2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Innleiing
Ved hjelp av e-post kan den som marknadsfører, effektivt og målretta nå mange mottakarar, samtidig som kostnadene med utsending er låge. For dei som ønskjer å marknadsføre varene og tenestene sine er det ein fordel, og metoden blir derfor nytta meir og meir. Etter kvart som mengda av e-postreklame aukar, fører det både til uønskt ressursbruk og forarging for mottakarar som ikkje har bedt om å få slike meldingar. Det kan også føre til tekniske problem hos mottakaren.
Etter markedsføringsloven (lov 16. juni 1972 nr. 47) § 2 b første ledd er det forbode å sende reklame til forbrukarar via e-post, tekstmelding til mobiltelefon (SMS), telefaks o.a. utan at mottakaren på førehand har samtykt i det. Føresegna, som tok til å gjelde 1. mars 2001, lyder:
«Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, tekstmelding til mobiltelefon, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).»
For munnleg telefonmarknadsføring gjeld særlege reglar. Forbrukarane kan reservere seg mot telefonmarknadsføring i det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund.
Regelen om førehandssamtykke blei teken inn i lova som ei gjennomføring av artikkel 10 nr. 2 i direktiv 97/7/EF om vern av forbrukere med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg (fjernsalsdirektivet). Fjernsalsdirektivet legg opp til eit system der forbrukaren må reservere seg for å unngå uønskt reklame via til dømes e-post. Reglane i direktivet set berre ein minste standard for krav til forbrukarvern, og ved gjennomføringa i norsk rett blei det valt å stille krav om førehandssamtykke frå forbrukaren før reklamen kan sendast.
Problemet med masseutesend e-postreklame det ikkje er bedd særskilt om å få, (såkalla «spam») har berre blitt større med tida. I ei melding frå EU-Kommisjonen frå januar 2004, blir det vist til at over 50% av trafikken på Internett no er spam, mens tilsvarande tal frå 2001 var 7%. Som eit ledd arbeidet med i å få bukt med problemet, har EU vedteke strengare reglar for utsending av e-postreklame og liknande. Artikkel 13 i direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon lyder slik:
«Kommunikasjoner det ikke er bedt om
Bruk av automatiserte oppringingssystemer uten menneskelig medvirkning (talemaskin), telefaksapparater (telefaks) eller elektronisk post med henblikk på direkte markedsføring, kan tillates bare overfor abonnenter som på forhånd har gitt sitt samtykke.
Uten at det berører nr. 1 kan en fysisk eller juridisk person som har mottatt opplysninger om elektronisk adresse for elektronisk post fra sine kunder i forbindelse med salg av et produkt eller en tjeneste i samsvar med direktiv 95/46/EF, bruke disse opplysningene om elektronisk adresse med henblikk på direkte markedsføring av sine egne, tilsvarende produkter eller tjenester, forutsatt at kundene klart og tydelig får mulighet til kostnadsfritt og på en enkel måte å motsette seg slik bruk av opplysninger om elektronisk adresse, når de innsamles og ved hver henvendelse, dersom kunden ikke fra begynnelsen av har motsatt seg slik bruk.
Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å sikre at kommunikasjoner det ikke er bedt om, og som er beregnet på direkte markedsføring, i andre tilfeller enn dem fastsatt i nr. 1 og 2, uten kostnader for abonnenten ikke tillates uten samtykke fra vedkommende abonnent, eller overfor abonnenter som ikke ønsker å motta slike kommunikasjoner, idet valget mellom disse to løsningene skal foretas i henhold til nasjonale lovgivning.
I alle tilfeller skal det være forbudt å sende elektronisk post med henblikk på direkte markedsføring dersom identiteten til avsenderen som henvendelsen sendes på vegne av, skjules eller hemmeligholdes, eller dersom det ikke finnes en gyldig adresse som mottakeren kan henvende seg til for å få stanset slike henvendelser.
Nr. 1 og 3 får anvendelse på abonnenter som er fysiske personer. Medlemsstatene skal også sikre, innenfor rammen av fellesskapsretten og gjeldende nasjonal lovgivning, at de rettmessige interessene til andre abonnenter enn fysiske personer i tilstrekkelig grad blir ivaretatt med hensyn til kommunikasjoner det ikke er bedt om.»
EØS-komitéen vedtok 20. juni 2003 at direktivet skal innlemmast i EØS-avtalen med atterhald om Stortingets samtykke. Stortinget samtykte til godkjenning av avgjerda i EØS-komitéen ved vedtak 15. juni 2004, jf. St.prp. nr. 59 (2003-2004) og Inst. S. nr. 223 (2003-2004). Gjennomføringsfrist for Noreg er 1. august 2004. EU-landa hadde frist for gjennomføring av direktivet 31. oktober 2003.
Direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon hører inn under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Direktivet er, med unntak av artikkel 13, gjennomført i regelverket om elektronisk kommunikasjon.
Då markedsføringsloven § 2 b allereie inneheld eit liknande forbod som det som følgjer av direktivet artikkel 13, er det å sjå som tenleg at gjennomføringa i norsk rett skjer i denne lova. Lova hører inn under Barne- og familiedepartementet. I samråd med Samferdselsdepartementet har Barne- og familiedepartementet fått ansvaret for gjennomføringa av artikkel 13.
2.2 Utgreiing og høring
Barne- og familiedepartementet sende utkast til endringar i markedsføringsloven § 2 b på vanleg høring den 26. januar 2004 med høringsfrist 26. april 2004. Desse fekk høringsnotatet for å uttale seg:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Justisdepartementet
Kultur- og kyrjedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utdannings- og forskingsdepartementet
Utanriksdepartementet
ANFO- Annonsørforeningen
Barne-, ungdoms- og familieforvaltninga (BUFA)
Barneombodet
Barnevakten
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dataforening
Direktesalgsforbundet
El & IT Forbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
IKT-Norge
Informasjonsteknologi-næringens forening
INMA (forening for interaktiv markedsføring)
Konkurransetilsynet
Kreativt Forum
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Noreg
Marknadsrådet
Mediebedriftenes Landsforening
Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)
Norges Markedsføringsforbund
N-Safe
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets Servicekontor for Markedsrett
Post- og teletilsynet
Statens medieforvaltning
Stiftelsen eforum.no
Universitetet i Oslo, Institutt for rettsinformatikk.
Desse har kome med merknader til utkastet:
Abelia
Barnevakten
Barneombodet
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
El & IT Forbundet
Elektronisk Forpost Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Justisdepartementet
Microsoft
Norsk Direkte Markedsføringsforening (NORDMA)
Nærings- og handelsdepartementet
Post- og teletilsynet
Samferdslesdepartementet
Stiftelsen eforum.no
Telenor
Desse har svara og gitt uttrykk for at dei ikke har merknader til høringsnotatet:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Statens medieforvaltning
Universitetet i Oslo, Institutt for rettsinformatikk
Utdannings- og forskingsdepartementet.
Utanriksdepartementet