Brev til den danske miljøvernministeren om svensk transport av radioaktivt avfall til Sellafield

Som du vel er kjent med, ble nødvendig tillatelse til eksport av svensk brukt atombrensel til Sellafield gitt av svenske og britiske myndigheter 20. september, og fartøyet som skal frakte atomavfallet til Sellafield ligger nå ved kai ved Studsvik sør for Stockholm. Dette avfallet stammer fra den svenske forskningsreaktoren R-1, som var i drift på 1950-60-tallet.

Kjære Connie!

Som du vel er kjent med, ble nødvendig tillatelse til eksport av svensk brukt atombrensel til Sellafield gitt av svenske og britiske myndigheter 20. september, og fartøyet som skal frakte atomavfallet til Sellafield ligger nå ved kai ved Studsvik sør for Stockholm. Dette avfallet stammer fra den svenske forskningsreaktoren R-1, som var i drift på 1950-60-tallet.

Jeg er svært bekymret for at dette avfallet sendes til Sellafield, og tok derfor saken opp med vår kollega Carlgren i et brev av 6. juni i år. Siden har jeg fulgt opp saken ved flere anledninger, og jeg har sagt til ham at det må være mulig å finne andre måter å håndtere dette brenselet på. Jeg finner det vanskelig å tro at reprosessering i Sellafield er den eneste mulige løsningen på problemet, og har understreket at det i alle tilfeller bør la seg gjøre å mellomlagre avfallet på en forsvarlig måte mens man prøver å finne en alternativ behandlingsmetode. I denne forbindelse har jeg vist til at planlagt transport av det samme avfallet til Sellafield i år 2000 ble stanset av daværende miljøminister Kjell Larsson under henvisning til den dårlige sikkerheten ved Sellafieldanlegget. Som kjent har det vært flere alvorlige uhell ved anlegget siden den gang. Jeg finner det derfor vanskelig å forstå at Sverige nå har endret holdning.

Som du vil være godt kjent med, har alle de nordiske landene innenfor OSPAR-konvensjonen sluttet seg til et vedtak som forplikter partene til å finne alternative løsninger til reprosessering. Jeg synes den svenske beslutning er uheldig i forhold til denne forpliktelsen, og jeg er redd for at den vil kunne svekke det arbeidet Norden har stått sammen om for å få redusert den risiko Sellafieldanlegget utgjør og vårt arbeid for å få anlegget nedlagt.

Jeg vil derfor se det som svært ønskelig om du også kunne sende en henvendelse til Carlgren, hvor du fremholder danske bekymring over den svenske beslutningen om å sende dette avfallet til Sellafield.

Jeg sender kopi av denne henvendelen til vår islandske kollega, siden jeg vet at de også jobber med å sende avgårde en likelydende henvendelse.

Vennlig hilsen Helen