre at tradisjonelt landbruk blir opprettholdt.
Sør-Trøndelag Bondelag støtter forslaget og berømmer vernemyndighetenes vilje til å finne en god løsning i denne saken. De ber om at det vurderes å gjøre den nye vernegrensen sam-menfallende med den grenselinjen som i dag går mellom gnr./bnr. 258/1 og 2 og felleseiet.
NTNU Vitenskapsmuseet mener prinsipielt at det er uheldig at man tillater reduksjon av verne-arealene, men stiller seg likevel positive til endringsforslaget. Grenseendringen vil øke mulig-hetene for en tradisjonell landbruksdrift på Råvolden, og bidra til å opprettholde et område-typisk kulturlandskap. De peker på at visse typer drift som inkluderer gjødsling og oppdyrking av beitemark ikke vil være forenlig med bevaring av biomangfold (og i dette tilfelle spesielt den rødlista plantearten søterot) i dette landskapet. Det er derfor viktig at det legges begrens-ninger for størrelse og plassering av det intensivt utnytta arealet (foringsplass, og evt. oppdyr-king av en mindre voll) slik at både kultur- og naturminner i størst mulig grad tas vare på.
Midtre Gauldal kommune stiller seg meget positiv til den foreslåtte grenseendring av nasjo-nalparken. Dette fordi eksisterende grense har fått en utilsiktet negativ konsekvens for utvik-ling av landbruksdriften på eiendommen gnr./bnr. 258/2,20, samt at tiltaket vil ha liten betyd-ning for verneformålet. Området rundt Råvolden vurderes som godt egnet til beiteformål. Det er etter kommunens kjennskap ikke tilsvarende lokaliteter innenfor parkens grenser, slik at en grenseendring ikke vil medføre uønsket presedens. Seteranlegget vurderes ikke å komme i konflikt med villreininteressene da Råvolden ligger utenfor det sentrale villreinområdet i Forollhogna. Arten søterot er en kulturbetinget plante. Beiting vil kunne fremme vilkårene for arten. Det forutsettes at det tas hensyn ved lokalisering av bygninger m.m.
Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag er positiv til den foreslåtte grenseendringen. Forslaget vil gjøre det mulig å utnytte ressursene på setervollen Råvolden i landbrukssammenheng.

2.3 Fylkesmannens kommentarer og vurderinger.

Avgrensning
Som det framgår av høringsbrevet, er fylkesmannens utgangspunkt at grensa for nasjonalpar-ken kun bør justeres slik at den aktuelle setervollen med noe omland faller utenfor nasjonal-parken, og at justeringen for øvrig skjer slik at grensa blir praktisk gjenkjennbar i felt. Fyl-kesmannen mener at de forslag til grenseendring som er kommet frem under høringen tar ut mer areal enn det som er anses nødvendig for å iverksette den landbruksaktivitet som planleg-ges på Råvolden. Avgrensningsforslaget, som også støttes av Sør-Trøndelag Bondelag, inne-bærer at ca. 3,5 km² tas ut av nasjonalparken, mens fylkesmannens forslag er på ca. 1,2 km².
Fellesuttalelsen fra lokale lag og grunneiere/enkelt personer kommenterer også grenseforsla-get, og da den del som gjelder tilleggsarealet på 9,25 dekar på Slettvola. Dette tilleggsarealet ble med ut fra at fylkesmannen mente at høyde 882 på Slettvola var et praktisk grensepunkt som lå i rimelig nærhet (ca. 40 meter vest for) til den eksisterende nasjonalparkgrensa, og at dette punktet dermed var et naturlig knekkpunkt for ei ny grense. Fylkesmannen kan ikke se at det får nevneverdige konsekvenser for bruker/grunneierinteressene at dette relativt vesle arealet i fjellet blir en del av nasjonalparken. Dette ble derfor ikke konkret nevnt i høringsbre-vet, men kun synliggjort på kartet, da vi anså det som en praktisk detalj uten nevneverdig be-tydning for saken. Fylkesmannen anbefaler derfor at den grensa som er foreslått i høringsbre-vet følges om konklusjonen blir at grensa for nasjonalparken skal endres. Alternativt kan ek-sisterende grense følges fra høyde 859 og nordøstover langs eksisterende nasjonalparkgrense til et punkt i eksisterende nasjonalparkgrense ca. 40 meter rett øst for høyde 882, og så knekke av der. Et slikt punkt vil ikke være like lett å ta igjen i terrenget og anbefales derfor ikke av praktiske grunner.

Forholdet til villreinen
Fylkesmannen er enig i at en skal være varsom med å tillate nye tekniske inngrep som kan inn-virke negativt på villreinens arealbruk. Ut fra den eksisterende villreinklienten som DN har utarbeidet ligger Råvolden ca. en kilometer unna grensa for det området som er definert som villreinens leveområde. Tilsvarende grense gjelder også for det nye viltkartet i Midtre Gauldal fra 2007. Fylkesmannen har vært i kontakt med Statens naturoppsyn (SNO) om de registrering-ene som nå pågår i forhold til villrein. SNO opplyser at disse registreringene ikke i nevneverdig grad synes å endre på det som er de gjeldende vurderinger omkring villreinens bruk av området i nærområdet til Råvolden. Villreinen benytter dette delområdet av Forollhogna særlig om vå-ren og kan da også være i Råvolden-området. Det er normalt ikke rein i dette området i den perioden det vil være aktuelt å ha dyr på Råvolden, dvs. fra primo juni og ut august. Om beitet på Råvolden gjennom etablering av den drifta som planlegges der blir bedre, kan dette faktisk være positivt for reinens bruk av området på våren, jf. at villreinen mange steder pleier å beite i setergrender som grenser opp mot fjellet på våren. På denne bakgrunn vil fylkesmannen konk-ludere med at en ikke kan se at endring av nasjonalparkgrensa og etablering av beitebruk som foreslått vil få nevneverdig negativ innvirkning på villreinens bruk av dette delområdet.

Kulturlandskapet
Flere høringsuttalelser peker på at det er positivt for kulturlandskapet at det gjenopptas en form for landbruksmessig drift på Råvolden. Det spesielle med Råvolden er at den har en fo-rekomst av rødlistearten søterot, som er vurdert å være en kulturbetinget planteart. Flere utta-lelser peker også på at den virksomheten som etableres på Råvolden må ta hensyn til fore-komsten av søterot, idet ikke all landbruksmessig drift uten videre vil være positiv for arten. Fylkesmannen kan ikke se at forekomsten av søterot er godt dokumentert og kartlagt. Forut for etablering av landbruksmessig drift på Råvolden bør det foretas en grundig kartlegging av søterot-forekomsten. Det bør videre lages en plan for både plassering av de tekniske anlegg og for beitebruken og eventuell opparbeiding og gjødsling av arealene, som tar hensyn til fore-komsten av søterot. Botanisk kompetanse må trekkes inn i disse arbeidene. Det bør også være en plan for overvåking av søterot-forekomsten, for å se hvordan den utvikler seg etter etable-ringen på Råvolden.

Fylkesmannens konklusjon
Fylkesmannen kan ikke se at den foreslåtte endring av nasjonalparkgrensa med påfølgende etablering av landbruksmessig aktivitet på Råvolden vil få nevneverdige negative konsekven-ser for villreinen. På bakgrunn av at DN mener at noen av de landbruksmessige tiltak som er planlagt gjennomført på Råvolden ikke kan tillates innenfor en nasjonalpark, anbefaler Fyl-kesmannen at grensa for nasjonalparken endres, slik at Råvolden tas ut. Konkret anbefales det at den grenseendringen som ble foreslått i høringsbrevet fra Fylkesmannen følges. Fylkes-mannen anbefaler videre

  • at det foretas en kartlegging av søterot-forekomsten,
  • at det lages en plan for de tiltak som skal gjennomføres på Råvolden som tar hensyn til søterot-forekomsten, og
  • at det lages et opplegg for framtidig overvåking av søterot-forekomsten.

2.4 DNs kommentarer og vurderinger

DN støtter fylkesmannens vurderinger når det gjelder avgrensning. Grensepunktene bør så langt det er mulig være kartfestede detaljer som entydig lar seg gjenfinne i terrenget. I tillegg til verneverdiene er det viktig at grensen også skal være tjenelig både for brukere, samt ved grensemerking. Høyde 882 på Slettvola anses som et praktisk og naturlig knekkpunkt for en ny grense. Den øvrige avgrensingen som fylkesmannen foreslår anses som en fornuftig og god arrondering av den nye nasjonalparkgrensen. DN anser at det er tatt ut tilstrekkelig areal til å foreta den planlagte etableringen på Råvolden.

For øvrig vises det til fylkesmannens tilrådningsbrev, hvor det gjøres oppmerksom på at ori-ginalkartet er feil vest for Risknappen i Midtre Gauldal kommune. Her skal et mindre areal tas ut. Grensen er for øvrig riktig merket i terrenget. Ved ny kartproduksjon, vil grensen gjengis riktig vest for Risknappen.

DN støtter fylkesmannens vurderinger når det gjelder villreinen og dens arealbruk i Råvolden-området. DN kan heller ikke se at en endring av nasjonalparkgrensen, med en påfølgende etablering av beitebruk på Råvolden vil få nevneverdig negativ innvirkning på villreinens bruk av dette delområdet.

Som fylkesmannen viser til er det flere høringsuttalelser som peker på at det er positivt for kulturlandskapet at det gjenopptas en form for landbruksmessig drift på Råvolden. Det spesi-elle med Råvolden er at den har en forekomst av rødlistearten søterot, som er vurdert å være en kulturbetinget planteart. Flere uttalelser peker også på at den virksomheten som etableres på Råvolden må ta hensyn til forekomsten av søterot, idet ikke all landbruksmessig drift uten videre vil være positivt for arten. Fylkesmannen mener forekomsten av søterot ikke er godt dokumentert og kartlagt og anbefaler flere konkrete tiltak. DN støtter fylkesmannens anbefa-linger, og forutsetter at en eventuelt fremtidig søknadsbehandling av Midtre Gauldal kommu-ne, innholder vilkår for kartlegging, bevaring og overvåkning av rødlistearten søterot. DN forutsetter at fylkesmannen bistår Midtre Gauldal kommune i dette arbeidet.

2.5 MDs merknader og tilrådning

MD slutter seg til fylkesmannens og DNs begrunnelser og forslag om grenseendringer og til-tak i forhold til søtrot. MD viser til at gjenopptagelse av beitebruken på Råvolden vil være positivt for kulturlandskapet. MD vil imidlertid understreke at det skal svært mye til for å fo-reta arealreduksjoner for etablerte verneområder. I angjeldende tilfelle synes imidlertid slike spesielle forhold å foreligge. Selv om nasjonalparken reduseres med 1,2 km2 vil dette ikke påvirke formålet med etableringen av verneområdet totalt sett og man vil fremdeles ha sikret et stort, intakt, sammenhengende og produktivt fjellareal som leveområde for villreinstammen i Forollhognaområdet.

MD vil for øvrig anføre at grensen for nasjonalparken på det originale kartet over nasjonalpar-ken, datert Miljøverndepartementet desember 2001, ble feil når det gjelder det vestre grense-punktet som er felles mellom Endalen landskapsvernområde og Forollhogna nasjonalpark og som ligger mellom Risknappan og Haukfjellet. Meningen var at grensa skulle være i sørkant av den alminnelig brukte parkeringsplassen i enden av det som er definert som ordinær vei på N50-kartet, idet det er vanlig at turfolk, og kanskje særlig villreinjegere, kjører opp dit for å parkere. Sør for denne parkeringsplassen går det en markert skråning og ovenfor denne er man mer oppe på fjellet. Fra denne parkeringsplassen går det en kjøretrasé til Hiåsjøen, som brukes i forbindelse med beitebruk og transport av utstyr og materialer til hytter, buer og setre ved Hiåsjøen. Denne grensevurderingen går fram av Fylkesmannens oppsummering etter lokal hø-ring av oktober 1997, side 25 under Endalen landskapsvernområde. Der står det at ”når det gjelder fritidsbruk, herunder villreinjakt, er grensen justert på et tidligere stadium slik at det kan kjøres opp til fjellet”. Det endelige kartet har dermed på dette punkt blitt feil ved at grensa har blitt utvidet i forhold til Fylkesmannens forslag ved lokal høring. Dette er en feil kun på kartet, idet det faktiske grensemerket for nasjonalparken er satt ned riktig, i sørkant av den nevnte par-keringsplassen.

Videre er det ved en inkurie blitt feil på samme kartet helt nord i nasjonalparken, der det er en knekk på grensa på Gråfjellet vest for Korsfonnfjellet. Her skal grensa gå i rett linje fra nasjo-nalparkens nordvestligste punkt og til høyde 826 på Gråfjellet, for så å gå i rett linje til trig. punkt på Korsfonnkneppen. Også her er nasjonalparken merket riktig i terrenget.

Begge disse korrigeringene er foretatt på den nye kartet datert Miljøverndepartementet sep-tember 2008.

3.  Knutshø landskapsvernområde. Forskrift om endring av forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei

3.1 Bakgrunn

Knutshø landskapsvernområde i Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner ble opprettet 3.
mai 2002 i tilnytning til Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark. Formålet med landskapsvern-området er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, land-skapsformer og kulturmiljø.

Inne i Knutshø landskapsverneområde i Oppdal kommune ligger Elgsjødammen som en ”øy”
som ikke er vernet, dvs. vernegrensen går ved høyeste regulerte vannstand. Dammen er i dag i
statlig eie og Glommens og Laagens brukseierforening (GLB) har søkt om konsesjon for å overta dammen. Dammen drives i dag av GLB som har midlertidig konsesjon til å fortsette manøvrering av dammen inntil konsesjonssaken er endelig avgjort. Elgsjødemningen er opplyst å være beregningsmessig ustabil i henhold til sikkerhetskrav i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. Demningen og fundamentet har også enkelte større lekkasjer. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav i brev 8. oktober 1999 pålegg om utbedring av dam-men. NVE gav 11. september 2006 pålegg om nedtapping av dammen for å ivareta sikkerheten så lenge dammen ikke blir utbedret. Arbeidene med å reparere damanlegget krever frakt av større masser inn til dammen, og GLB har derfor behov for vegadkomst inn til dammen. GLB har anslått at utbedringen av dammen krever frakt av 220 m³ betong, 240 m³ forskaling, 15 tonn armering, 100 m³ morene og 2000 m³ bruddstein. Det eksisterer gamle kjørespor frem til Elgsjøen hvor vegetasjonen stedvis er kommet tilbake på deler av strekningen. Denne går ho-vedsakelig gjennom Knutshø landskapsvernområde og er ca. 2 km lang, herunder 200 – 300 m i Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. Kjøresporet er imidlertid ikke tilstrekkelig for inn-transport og uttransport av masser i forbindelse med reparasjon av dammen.

Verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde åpner ikke for bygging av anleggsveg inn
til Elgsjøen. Bestemmelsen i verneforskriftens § 4 hvor det er åpnet for å kunne gi tillatelse til
tiltak av ”vesentlig samfunnsmessig betydning” er først og fremst ment for tiltak som har na-sjonal betydning. DN uttaler at det er ikke tilfellet i denne saken. Dersom det skal gis tillatelse til en midlertidig anleggsveg, må forskriften endres ved at det tas inn en bestemmelse som åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til et slikt tiltak.

Gjennom Norsk institutt for naturforsknings rapport 303; Terrengtilpasning og restaurering
ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune, har GLB fått utredet nærmere hvordan en slik anleggsveg kan legges for å minimere skade for verneområdet. Rapporten gir utfyllende beskrivelse av terrengtilpasning og avbøtende tiltak. Vegen skal i stor grad følge eldre kjørespor, med unntak av at ny veg legges slik at den ikke berører Dovrefjell-Sunndals-fjella nasjonalpark. Tiltaket er tenkt utført ved en oppgradering av eldre kjørespor med legging av et permanent bærelag som helt eller delvis skal bli liggende under ei restaurert terrengover-flate etter avsluttet anleggsperiode. Anleggsveg skal benyttes for reparasjon av dammen og vegen skal etter dette tilbakeføres gjennom at terrenget revegeteres. Bakgrunnen for ønske om å ha liggende et permanent bærelag er muligheten for å kunne gjenåpne vegen dersom det i frem-tiden skulle bli nødvendig å foreta større arbeider på dammen. Regulær drift av anlegget vil imidlertid ikke kreve slik vegstandard. Verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde gir adgang til motorferdsel i forbindelse med drift av dammen. Drift gjennomføres i dag med snø-scooter på vinterstid og lett kjøretøy (moped og ATV) på barmark. Rigg/anleggsområde for reparasjonsarbeidene er planlagt plassert i selve dammen idet dammen er nedtappet. Det inne-bærer at det unngås ytterligere inngrep i terrenget i nærhet til dammen.

MD har i kgl.res. 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdet forutsatt at nødvendige ved-likehold og reparasjon knyttet til eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herun-der om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. Generelt er det vanlig er at verne-forskriftene har som utgangspunkt at eksisterende anlegg fortsatt skal kunne drives og vedli-keholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. DN og NVE inngikk 3. no-vember 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke kan hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. Det er i avtalen vist til et eksempel der det ligger en større dam i verneområdet og konsesjonæren får et pålegg fra NVE om å utbedre dammen for å tilfredsstille gjeldende sikkerhetsforskrifter. Vernemyndigheten kan i slike tilfeller ikke nekte gjennomføring av rehabiliteringen med hjemmel i verneforskriften, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. Dersom dammen f.eks. ligger nært et kal-vingsområde, kan et slikt vilkår være at det ikke foretas anleggsarbeid i kalvingsperioden.
Ivaretakelse av villreinen er en vesentlig del av verneformålet med opprettelsen av Knutshø
landskapsvernområde. Knutshø villreinområde er det villreinområdet i Norge som har den høyeste tettheten av veier og andre inngrep. Villreinens relativt gode kondisjonsstatus i områ-det antas å skyldes områdets generelt rike beiter gjennom hele året. Det er imidlertid rimelig å anta at en lett kommer over et terskelnivå der påvirkningen på villreinen med små endringer i inngrep og forstyrrelser kan bli dramatisk verre. En veg til i dette området kan få alvorlige konsekvenser ettersom dette er et av de områdene villreinen i Knutshø har brukt i størst grad de siste tiårene. Det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse av villreinen.

Det er derfor et sentralt forhold hvordan villreinens interesser kan ivaretas best mulig dersom det åpnes opp for en midlertidig vei. DN peker på at det er et vesentlig moment at anleggsve-gen vil være midlertidig. Forstyrrelse av villreinen vil da først og fremst kunne skje i an-leggsperioden. Etter dette vil veien revegeteres og tilbakeføres så langt det lar seg gjøre innen-for gitte rammer. Den vil således ikke bidra til økt kanalisering av ferdsel inn i området etter at anleggsperioden er over. Arbeidene er planlagt utført på sommerstid. Trolig vil vegen an-legges en sommer, og reparasjonsarbeidene på demningen vil bli utført sommeren etter. Dette innebærer at det unngås forstyrrelse av villreinen på våren i kalvingsperioden, dvs. når villrei-nen er mest sårbar.

Det er også et sentralt formål med Knutshø landskapsvernområde å ivareta landskapet. Det
eksisterer fra før et kjørespor, men tiltaket vil helt klart være et mye større inngrep i terrenget og synlig inngrep i landskapet. Det avgjørende er igjen at anleggsvegen vil være midlertidig og at inngrepet derfor på sikt ikke vil innebærer noen negativ endring i landskapsbildet. DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet.

Ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell ble det forutsatt at eksisterende anlegg i stor grad skulle kunne drives og vedlikeholdes. DN har etter en helhetsvurdering funnet å fremme forslag om endring av verneforskriften slik at det åpnes for at forvaltningsmyndighe-ten kan gi tillatelse til tiltaket. Det er lagt vekt på at det eksisterer et kjørespor fra før. Avgjø-rende for saken er imidlertid at GLB har funnet en trase som gjør det mulig å etablere vegen uten at den berører Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark, og at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode. DN vurderer at det er gjort et godt grunnarbeid gjennom NINA-rapporten for terrengtilpasning og avbøtende tiltak.

På denne bakgrunn fremmet Direktoratet for naturforvaltning i høringsbrev datert 5. februar
2008, et forslag om en slik tilføyelse i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde:
1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:

”j) bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen.”

Gjennom en forenklet sentral og lokal høring, med høringsfrist 14. mars s.å, kom det inn fem
høringsuttalelser.

3.2 Sammendrag og høringsuttalelser

Snøhetta Villreinnemnd, Folldal kommune og Oppdal kommune støtter endringsforslaget.
Statskog SF viser til at de er grunneier i området og har tidligere gått inn for at det kan anlegges vei i forbindelse med utbedring av dammen. Statskog SF forutsetter videre at det lages vilkår og legges begrensninger for bruken av vegen både i anleggsperioden og etter at denne er over slik at hensynet til villreinen blir ivaretatt på best mulig måte. Graden av tilbakeføring og reve-getering bør avpasses slik at vegen kan tas i bruk ved eventuelt senere utbedringer av dammen.
Dovrefjellrådet er positive til at bærelaget søkes senket ned i terrenget og at tykkelsen på bære-laget skal varieres etter behovet så langt som mulig. De er også positive til at bærelaget over setervollen ved Bekkelægret søkes fjernet og tilbakeført til dagens tilstand, siden dette er posi-tivt med hensyn til landskapsverdiene og utilsiktet motorisert ferdsel i området. Dovrefjellrådet viser til at dette området er mye brukt av villreinen, og det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse. Samtidig vil en vei, selv om den blir revegetert, sannsynligvis øke til-gjengeligheten i området i form av økt ferdsel langs traseen. For å minimaliserer forstyrrelse av villrein, viser Dovrefjellrådet til at det vil være viktig å unngå transport langs veien i kalvings-tida og i villreinjakta. Dovrefjellrådet ser det som viktig at anleggsperioden gjøres så kort som mulig, og for å få best mulig effekt av tilbakeføring av vegetasjon. På bakgrunn av at veien er midlertidig og at anleggsperioden vil bli kort, er Dovrefjellrådet positiv til endringsforslaget. Det forutsettes at det settes vilkår om rask tilbakeføring og revegetering av veien, og at avbø-tende tiltak som nevnes i NINA-rapporten blir fulgt. Samtidig bør det settes som vilkår med tett oppfølging i anleggsperioden med faglig ekspertise for å få et vellykket resultat.

3.3 DNs kommentarer og vurderinger

DN registrerer at alle høringsinstanser støtter høringsforslaget. DN er enig i at det bør utarbei-des vilkår for bruken av anleggsvegen både under og etter anleggsperioden for å ivareta vill-reinens interesser på best mulig måte. Vedrørende graden av tilbakeføring og revegetering så understreker DN at anleggsvegen skal være midlertidig og at bærelaget revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. Et vesentlig moment er at inngrepet skal bli minst mulig synelig i landskapsvernområdet.

DN tilrår at verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde endres slik at forvaltningsmyn-digheten kan gi tillatelse til bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødam-men. DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra Norsk institutt for naturforskning følges og den beste løsningen for verneverdiene følges så langt det lar seg gjøre. I dette ligger at trasealternativ 3, som ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella na-sjonalpark velges, siden denne traseen anses som det beste alternativet med tanke på minime-ring av negative effekter og gjennomføring av avbøtende og restaurerende tiltak.

Ut over dette forutsetter DN at masser som trengs til anlegg av vegen ikke tas ut inne i verne-området. Verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde åpner for at det kan gis tillatelse til uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder spesielt avsatt til formålet i forvaltnings-plan. I dette tilfellet er det snakk om å bygge en midlertidig anleggsveg, som ikke kan anses som vegvedlikehold. Overskuddsmasse med liten grad av organisk materiale, som vil være lite egnet til revegetering, skal deponeres på egnet plass utenfor verneområdet.

DN forutsetter videre at anleggsperioden utføres på sommerstid for å unngå forstyrrelser av villrein på våren i kalvingsperioden, hvor villreinen er mest sårbar. Anleggsperioden må også være så kort som mulig, for å få best mulig effekt av tilbakeføring av vegetasjonen. Oppdal kommune som lokal forvaltningsmyndighet bør også lage vilkår for bruken av anleggsvegen, både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegeteringen av vegen. Etter avsluttet anleggsfase forutsetter DN at fremtidig bruk i forbindelse med oppsyn og drift av Elgsjø-dammen holdes på dagens tilsvarende nivå. Bygging av en midlertidig anleggsveg på 2 km i et sårbart fjelløkosystem er et omfattende terrenginngrep, som krever spesialkompetanse for å oppnå ønsket resultat. DN forutsetter derfor at nødvendig faglig ekspertise integreres i an-leggsperioden.

MDs merknader og tilråding.


MD slutter seg til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslår og under de forutsetninger som DN legger til grunn.
 

 

Miljøverndepartementet
tilrår

Forskrift om endring av forskrifter for Forollhogna nasjonalpark vedtatt ved kgl.res. av 21. desember 2001 og Knutshø landskapsvernområde vedtatt ved kronprinsregentens res. av 3. mai 2002 fastsettes i samsvar med vedlagte forslag (vedlegg 1).