Programkategori 11.00 Administrasjon

Hovudinnhald og prioriteringar

Under programkategori 11.00 Administrasjon ligg lønns- og driftsutgifter til departementet og utgifter til stillingar som departementet finansierer i Europakommisjonen.

Mål

For 2011 blir følgjande mål prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 1.1: Effektiv organisering og drift av departementet

Resultatrapport 2009/2010

Departementet har sett i verk tiltak for å gi eit best mogleg samsvar mellom oppgåveprioritering, ressursallokering og bruk av den samla kompetansen i departementet.

Ved overføringa av ansvaret for integreringspolitikken til BLD blei det i røyndomen skipa eit nytt departement. Våren 2010 blei det derfor sett i gang eit prosjekt (Nye BLD) som skal sikre at departementet når dei politiske måla gjennom god organisering og effektive arbeidsprosessar. Det inneber mellom anna ein gjennomgang av arbeids- og oppgåvedelinga mellom departement og etatar og av den interne organiseringa i departementet.

Strategiar og tiltak for 2011

Prosjektet Nye BLD, somvil gå utover i 2011, har tre vidt definerte utviklingsområde med ulike tiltak knytte til kvart av dei:

1. utvikling og styrking av rolla som sekretariat for den politiske leiinga

2. evne til å handtere skiftande politiske prioriteringar og nye oppgåver

3. betre samhandling/samordning og deling av kunnskap på tvers av avdelingar

Det overordna målet er å sikre at dei politiske måla blir nådde gjennom god organisering og effektive arbeidsprosessar.

Innføringa av nytt system for elektronisk sakshandsaming har blitt utsett til 2011. Det nye systemet skal effektivisere arbeidsprosessane og lette samhandlinga på tvers av avdelings- og departementsgrenser.

Delmål 1.2: Effektiv organisering og drift av tilknytte verksemder

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i dei delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Departementet har lagt vekt på at styringa stimulerer verksemdene til å leggje opp drifta rasjonelt og målretta. Under følgjer omtale av to av BLDs verksemder som begge har eit særskilt arbeid på gang innan organisering.

Organisering og drift av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Etaten blei oppretta mellom anna for å utvikle eit betre barnevern og familievern med god økonomisk kontroll. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal sikre at regionane utnyttar ressursane godt, og er ansvarleg for at regionane når sine mål. Det er direktoratet si oppgåve å nå måla med reforma frå 2004, og å oppfylle dei måla som er vedtekne av Stortinget med dei ressursane som står til disposisjon. Det har vore ein sterk auke i utgiftene til det statlege barnevernet frå 2005 til 2009.

Direktoratet har i 2009 gjennomført fleire analysar av den økonomiske situasjonen i Bufetat. Analysane har danna grunnlag for ei felles forståing av utfordringane i etaten. I 2009 blei det sett i verk fleire utgiftsreduserande tiltak. Bufdir arbeidde med å fortsetje vridinga frå bruk av institusjon til meir bruk av fosterheim og hjelpetiltak i heimen. Dessutan blei det sett i verk tiltak for å redusere opphaldstida i institusjonar og for å sikre ei betre kapasitetsutnytting i statlege institusjonar. Som følgje av det har ein òg klart å redusere kjøp av private institusjonsplassar.

Bufdir arbeider òg med å utvikle og etablere felles faglege standardar og normer på ei rekkje område. Målet er å sikre einskapleg styring på alle saksområda. Det blei sett i gang prosjektering av eit nytt fag- og rapporteringssystem (BIRK) tidleg i 2009. I tilegg til å gjennomføre eigne analysar av utgiftsutviklinga gav direktoratet i 2009 eit konsulentfirma i oppdrag å sjå på utgiftsutviklinga i etaten. Arbeidet dreidde seg i hovudsak om å analysere og vurdere årsakene til styringsmessige og økonomiske utfordringar. Dette innebar mellom anna å tydeleggjere eventuelle eksterne faktorar som gjer kontroll og styring vanskelegare, og å identifisere kva slags faktorar som Bufetat har innverknad på for å sikre kontroll og styring. Det blei føreslått konkrete tiltak som vil påverke utgiftsutviklinga. Direktoratet har i samband med dette arbeidet oppretta Program for økonomisk balanse og god praksis i statleg barnevern i 2010 (Program 2010) for å følgje opp analysen. Måla for Program 2010 er budsjettbalanse i 2010 og i åra framover og auka fagleg måloppnåing gjennom eit likeverdig og kunnskapsbasert barnevern med einsarta praksis.

Direktoratet arbeider spesielt med desse tre hovudinnsatsområda:

1. Inntak og val av tiltak: Ein ønskjer å få til ein einsarta praksis i etaten for kva slags problem barn som kjem inn i det statlege barnevernet har, og kva slags tiltak dei får. Dette skal ein sikre ved å etablere faste rutinar for arbeidet overfor kommunane og ved å styrkje samarbeidet mellom kommunalt og statleg barnevern.

2. Institusjonsutgifter: Målet er å redusere institusjonsutgiftene, mellom anna ved å auke kapasitetsutnyttinga i statlege institusjonar.

3. Opphaldstid: Etaten skal gå gjennom og følgje opp alle institusjonsopphalda som varer lenger enn to år.

Dessutan har direktoratet gjennomført utviklingsarbeid for å få til betre internkontroll og økonomistyring. Bufdir har òg arbeidd med rettleiing til forskrift for internkontroll i barnevernsinstitusjonar og rettleiing for oppfølging av barn og unge sin skolegang.

God, forsvarleg og effektiv sakshandsaming i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har administrativt vore ein del av departementet sidan dei blei oppretta i 1993, men i 2009 gjekk departementet inn for å skilje dei ut. Dette arbeidet held fram, og verksemda vil vere skild ut frå departementet frå 1. januar 2011.

Ny direktør for fylkesnemndene blei tilsett i slutten av 2009 og starta arbeidet i mars 2010. Direktøren har budsjett- og resultatansvar for fylkesnemndene og skal mellom anna arbeide for å senke sakshandsamingstida og sikre betre utnytting av ressursane i regionane. Hovudoppgåva til direktøren i 2010 er å etablere ei robust eining som kan ta over dei administrative oppgåvene som tidlegare blei utførte i departementet.

Den fremste resultatindikatoren til fylkesnemndene er gjennomsnittleg sakshandsamingstid. Landsgjennomsnittet var i 2009 på 56 dagar, og i første kvartal av 2010 var handsamingstida på 46 dagar i gjennomsnitt. Dette er ein nedgang frå 66 dagar i 2008 og 77 dagar i 2007.

Strategiar og tiltak for 2011

Effektive etatar er viktige for å nå måla for sektoren. Departementet vil føre vidare arbeidet med å få til ei god mål- og resultatstyring av verksemdene med risikostyring som ein integrert del og sjå til at verksemdene har gode system for dette.

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Arbeidet med å skape ei felles fagleg og økonomisk forståing i etaten er ein føresetnad for å nå måla med etableringa av etaten. Riktig ressursbruk og effektiv organisering er avgjerande. Departementet vil leggje vekt på at arbeidet som starta i 2010 gjennom Program 2010, blir ført vidare. Programmet inneberer at mønster for samarbeid, arbeidsformer og faglege vurderingar i etaten må endrast. For å utnytte potensialet for gjensidig læring, skal direktoratet leggje til rette for eit miljø for utveksling av erfaringar mellom regionane. Direktoratet skal vidare leggje til rette for effektive arbeidsprosessar og betre utnytting av ressursane i etaten. For å få til varige endringar er det viktig å involvere og forankre arbeidet i heile organisasjonen. Etaten utviklar òg eit felles og gjennomgåande styringssystem basert på felles normer og standardar som vil bidra til meir heilskapleg styring av etaten.

Departementet legg vekt på å utvikle tiltaka i det statlege barnevernet. Samstundes er eit godt samarbeid mellom statleg og kommunalt barnevern ein føresetnad for å få til gode tiltak, sjå omtale under delmål 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern. Etaten vil i 2011 halde fram arbeidet med å auke kvaliteten på statlege tiltak og styrkje samarbeidet mellom statleg og kommunalt barnevern.

Departementet sette i 2010 i gang ei evaluering av barnevernsreforma, sjå omtale under delmål 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern. Evalueringa vil mellom anna sjå på oppgåve- og finansieringsansvaret i statleg og kommunalt barnevern. Etter at resultata frå evalueringa er klare, vil departementet vurdere om det er behov for endringar i organiseringa og oppgåvefordelinga i barnevernet.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er ein viktig del av det statlege barnevernet. Barn som er råka av omsorgssvikt, er i ein særs vond situasjon, og det er viktig at sakene deira blir avgjorde så fort som mogleg. Rask avgjerd i saker er òg viktig for at andre delar av det kommunale og statlege barnevernet skal kunne nytta ressursane effektivt. Fylkesnemndene har gjennom fleire år redusert den gjennomsnittlege sakshandsamingstida. Målet for 2011 er at utviklinga held fram, og at sakshandsamingstida går enda meir ned.

Sidan fylkesnemndene blei oppretta i 1993, har dei vore ein del av BLD. Frå 1. januar 2011 skal dei formelt skiljast ut, og den nye verksemda skal overta dei administrative oppgåvene som tidlegare låg i departementet. Departementet ventar auka effektivitet som følgje av at det blir oppretta ein ny sentraladministrasjon, mellom anna takka vere ei styrkt administrativ leiing som arbeider nærmare nemndene. Ei styrkt leiing skal gjere fylkesnemndene betre rusta til å møte utfordringane verksemda står overfor, og til å nytte gevinstar frå beste praksis. Med den nye organiseringa blir det òg mogleg å nytte fylkesnemndene sitt system for utveksling av nemndsleiarressursar på ein betre måte, og dette legg til rette for mindre variasjon i sakshandsamingstid mellom nemndene.

Departementet føreslår å auke løyvinga til fylkesnemndene med 10 mill. kroner for å styrkje sakshandsamingskapasiteten og den administrative styringa av nemndene.

Delmål 1.3: God og målretta informasjon

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i dei delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

BLD har gjennomført informasjons- og kommunikasjonstiltak i samband med dei ulike aktivitetane innanfor departementet sine fagområde. Departementet kartlegg systematisk dei sakene der informasjons- og kommunikasjonstiltak er nødvendige og viktige verkemiddel. Dette gjer BLD overordna og langsiktig gjennom kvartalsvise strategisamlingar, og kvar veke på eit meir detaljert nivå.

Departementet legg vekt på publikumsvennleg, open og korrekt informasjon som skal vere forståeleg og i rett tid for dei ulike målgruppene.

Kommunikasjonsverksemda til BLD skjer i stor grad gjennom eigne initiativ, men òg for å handsame informasjonsbehov i media. Dette er ein viktig kanal til publikum. Den 1. januar 2010 fekk departementet eit nytt fagområde gjennom inkluderingsfeltet. Dette har òg gitt større merksemd frå publikum og media og har ført til auka aktivitet med informasjon og kommunikasjon.

Departementet har dessutan ein jamn pågang frå internasjonal presse, som særleg interesserer seg for Noreg som likestillingsnasjon.

Det er òg ei viktig prioritering å syte for at heimesida til departementet på regjeringen.no er korrekt og aktuell. Gjennom året er sosiale medium nytta i ei viss grad ved særskilde høve.

Strategiar og tiltak for 2011

BLD skal drive god og målretta informasjons- og kommunikasjonsverksemd innan dei ulike fagområda til departementet. Ein går gjennom planane og aktivitetane til avdelingane for å avklare og kartleggje behovet og strategien for informasjons- og kommunikasjonsverksemd. BLDs kommunikasjonsverksemd skal vere tufta på eigne initiativ vurdert kontinuerleg ut frå aktivitetane innanfor fagområda.

Media og departementets nettsider er sentrale kanalar for å nå ut til dei ulike målgruppene. Dei sosiale media er eigna kanalar ved nokre konkrete prosjekt og aktivitetar. Informasjonen på nettsidene skal vere korrekt og aktuell. Handsaming av informasjonsbehov i media skal utgjere ein vesentleg del av kommunikasjonsaktivitetane.

Nærmare om budsjettforslaget:

Programkategori 11.05 Integrering og mangfald

Hovudinnhald og prioriteringar

BLD har eit overordna ansvar for samordning av politikken og tiltak på integrerings- og inkluderingsområdet og for å sikre samanheng mellom integrerings- og inkluderingspolitikken og andre politikkområde.

Den enkelte fagstyresmakt har ansvar for tenestetilbodet til alle, medrekna innvandrarar og barna deira. I tråd med dette skal dei enkelte fagstyresmaktene følgje opp og vurdere situasjonen også for desse på sine ansvarsområde.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga (2007-2010) har verka som ein viktig reiskap for samordning og samhandling mellom dei ansvarlege fagdepartementa. Regjeringas offensive arbeid på integrerings- og inkluderingsområdet held fram. Nye satsingar på området i 2011 er:

• Ei heilskapeleg satsing på busetjingsområdet for å få til rask busetjing av flyktningar. Satsinga inneheld midlar til integreringstilskot, utleigebustadar for flyktningar og nye IKT-løysingar for å utvikle eit effektivt busetjings- og tilskotsforvaltningssystem.

• Ei utviding av målgruppa for integreringstilskotet.

• Ei vidareføring og utviding av forsøksordninga med gratis kjernetid i barnehage.

• Ei styrking av entreprenørskap for innvandrarar. Regjeringa har sett av midlar til etablering av eit nasjonalt senter.

Regjeringa er vidare oppteken av å sikre god kvalitet i dei store ordningane for nykomne flyktningar; introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Departementet tek sikte på å leggje fram forslag til endringar i introduksjonslova som utvikling av obligatoriske avsluttande prøver og utviding av personkrinsen for introduksjonsprogrammet. Departementet vurderer òg eit forslag om at dei innvandrarane som i dag har rett og plikt til norskopplæring får utvida timeramma.

Samordninga mellom departementa kjem òg til uttrykk gjennom Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga. Måla skal bidra til å synleggjere utviklinga og vere eit grunnlag for å vurdere resultata av det arbeidet styremaktene gjer. Det er formulert 17 mål med tilhøyrande indikatorar på ansvarsområde for åtte departement. Rapporteringa på måla og dei tilhøyrande indikatorane gir eit bilete av utviklinga og dermed eit grunnlag for vidare politikkutvikling.

Departementet skal sørgje for at politikken på integrerings- og inkluderingsområdet blir sett i verk gjennom ulike aktørar, der kommunane spelar ei vesentleg rolle. Departementet har òg eit sektoransvar for mellom anna forvalting av introduksjonslova og statsborgarlova.

Ansvaret for utlendingsfeltet er delt mellom fleire departement og etatar. Ei heilskapeleg utlendingsforvaltning med god flyt i heile tiltakskjeda og samarbeid mellom dei ulike forvaltningsledda er ein føresetnad for rask busetjing av flyktningar og legg premissar for det vidare integreringsarbeidet.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) skal setje i verk integrerings- og inkluderingspolitikken på ansvarsområdet til departementet. IMDi skal gi faglege råd og vere eit kompetansesenter for kommunane og sektorstyresmaktene.

Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har det pedagogiske ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap på oppdrag frå departementet. Vox har ansvar for læreplan, norskprøver, læremiddelutvikling og fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid.

Kontaktutvalet mellom innvandrarar og myndigheitene (KIM) er eit rådgivande organ for styresmaktene og eit forum som kan fremme synspunkt frå innvandrarar til det offentlege.

Noreg har endra seg raskt frå å vere eit utvandringsland til å bli eit innvandringsland. Etter ein periode med open arbeidsinnvandring fram til 1975 har innvandringa til Noreg frå land utanfor Norden i hovudsak vore humanitær, det vil seie flyktninginnvandring og familieinnvandring. Ei endring kom med EØS-utvidinga i 2004, og i 2006 blei arbeid den viktigaste innvandringsårsaka med den store auken av arbeidsinnvandrarar frå dei nye medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa. I perioden 1990 til 2008 fekk i alt 377 000 personar med statsborgarskap frå eit land utanfor Norden opphald. I heile perioden kom 24 prosent som flyktningar, 40 prosent som familieinnvandrarar, 24 prosent som arbeidsinnvandrarar og 11 prosent på grunnlag av utdanning. Auken dei seinaste åra gjeld særleg sameining av familie til arbeidsinnvandrarar frå nye EØS-land, særleg Polen. Blant familieinnvandrarane er det flest kvinner og barn.

Talet på personar med innvandrarbakgrunn har auka frå 1,5 prosent i 1970 til 11,4 prosent i 2010. Per i dag bur det om lag 552 000 personar i Noreg som enten har innvandra sjølve, eller som er fødde i Noreg av to innvandrarforeldre. Av desse har ca. 459 000 innvandra til Noreg sjølve, medan om lag 93 000 er fødde i Noreg av innvandrarforeldre. Dei største gruppene har bakgrunn frå Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Totalt sett er det om lag like mange kvinner som menn. Kjønnsfordelinga varierer likevel mykje. Det er flest menn med opphav frå Polen, Storbritannia, Irak og Afghanistan, medan dei fleste personane med bakgrunn frå Thailand, Filippinane og Russland er kvinner.

Det bur innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn i alle kommunane i Noreg. Flest er det i Oslo med 160 500 personar, noko som svarer til 27 prosent av innbyggjarane.

Innvandringa til Noreg har eit større mangfald enn i mange andre europeiske land. Det er stor variasjon i kven det er som innvandrar, årsakene til innvandringa, kor lenge dei har vore i landet, og korleis livet deira vil sjå ut i eit livsløpsperspektiv.

Dei aller fleste innvandrarane i Noreg og dei norskfødde barna deira tek aktivt del i arbeidsliv og utdanning, er økonomisk sjølvstendige, snakkar norsk og deltek og bidreg på ulike arenaer i samfunnet. På viktige område er det framleis systematiske skilnader mellom innbyggjarane generelt og innvandrarar. Dette gjeld arbeid, utdanning, helse og deltaking i val.

OECD-rapporten Labour market integration of immigrants and their children in Norway frå 2009 viser at innvandrarar i Noreg i høgare grad er i arbeid enn innvandrarar i nabolanda. Den norske innsatsen for å auke deltakinga på arbeidsmarknaden blir trekt fram som særleg positiv.

Nye tal frå SSB stadfester mønsteret frå tidlegare undersøkingar, som viser at unge som er fødde i Noreg med innvandrarforeldre, tek del i utdanning og arbeid som annan ungdom.

Eit tydeleg trekk i rapportar om levekår frå SSB dei seinare åra er at skilnadene mellom innvandrarar og resten av befolkninga på sentrale område er mindre enn for eit tiår tilbake. Levekåra og deltakinga på viktige samfunnsarenaer blir også betre på fleire område med auka butid.

Biletet blir mykje meir variert når ein samanliknar ulike innvandrargrupper. Levekår og deltaking varierer med landbakgrunn, innvandringsårsak, kjønn, alder, utdanningsbakgrunn og ikkje minst med butid i Noreg.

Arbeidsløysa for innvandrarar som gruppe er om lag tre gonger høgare enn for resten av innbyggjarane, og innvandrarar er i større grad overkvalifiserte for jobbane dei har. Låg sysselsetjing blant kvinner i nokre innvandrargrupper og lågare sysselsetjing blant nykomne flyktningar påverkar dei totale sysselsetjingstala for innvandrarar.

Tal frå SSBs rapport om levekår og kjønnsforskjellar frå 2010 viser at det i dei fleste innvandrargruppene er store levekårsforskjellar mellom menn og kvinner. Menn har oftare røynsle frå yrkeslivet i opphavslandet. Kvinner står i høgare grad enn menn utanfor arbeidslivet i Noreg, har færre norske venner og opplever meir einsemd. Tal frå SSB viser òg at innvandrarar oppfattar helsa som dårlegare enn folk elles. Innvandrarkvinner oppfattar helsa si som dårlegare enn innvandrarmenn.

Rapportar om økonomi og levekår blant låginntektsgrupper viser at innvandrarar og innvandrarfamiliar oftare bur i hushald med lågare inntekt enn innbyggjarane elles. Ein ny studie har kartlagt vedvarande økonomisk fattigdom blant ulike innvandrargrupper, etter kjenneteikn som landbakgrunn, innvandringsårsak og butid i tidsrommet 1993–2007. Også denne studien dokumenterer at innvandrarar er meir utsette for vedvarande økonomisk fattigdom og økonomisk langtidsfattigdom enn innbyggjarane elles.

Utvalet for gjennomgang av opplæringstilbodet for minoritetsspråkelige barn (Østbergutvalet) peiker på at det går bra for mange av dei elevane som har eit anna morsmål enn norsk i det norske opplæringssystemet. Det er mellom anna fleire jenter fødde i Noreg med innvandrarbakgrunn som begynner å studere, enn jenter med norsk bakgrunn. Samstundes finst det utfordringar, særleg for ungdom som kjem til Noreg seint i utdanningsløpet. Det er òg potensial for å auke læringsutbytet i skolen, hindre fråfall frå vidaregåande skole og auke deltakinga blant dei yngste barna i barnehagen. Sluttinnstillinga til utvalet, NOU 2010:7 Mangfold og mestring er sendt på offentleg høyring med høyringsfrist 1. november 2010.

Valdeltakinga for innvandrarar med norsk statsborgarskap er lågare enn deltakinga for innbyggjarane sett under eitt. Av innvandrarane var det 52 prosent som deltok ved stortingsvalet i 2009, mot 76 prosent av innbyggjarane samla sett. Valdeltakinga for personar med innvandrarbakgrunn var marginalt lågare enn ved valet i 2005, da ho var 53 prosent.

Desse variasjonane og nyansane i biletet er sentrale for å forstå korleis det går med integreringa i Noreg i dag, og dei må takast med i utforminga av politikken og verkemidla framover. Det må systematisk samlast inn kunnskap som kan danne grunnlag for politikkutvikling og forvalting. Ein opplyst, levande og open debatt fremmar inkludering og bidreg òg til ein treffsikker politikk på området.

Mål

For 2011 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 2.1: Rask busetjing til kommunane

Resultatrapport 2009/2010

I 2010 er det behov for å busetje om lag 6 500 flyktningar i norske kommunar. Talet inkluderer personar som blir busette frå mottak og omsorgssenter og overføringsflyktningar som blir busette når dei kjem til landet. I tillegg reknar ein med at det vil kome om lag 1 800 familiesameinte desse gruppenetil i kommunane. I 2010 er det behov for å busetje 770 einslege mindreårige frå mottak og omsorgssenter.

Den 31. juli 2010 hadde kommunane busett 2 588 personar. Den gjennomsnittlege ventetida frå vedtak om opphald til busetjing for dei som blei busette i dei sju første månadene, var 5,9 månader. Overføringsflyktningar blir busette innan 6 månader etter at dei har fått innreiseløyve. Den 31. juli 2010 venta 2 088 personar i mottak på å bli busette. Dette var om lag like mange som på same tid i 2009.

Den 31. juli 2010 hadde kommunane busett 203 einslege mindreårige under 18 år frå mottak og omsorgssenter. Av desse blei 17 prosent busette innan tre månader etter at dei fekk vedtak om opphald. Einslege mindreårige som er busette frå mottak og omsorgssenter, hadde i gjennomsnitt venta på å bli busette i ein kommune i 6,1 månader etter vedtak om opphald. Dette er ein auke på 0,6 frå 31. juli 2009, da den gjennomsnittlege ventetida var 5,5 månader.

Tabellen viser gjennomsnittleg ventetid på busetjing frå mottak i månader.

Tabellen viser talet på busette flyktningar i kommunane og familiesameinte med desse.

Tala i tabellen er baserte på årsrapporten til IMDi. Etterregistreringar er ikkje tekne med.

Strategiar og tiltak for 2011

Den sterke auken i behovet for å busetje flyktningar har ført til at eksisterande busetjingskommunar må ta imot fleire flyktningar. Det har i tillegg vore nødvendig å be fleire kommunar om å busetje flyktningar. Sjølv om det no kjem færre asylsøkjarar til landet, vil behovet for busetjing vere stort også neste år. I 2011 er det behov for at kommunane buset 5 100 flyktningar (frå mottak og omsorgssenter og overføringsflyktningar). I tillegg må kommunane ta imot 1 800 familiesameinte. Busetjing av einslege, mindreårige vil vere ei særleg utfordring. I 2008 blei det busett 207, og i 2009 blei det busett 606. I 2011 er det behov for å busetje om lag 730 einslege mindreårige frå mottak og omsorgssenter.

Det er særleg viktig at dei mange einslege mindreårige under 18 år som ventar i mottak, kan bli busette i ein kommune så raskt som mogleg. I tillegg er det viktig at kommunane får støtte og hjelp til å utvikle kvaliteten på introduksjonsprogrammet og norskopplæringa. Det skal sikre at dei som tek del i introduksjonsprogrammet, kjem raskt over i arbeid eller vidare utdanning og kvalifisering. Kommunane treng òg nødvendig informasjon og støtte til å etablere og utvikle passande bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige. IMDi og Bufdir vil samarbeide vidare for å hjelpe kommunane med dette.

Arbeidet med busetjing av flyktningar blir regulert gjennom ei samarbeidsavtale mellom staten ved BLD, Justis- og politidepartementet og kommunane ved KS. Avtala skal sikre rask, god og stabil busetjing i tråd med busetjingsbehovet.

Nasjonalt utval for mottak og busetjing av flyktningar slår fast det samla behovet for kommuneplassar til busetjing i det kommande året og fordeler kommuneplassane på det enkelte fylket. Utvalet drøftar òg tiltak som skal sikre best mogleg måloppnåing i mottaks- og busetjingsarbeidet. Utvalet har fem representantar for staten og fem for kommunesektoren. IMDi er sekretariat for utvalet.

Gjennom Husbanken får kommunane tilbod om økonomiske verkemiddel som kan nyttast til bustader for flyktningar. Kommunane kan få lån og tilskot til etablering av kommunale utleigebustader, og alle som tek del i introduksjonsprogrammet kan søkje bustøtte. Husbanken er representert i Nasjonalt utval for busetjing av flyktningar og samarbeider med IMDi, Utlendingsdirektoratet (UDI), fylkesmennene og KS om informasjon og tiltak for å styrkje kompetansen i kommunane på dei verkemidla Husbanken har.

Integreringstilskotet skal dekkje dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har ved busetjing og integrering av flyktningar det året dei blir busett og dei fire neste åra. Saman med tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er det det viktigaste verkemiddelet for å få busett alle som får opphald.

Regjeringa har sett i verk fleire tiltak for å auke busetjinga av flyktingar i dei siste åra. Viktigast har det vore å styrkje IMDi og å auke integreringstilskotet og tilskotet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Som eit ledd i å få fleire kommunar til å busetje einslege mindreårige, blei det i revidert nasjonalbudsjett for 2010 løyvt midlar til å auke integreringstilskotet til kommunane med 20 000 kroner per einslege mindreårig som blir busett der i 2010.

Regjeringa vil leggje til rette for rask busetjing til kommunane. I 2011 foreslår regjeringa derfor følgjande heilskapeleg satsing på busetjingsområdet:

• Endring av integreringstilskotet for å stimulere til raskare busetjing av einslege vaksne og einslege mindreårige flyktningar.

• Barn som blir født inntil 6 månader etter at mor er busett i ein kommune vil være omfatta av målgruppa for integreringstilskot.

• Styrking av Husbankens bustadtilskot for ytterlegare å auke tilgangen på utleigebustadar til flyktningar, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kommunal- og regionaldepartementet.

• Forprosjekt for nye IKT-løysingar for eit effektivt busetjings- og tilskotsforvaltningssystem.

Delmål 2.2: God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Resultatrapport 2009/2010

Norskkunnskapar og deltaking i arbeidslivet er ein nøkkel til inkludering. Målet for opplæringa i norsk og samfunnskunnskap er at vaksne innvandrarar så snart som mogleg skal lære norsk slik at dei kan ta del i yrkes- og samfunnslivet. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar blir regulert av introduksjonslova (lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrarar). Opphaldsgrunnlaget og alderen til innvandraren avgjer kva for rettar og plikter ho eller han har til norskopplæring. Tabellen under viser kva for rettar og plikter dei ulike gruppene har.

Det er eit mål at personar med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap startar raskt i opplæringa. Av dei som fekk opphald i første halvår av 2009, hadde 80 prosent starta opplæringa halvåret etter, og 85 prosent det neste halvåret.

Rett til 300 timar gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjeld dei tre første åra i Noreg. Totalt var det 8 130 personar som hadde rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2006. Av dei hadde 62 prosent gjennomført 300 timar opplæring ved utgangen av 2010. 56,6 prosent hadde gjennomført 300 timar opplæring innan tre år. Kvinner gjennomførte opplæringa i noko høgare grad enn menn. Tala er baserte på registreringar i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Det er viktig at kommunane gir informasjon om opplæringa til dei som har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnkunnskap. IMDi har kartlagt korleis kommunane informerer. Av dei 295 kommunane som svarte, var det 94 prosent som informerte. IMDi har òg utforma ei annonseringsløysing på 16 språk som kommunane kan laste ned gratis frå internettet.

Deltakarar i norskopplæringa kan gå opp til ei avsluttande prøve i norsk. Det finst to nasjonale avsluttande prøver som måler kunnskapar i norsk på forskjellige nivå, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 prøver kunnskapar på eit høgare nivå enn Norskprøve 2. Tabellen under viser dei samla prøveresultata dei siste tre åra.

Tabellen viser at stadig fleire har gått opp til norskprøvene dei siste åra. Fleire står på dei skriftlege prøvene, og i 2009 var det ein auke på 7,6 prosentpoeng frå året før. Det var omtrent like stor del som sto på den munnlege prøva i 2009 som året før.

Deltakarar med lita eller inga utdanning går i mindre grad opp til avsluttande prøve enn andre. Årsaka kan vere at dei ikkje når det dugleiksnivået som prøvene måler. Kvinner har noko betre resultat på prøvene, særleg på dei skriftlege prøvene. I 2009 besto 62,5 prosent av kvinnene og 54,6 prosent av mennene skriftlig, og til munnleg besto 88,4 prosent av kvinnene og 87,8 prosent av mennene.

Vox har fått delegert ansvaret for læreplan, norskprøver, læremiddelutvikling og fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid. For å heve kvaliteten på opplæringa i norsk og samfunnskunnskap gjennomførte IMDi og Vox i 2009 etterutdanningskurs for lærarar, fagdagar og leiarsamlingar med til saman rundt 3 400 deltakarar. Vox har gjort avtale med Universitetet i Bergen om å tilby vidareutdanning (fjernundervisning) i norsk som andrespråk retta mot lærarar som underviser vaksne innvandrarar i norsk, frå hausten 2010. Det er grunn til å tru at slik etter- og vidareutdanning medverkar til at resultata blir betre.

Kommunane skal tilby opplæring i samfunnskunnskap på eit språk deltakaren forstår. Dette kravet har vist seg å vere vanskeleg å oppfylle for mange kommunar. For å støtte kommunane i implementeringa har Vox utvikla ein database over tospråklege lærarar som kan undervise i samfunnskunnskap. Databasen inneheld òg ei oversikt over kurs i samfunnskunnskap som kommunane kan kjøpe frå andre kommunar. Det er gitt støtte til videokonferansar med deltakarar frå ulike opplæringsstader.

Vox har på oppdrag frå departementet etablert ei godkjenningsordning for private tilbydarar av opplæring for å sikre forsvarleg kvalitet på opplæringa. Godkjenningsordninga vil også vere ei støtte for innvandrarar som sjølve skal betale for opplæringa, og som kan velje mellom tilbydarar.

Asylsøkjarar over 16 år som bur på mottak, kan få inntil 250 timar norskopplæring. Av dei som kom i 2008, har 66 prosent delteke i norskopplæring, og av dei som kom i 2009, har 74 prosent delteke. Om lag 90 prosent gjennomfører mindre enn 250 timar.

Gode økonomiske rammevilkår for kommunane er viktig for å sikre eit godt opplæringstilbod. Inntil 2010 blei tilskotet fordelt over fem år. Bakgrunnen for det er at kommunane har plikt til å tilby opplæring i inntil fem år frå den enkelte har fått opphalds- eller arbeidsløyve første gong. Tilbakemeldinga frå kommunane viser at dei fleste gjennomfører opplæringa dei første to–tre åra i Noreg, og det er da kommunane har utgiftene. I samsvar med dette blei det i 2010 innført utbetaling over tre år. Tilskotsordninga er omtalt under kap. 822, post 60.

Personar over 16 år som har fått løyve som dannar grunnlag for permanent opphaldsløyve etter utlendingslova før 1. september 2005, har gjennom overgangsordninga fått høve til gratis norskopplæring dersom dei ikkje har teke ut dei timane dei treng for å lære norsk. Overgangsordninga tok slutt 1. september 2010.

Strategiar og tiltak

Gode norskkunnskapar og ein grunnleggjande kjennskap til det norske samfunnet er ein føresetnad for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er derfor eit sentralt integreringstiltak, og introduksjonslova gir innvandrarar rett og/eller plikt til slik opplæring. Det har dei siste åra vore stor merksemd kring resultata i norskopplæringa, og departementet har sett søkjelyset på god kvalitet, høg deltaking, god gjennomføring og betre resultat på avsluttande prøver, mellom anna gjennom etter- og vidareutdanning av lærarar, rektorsamlingar og utvikling av læremiddel.

For å leggje enda betre til rette for at innvandrarar skal lære norsk, føreslo departementet i eit høyringsbrev i juni 2009 mellom anna å utvide retten og plikta til opplæring frå 300 til 600 timar. I det same høyringsbrevet er det føreslått at alle som er omfatta av rett og plikt til opplæring, skal avslutte opplæringa med ei prøve. I dag er dette frivillig. Det er viktig for samfunnet og den enkelte at kunnskapar i norsk blir dokumenterte. Departementet tek sikte på å leggje fram forslag til endringar i introduksjonslova som utvikling av obligatoriske avsluttande prøver og utviding av personkrinsen for introduksjonsprogrammet. Departementet vurderer òg eit forslag om at dei innvandrarane som i dag har rett og plikt til norskopplæring får utvida timeramma.

Asylsøkjarar i ordinære mottak får tilbod om inntil 250 timar norskopplæring. Tilbodet gjeld ikkje asylsøkjarar over 18 år som er omfatta av Dublin-prosedyren. Dei som får opphaldsløyve, vil raskare kunne delta i yrkes- og samfunnslivet når dei allereie kan noko norsk. Asylsøkjarar som kan noko norsk, vil også lettare kunne kommunisere med andre i lokalmiljøet, og opplæringa kan bidra til å betre dei psykososiale tilhøva i asylmottaka. Ein vil vurdere fortløpande korleis ein gjennom tilrettelegging og informasjon kan medverke til at fleire asylsøkjarar tek norskopplæring.

Delmål 2.3: Rask overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram

Resultatrapport 2009/2010

Introduksjonsordninga skal gi deltakarane eit individuelt kvalifiseringstilbod som skal bidra til rask overgang til arbeid eller vidare utdanning. Introduksjonslova gir nykomne innvandrarar mellom 18 og 55 år både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram om dei har behov for grunnleggjande kvalifisering. Personkrinsen for rett og plikt til introduksjonsprogram består av personar som har fått asyl, kollektivt vern i massefluktsituasjon, er overføringsflyktningar eller har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag etter søknad om asyl. I tillegg kjem familiemedlemmer til personar i desse gruppene.

På oppdrag frå departementet utarbeider SSB kvart år ein monitor for deltakarar i introduksjonsprogrammet. Tala viser at 63 prosent av dei som gjekk ut av introduksjonsordninga i 2007, var sysselsette eller under utdanning i november 2008. Delen for menn var 75 prosent, medan delen for kvinner var 51 prosent. 13 prosent var registrerte arbeidsledige eller på tiltak.

Kjønn og landbakgrunn har mykje å seie for resultata i introduksjonsprogrammet. Til dømes viser tala frå SSB at av menn frå Afghanistan går 81 prosent over til ordinært arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Tilsvarande resultat for kvinner frå Somalia er 34 prosent. Resultata varierer også mellom ulike kommunar.

Innvandrarane si tilknyting til arbeidsmarknaden blir sterkare med auka butid. Det gjeld også tidlegare deltakarar i introduksjonsprogrammet, særleg kvinner. Av kvinnene som var ferdige med programmet i 2005, var 43 prosent i arbeid og/eller utdanning i november 2006, og talet auka til 57 prosent i november 2008. Mennene har ikkje hatt ei tilsvarande positiv utvikling, men dei hadde høgare deltaking like etter at dei var ferdige med programmet.

Resultata i introduksjonsordninga er gode, sett på bakgrunn av at sysselsetjinga i Noreg var på ca. 72 prosent på tidspunktet for rapporteringa og sysselsetjinga blant innvandrarar i Noreg var på ca. 64 prosent. Undersøkingar frå IMDi indikerer likevel at resultata er i negativ utvikling. Det er derfor viktig å følgje utviklinga tett framover, og IMDi vil få analysert årsaker til at resultata ser ut til å bli dårlegare.

For å redusere fråværet til mor, for å gi far høve til å ta ein større del av samværet med barnet i det første leveåret, og for å ha ei ordning som samsvarer mest mogleg med det andre fedrar har, har departementet innført fedrekvote i omsorgspermisjonen for deltakarar i introduksjonsprogrammet. Kvota er innført for fedrar med barn som er fødde eller adopterte etter 1. september 2010.

I 2009 deltok 10 000 personar i introduksjonsprogrammet, ein auke på 15 prosent frå året før. SSB skal publisere nye tal for overgang til arbeid og utdanning i november 2010.

Strategiar og tiltak

Det er viktig å vidareføre dei gode resultata i introduksjonsordninga. Introduksjonsprogram er eit av dei sentrale integreringstiltaka for nykomne innvandrarar, og kvaliteten skal vere best mogleg. Tal frå SSB viser at kvinner i mindre grad enn menn kjem ut i arbeid eller utdanning etter at dei har avslutta introduksjonsprogrammet. Det blir sett i gang eit prosjekt som undersøkjer kvifor enkelte grupper av kvinner i liten grad kjem i arbeid eller utdanning etter at dei er ferdige med programmet. Undersøkinga skal gi meir kunnskap om kvalifiseringa til kvinner frå utvalde land, om lokale føresetnader for god måloppnåing i eit utval kommunar, og om erfaringar i kommunane om kva som fremmar og hemmar progresjonen til kvinnene i programmet og overgangen deira til arbeid eller utdanning. Det er også sett i gang eit prosjekt som skal analysere resultata i 2009. I samarbeid med NAV skal eit anna prosjekt kartleggje og førebu ein analyse av kommunar som har organisert forvaltinga av introduksjonsordninga i NAV.

I samband med høyringa i 2009 om endringar i introduksjonslova, gjorde ein òg framlegg om mellom anna å utvide personkrinsen for kven som har rett og plikt til å ta del i introduksjonsordninga. Departementet tek sikte på å leggje fram ein proposisjon med framlegg om endringar i introduksjonslova.

Delmål 2.4: Kjennskap til og oppslutning om lover og grunnleggjande rettar og plikter

Resultatrapport 2009/2010

Ordninga med frivillig statsborgarseremoni blei innført i samband med at ny lov om statsborgarskap tok til å gjelde frå september 2006. Seremonideltakarar får boka Velkomen som ny statsborgar. Under seremonien gir deltakarar over 18 år eit truskapsløfte. Ansvaret for å arrangere seremoniane er lagt til fylkesmannsembeta. IMDi har ansvar for å gi råd til fylkesmennene.

Målet for 2009 var at fleire skulle delta i seremonien. Etter tre år med statsborgarseremoniar med frivillig deltaking har det vore ein viss årleg auke i kor mange som deltek, frå 20 prosent i 2007 til 22 prosent i 2009.

Det er til saman gjennomført 25 seremoniar i alle fylka i 2009. Samla har ca. 5 000 nye statsborgarar teke del i statsborgarseremoniane sidan ordninga starta.

Om lag halvdelen av dei 10 846 nye norske statsborgarane i 2009 kom opphavleg på grunn av familieinnvandring, medan ein tredel kom som asylsøkjarar. Personar frå Somalia, Irak og Afghanistan var dei største gruppene i 2009.

Dokumentasjon av identitet er framleis ei utfordring i statsborgarsakene. Dette gjeld mange flyktningar og personar frå land utan ein sentral administrasjon. Dei kan like fullt bli norske statsborgarar dersom det ikkje er grunn til å tvile på opplysningane som er gitt. Der søkjaren gir motstridande opplysningar om eigen identitet, kan ein ikkje gi norsk statsborgarskap.

Det er eit mål at valdeltakinga blant personar med innvandrarbakgrunn skal vere den same som for gjennomsnittet i befolkninga. IMDi har, med finansiering frå Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med KIM, frivillige organisasjonar og politiske parti, gjennomført ei rekkje informasjons- og mobiliseringstiltak for å auke valdeltakinga.

Ved stortingsvalet i 2009 låg valdeltakinga for innbyggjarane sett under eitt på 76 prosent, medan ho låg på 52 prosent for personar med innvandrarbakgrunn. Deltakinga blant innvandrarar har gått marginalt ned samanlikna med vala i 2001 og 2005 (53 prosent).

Valdeltakinga blant innvandrarar har stor samanheng med kor lenge dei har budd i landet. Dei med lengst butid har høgast valdeltaking. Både blant innvandrarar og innbyggjarane elles aukar valdeltakinga med alder. Noko av forskjellen i valdeltaking mellom innvandrarar og gjennomsnittet for befolkninga kan derfor forklarast med ulik alderssamansetjing.

Sidan 2007 har Universitetet i Oslo på oppdrag frå departementet halde kurset Å vere religiøs leiar i Noreg. Det er gjennomført éi kursrekkje, og den andre blir avslutta hausten 2010. Det har vore om lag 20 deltakarar på kvart kurs, og dei har kome frå forskjellige trussamfunn. Alle har hatt utanlandsk bakgrunn, og dei fleste har vore muslimar og kristne.

Handlingsplanen mot kjønnslemlesting(2008–2011) og Handlingsplan mot tvangsekteskap(2008–2011) har som mål å motverke kjønnslemslesting og tvangsekteskap. Handlingsplanane omfattar seks departement, og BLD koordinerer arbeidet. Det er i stor grad underliggjande etatar som er ansvarlege for gjennomføringa av tiltaka. Halvårsrapportane viser at tiltaka i planen i stor grad blir gjennomførte som planlagt.

Handlingsplanen mot kjønnslemlesting (2008–2011)

Nasjonalt kompetansesenter om vald og traumatisk (NKVTS) stress fyller ein nasjonal kompetansefunksjon i arbeidet mot kjønnslemlesting. NKVTS har utvikla eit program for forsking om kjønnslemlesting i Noreg.

I sommarhalvåret aukar reiseaktiviteten til område som praktiserer kjønnslemlesting, og derfor er det viktig å styrkje informasjonsarbeidet før sommarferien. Kommunane Bergen, Trondheim og Tromsø og Bjerke bydel i Oslo fekk tildelt midlar til dette i 2009. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) drifta informasjonstelefon i 2007 og Raudekrossen i 2008. I 2009 fekk Raudekrossen i oppdrag å drive informasjonstelefonen på heilårsbasis ut 2011. Tenesta er ein del av Raudekrossen si telefonteneste for tvangsekteskap, som no heiter Raudekross-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Det er etablert ei eiga tilskotsordning til frivillige organisasjonar sitt førebyggjande arbeid mot kjønnslemlesting i planperioden 2008–2011. Det blei tildelt midlar til 16 prosjekt i 2009.

Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011)

IMDi har tilsett 30 minoritetsrådgivarar som skal hjelpe ungdom som blir utsette for press og tvang i samband med ekteskapsinngåing. Dei skal òg bidra til å heve kompetansen om tvangsekteskap og relaterte tema på vidaregåande skolar, jf. tiltak 4 i handlingsplanen. IMDi har òg tilsett seks integreringsrådgivarar for å bidra til å styrkje handsaminga av familiesaker og auke kompetansen om tvangsekteskap ved aktuelle utanriksstasjonar, jf. tiltak 31 i handlingsplanen. I 2009 arbeidde minoritets- og integreringsrådgivarane med til saman 438 sakar som omhandla problematikk knytt til tvangsekteskap, vald og ekstrem kontroll.

Kompetanseteam mot tvangsekteskap gir førstelinjetenesta råd og rettleiing i konkrete saker. Kompetanseteamet arbeidde med 276 saker i 2009. Talet på saker til minoritets- og integreringsrådgivarane og Kompetanseteam mot tvangsekteskap tyder på at tiltaka i handlingsplanen møter eit behov. Kompetanseteamet har ansvar for å tildele plassar i det nasjonale butilbodet for unge over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller truslar om tvangsgifte, jf. tiltak 27 i handlingsplanen. Kompetanseteamet tek òg hand om ordninga med refusjon av utanriksstasjonane sine utgifter til heimsending der ungdom er blitt utsette for freistnader på tvangsgifte eller kjønnslemlesting i opphavslandet.

Bufdir har fått i oppdrag å utvikle butilbod til ungdom som er utsette for tvangsekteskap, deriblant par og unge gutar. Kommunane og frivillige organisasjonar har sentrale oppgåver her. Dei krisebustadene som dei frivillige organisasjonane tidlegare har disponert, vil i 2010 bli innlemma i det offentlege tilbodet.

IMDi gav i 2009 støtte til 22 frivillige organisasjonar som driv førebyggjande arbeid mot tvangsekteskap. Midlar blei fordelte på 23 prosjekt, av dette var eitt i Nord-Irak og to i Pakistan. 14 prosjekt blei førte vidare frå 2008. Så langt i 2010 har 23 organisasjonar fått støtte til 24 prosjekt.

Det går føre seg arbeid med kunnskapsutvikling, metodeutvikling og kompetanseheving. Brobyggerprosjektet ved Aker familievernkontor har kunnskap om og erfaring med arbeidet mot tvangsekteskap. Kunnskapen i dette prosjektet og i andre kommunar vil danne grunnlag for kompetansehevinga framover.

Kompetanseheving for resten av tenesteapparatet skjer mellom anna gjennom dei regionale nettverkssamlingane om tvangsekteskap og kjønnslemlesting i regi av Bufetat.

Bufdir har, i samarbeid med Institutt for samfunnsforsking (ISF), gjennomført eit prosjekt om å utvikle metodar for å arbeide med familien til unge som har brote med eller blir utstøytte frå familien. Målet har vore å samle og systematisere erfaringar for å kunne identifisere utfordringar, dilemma og moglege framgangsmåtar i denne typen arbeid.

Drammen kommune sitt tverrfaglege og tverretatlege pilotprosjekt om arbeidet mot æresrelatert vald, medrekna tvangsekteskap, blei avslutta i september 2010. Stavanger kommune har fått støtte til å starte arbeidet med å etablere eit nettverk mot tvangsekteskap i kommunen. IMDi har fått i oppdrag å utvikle ein modell for formidling av erfaringar frå prosjektet i Drammen. De har òg fått ansvar for den faglige oppfølginga av prosjektet i Stavanger.

Vox har utarbeidd ei lærarrettleiing og elevbok om temaa tvangsekteskap, kjønnslemlesting og vald i nære relasjonar. Ho kan nyttast i opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for nykomne innvandrarar.

ISF evaluerer følgjene av handlingsplanen mot tvangsekteskap. Den første delrapporten kom i juni 2009 og den andre i juni 2010. Rapporten viser at fleire av tiltaka i planen har ein effekt. Rapporten kan lastast ned frå tvangsekteskap.no.

Strategiar og tiltak

Gjennom statsborgarseremonien skal ein sikre ei høgtidleg og verdig markering av overgangen til norsk statsborgarskap. Seremonien skal markere at nye statsborgarar sluttar seg til dei grunnleggjande verdiane som statsborgarskapet kviler på, med like rettar og plikter. Seremonien vil også gi lokalsamfunnet og storsamfunnet høve til å ønskje nye statsborgarar velkomne. Det er eit mål at deltakinga i statsborgarseremonien skal auke.

IMDi har ein rettleiarfunksjon, medan midlar til å arrangere seremoniane går inn i fylkesmannsembeta sine årlege tildelingar frå Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet.

Det er ønskeleg at personar som er fast busette i landet kjenner ei tilknyting til Noreg og kjenner seg inkluderte i samfunnet. Sambandet mellom integrering og statsborgarskap er noko ein framleis vil leggje stor vekt på. I løpet av hausten 2010 vil det liggje føre ei utgreiing om sambandet mellom reglane om statsborgarskap og ulike sider ved integreringa. Rapporten vil vere ein del av grunnlaget for det vidare arbeidet. Samstundes er det viktig at identiteten til dei som blir norske statsborgarar er klarlagt i størst mogleg grad.

Erfaringane frå dei gjennomførte tiltaka for å auke valdeltakinga blant innvandrarar vil liggje til grunn for arbeidet med å betre valdeltakinga ved kommune- og fylkestingsvalet i 2011.

Det er viktig at leiarar med innvandrarbakgrunn i trussamfunn har kunnskap om det norske samfunnet og innsikt i dei grunnleggjande verdiane det norske samfunnet byggjer på, og at dei har tenkt over kva det vil seie å vere leiar i eit trussamfunn i Noreg. Kurset Å vere religiøs leiar i Noreg vil derfor bli vidareført.

Gjennom handlingsplanane mot kjønnslemlesting og tvangsekteskap har ein styrkt forankringa av dette arbeidet i offentlege etatar og organ som skal førebyggje og sikre den enkelte vern mot tvangsgifte og kjønnslemlesting. I planperioden (2008–2011) vil ein arbeide med å utvikle gode system og god kompetanse i tenesteapparatet for å sørgje for at dei som står i fare for å bli utsette for slike overgrep, får informasjon og oppfølging. På bakgrunn av evalueringane av effektar vil ein vurdere å vidareføre tiltaka.

Delmål 2.5: Høgare sysselsetjing blant innvandrarar

Resultatrapport 2009/2010

Delen innvandrarar som var sysselsette, gjekk ned frå 64,2 prosent i 4. kvartal av 2008 til 61,7 prosent i 4. kvartal av 2009. I heile befolkninga gjekk han ned frå 71,6 til 69,7 prosent i det same tidsrommet. Trass i ein redusert prosentdel sysselsette hadde innvandrargruppa likevel ein vekst i talet på sysselsette på 10 100 personar. I befolkninga totalt ser vi derimot ein nedgang på 28 000. Når sysselsetjingsprosenten likevel har gått ned også blant innvandrarar, er det på grunn av ein relativt stor vekst i befolkningsgrunnlaget som følgje av auka innvandring.

Høgast var sysselsetjinga blant dei nordiske innvandrarane med 74,6 prosent. Dernest kom dei frå Vest-Europa elles med 71,7 prosent og dei frå EU-landa i Aust-Europa med 70,6 prosent. For innvandrargruppene elles var sysselsetjingsprosentane slik: Nord-Amerika og Oseania 64,7 prosent, Sør- og Mellom-Amerika 62,8 prosent, Aust-Europa utanom EU 61 prosent, Asia 53,9 prosent og Afrika 45,3 prosent. Den registrerte arbeidsløysa blant innvandrarar gjekk opp frå 6,5 prosent i februar 2009 til 7,9 prosent i februar 2010. I resten av folket gjekk den registrerte arbeidsløysa opp frå 2,1 til 2,5 prosent. Innvandrarar frå Afrika og EU-land i Aust-Europa hadde den høgste arbeidsløysa med respektive 13,7 og 10,9 prosent. Arbeidsløysa blant innvandrarar frå Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Aust-Europa utanom EU ligg rundt gjennomsnittet for innvandrarar; på 7,9 prosent. Arbeidsløysa blant innvandrarar frå Vest-Europa ligg på 4,3 prosent. Blant innvandrarar frå Norden er arbeidsløysa 3,5 prosent.

I alt var 21 822 personar registrerte som deltakarar på arbeidsmarknadstiltak i 1. kvartal av 2010, og 38 prosent av dei var innvandrarar. Av innvandrarane som deltok på arbeidsmarknadstiltak hadde 65 prosent bakgrunn frå Asia eller Afrika.

Det er eit mål at delen av personar med innvandrarbakgrunn som er tilsette i staten, skal auke. Innan statsforvaltinga er det innført ei ordning med at minst éin søkjar med innvandrarbakgrunn skal kallast inn til intervju dersom han eller ho er kvalifisert for stillinga. Ei kartlegging som Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet gjorde i 2008, syner at 33 prosent av dei med innvandrarbakgrunn som blei kalla inn til intervju, blei tilsett i stillinga.

I 2008 starta eit toårig forsøk med moderat kvotering av personar med innvandrarbakgrunn i stillingar i 12 statlege verksemder. Sluttevalueringa syner at høvet til å kvotere i lita grad er nytta, og er dårleg implementert i nokre av verksemdene. Det kan sjå ut som om to år er for lite til å implementere og sjå effekten av tiltaket. Samstundes viser evalueringa at tiltaket har skapt auka merksemd og medvit kring rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn. Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet vurderer korleis forsøket skal følgjast opp.

Sidan 2006 har arbeids- og inkluderingsministeren, no barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, halde årlege møte med leiarane i dei statleg heileigde verksemdene for å diskutere korleis talet på tilsette med innvandrarbakgrunn kan aukast. Verksemdene er mellom anna blitt oppfordra til å auke talet på leiarar med innvandrarbakgrunn og til å motverke at innvandrarar fell først ut i samband med nedbemanning. IMDi følgjer opp verksemdene mellom møta og lager statusrapport for arbeidet.

Mangfaldsløft er eitt av fleire tiltak som ei partssamansett arbeidsgruppe gjorde forslag om i 2009 for å auke rekrutteringa av innvandrarar til arbeidslivet. For å sikre auka rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn er det utvikla lokale samarbeidsprosjekt i Fredrikstad, Skien og Søndre Nordstrand i Oslo med deltakarar frå kommunane, NAV-kontor og partane i arbeidslivet. Følgjene av tiltaket blir evaluerte. Resultata frå prosjektet vil bli omtalt i neste års budsjettproposisjon.

Mangfoldsportalen.no blei lansert i mars 2009, i samarbeid med partane i arbeidslivet. Portalen rettar seg mot arbeidsgivarar, tillitsvalde og ansvarlege for opplæring og HR i verksemder i offentleg og privat sektor. Han gir informasjon og rettleiing om rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn og mangfaldsarbeid. IMDi er ansvarleg for portalen.

Ny sjanse prøver ut eit kvalifiseringsprogram, etter den same modellen som introduksjonsprogrammet, for innvandrarar som har teke imot sosialhjelp i fleire år fordi dei manglar tilknyting til arbeidslivet. Målgruppa er innvandrarar frå landgrupper med låg sysselsetjing eller høg arbeidsløyse, innvandrarkvinner som er heime med barn, og som ikkje får sosialhjelp, arbeidslause innvandrarungdom mellom 18 og 25 år som er avhengige av sosialhjelp, og langtidsledige innvandrarar som får sosialhjelp.

Resultatrapporten frå IMDi for 2009 viser at 626 personar frå 60 land tok del i Ny sjanse i 2009. Meir enn 50 prosent hadde bakgrunn frå Somalia (40 prosent) eller Irak (17 prosent). Den tredje største gruppa hadde bakgrunn frå Pakistan (10 prosent). Av dei var 71 prosent kvinner. I snitt gjekk 42 prosent av alle deltakarane i 2009 til arbeid eller utdanning (40 prosent av kvinnene og 46 prosent av mennene). Resultata held seg på eit stabilt og høgt nivå. Frå starten i 2005 og fram til 2009 gjekk totalt 43 prosent av deltakarane over til arbeid eller utdanning.

Kvart år har det vore ein forholdsvis stor del som har avbrote deltakinga i prosjekta. I perioden 2005–2007 var delen 47 prosent, 42 prosent i 2008 og 32 prosent i 2009. Det er ei klar positiv utvikling, og årsaka er at ein har jobba særskilt for å hindre at deltakarane avbryt kvalifiseringa. Grunnane til at kvar tredje avbryt varierer, det kan mellom anna vere samansette helseproblem eller at dei ikkje kan ta del i eit program på heiltid. Ny sjanse er òg omtalt under kap. 821, post 62.

Gründerverksemd blant innvandrarar er eit positivt bidrag til verdiskapinga i samfunnet. Erfaringar frå forsøksverksemda tyder på at innvandrarar kan ha særlege utfordringar når dei skal etablere eiga bedrift fordi dei har vanskar med å få lån og manglande kjennskap til norske rutinar og prosessar. Det er få målretta tilbod om rettleiing for etablerarar som tek omsyn til dei særlege behova denne gruppa har. For å få meir kunnskap om tilrettelegging blei det i 2010 gitt økonomisk støtte til Norsk senter for fleirkulturell verdiskaping (NSVF) i Drammen. NSVF tilbyr etablerarkurs, rettleiing og nettverksbygging. I 2010 fekk IMDi i oppgåve å leie ei arbeidsgruppe for å greie ut behov for tiltak, under det ei permanent ordning som kan leggje til rette for at innvandrarar lettare kan etablere bedrift.

Ei kartlegging har gitt betre oversikt over godkjenningsordningane for lovregulerte yrke, og eit betre grunnlag for å vurdere om det er behov for tiltak for å unngå at desse ordningane skaper utilsikta hindringar for innpass på arbeidsmarknaden for innvandrarar.

Det er viktig at arbeidsinnvandrarar som har busett seg i landet, får same høve til å ta del i yrkes- og samfunnslivet som resten av folket. Startpakka Ny i Norge for arbeidsinnvandrarar om nøkkelspørsmål ved arbeid og opphald i landet er utarbeidd av IMDi og har vore distribuert sidan 15. september 2009. Tilbakemeldingane tyder på at Ny i Norge har treft informasjonsbehovet.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil hindre at vi over tid får eit samfunn der systematiske skilnader i levekår følgjer etniske skiljelinjer. Arbeid er det viktigaste verkemidlet for å sikre den enkelte gode levekår. Auka deltaking i arbeidslivet skal vere hovudstrategien for å sikre ei god samfunnsutvikling.

Over fleire år har vi registrert ein tendens der enkelte innvandrargrupper har dårlegare levekår og i større grad er avhengige av offentlege velferdsordningar enn resten av befolkninga. Den siste økonomiske høgkonjunkturen har i lita grad jamna ut desse skilnadene. Dette gjeld særleg innvandrarar frå land i Asia og Afrika som har kome som flyktningar og familieinnvandrarar. Lågare sysselsetjing og høgare arbeidsløyse samanlikna med befolkninga elles er ein viktig grunn til skilnadene. Det er av særleg vekt å få fleire i denne gruppa i arbeid og motverke utstøyting frå arbeidslivet. Det er viktig å auke sysselsetjinga blant kvinnene og at ungdommen får arbeid på lik linje med annan ungdom og i samsvar med kvalifikasjonane sine.

Det er lagt opp til ein brei innsats for å få personar som står utanfor arbeidsmarknaden, deriblant innvandrarar, over i arbeid. Denne innsatsen er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet.

Låg kompetanse og svake grunnleggjande dugleikar i høve til krava i arbeidsmarknaden er ei utfordring og gjer at mange innvandrarar òg i 2011 vil ha behov for tilpassa opplæring og særskild bistand for å kome i varig arbeid.

Introduksjonsordninga for nykomne innvandrarar og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktige ordningar som skal bidra til å auke deltakinga til yrkes- og samfunnslivet. Evalueringar som vart gjort i 2007 viser at vi er på rett veg. Departementet har allereie innført fedrekvote i omsorgspermisjonen for deltakarar i introduksjonsprogrammet som eit ledd i dette arbeidet. Kvoten er innført for fedrar med barn som er født etter 1. september 2010.

Forsøket med Ny sjanse blir ført vidare i 2011. Det blir retta særleg inn mot utvalde landgrupper med spesielt høg arbeidsløyse eller låg sysselsetjing. Kvinner frå desse utvalde landgruppene vil vere ei hovudmålgruppe.

Det er viktig med ein bevisst og aktiv politikk blant alle arbeidsgjevarar for å auke rekrutteringa av personar med innvandrarbakgrunn. Regjeringa ser det som viktig at offentleg sektor skal gå føre med eit godt eksempel. Plikta i staten til å intervjue minst éin søkjar med innvandrarbakgrunn dersom han eller ho er kvalifisert for stillinga, vil bli ført vidare.

Forsøket med moderat kvotering er evaluert. Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet vurderer korleis forsøket skal følgjast opp.

Gründerverksemda blant innvandrarar i Noreg er eit positivt bidrag til verdiskapinga i samfunnet. Innvandrarar som ønskjer å etablere eigen verksemd møter særlege utfordringar samanlikna med etablerarar i befolkninga generelt. Dei har behov for tilrettelagt opplæring, rettleiing og støtte under og etter etableringa. Regjeringa føreslår å styrkje entreprenørskap for innvandrarar, og har sett av midlar til etablering av eit nasjonalt senter, jf. resultatrapporten under dette delmålet.

Delmål 2.6: Høg deltaking i samfunnslivet blant innvandrarar og barna deira

Resultatrapport 2009/2010

Rolla til frivillige organisasjonar i integrerings- og inkluderingsarbeidet blir styrkt gjennom ordningar med tilskot, sjå rapportering på kap. 821, post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd. Det blir gitt tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar, til aktivitet i lokalsamfunn, til landsdekkjande organisasjonar på feltet, til organisasjonar og miljø som arbeider mot tvangsekteskap og til organisasjonar og grupper som gir målretta informasjon om det norske samfunnet til nye innvandrarar.

For å sikre at måla med tilskota blir oppnådde på ein god måte, har departementet i tildelingsbrev bedt IMDi om å lage eit heilskapleg system for rapportering på måloppnåing for alle tilskota som blir gitt over kap. 821, post 71. Departementet har også gått særskilt gjennom kriteria for tildeling og fastsetjing av tilskot til landsdekkjande organisasjonar på innvandrarfeltet.

IMDi har samarbeidsavtaler med til saman seks frivillige organisasjonar med mål om å gjere det lettare for kommunar å ta imot og busetje nykomne innvandrarar. Desse organisasjonane er Frivillighet Norge, Norges Fotballforbund, Raudekrossen i Noreg, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Gjennom avtalene er det gitt støtte til ei rekkje lokale prosjekt over heile landet som skal bidra til utvikling av lokalt integreringsarbeid og lokale møteplassar mellom minoritets- og majoritetsbefolkninga. Avtalene skal i tillegg bidra til metodeutvikling og auka kunnskap om frivillig integreringsarbeid og til at det blir rekruttert fleire innvandrarar som medlemmer, tillitsvalde og tilsette i organisasjonane.

Gjennom støtte til innvandrarorganisasjonar, både nasjonale og lokale, legg departementet grunnlaget for aktiv deltaking for personar med innvandrarbakgrunn.

Departementet har hatt møte med ulike landsdekkjande organisasjonar som arbeider for integrering og inkludering, og andre frivillige organisasjonar og miljø.

KIM er ein viktig reiskap for å få fleire stemmer inn i integreringsdebatten. Utvalet gir råd til styresmaktene i saker som vedkjem innvandrarar. I 2009 hadde KIM særleg fokus på å auke deltakinga i stortingsvalet blant norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn. I samarbeid med IMDi, og med økonomisk stønad frå KRD, arrangerte KIM mellom anna ei rekkje valmøte og debattar med det som formål.

Eit nytt utval blei oppnemnt av Kongen i statsråd frå 1. januar 2010 for ein periode på fire år. Utvalet er styrkt ved at det er oppnemnt fleire medlemmer med innvandrarbakgrunn. KIM består no av 23 medlemmer med innvandrarbakgrunn, frå alle fylka i Noreg, i tillegg til leiaren.

Forsøk med systematisk språkkartlegging av alle barn på fireårskontrollen ved hjelp av kartleggingsverktøyet Språk 4 blei avslutta i 2009. Dette året blei det prøvd ut modellar for overføring av kunnskap og erfaringar til kommunar som ikkje var med i forsøket, og det blei utvikla opplegg for betre språkkartlegging av barn med mangelfulle norskkunnskapar. IMDi har laga ein guide for korleis nye kommunar kan ta kartleggingsverktøyet i bruk. Bruk av Språk 4 er no i stor grad innarbeidd i dei ordinære rammene for fireårskontrollen, og Helsedirektoratet tilrår bruk av Språk 4 i sine retningslinjer. Fleire høgskolar har teke bruk av Språk 4 inn i utdanninga for helsesøstrer.

Barnehagen er ein viktig arena for inkludering og språkopplæring, der barn òg kan lære norsk. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringar i område med ein høg del minoritetsspråklege barn starta i Stovner bydel i Oslo i 2006 og er gradvis blitt utvida. Sidan 1. august 2007 har forsøket omfatta dei fire bydelane i Groruddalen og bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Forsøket inneber tilbod om gratis opphald i barnehage fire timar om dagen, totalt inntil 20 timar per veke. Midlane til tiltaket skal også kunne brukast til arbeid med å rekruttere minoritetsspråklege barn som ikkje har søkt barnehageplass, til å heve kompetansen til personalet i barnehagen og til tiltak retta mot foreldre. Både i 2008, 2009 og 2010 er det blitt tildelt 50 mill. kroner til Oslo kommune til forsøket for fire- og femåringar. I tillegg er det i 2010 sett av 10 mill. kroner til eit forsøk for treåringar i nokre område i Drammen og i bydelen Gamle Oslo.

Rapporteringa frå Oslo kommune seier at gratis kjernetid har medverka til at talet på minoritetsspråklege barn i barnehage har auka. Ved inngangen til 2010 hadde nesten alle fire- og femåringar i Groruddalen og Søndre Nordstrand erfaring frå barnehage. Det ser no ut til å vere meir akseptert at barnehagen er ein del av utdanningsløpet til barnet, og fleire foreldre oppsøkjer sjølv eit barnehagetilbod. Fleire søkjer heildagsplass for barnet sitt, og fleire søkjer barnehageplass tidlegare for mindre søsken. Gratistilbodet når familiar som elles ikkje ville brukt barnehagen. Dei tilsette har fått meir kompetanse i å jobbe systematisk med språkutviklinga til det enkelte barnet. Det er stor deltaking i ulike tilbod for foreldre. Skolar i dei aktuelle bydelane melder at det språklege nivået til barna som startar på skolen, er betre enn tidlegare.

Sidan 2007 er det òg gjort ei mindre utprøving av forsøket for fire- og femåringar i Drammen kommune. Midlane er brukte til 60 barnehageplassar for minoritetsspråklege barn med eit gratis korttidstilbod 17 timar per veke, og til tilbod om norskopplæring og fysisk aktivitet for mødrer. Forsøket for fire- og femåringar i Drammen er fasa ut frå og med barnehageåret 2010/2011.

I 2010 er forsøket med gratis kjernetid utvida til treåringar i nokre område i Drammen og i bydelen Gamle Oslo. Den systematiske språkstimuleringa som skjer i barnehagane i Oslo, har vist seg å gi barna betre sjansar til å klare seg på skolen, både språkleg og sosialt. Med eitt ekstra år i barnehage kan barn få eit enda betre grunnlag for skolegangen.

Staten og Oslo kommune gjorde i januar 2007 avtale om ei brei og heilskapleg satsing for å betre miljø- og levekåra i Groruddalen over ein periode på ti år. BLD har det overordna ansvaret for statens innsats på programområde 4 i satsinga, som omhandlar oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktivitetar og inkludering. IMDi samordnar det statlege arbeidet.

Til Groruddalssatsinga blei det på programområde fire i 2010 sett av ca. 50 mill. kroner frå staten til ekstraordinære tiltak på fleire departement sine ansvarsområde. Summen er lågare enn i 2009 fordi tidlegare øyremerka tiltaksplassar for innvandrarkvinner er teke ut i 2010.

Hovudfokuset på barn, unge og foreldre frå 2009 har halde fram i 2010, og det viktigaste enkelttiltaket i satsinga er gratis kjernetid i barnehage. I tillegg er det tildelt midlar til Språkløftet og Utviklingsprosjektet i skolar med meir enn 25 prosent minoritetsspråklege elevar. Prosjekta har gitt auka kompetanse om språkstimulering og språkopplæring og betre rutinar for samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole. Tiltaket Kompetanse 16–24 i Grorud og Stovner, retta mot ungdom som fell ut av vidaregåande skole, var fullt i 2009 og blei utvida i 2010.

Oppstartdokumentasjonen som blei utarbeidd da Groruddalssatsinga kom i gang, viste store levekårsutfordringar i enkelte delbydelar, og det mangla systematisert kunnskap om kva tiltak som best kunne betre levekåra i desse delbydelane. Det blei bestemt at det skulle lagast eit betre kunnskapsgrunnlag for å betre levekåra gjennom både individretta og områderetta tiltak. Dette arbeidet starta i desember 2009 og blir koordinert av IMDi.

I mars 2008 underteikna staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Oslo kommune ei intensjonsavtale om Handlingsprogram Oslo Sør. Handlingsprogram Oslo Sør er eit forpliktande samarbeid for å betre oppvekst- og levekåra i bydel Søndre Nordstrand dei nærmaste ti årane. I tillegg til dei ordinære midlane som går til bydelen, er det tildelt 16,3 mill. kroner frå staten i ekstraordinære midlar til dette handlingsprogrammet i 2010. Også i Handlingsprogram Oslo Sør har ein sidan oppstarten arbeidd med barn og oppveksttiltak, særleg når det gjeld språk og skole, og med styrking av foreldrerolla, i tillegg til auka deltaking i arbeidslivet. IMDi samordnar den statlege innsatsen innanfor satsinga.

Strategiar og tiltak

Eit velfungerande demokrati krev at alle har høve til å delta på ulike samfunnsarenaer, i politiske og frivillige organisasjonar, i skolegangen til barna og i lokalsamfunna.

Alle har eit sjølvstendig ansvar for å delta på dei arenaene som finst i det norske samfunnet. Samstundes må institusjonane og dei felles arenaene i samfunnet ta høgde for at innbyggjarane er ulike, med ulike utgangspunkt.

Deltaking i frivillige organisasjonar har ein eigenverdi, mellom anna ved å gjere det mogleg for folk å bruke engasjementet sitt. Samstundes er frivillige organisasjonar viktige sosiale arenaer der det blir danna nettverk som kan verke positivt på anna deltaking i samfunnet. Frivillige organisasjonar er òg sentrale aktørar i arbeidet med inkludering og deltaking. Arbeidet med å leggje til rette for meir samarbeid på tvers av frivillige organisasjonar og mellom innvandrarorganisasjonar og styresmaktene held fram. Frivillige organisasjonar er vidare ein viktig ressurs i arbeidet retta mot nykomne innvandrarar og kan opne dører i lokalsamfunn.

Ei ny undersøking utført av Virtuelt senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor, viser at sjølv om personar med bakgrunn frå Asia og Afrika i mindre grad enn innbyggjarane elles er medlemmer i frivillige organisasjonar, deltek meir enn ein tredjedel av dei i frivillig arbeid over ein eittårsperiode. I internasjonal samanheng er dette eit godt resultat. Undersøkinga dokumenterer at personar med innvandrarbakgrunn er meir aktive enn andre nordmenn i mellom anna religiøse organisasjonar, men mindre i kultur- og fritidssektoren.

For å stimulere til auka deltaking gir regjeringa mellom anna støtte til landsdekkjande organisasjonar på innvandrarfeltet og til drift av lokale innvandrarorganisasjonar.

Målet med tilskotsordninga til landsdekkjande organisasjonar er å leggje til rette for organisasjonar som arbeider for å sikre at alle har dei same moglegheitene, rettane og pliktene når det gjeld å ta del i samfunnet og å ta i bruk eigne ressursar. Tilskotsordninga skal mellom anna bidra til å byggje opp kunnskap basert på erfaring og kompetanse om kva som fremmar inkludering og auka deltaking frå innvandrarbefolkninga i samfunnet.

Som eit ledd i eit større arbeid for å sikre god måloppnåing på budsjettposten, har departementet gått gjennom kriteria for tildeling av tilskot og fastsetjing av tilskotbeløp. Målet har vore å få betre samanheng mellom formåla og kriteria i handsaminga av søknader frå landsdekkjande organisasjonar på innvandrarfeltet. Organisasjonane må, som hovudregel, representere interessene til innvandrarar i Noreg på tvers av nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Organisasjonane må opparbeide og formidle kunnskap basert på erfaring og på ei brei kontaktflate og ei solid forankring i ulike innvandrarmiljø. Nye organisasjonar må ha andre arbeidsformer eller andre målgrupper enn organisasjonar som alt får tilskot frå tilskotsordninga.

Dei justerte kriteria vil gå fram av Integrerings- og mangfaldsdirektoratet sitt rundskriv om ordninga.

Kap. 821, post 71 er fordelt på fire ordningar og diverse mindre tilskot. I det vidare arbeidet med å betre måloppnåinga på posten vil departementet gå gjennom alle ordningane og gjere ei samla vurdering av innretninga på løyvinga. Organisasjonane vil bli konsulterte i prosessen.

KIM skal sjølv ta initiativ til å ta opp saker som opptek innvandrarbefolkninga. Utvalet skal delta aktivt og vere synleg i samfunnsdebatten, og, gjennom medlemmene sine, vere i kontakt med og utveksle synspunkt og erfaringar med innvandrarorganisasjonar regionalt.

Enkelte område i større byar har særskilde utfordringar med levekår av eit slikt omfang at det er behov for særlege satsingar. Personar med innvandrarbakgrunn er ofte overrepresenterte i desse områda. Regjeringa har gjort langsiktige samarbeidsavtaler med Oslo kommune om felles områdesatsingar for å betre levekåra i fire bydelar i Groruddalen og bydelen Søndre Nordstrand.

Å meistre språk er ein viktig føresetnad for deltaking i samfunnet. Ein del barn har svake dugleikar i norsk når dei startar på skolen. Deltaking i barnehage førebur barn på skolestart, betrar norskkunnskapane for minoritetsspråklege barn og medverkar til sosialisering generelt. Forsøksordninga med gratis kjernetid i barnehage vil derfor bli vidareført og utvida i 2011. Ordninga for fire- og femåringar vil halde fram i Oslo. Forsøket i Bydel Gamle Oslo blir vidareført i dialog med Oslo kommune. Forsøket for treåringar i område i Drammen blir vidareført, og det blir foreslått å utvide satsinga til å omfatte fireåringar i dei same områda i kommunen. BLD foreslår vidare å utvide satsinga til område i Bergen med høg del barn med innvandrarbakgrunn. Satsinga i Bergen må sjåast i samanheng med forslag i Prop. 1 S (2010-2011) for Kommunal- og regionaldepartementet om ei områdesatsing same stad. Departementet vil evaluere forsøket.

Språkkartlegging på helsestasjon, gratis kjernetid i barnehage, Språkløftet og Utviklingsprosjektet i skolar med meir enn 25 prosent minoritetsspråklege elevar, som er tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet, utgjer ei tiltakskjede som mellom anna skal sikre tilstrekkelege språkkunnskapar hos førskolebarn og ein betre førebudd skolestart. Tiltakskjeda er ein sentral del av regjeringas områdesatsing i fire bydelar i Groruddalen og i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo.

Delmål 2.7: God kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken i befolkninga

Resultatrapport 2009/2010

Det er viktig at innbyggjarane har god kunnskap om integrerings- og inkluderingspolitikken. IMDi har ei sentral rolle i å spreie informasjon om politikken og bidra med kunnskapsutvikling. Informasjonsverksemda til IMDi er nært knytt til den rolla direktoratet har som kunnskapsutviklar og samordnar på integreringsfeltet. Informasjonsverksemda til IMDi har i 2009 og 2010 særleg vore retta mot dei fire tiltaka i Handlingsplan mot tvangsekteskap som IMDi har ansvaret for, busetjing av flyktningar i kommunane, arbeidsinnvandring og likestilling for innvandrarkvinner. Resultata frå IMDi sine kartleggingar og analysar og IMDi si verksemd retta mot kommunane har blitt formidla breitt gjennom ulike aktivitetar, publikasjonar og informasjonskanalar, mellom anna nettsidene imdi.no og nyinorge.no og nyhendebrevet i-nytt.

Integreringskartet kjem årleg og skal gi ein kunnskapsstatus for eit aktuelt tema. Integreringskartet i 2009 omhandla integrering i økonomisk nedgangstid, og i 2010 er temaet norskopplæring for vaksne innvandrarar.

BLD har i kunnskapsarbeidet sitt i 2010 vidareført samarbeidet med SSB om utvikling og vedlikehald av statistikk og analysar om migrasjon, integrering og levekår, jf. ssb.no/innvandring. Statistikken er ein plattform for vidare analyse og for politikkutforming, men er òg viktig for å oppnå ein faktabasert og konstruktiv debatt om integrering. Det same gjeld kunnskapen som kjem ut av forsking som omhandlar internasjonal migrasjon og etniske relasjonar.

BLD støttar programmet for forsking på Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i regi av Noregs forskingsråd og forskingsprogrammet Virtuelt senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor.

I 2008 sette regjeringa av midlar for å prøve ut ei ordning der frivillige organisasjonar gir målretta informasjon og rettleiing til innvandrarar for å styrkje deltakinga deira i lokalsamfunn og utvikle nettverk. Denne ordninga blei styrkt i 2009 og vidareført i 2010, jf. omtale under kap. 821, post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd.

For å skape debatt og engasjement om inkludering av innvandrarar i arbeidslivet og i samfunnet elles held inkluderingsministeren fire folkemøte på ulike stader i Noreg i 2010. Statsråden vil vite kva folk er opptekne av, og kva for erfaringar og idear folk har på området.

Det første av folkemøta blei halde i Bergen den 18. mai, og bortimot 300 møtte fram for høyre Statsråden og dei andre i panelet diskutere inkludering. «Kan arbeid og utdanning løyse alle inkluderingsutfordringane?» var spørsmålet statsråden stilte på dette møtet. Statsråden planlegg å halde tre nye folkemøte hausten 2010; eit i Groruddalen, eit ein annan stad på Austlandet og eit i Nord-Noreg. Inkludering i arbeidslivet og segregering vil vere hovudtema for dei neste debattane.

Strategiar og tiltak

Politikkutviklinga på integrerings- og inkluderingsområdet skal byggje på kunnskap, både evalueringar av verkemidla på området, utvikling av nasjonale grunnlagsdata og generell forsking og kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom kunnskap blir det lagt til rette for ein brei offentleg debatt om integrering og inkludering. Kunnskap og informasjon må formidlast til både innvandrarar og innbyggjarane generelt. Dette skal gjerast gjennom vidareføring av IMDi sin innsats.

IMDi spelar ei avgjerande rolle som kompetansesenter på integrerings- og inkluderingsområdet. Direktoratet skal ha oversikt over og formidle kunnskap, metodar og verkemiddel som kommunar og statlege etatar kan nytte i arbeidet overfor innvandrarbefolkninga. I kunnskapsarbeidet legg IMDi vekt på at kunnskapen skal ha ei tett kopling mellom teori og praksis. Ny kunnskap blir formidla breitt og nytta i det praktiske arbeidet. Sentrale målgrupper for informasjonsarbeidet til IMDi er kommunar og statlege etatar sentralt og lokalt, frivillige organisasjonar, innvandrarar og media nasjonalt, regionalt og lokalt.

IMDi administrerer Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), som inneheld opplysningar om alle vedtak om arbeids- og opphaldsløyve etter 1. september 2005, og som er omfatta av introduksjonslova. Registeret gir oversikt over deltakarar i introduksjonsordninga og deltakarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Samarbeidet med SSB om statistikk som gjeld innvandring, integrering og inkludering av innvandrarar og barna deira, blir ført vidare.

BLD vil gi støtte til programmet for forsking på Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) også i 2011.

Forsking og analysar er av særleg interesse mellom anna for å kunne samanlikne situasjonen for innvandrarar og barna deira med situasjonen i land med ein tilnærma lik innvandringspolitikk, liknande datagrunnlag og innvandrarar frå dei same opphavslanda, jf. omtale av internasjonalt arbeid i del III.

I lys av utviklinga dei seinare åra er det viktig å få ein brei og heilskapleg gjennomgang av politikken, og ein debatt om framtidige grunnsyn og tiltak. Utvalet for integrerings- og inkluderingspolitikken blei sett ned våren 2010 og skal sjå på utfordringar og opningar i eit fleirkulturelt Noreg. Gjennom debattmøte rundt om i landet skal utvalet hente innspel frå ulike grupper. Utvalet skal leggje fram innstillinga si i 2011.

Gjennom støtte til landsdekkjande organisasjonar blir det bygd opp ulike kompetansemiljø når det gjeld kva som fremmar og kva som hindrar inkludering. Slike miljø formidlar òg erfaringar og kompetanse om dette til styresmaktene og til innbyggjarane elles. KIM bidreg òg til å få fram ulike erfaringar og få til ein brei offentleg debatt om integrering og inkludering.

Delmål 2.8: Offentlege tenester som er tilpassa mangfaldet i befolkninga

Resultatrapport 2009/2010

Offentlege sektorstyresmakter skal gi alle innbyggjarane gode, tilpassa tenester. Det er dei enkelte sektorstyresmaktene sitt ansvar å sikre dette.

På direktoratsnivå har IMDi ei sentral rolle i å koordinere arbeid for at personar med innvandrarbakgrunn skal få tilbod om likeverdige offentlege tenester. IMDi leier mellom anna Forum for integrering og mangfald (FIM), som er eit forum der ni direktorat samarbeider om spørsmål knytt til integrering. IMDi har også gjort samarbeidsavtaler med fleire direktorat og etatar som har ansvaret for viktige velferdsoppgåver. Kommunane har ansvaret for ein vesentleg del av velferdstenesta. IMDi har gjort avtaler med fleire kommunar om å tilpasse dei kommunale tenestene.

Per 31. juli 2010 var det registrert 1146 tolkar i 66 språk i Nasjonalt tolkeregister. Av desse har 56 prosent statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning. For å sikre at dei som er førte opp i registeret har minimumskompetanse i tolking, må praktiserande tolkar som ønskjer å bli registrerte, og som ikkje har fullført utdanning eller har statsautorisasjon, ta ei språkprøve og gjennomføre eit innføringskurs i kva for ansvar tolken har. Det er mogleg å kvalifisere seg til registeret i 73 språk. IMDi oppfordrar offentlege tolkebrukarar og tolkeformidlarar til å sende personar som blir brukte som tolkar i dag, til språkprøve og utdanning. Hittil har 3 778 personar som tolkar på 68 språk, teke språkprøven. Av desse var det 65 prosent som ikkje greidde krava.

Universitetet i Oslo administrerer statsautorisasjonsordninga for tolkar. Autorisasjonsprøven er krevjande, og 86 prosent av kandidatane strauk i 2009. Strykprosenten er noko lågare for kandidatar med grunnutdanning i tolking. Per 31. juli 2010 har 175 tolkar i 21 språk fått løyve som statsautorisert tolk, 61 prosent av dei er kvinner.

Satsinga på utdanning for tolkar dei siste åra har medverka til at fleire tolkar har auka kompetansen sin. I 2007 blei det etablert ei permanent tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo (HiO). Per 31. juli 2010 har totalt 236 studentar i 40 språk bestått grunnutdanninga Tolking i offentleg sektor (30 studiepoeng) ved høgskolen. Den første påbyggingsmodulen (Tolking i retts- og nemndsmøte) i retning av eit bachelorstudium blei tilbydd ved HiO i 2009. 124 tolkar har teke studiet og bestått eksamen. IMDi samarbeider med høgskolen for å sikre at utdanningstilbodet er tilpassa det behovet samfunnet har for tolkar på ulike språk.

Det er ei utfordring at ulike sektorar ikkje bruker kvalifiserte tolkar i tilstrekkeleg grad. Ei undersøking om bruk av tolk i straffesakskjeda (IMDi-rapport 6-2009) viser at berre éin av tre i kriminalomsorga bruker tolk når det er behov for det, og sjølv om domstolane som oftast bruker tolk ved behov, har berre éin av tre i domstolane faste rutinar for å kontrollere kvalifikasjonane til tolken. I ei undersøking om bruk av tolk i grunnskolen i Oslo svarer éin av tre at barn av og til eller ofte blir nytta som tolk for foreldra.

Brukarundersøkingar er eit verkemiddel for å kunne tilby offentlege tenester som er tilpassa mangfaldet i befolkninga. På oppdrag frå IMDi og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet blei det derfor i 2010 utarbeidd ein rettleiar for at ein lettare skal kunne inkludere heile befolkninga i brukarundersøkingar som blir gjennomførte for å måle kvaliteten på offentlege tenester.

Som eit ledd i arbeidet for personar med somalisk bakgrunn i Noreg skal det setjast i verk eit prosjekt for å vidareutvikle ei ordning med bruk av såkalla linkarbeidarar – det vil seie personar med det same språket og den same erfaringsbakgrunnen som brukarane – i formidlinga av informasjon til somaliarar som kjem i kontakt med det offentlege hjelpeapparatet. Formålet er å finne gode metodar som sikrar at brukarar med somalisk bakgrunn får den informasjonen dei har krav på.

Regjeringa har gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga styrkt innsatsen for at innvandrarar raskt kan kome ut i inntektsgivande arbeid og delta aktivt i samfunnet. Handlingsplanen for 2007–2010 inneheldt tiltak innanfor ansvarsområda til sju departement, og innsatsområda var arbeid og busetjing, oppvekst, utdanning og språk, likestilling og deltaking. I 2010 blei Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga ført vidare og styrkt. Tiltaka for 2007, 2008 og 2009 blei ført vidare. Det same gjorde styrkinga av integreringstilskotet i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Grunntilskotet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar blei òg betra. Den samla styrkinga på integrerings- og inkluderingsfeltet var på 890 mill. kroner i perioden 2006-2010.

Regjeringa har i perioden sin lagt fram fleire handlingsplanar på ulike område. Alle trekkjer mot eit felles mål om eit inkluderande samfunn der alle har like høve til å bidra og delta. Handlingsplan mot fattigdom, Handlingsplan mot tvangsekteskap, Handlingsplanen mot kjønnslemlesting og Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er alle planar med tiltak som verkar saman med Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga.

Regjeringa har ført vidare Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga, som måler effektar av inkluderingspolitikken. Måla for inkludering er langsiktige. Ein kan ikkje vente store endringar på kort tid. For dei fleste måla er det snakk om små endringar, men på områda til fleire departement kan ein sjå at utviklinga går i riktig retning. Rapporteringa viser mellom anna at fleire vaksne innvandrarar går opp til og består norskprøver, og at fleire barn med innvandrarbakgrunn går i barnehagar. Men rapporteringa viser òg at barn med innvandrarbakgrunn er klart overrepresenterte blant barn som lever med vedvarande låg inntekt. Den samla rapporteringa på utviklingstrekk og trendar når det gjeld Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga, er å finne i del III.

Regjeringa sette i 2009 ned eit offentleg utval som skal gi meir kunnskap om korleis den norske velferdsmodellen fungerer i ei tid med auka inn- og utvandring. Høg yrkesdeltaking er ein føresetnad for å finansiere gode velferdsordningar, og utvalet skal mellom anna sjå på trygdeordningar og verkemiddel i integrerings- og arbeidsmarknadspolitikken. Utvalet skal i tillegg sjå på om det er sider ved innvandringspolitikken som er spesielt relevante for utforminga av den norske velferdsmodellen i framtida. Utvalet skal leggje fram utgreiinga si for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i første halvår av 2011.

Strategiar og tiltak

For at ein skal få likeverdige tenester, må desse vere tilpassa befolkninga sine behov. Dette inneber at dei enkelte fagstyresmaktene har ansvar for tenestetilboda til alle gruppene innanfor sitt område, også innvandrarar og barna deira. Oppgåver knytte til helse, utdanning, bustad og arbeidsliv, ligg innanfor ansvarsområda til andre departement.

For å sikre ei heilskapleg og målretta politikkutvikling har BLD eit særskilt samordnings- og pådrivaransvar i integrerings- og inkluderingspolitikken. På direktoratsnivå er det IMDi som har denne oppgåva.

Ein reiskap for samordning er måla for inkludering, jf. omtale i del III. Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga blei introduserte i statsbudsjettet for 2006. I alt er det 17 mål som omfattar ansvarsområda til åtte departement. Siktemålet er å måle effektane av inkluderingspolitikken. Kvart mål har ein eller fleire indikatorar. Desse skal vise kva retning utviklinga går i. I budsjettet for 2011 rapporterer departementa på måloppnåing for sjette året på rad. Dei ansvarlege departementa rapporterer årleg i samsvar med sektoransvarsprisnippet. Målsetjinga er at regelmessige rapporteringar over tid skal kunne gi eit godt bilete av utviklinga når det gjeld inkludering av innvandrarbefolkninga på dei ulike samfunnsområda, og gjere tydeleg for det enkelte sektororganet kva ansvar det har overfor innvandrarane. Eit arbeid med å vurdere måla for inkludering, indikatorane og kor treffsikre dei er, blei starta i 2010.

Rapporteringa frå dei ansvarlege departementa syner mellom anna at det har blitt vanskeleg for mange innvandrarar å komme inn i arbeidsmarknaden. Samstundes er auka i arbeidslause blant innvandrarar den same som auka i samla arbeidslause.

Det har vore ein auke i talet på minoritetsspråkelige barn i barnehagar dei siste åra. For femåringar er delen minoritetsspråkelige nesten like høg som for andre barn. Det er positivt at valdeltakinga i 2009 auka blant veljarar med afrikansk, iransk, irakisk og pakistansk bakgrunn, sjølv om gjennomsnittleg deltaking blant innvandrar er på same nivå som i 2005. Også positivt er det å registrere at det har vore ein jamn stigning i delen tilsette i politi- og påtalemakta med innvandrarbakgrunn.

På området til BLD blir det rapportert på desse måla:

• Vaksne innvandrarar skal lære tilstrekkeleg norsk dei første fem åra dei bur i landet.

• BLD skal medverke til å auke prosentdelen tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernstenesta.

• Prosentdelen personar med innvandrarbakgrunn som er tilsette i staten, skal auke (i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet).

IMDi har eit særskilt ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om og metodar for å tilpasse offentlege tenester for alle brukargrupper. Det inneber mellom anna å leggje til rette for bruk av tolk dersom brukarar har behov for det.

Arbeidet for at likeverd og rettsvern i offentleg tenesteyting ikkje blir svekt ved språkbarrierar, vil bli ført vidare. Tilgang på kvalifiserte tolkar medverkar til å styrkje rettstryggleiken til individet. Sjølv om norskopplæringa for nykomne innvandrarar er styrkt, vil behovet for tolking halde ved. Innsatsen blir retta mot desse områda:

• kvalifiserte tolkar som er tilgjengelege over heile landet, og som dekkjer behovet

• god utdanningskapasitet som held høg kvalitet og dekkjer behovet når det gjeld språk og volum

• god kunnskap om bruk av tolk i offentleg sektor

• formålstenleg og kunnskapsbasert regulering av tolkefeltet

For å auke tilgangen på kvalifiserte tolkar og stimulere tolkane til å dokumentere og auke kompetansen sin blei det i 2005 oppretta eit nasjonalt tolkeregister. Registeret skal også leggje til rette for at dei som bestiller tolk, bruker kvalifiserte tolkar. Det langsiktige målet er at flest mogleg av tolkane i registeret skal ha statsautorisasjon og tolkeutdanning. IMDi er nasjonal fagstyresmakt for tolking i offentleg sektor og eig og driv registeret.

Utdanningstilbodet for tolkar skal vere godt og funksjonelt. Tolkeutdanning blei eit permanent tilbod ved Høgskolen i Oslo frå hausten 2007, og oppbygging av eit bachelorstudium vil bidra til å profesjonalisere tolkeyrket enda meir. Arbeidet for auka kunnskap i offentleg sektor om samanhengen mellom rettsvern og kvaliteten på tolkinga held fram. Sektorstyresmaktene og kommunane har sjølvstendig ansvar for å utvikle gode rutinar for bestilling, betaling og bruk av kvalifisert tolk. Det er den offentlege tolkebrukaren som har ansvaret for å kvalitetssikre tolkinga.

IMDi har leidd ei arbeidsgruppe som har sett på behovet for å regulere tolkefeltet. Arbeidsgruppa har kome med forslag til korleis det offentlege kan betre praksisen for bruk av tolk. Eit tiltak i handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er at ein skal vurdere å innføre felles retningslinjer for bruk av kvalifisert tolk i offentleg sektor. Det skal vidare vurderast å innføre sektorspesifikke retningslinjer for dei delane av offentleg sektor som har mykje å seie for velferda til brukarane.

Nærmare om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 11.05 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 11.05 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 11.05 fordelt på postgrupper

Programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering

Hovudinnhald og prioriteringar

Regjeringa har som mål at kvinner og menn skal kunne delta i arbeidslivet og dele på omsorgsoppgåvene i heimen. Slik kan samfunnet få nytte av all den kompetansen som finst blant innbyggjarane, og både kvinner og menn kan få brukt og utvikle evnene sine på ulike arenaer. Den likestilte familien er mest robust i dagens samfunn. For å nå målet om likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv, er det nødvendig å sjå familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i samanheng. Det er viktig med tilrettelegging, slik at kvinner kan halde ved lag tilknytinga til arbeidslivet og ikkje får for lange avbrekk i småbarnsfasen. Den beste strategien for å styrkje kvinnene sin posisjon i arbeidslivet, er å stimulere fedrane til å ta ein større del av omsorgsoppgåvene heime. Regjeringa har styrkt fedrane sin rett til foreldrepengar, og fedrane sitt uttak av foreldrepermisjon har auka. Departementet samarbeider med dei største organisasjonane i arbeidslivet for å skape merksemd om fedrane sine rettar og om behovet for å stimulere fedrar til å ta rettane i bruk. Dette arbeidet vil halde fram.

Likelønn mellom kvinner og menn er ein føresetnad for likestilling. Likelønn er først og fremst eit ansvar for partane i arbeidslivet, men mangelen på likelønn er eit problem som krev ei brei tilnærming. Regjeringa vil derfor leggje fram ei melding for Stortinget hausten 2010 der ein drøftar ulike tiltak med sikte på å jamne ut kjønnsbaserte lønnsforskjellar. Meldinga er ei oppfølging av Likelønnskommisjonen si utgreiing.

Det er eit viktig mål å gi barna trygge og stabile oppvekstvilkår. Det er nødvendig med balanse mellom familie- og arbeidsliv for foreldra og generelt gode vilkår for barnefamiliane, mellom anna gjennom økonomiske overføringar og permisjonsordningar. Departementet legg òg stor vekt på tiltak for å styrkje samliv i parforhold, skape gode relasjonar og slik førebyggje samlivsoppløysing. I samband med samlivsbrot skal barn og foreldre ha tilbod om hjelp for å redusere verknader for barna av konfliktar mellom foreldra. Samtalegrupper for barn som får problem på grunn av konfliktar mellom foreldra i samband med samlivsbrot, er eit nytt tiltak som regjeringa ønskjer at fleire skal få tilbod om. Departementet vil vurdere tiltak som kan sikre ei best mogleg handsaming av saker for domstolane der det er eit høgt konfliktnivå knytt til bustad og samvær. Ein vil òg styrkje informasjon til foreldre om godt foreldreskap. Familievernkontora som finst over heile landet, har ei viktig rolle når det gjeld parterapi og konfliktløysing. Familievernet er òg grunnstammen i meklingsapparatet. Siktemålet med foreldremekling er at foreldra skal kome fram til gode avtaler om barna etter samlivsbrot.

Vald mot kvinner er eit alvorleg og omfattande samfunnsproblem, og regjeringa arbeider både for å førebyggje valden og for å sikre tilbod til personar som er utsette for vald i nære relasjonar. Regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar (2008-2011) Vendepunkt er eit viktig grunnlag for innsatsen på området. Berre ein liten del av alle menn er valdsutøvarar, men det er hovudsakleg menn som utøver alvorleg vald i nære relasjonar. Menn sit derfor i stor grad med nøkkelen til endring, og departementet vil arbeide for å få menn med i kampen mot vald mot kvinner. Regjeringa er òg i ferd med å etablere eit landsdekkjande tilbod til valdsutøvarar, mellom anna gjennom støtte til etablering av nye Alternativ til vold-kontor. Det er eit mål å betre tilgjenget til incestsentra og valdtektssentra for alle aktuelle brukargrupper, inkludert personar med nedsett funksjonsevne og personar med etnisk minoritetsbakgrunn, og å styrkje tilbodet til gutar og menn som er utsette for incest og seksuelle overgrep.

Likestillingspolitikken må vere i stadig utvikling og byggje på kunnskap om dei utfordringane vi står overfor. Regjeringa har derfor sett ned eit offentleg utval som skal greie ut norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. For å summere opp og tydeleggjere politikken på likestillingsfeltet, tek regjeringa sikte på å leggje fram ein handlingsplan for kjønnslikestilling hausten 2010. Planen skal gjelde for perioden 2011–-2014 og skal mellom anna vere eit verkemiddel for å nå målet om integrering av eit likestillingsperspektiv i all offentleg politikk.

Diskriminering er eit brot på menneskerettane som rammar både den enkelte og samfunnet, og regjeringa arbeider for eit ikkje-diskriminerande samfunn for alle, uavhengig av mellom anna kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Utvikling og effektiv handheving av diskrimineringslovgivinga er sentralt i arbeidet med å fremme gode verkemiddel mot diskriminering på ulike grunnlag. Departementet arbeider òg med oppfølging av handlingsplanar med mange ulike tiltak for å motverke diskriminering. Dette gjeld planen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009–-2012), Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012) og handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge (2009–-2013). BLD koordinerer arbeidet med oppfølging av planane, men fleire andre departement og andre aktørar er involverte.

God forskingsbasert kunnskap er eit viktig grunnlag for politikkutforminga, og departementet disponerar midlar til forsking, både programløyvingar til Noregs forskingsråd og prosjektløyvingar med sikte på å styrkje kunnskapsgrunnlaget på dei ulike saksområda. Departementet driv òg informasjonsverksemd retta mot allmenta og gir tilskot til frivillige organisasjonar som arbeider for likestilling og mot diskriminering. Barne-, ungdoms- og familieetaten og Arbeids- og velferdsetaten forvaltar ei rekkje verkemiddel på saksområdet.

Mål

For 2011 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 3.1: Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna

Resultatrapport 2009/2010

Stabile samliv

Tilbod om samlivskurs

Tilskotsordninga til samlivstiltak blei ført vidare. Målgruppa er organisasjonar som arbeider for å styrkje og halde ved like parforhold. Målet med ordninga er å styrkje samliv i parforhold, skape gode relasjonar og førebyggje samlivsoppløysing og gi barna trygge og stabile oppvekstvilkår. Av løyvinga var 3 mill. kroner øyremerkte til tiltak for å fremme likestilling mellom foreldre, til dømes pappagrupper og kompetanseoppbygging for meklarar. I marknadsføring og gjennomføring av samlivskurs blir det lagt vekt på at kursa skal appellere til både kvinner og menn, og at begge kjønn skal ha utbyte av kursa.

Reform – ressurssenter for menn fekk, i samarbeid med Voksenopplæringsforbundet (VOFO), i oppdrag å utarbeide kursmateriell til bruk i studiegrupper for fedrar med små barn (pappagrupper). Målgruppa er fedrar i samliv, og opplegget skal ha eit samlivsperspektiv. Modellen blei utprøvd vinteren 2010 gjennom sju lokale forsøksgrupper (pilotar) i fem kommunar. Røynslene frå gruppene om organisering, innhald og metode vil bli brukte i utforming av endeleg opplegg. Eit ferdig studieopplegg er lansert i 2010.

Ivaretaking av barna sitt beste

Godt regelverk for delte familiar

Regjeringa la fram Prop. 14 L (2009–2010) Endringer i barnelova mv. (flytting, delt bosted, samvær, vold og foreldres samtykke til helsehjelp), jf. Ot.prp. nr. 104 (2008–2009), på nytt 9. oktober 2009. Stortinget vedtok den 23. mars 2010. Lova er sett i kraft delt, høvesvis 9. april, 1. mai og 1. juli 2010. Innhaldet i proposisjonen blei omtalt i førre budsjettproposisjon.

Godt regelverk for fastsetjing av farskap og morskap

Eit regjeringsoppnemnd lovutval la 15. mars 2009 fram NOU 2009:5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap. Utgreiinga har vore på allmenn høyring, og departementet arbeider no med ei oppfølging av utgreiinga.

Dekning av kostnadene ved DNA-analysar rekvirerte av domstolane og Arbeids- og velferdsdirektoratet

I 2009 utførte Rettsmedisinsk institutt (RMI) ved Universitetet i Oslo 847 DNA-analysar i farskapssaker på oppdrag frå det offentlege (NAV og domstolane), medan det i 2008 blei utført 806 analysar.

Fleire avtaleløysingar mellom foreldra utan bruk av domstolane

Det er ei utfordring å sikre at fleire saker der det er eit høgt konfliktnivå mellom foreldre, blir løyste gjennom mekling på eit tidleg stadium i regi av familievernkontora eller eksterne meklarar. Dette vil gi raskare ro rundt omsorgssituasjonen til barnet og hindre at konflikten eskalerer.

Det er sett i gang utviklingsprosjekt ved fleire familievernkontor som har som formål å få fleire foreldre med eit høgt konfliktnivå til å nytte den frivillige delen av meklingstilbodet for å kome fram til avtaler. Det er òg sett i gang samarbeidstiltak mellom familievernkontor og domstolar for å bidra til fleire avtaler utan domstolsbehandling, og at foreldre med eit høgt konfliktnivå får samordna hjelp frå fleire instansar. Utviklingstiltaka er førte vidare i 2010 og vil bli følgde opp vidare.

Departementet samarbeider med Domstoladministrasjonen om gjennomføring av ti regionale seminar (2009–2011) der dommarar, advokatar og sakkunnige møtast for å drøfte utfordringar og gode framgangsmåtar i saker etter barnelova. På den måten blir det mogleg å utvikle gode samarbeidsrutinar, og deltakarane kan få felles kompetanse. På samlingane deltek òg tilsette ved familievernkontora, noko som vil bidra til at rettsaktørane får auka kjennskap til familievernkontora sitt tilbod til foreldre i konflikt, og at dei dermed motiverer foreldra til å nytte dette tilbodet. Det blei gjennomført to pilotprosjekt i 2009 og skal gjennomførast fire regionale samlingar både i 2010 og 2011.

Når det gjeld sakshandsaminga av barnefordelingssaker for domstolane, viser ei evaluering (Koch, 2008) at det er ei særleg utfordring å setje i verk tiltak som reduserer dei oppattekne søksmåla.

BLD har sett ned ei ekstern arbeidsgruppe med representantar frå Dommerforeningen, Advokatforeningen, Psykologforeningen og Domstoladministrasjonen. Gruppa skal i 2010 sjå på kva slags tiltak som bør gjennomførast for å nå målet om færre saker for domstolane og førebyggje og handsame oppattekne søksmål på ein god måte. Gruppa skal finne fram til tiltak som kan sikre betre utnytting av meklingsapparatet, tydeleggjere ansvaret/rolla til barnevernet der det er bekymring knytt til barnet sin omsorgssituasjon, og bidra til betre samarbeid på tvers av profesjonar. Arbeidsgruppa skal særleg sjå på tiltak knytt til informasjon, haldningar og kompetanse.

Likestilt foreldreskap og styrkt samarbeid mellom foreldre som er i konflikt

Ei god bidragsordning som byggjer på foreldra sitt ansvar for saman å forsørgje og ta omsorg for eigne barn

Auken i talet på foreldre som ordnar barnebidraget mellom seg utan å bruke tilbodet frå det offentlege, held fram. Tabellen nedanfor viser at det framleis i hovudsak er menn som er bidragspliktige, og kvinner som er bidragsmottakarar. Endringane frå 2002 til 2009 i dei familiane som ber om at det offentlege skal fastsetje bidraget, viser ein svak tendens i retning av at fleire kvinner og færre menn er bidragsmottakarar, og fleire menn og færre kvinner er bidragspliktige.

Det samla talet på barn med offentleg fastsett barnebidrag går langsamt ned, medan prosentdelen barn som har ein forelder som ikkje bur saman med barnet, har halde seg stabil dei siste åra. Departementet har rekna ut at rundt 51 prosent av bidragsbarna no har foreldre som ordnar barnebidraget privat.

Departementet fekk i 2009 sluttrapport frå eit prosjekt som hadde som siktemål å gi meir kunnskap om dei barna i delte familiar som har svært liten kontakt med den eine av foreldra. Prosjektet var eit samarbeid mellom SSB og Agderforskning. Prosjektet er ein statistisk analyse av kor mange desse barna er, og korleis dei fordelar seg på bakgrunnskjenneteikn, ein litteraturstudie som held saman forsking på feltet i USA, Storbritannia og Norden, og ein kvalitativ studie basert på intervju med store barn i ein slik situasjon og den av foreldra dei bur saman med. Resultata peiker i retning av at kvalitet i samværet er viktigare enn kvantitet for barna, at konfliktar mellom foreldre er øydeleggjande, og at staten gir liten hjelp / lite vern på dette området. Den kvalitative studien av dei barna som hadde opplevd eit brått brot med ein tidlegare nær forelder, eller eit meir langvarig brot med til dels vanskeleg samvær i ein periode, tilrår at barna burde få eit eige tilbod om rådgiving.

Kontantstøtte til eitt- og toåringar utan tilbod om fulltids barnehageplass

Nedgangen i talet på barn med kontantstøtte frå 2008 til 2009 på 5464 barn kjem av at det var 7309 fleire barn med heiltidsplass i barnehage, medan det var 1845 fleire barn i aldersgruppa. Av barn med kontantstøtte hadde 23 prosent redusert støtte. Det er 0,5 prosentpoeng fleire enn i 2008. Dei fleste har lang deltid i barnehage med 20 eller 40 prosent kontantstøtte. Det er flest toåringar med redusert støtte. Kontantstøtta blir utbetalt til den av foreldra som søkjer om støtte. Det er kvinner i om lag 89 prosent av tilfella.

Barnetrygd – ei universell stønadsordning til forsørging av barn

Barnetrygda blei ført vidare utan endringar i satsar eller regelverk i 2009.

Stans av offentlege ytingar ved barnebortføring

Utgreiinga om å halde tilbake offentlege ytingar, medrekna barnetrygd, kontantstøtte, foreldrepengar og barnebidrag ved barnebortføring har vore på offentleg høyring. Høyringa viste at det var støtte for forslaga, men at det var nødvendig med meir utgreiing av menneskerettar. Regjeringa vurderer desse spørsmåla.

Strategiar og tiltak for 2011

For å nå målet om likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna vil departementet vurdere om lovverket er godt nok, og setje i verk tiltak som til dømes samtalegrupper og informasjon til foreldre om godt foreldreskap. Departementet vil vidare vurdere tiltak som kan sikre ei best mogleg handsaming av saker for domstolane der det er eit høgt konfliktnivå knytt til bustad og samvær. For å få gode og haldbare avgjerder er det viktig med god barnefagleg kompetanse og god kompetanse om handsaming av sakene. Departementet vil prioritere tiltak på desse områda i 2011:

Som ei oppfølging av NOU 2009:5 Farskap og annen morskap. Fastsettelse og endring av foreldreskap vil det bli fremma ein lovproposisjon med forslag til endringar i barnelova om farskap og morskap.

Norske rettsreglar regulerer ikkje surrogati direkte. Når personar busette i Noreg gjer avtaler med surrogatmødrer eller kommersielle surrogatverksemder i andre land, vil det i tillegg til dei etiske problema også reise seg komplekse juridiske problemstillingar. Departementet vil vurdere lovendringar på området.

Regjeringa har som mål å auke vernet av barn og styrkje rettane til foreldre i internasjonale saker om foreldreansvar og tiltak for vern av barn. Stadig fleire barn og foreldre har forankring i fleire land på grunn av global mobilitet. Regjeringa vil derfor leggje til rette for gjennomføring av Haagkonvensjonen frå 1996 om foreldreansvar og tiltak for vern av barn. Konvensjonen gjeld mellom anna på områda for avgjerd om foreldreansvar, fast bustad, samvær, verjemål, plassering av barn i fosterheim/institusjon og forvalting av formuen til barnet. Formålet med konvensjonen er å hindre konflikt mellom land når det gjeld jurisdiksjon, lovval, godkjenning og gjennomføring av dei tiltaka som er omfatta av konvensjonen. Ratifikasjon vil bety at uregulerte tilfelle blir regulerte, og at det kan bli færre internasjonale konfliktsaker på dei aktuelle områda.

Familievernkontora gir eit samla tilbod til foreldre med eit høgt konfliktnivå etter samlivsbrot (mekling, hjelp til foreldresamarbeid, terapi, samtalegrupper). Når foreldre vel ikkje å bu saman lenger, kan samarbeidet bli kritisk. Obligatorisk mekling etter ekteskapslova og barnelova, der målet er at foreldra kjem fram til ei skriftleg avtale om samvær og kvar barnet skal bu, er ei viktig sak. Det er eit mål at foreldre som er usamde om foreldreansvar, fast bustad og samvær, får bistand til å løyse usemja på eit lågast mogleg nivå, der saka er eigna for det. Dette vil normalt bidra til å dempe konfliktnivået mellom foreldra. Meklinga og det heilskaplege tilbodet hos familievernkontora er godt eigna til å hjelpe foreldra med å kome fram til gode avtaler og betre foreldresamarbeidet om barna etter samlivsbrot. Det er eit mål at enda fleire konfliktfylte saker blir løyste her. Sjå omtale under delmålet Ei velfungerande og tilgjengeleg familievern- og foreldremeklingsteneste.

Det er viktig å sikre ein god og konfliktdempande prosess og robuste avgjerder i dei tilfella der det er nødvendig at domstolane handsamar saka. Departementet samarbeider med Domstoladministrasjonen om regionale, felles kompetansehevingstiltak for dommarar, advokatar, sakkunnige og familievernkontor (2009–2011) for å sikre felles kunnskap og drøftingar om gode framgangsmåtar til barnet sitt beste i saker etter barnelova. Auka kunnskap hos rettsaktørane om familievernkontora sitt tilbod til familiar som er i konflikt etter samlivsbrot, skal gjere at rettsaktørane i større grad motiverer foreldra til å nytte dette tilbodet for å få hjelp til å samarbeide betre om barna. Departementet vil elles arbeide for at relevante instansar styrkjer kompetansen hos dommarar, advokatar og sakkunnige knytt til barnelovsakene, og at samarbeidet på tvers av profesjonar blir betra.

Departementet vil ha særleg merksemd på tiltak som kan sikre ei best mogleg handsaming av dei oppattekne sakene. Dette er saker med eit høgt konfliktnivå knytt til omfang og gjennomføring av samvær, og saker med problem knytt til vald, overgrep, rus og psykiatri. Departementet vil vurdere nærmare kva slags tiltak som vil vere mest formålstenlege, og korleis samarbeid mellom ulike hjelpeinstansar kan nyttast betre i desse sakene. I saker der det er bekymring knytt til barnet sin omsorgssituasjon, er det aktuelt å sjå nærmare på barnevernet sitt ansvar og korleis ein kan styrkje samarbeidet med barnevernet.

Regjeringa har som mål å leggje til rette for samvær mellom barn og foreldre i tilfelle der desse ikkje bur saman. Det er av sentral verdi for barnet å ha kjennskap til opphavet sitt. Samvær under tilsyn legg til rette for samvær i saker der det vil vere vanskeleg med vanleg samvær. Tilsynsordninga er ei lovpålagd oppgåve heimla i barnelova. Departementet betaler for tilsyn opp til 16 timar årleg.

Departementet har initiert ein intern gjennomgang av ordninga i samråd med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bakgrunnen er auka utgifter. Merknader i dokument til Stortinget tilseier òg at endringar i ordninga vil bli vurderte: I St.meld. nr. 8 (2008–2009) Om menn, mannsroller og likestilling blei det uttrykt ønskje om å auke ramma for talet på timar som domstolen kan fastsetje for slikt samvær. Prop. 14 L (2009–2010) om endringar i barnelova viser til merknader i stortingsmeldinga. Sjå også NOU 2008:9 Med barnet i fokus, der utvalet går inn for ei utviding av ordninga. Departementet vil ta stilling til oppfølging av saka etter at gjennomgangen er avslutta.

Regjeringa vil styrkje innsatsen overfor barn og foreldre som har problem på grunn av store samarbeidskonfliktar mellom foreldra etter samlivsbrot. Eit pilotprosjekt med tilbod om samtalegrupper for barn og unge er sett i gang i nokre kommunar hausten 2010. Dette tilbodet skal utvidast samstundes med at foreldra får tilbod om hjelp frå familievernkontoret til å betre samarbeidet om barna. Det er òg eit mål å stimulere til auka samarbeid mellom kommunale tenester for barn og unge, mellom anna med sikte på å fange opp barn og unge som treng særskild oppfølging tidleg. For å vurdere effekten av tiltaket vil ein oppsummere og evaluere prosjektet hausten 2011.

Likestilt praksis i heimen og eit likeverdig foreldreskap bidreg til meir robuste samliv og reduserer risikoen for samlivsbrot. Fedrar er ein viktig ressurs som omsorgspersonar. Departementet vil leggje til rette for at pappagrupper kan bli eit landsdekkjande tiltak. Kurstilbodet Papparingen blei utvikla i 2009–2010 og kan nyttast av studieringar knytt til eit studieforbund.

Tilskotsordninga til samlivskurs blir ført vidare som eit førebyggjande og likestillingsfremmande tiltak, jf. Resultatrapport. Departementet vil òg føre vidare samlivstiltaket Kva med oss? – eit kursopplegg for foreldre til barn med nedsett funksjonsevne. Tilbodet betyr mykje for ein del av desse foreldra når det gjeld samarbeid i ein krevjande kvardag. Departementet vil vurdere om kursopplegget fungerer etter formålet.

Samlivskurset Godt Samliv er eit parkurs for førstegangsforeldre som blir arrangert lokalt av helsestasjonar. Bufdir har utvikla kursopplegget og stimulerer kommunane til å tilby kurset og gjere det kjent.

Delmål 3.2: Ei velfungerande og tilgjengeleg familievern- og foreldremeklingsteneste

Resultatrapport 2009/2010

Ei velfungerande og tilgjengeleg familievernteneste

God kapasitet i tenesta

Løyvinga til familieverntenesta blei i 2009 auka med tolv millionar kroner. Av desse var to millionar kroner i revidert budsjett. Seks millionar kroner av løyvinga blei nytta til å betre kapasiteten der behovet er størst. Dei to siste åra har det vore ein monaleg auke i etterspørselen etter tenester frå familievernet. Aktivitetsveksten frå 2008 heldt fram i 2009. Det var ein auke i talet på nye saker, både når det gjaldt mekling og kliniske saker. Totalt var det 38 500 nye saker i 2009.

Tid registrert til klientretta aktivitetar viser ein auke frå 2008 til 2009. Statistikken viser også at fleire klientar må vente meir enn tre veker på meklingstime eller meir enn fire veker på tilbod om terapi og rådgiving. Kravet til ventetid ved mekling blir nådd i 76 prosent av sakene. Det er ein nedgang frå 82 prosent i 2008. Delen som får tilbod om første behandlingstime innan fire veker, går ned frå 82 til 74 prosent. Auken i talet på saker er ei av fleire årsaker til at kontora ikkje innfrir kravet til ventetid.

Eit nyttig og relevant tilbod til brukarane

Departementet førte vidare arbeidet med ein gjennomgang av familieverntenesta for å vurdere om ho i tilstrekkeleg grad er tilpassa behova i dag med omsyn til både tenesteutforming, organisering, kompetanse og ressursar. Departementet tek sikte på å sluttføre dette arbeidet innan hausten 2010. I samband med gjennomgangen av familieverntenesta har departementet òg starta eit arbeid for å styrkje tilbodet til barn som lever i konfliktfylte familiar etter samlivsbrot. Hausten 2010 er det sett i gang eit pilotprosjekt med tilbod om samtalegrupper for barn og unge, jf. omtale under delmålet Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna. Eit ledd i prosjektet er at familievernet skal gi eit tilbod til foreldre i konflikt om hjelp til å betre samarbeidet om barna.

Bufdir har i 2009 sett i gang implementeringa av Klient- og resultatstyrt terapi (KOR), eit system for brukarretta kvalitetsutvikling som ein integrert del av terapiarbeidet for å utvikle vidare kvaliteten og tilpasse tilbodet direkte til den det gjeld.

I 2009 blei det utvikla og vedteke ein overordna kommunikasjonsstrategi for familievernet for perioden 2010–2012. Den nye kommunikasjonsstrategien gir grunnlag for ei meir offensiv satsing for å synleggjere familievernet og for å yte brukarane betre service.

Talmaterialet frå 2008 viser at i 69 prosent av dei nye sakene var det ei kvinne som bestilte time, i 31 prosent ein mann.

Årsrapporten for 2009 frå Bufetat syner at det blei gjennomført 110 064 konsultasjonar i familievernet i 2009, mot 106 122 i 2008. Av konsultasjonane i 2009 var 89 930 knytte til behandling og 20 134 meklingar, ein auke frå 2008 på høvesvis 3,4 og 5,1 prosent. 78,2 prosent av tidsbruken i familievernet på landsbasis i 2009 gjekk til behandlingssaker, 14,4 prosent til mekling og 7,5 prosent til utoverretta verksemd.

Som følgje av nye retningslinjer for tilsynet med familievernkontora gav departementet fylkesmennene påbod om å gjennomføre tilsynsbesøk ved alle familievernkontora i 2009. Dei fleste embeta følgde opp dette på ein god måte, og tilsyn blei gjennomført ved dei aller fleste familievernkontora i 2009.

Over halvparten av leiarane i familievernet i perioden 2006–2008 var kvinner.

Likestilt foreldreskap og styrkt samarbeid mellom foreldre som er i konflikt

Ei god meklingsordning for foreldre ved samlivsbrot

Eit tilgjengeleg og kompetent meklarkorps

I 2009 blei det utført 20 185 meklingar. Det er 1526 fleire meklingar enn året før. 39 prosent av meklingane skjedde i samband med separasjon eller skilsmisse. 30 prosent var i samband med samlivsbrot mellom sambuarar, medan 31 prosent var meklingar før barnefordelingssaker for retten. I 6 saker blei foreldra sende tilbake frå retten for å mekle. Familievernet utførte 13 584 meklingar, 67 prosent av alle meklingane. Familievernet sin del av meklingane varierer mellom fylka frå 43 til 99 prosent.

Meklingsinstansane prøver å tilby foreldra time til mekling innan tre veker. 29 prosent fekk ikkje tilbod om første time innan fristen, ein auke på 3 prosentpoeng frå året før. Dette kan kome av at foreldra sjølve ikkje ønskte å ha første time tidlegare, eller at meklaren ikkje hadde tid før. Tala er baserte på statistikk utarbeidd av Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er store variasjonar i ventetida mellom fylka og også mellom familievernkontora.

Bufdir organiserer landsdekkjande innføringskurs for nye meklarar. Dei siste åra har behovet for innføringskurs vore stabilt. Det blei i 2009 gjennomført to innføringskurs med i alt vel 40 nye meklarar.

Det er mange meklingsmetodiske tiltak på lokale familievernkontor med formål om å redusere konfliktnivået mellom foreldre, få foreldre til å bruke fleire timar enn den eine obligatoriske og sikre deltakinga til barna i mekling. Det har mellom anna vore regional og lokal kompetansebygging om høyring av barn, bruk av barnegrupper og metodisk utvikling av innhaldet i meklinga.

Eit godt tilbod til foreldre med eit høgt konfliktnivå

Meklingsordninga er meint å vere fleksibel og tilpassa dei enkelte sakene. Det er ein time obligatorisk mekling og inntil sju timar mekling for foreldre som kan ha nytte av det. 63 prosent av alle meklingane i 2009 blei avslutta etter den første obligatoriske timen. 33 prosent bruker to til fire timar, medan 4 prosent av foreldra bruker fem timar eller meir. Foreldre som meklar i samband med separasjon/skilsmisse eller brot mellom sambuarar, bruker færrast timar. Her blir 67 prosent av meklingane avslutta etter ein time. Dersom foreldre ikkje er samde om foreldreansvar, fast bustad eller samvær, må dei gå til retten for å få ei avgjerd. Før dette må dei mekle. I desse sakene meklar 54 prosent i ein time, 40 prosent bruker to til fire timar, medan 6 prosent bruker fem timar eller meir.

Departementet og Bufdir har arbeidd vidare med tiltak som vil gjere det meir attraktivt for foreldra å nytte meklingsapparatet for å kome fram til avtaleløysingar om foreldreansvar, samvær og kor barnet skal bu. I 2010 vil det bli utarbeidd informasjon til foreldra som synleggjer fordelane ved å nytte meklingsapparatet og familievernet sitt tilbod om hjelp til foreldresamarbeid for å kome fram til avtaler som er til barnet sitt beste.

Universitetet i Oslo har, på oppdrag frå departementet, eit prosjekt om metodeutvikling i meklingar som er prega av eit høgt konfliktnivå. Prosjektet skal kartleggje kjenneteikn på saker som er prega av sterk konflikt, slik at meklarar lettare kan identifisere par som treng totalt sju timar mekling, og hindre at desse fell frå, og identifisere saker som ikkje eignar seg for mekling. Prosjektet blir avslutta hausten 2010.

Det blir stadig fleire barnefamiliar med ein annan kulturell bakgrunn enn den norske her i landet. For å få meir kunnskap om korleis familiebrot blir opplevd i familiar med etnisk minoritetsbakgrunn, utarbeidde Fafo i 2009 rapporten Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Rapporten kastar lys over framferda til innvandrarar og haldningar til ulike familie- og likestillingsspørsmål. Eit av spørsmåla undersøkinga tar opp, er kva som blir oppfatta som dei mest alvorlige konsekvensane av eit samlivsbrot. Rapporten syner at skilsmisseratane i ulike delar av befolkninga varierer. Til dømes skil personar med bakgrunn frå Iran seg i større grad enn befolkninga elles, medan par der begge har bakgrunn frå Tyrkia, Pakistan og Vietnam, har låg skilsmisserate. Samlivsbrot har ofte djuptgripande konsekvensar for kvardagslivet til dei det gjeld, og menn er gjennomgåande meir redde for å miste kontakten med barna som følgje av samlivsbrot enn det kvinner er. Dei sosiale konsekvensane av eit samlivsbrot blir oppfatta som større blant dei som har innvandra, enn blant personar med norsk bakgrunn. Kvinner meiner i større grad enn menn at dei vil få støtte av den nærmaste familien, samtidig som dei er meir urolege for negative reaksjonar frå folk utanom den nærmaste familien.

Det er sett i gang ei omfattande evaluering av meklingsordninga (Sintef 2009–2011), der evaluatoren òg skal kome med råd knytt til framtidig innretning av meklingsordninga.

Strategiar og tiltak for 2011

Målet er eit familievern som sikrar eit likeverdig tenestetilbod til brukarane, har høg kvalitet på det faglege arbeidet og utnyttar ressursane effektivt. For å nå målet vil departementet vurdere eventuelle endringar etter den interne gjennomgangen av familieverntenesta som blir avslutta hausten 2010. Departementet vil føre vidare kvalitetsprogrammet for å måle resultata av verksemda gjennom brukarmedverking. Familievernet skal styrkje sitt samarbeid med tenesteapparatet i familiesaker og med domstolane i meklingssaker. Departementet vil gjennom kompetanseheving, haldningsskapande arbeid og samarbeid på tvers av profesjonar prøve å sikre at fleire foreldre med eit høgt konfliktnivå kjem fram til ei løysing gjennom mekling.

Familievernkontoret skal vere den naturlege staden å søkje hjelp for samlivsproblem, mekling eller samarbeidsproblem om felles barn. For å sikre eit heilskapleg perspektiv i familievernet sitt arbeid skal det stimulerast til auka samarbeid med andre delar av tenesteapparatet. Oppfølging av kommunikasjonsstrategien for familievernet skal medverke til at allmenta får større kjennskap til familievernkontora og tilboda deira.

Nettstaden familienettet.no, som er ein nettstad for foreldre med barn med nedsett funksjonsevne, skal i 2011 bli ein offentleg portal med nettbasert informasjon og ei spørsmål/svar-teneste om allmenne samlivs-, familie- og oppsedingsspørsmål. Målgruppa er særskilt yngre personar og menn.

Systematisk bruk av tilbakemeldingar frå klientane vil sikre kvaliteten i tenestetilbodet i familievernet.

Bufdir vurderer kontinuerleg drifta av familievernet og vil halde fram arbeidet for å sikre eit mest mogleg likeverdig tilbod i regionane.

Tilboda til familiar med valdsproblem er ein integrert del av familieverntenesta. Familievernet vil halde fram med å styrkje kompetansen på arbeid med vald i nære relasjonar.

Mekling etter barnelova og ekteskapslova er ein viktig del av familievernkontora sitt heilskaplege tilbod til foreldre etter samlivsbrot. Dei fleste foreldre kjem fram til ei avtale om foreldreansvar, fast bustad og samvær etter å ha gjennomført mekling ved familievernkontora eller hos eksterne meklarar.

Bufetat har ansvaret for å forvalte meklingsordninga og skal sjå til at det er nok meklarar, slik at tilbodet er tilgjengeleg over heile landet, og at meklingsordninga fungerer godt. Departementet har sett som mål at foreldre som hovudregel ikkje skal vente meir enn tre veker før dei får tilbod om første meklingstime og at meklingsapparatet skal vere så godt utbygt at foreldre ikkje skal måtte reise meir enn to timar frå siste felles bustad. Arbeidet med å sikre ein god fagleg meklingspraksis held fram i 2011.

Det er eit mål at enda fleire foreldre med eit høgt konfliktnivå får hjelp til å kome fram til ei avtale hos familievernkontora. Der saka er eigna for det, vil det vere ein stor fordel at foreldre kan få til ei avtale om barna på eit tidleg stadium utan at konflikten blir eskalert. Det skal arbeidast vidare med informasjons- og haldningsendrande arbeid overfor foreldre og profesjonelle for å sikre betre utnytting av meklingstilbodet. Det skal leggjast særleg vekt på å nå fram til etniske minoritetar. Det vil òg bli satsa vidare på kompetansestyrking av meklingskorpset, mellom anna knytt til å identifisere kva slags saker som eignar seg for mekling, og strategiar for å oppnå vidare mekling i saker med eit høgt konfliktnivå. Samstundes skal tilbodet om samarbeidssamtaler i familievernet utviklast vidare slik at avtaler om barna skal fungere best mogleg i tida etter samlivsbrotet, jf. omtale av samtalegrupper for barn. Samarbeidet med andre hjelpeinstansar, til dømes barnevernet, skal styrkjast slik at foreldre og barn får meir heilskapleg hjelp og barna blir verna der det er behov for det.

Det er særs viktig å styrkje samarbeidet mellom familievernkontora og domstolane, sjå omtale under delmålet Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna.

Barna skal ha ei stemme i alle saker som vedkjem dei. Derfor er det viktig å vere merksam på barn si rolle og deltaking og arbeide for at det blir teke i bruk gode modellar for å sikre at barna blir høyrde.

Eventuelle endringar i meklingsordninga vil bli vurderte på bakgrunn av resultata frå evalueringa av ordninga, som er i gang (SINTEF Helse og Senter for barneforskning) og skal vere ferdig i 2011.

Delmål 3.3: Eit godt grunnlag for å vidareutvikle likestillingspolitikken i eit livsløps-, klasse- og etnisitetsperspektiv

Resultatrapport 2009/2010

Likestilling mellom kvinner og menn

Integrert kjønns- og likestillingsperspektiv på alle politikkområde og forvaltingsnivå

BLD prioriterte i 2009 arbeidet med å formidle informasjon om aktivitets- og rapporteringspliktene til både offentlege og private verksemder. Ei rettleiing for arbeidslivet i aktivitets- og rapporteringsplikta er utarbeidd av BLD, partane i arbeidslivet og Likestillings- og diskrimineringsombodet.

Direktoratet for forvalting og IKT (DIFI) leverte i 2009 rapporten På sporet av kjønnsperspektivet. Integrering av et kjønns- og likestillingsperspektiv i budsjettarbeidet. Evalueringa konkluderer med at dei fleste departementa har hatt ei utvikling i retning av at kjønnsperspektivet kjem klarare til utrykk i fagproposisjonar. Det feltet departementa har komme lengst på, er å dokumentere og synleggjere kjønnsforskjellar ved hjelp av kjønnsdelt statistikk. Utfordringa framover vil vere å knyte mål og tiltak til denne statistikken. BLD si rolle som rettleiar og pådrivar er framheva som viktig.

Finansieringa av dei regionale likestillingsprosjekta som blei starta i 2007, blei avslutta i 2009 med ein nasjonal erfaringskonferanse. Prosjekta handlar mellom anna om å gjere folk medvitne på at dei har fleire moglege val uavhengig av kjønn, tradisjonar og kultur. Aktivitetane i prosjekta er langsiktige, og resultata kjem derfor til syne over tid.

BLD har i ein prøveperiode frå 2008 til 2010 gitt prosjektmidlar til regionale senter for likestilling og mangfald. Kommunal- og regionaldepartementet har òg gitt midlar. Målet med prosjektet har vore å styrkje det regionale likestillingsarbeidet særleg når det gjeld kjønnslikestilling. Sentera hadde i 2009 òg ei sentral rolle i arbeidet med å gjere offentlege aktørar merksame på ansvaret deira i samband med dei nye aktivitets- og rapporteringspliktene knytt til etnisitet og nedsett funksjonsevne. Sentera er evaluerte av Arbeidsforskingsinstituttet (AFI). Evalueringa viser blant anna at sentera blir oppfatta som ein ressurs og viktig medspelar for kommunane i arbeidet for å fremme kjønnslikestilling.

Departementet tek del i det nordiske samarbeidet på kjønnslikestillingsområdet. Dette inneber deltaking i Ministerrådet for likestilling (MR-JAM). Hovudsaka i 2009 var kjønn og makt i Norden.

Retningslinjer for Europa-arbeidet i BLD er nedfelte i departementet sin Europa-strategi. Noreg deltek i EUs fleirårige handlingsprogram PROGRESS og DAPHNE III for perioden 2007–2013. Departementet har tilsett likestillings- og ikkje-diskrimineringsråd i ny stilling ved Noreg sin delegasjon i Brussel. Ordninga med ein nasjonal ekspert på området likestilling mellom menn og kvinner blei ført vidare.

BLD tek del i Europarådets styringskomité for likestilling (CDEG) og i ekspertkomiteen for barn og familie (CS-SPFC).

Departementet arbeider kontinuerleg med å følgje opp og implementere Noreg sine plikter i FN-systemet. BLD deltok mellom anna på den 53. sesjonen i FNs kvinnekommisjon (CSW). Departementet har vore ein sentral bidragsytar til Universal Periodic Review (UPR), som er ei ny ordning under FN sitt råd for menneskerettar. UPR-prosessen inneber at kvart medlemsland må levere ein landrapport i forkant av ei høyring i FN sitt råd for menneskerettar. Noreg blei eksaminert i desember 2009.

Likestilling mellom kvinner og menn blei teke opp på International Labour Organization (ILO) sin arbeidskonferanse for første gang på over tjue år. Det blei oppretta ein likestillingskomité med norsk leiing frå Utanriksdepartementet. Ramma var ILOs agenda for anstendig arbeid og korleis ILO sitt arbeid kan styrkje kvinner si stilling i arbeidslivet. Temaa var globaliseringa og den økonomiske krisa i eit kjønnsperspektiv. Store endringar i økonomien kan påverke kvinner og menn på ulike måtar, og det er nødvendig med eit kjønnsperspektiv når konsekvensane av utviklinga skal vurderast, og når politikken skal utviklast vidare.

Våren 2010 deltok Noreg i møte i CSW og i FNs sosiale og økonomiske råd (ECOSOC). Noreg var eitt av 13 land som gav ein frivillig nasjonal presentasjon om kjønnslikestilling og kvinners stilling på ECOSOCs høgnivåmøte.

BLD har gitt midlar til fleire forskingsprosjekt på området i 2009. Rapporten Utradisjonell likestilling? frå SSB er delt opp i fire delanalysar. Analysane viser at for majoriteten av personane som var intervjua, er det godt samsvar mellom haldningane deira til kjønnsroller og det dei rapporterer når det gjeld deling av husarbeid og barneomsorg. I den grad religiøs praksis har noko å seie for likedeling heime, har han positiv innverknad – og berre på mannen sin innsats i det arbeidet som det tradisjonelt er kvinner som gjer. Det er først og fremst mannen som reduserer si deltaking i husarbeid og barneomsorg når mannen, men også når kvinna, er funksjonshemma. Den kjønnsdelte arbeidsmarknaden bidreg til å halde ved lag ei tradisjonell fordeling av yrkesarbeidet blant par i Noreg ved at deltid er utbreidd i mange kvinnedominerte yrke, medan lang arbeidstid er utbreidd i mange mannsdominerte yrke.

Notatet Arbeidsdeling i hjemmet – et psykologisk perspektiv (NOVA) viser at kvinner som deler husarbeid omtrent likt med mannen, er noko meir tilfredse med parforholdet. Blant menn har personlegdom ein klar samanheng med deling av husarbeid. Til dømes bidreg menn som er relativt pliktoppfyllande og omtenksame, i større grad med rydding, oppvask og klesvask/stryking. For begge kjønn er det dei med trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering som tenderer til å dele husarbeidet i større grad.

Medvit om mannsroller

Stortingsmelding nr. 8 (2008–2009) Om menn, mannsroller og likestilling blei vedteken av Stortinget, og fleire tiltak er sette i verk, mellom anna knytt til vald og overgrep, samlivs- og foreldreområdet og eit meir familievennleg arbeidsliv.

Prosjektet Berekraftige familiar – likestilte livsløp, administrert av AFI, blei avslutta i 2009. Det overordna målet var å få menn til å delta meir i familieliv og barneomsorg. Andre mål var å synleggjere småbarnsfamilien sine kår, betre føresetnadene for likestilte samliv, få kommunar til å forplikte seg til å involvere far i oppveksten til barna, auke samarbeidet mellom familievernet og kommunane og utvikle nye modellar for tilrettelegging av arbeidsplassar som betre kan ta vare på omsorgsrolla til menn. Prosjektet har samla røynsler og utfordringar i arbeidet med å fremme eit likestilt familieliv og ein betre balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Ein av konklusjonane er at familievernkontora vil kunne medverke til dette gjennom si utoverretta og førebyggjande verksemd.

Departementet førte vidare i 2009 støtte til eit treårig professorat i maskulinitets- og likestillingsforsking som blei oppretta i 2008 ved Universitetet i Oslo, Senter for kunnskap om kjønn.

Løyvinga til Reform – ressurssenter for menn blei auka med 1mill. kroner til 4 mill. kroner. Innsatsen var i 2009 knytt til synliggjering av senteret, forsking på menn, valdsførebyggjande arbeid, satsing på menn med minoritetsbakgrunn og sosial inkludering, fedrar og aktivt farskap og oppvekst og sosialisering for gutar.

Strategiar og tiltak for 2011

Regjeringa skal ha ein tydeleg profil når det gjeld likestilling mellom kjønna, både nasjonalt og internasjonalt. Det er eit satsingsområde for regjeringa å styrkje kunnskapen om norsk likestillingspolitikk og om dei utfordringane vi står overfor på dette feltet. Regjeringa har derfor sett ned eit offentleg utval. Likestillingsutvalet blei oppnemnt i februar 2010 med professor Hege Skjeie som leiar. Utvalet har fått i mandat å greie ut norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet med utgreiinga er å leggje grunnlaget for ein heilskapleg og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Utvalet skal levere utgreiinga til BLD innan 1. august 2012. Regjeringa har også i 2010 etablert eit breitt samansett Kvinnepanel som har gitt innspel til regjeringa sin likestillingspolitikk.

Ein annan sentral prosess som er sett i gang på likestillingsfeltet, er arbeidet med ei stortingsmelding om likelønn, jf. omtale under delmålet Likelønn mellom kvinner og menn. BLD har òg sett ned ein komité som, i samarbeid med departementa, frivillige organisasjonar og andre relevante aktørar, førebur markeringa av 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i 2013.

For å tydeleggjere den politikken vi allereie har på likestillingsfeltet, tek regjeringa sikte på å leggje fram ein handlingsplan for kjønnslikestilling hausten 2010. Planen skal gjelde for perioden 2011–2014 og skal gi ei systematisk oversikt over dei politiske måla og tiltaka som skal til for å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn. Handlingsplanen skal mellom anna stimulere til integrering av eit likestillingsperspektiv i all offentleg politikk. BLD vil koordinere arbeidet med handlingsplanen.

Arbeidet med å følgje opp St.meld. nr. 8 (2008–2009) Om menn, mannsroller og likestilling vil bli ført vidare i 2011. Målsetjinga vil framleis vere å få menn meir aktivt med i utviklinga av eit kjønnslikestilt samfunn. Stiftelsen Reform er ein sentral aktør i dette arbeidet.

Det er eit mål å få meir kunnskap om dei kjønnsdelte strukturane i arbeidsmarknaden. Den norske arbeidsmarknaden er prega av kjønnssegregering. Samstundes manglar det i Noreg systematisk kunnskap om dei hovuddraga og endringsprosessane som har kjenneteikna kjønnsstrukturane på arbeidsmarknaden dei seinaste åra, ikkje minst i lys av den auka delen av kvinner med høgare utdanning. Departementet vil derfor setje i gang forsking på dette i 2010.

Det er viktig som grunnlag for politikkutviklinga å følgje med på demografiske endringar (samlivsformer, fertilitet, forsørging, likestilling). Noreg deltek derfor i eit OECD-prosjekt som skal greie ut kva for viktige endringar ein kan vente i hushalds- og familiestrukturen i OECD-landa dei neste tjue åra, kva for verknad slike endringar kan kome til å få på sentrale politikkområde, og kva for nye politiske tilnærmingar som vil bli nødvendige for å møte utfordringane. Kunnskap om samanhengen mellom familiepolitikk, sysselsetjing og fertilitet blir særleg interessant når ein kan samanlikne mellom land.

Departementet ser det som viktig at den omfattande databasen Livsløp, generasjon og kjønn blir brukt til vidare forsking, og vil i 2010 setje i gang forsking med vekt på å få fram meir kunnskap om den moderne familien.

BLD og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i ein prøveperiode frå 2008 til 2010 gitt prosjektmidlar til regionale senter for likestilling og mangfald. AFI har i 2010 evaluert sentera. Med bakgrunn i evalueringa og i samarbeid med KRD vil BLD i 2011 vurdere nærmare korleis det regionale likestillingsarbeidet bør organiserast i framtida. Ein vil òg vurdere dei økonomiske rammene for arbeidet. Prøveperioden for dei tre regionale sentera for likestilling og mangfald vil derfor bli forlenga med eit år. Dette gjeld Likestillingssenteret i Hamar, KUN Senter for kunnskap og likestilling i Steigen og Senter for likestilling i Kristiansand. Dei tre regionale sentera skal følgje opp lokale og regionale verksemder gjennom rettleiing, opplæring og erfaringsutveksling i arbeidet for å fremme likestilling. Dei skal også bidra til at lokale verksemder gjer kjønnsperspektivet synleg innanfor andre diskrimineringsgrunnlag. Dei regionale sentera for likestilling og mangfald vil i 2011 òg ha ei informasjons- og pådrivarrolle for aktivitets- og rapporteringsplikta etter likestillingslova, diskrimineringslova og diskriminerings- og tilgjengelova.

BLD vil føre vidare og styrkje samarbeidet med fylkesmennene som pådrivar for kommunal oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene. Departementet vil i tillegg gi vidare støtte ut 2011 til Vest-Agder fylkeskommune for Fritt Valg, 10-årssatsinga for likestilling på Sørlandet.

For å fremme likestilling og mangfald i det samiske samfunnet har BLD, saman med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, i 2010 oppretta ei stilling ved Gáldu, kompetansesenter for rettar til urfolka. Dette er eit prøveprosjekt fram til 2012 og ei oppfølging av Sametinget sin likestillingsplan.

BLD vil styrkje arbeidet for likestilling og mot diskriminering i nordisk samarbeid, mellom anna gjennom arbeidet i Ministerrådet for likestilling. Det er eit mål å utvide omgrepet likestilling i det nordiske samarbeidet til å omfatte fleire diskrimineringsgrunnlag enn kjønn og nedsett funksjonsevne, så som etnisitet og seksuell orientering, og sjå desse i samanheng.

Arbeidet med å implementere ein aktiv Europa-politikk vil halde fram i 2011. Departementet har styrkt dette arbeidet ved at det er oppretta ei rådstilling ved Noregs EU-delegasjon i Brussel med barne-, ungdoms-, familie-, likestillings- og ikkje-diskrimineringspolitikken som arbeidsområde. Noreg deltek i dei fleirårige rammeprogramma under EU; PROGRESS (2007-2013) og DAPHNE III (2007-2013). BLD har ansvaret for å koordinere den norske deltakinga i DAPHNE III.

Europarådets ministerkomité for likestilling har vedteke ein resolusjon og ein handlingsplan for Europarådets vidare arbeid med likestilling. Sentrale tema er mellom anna gender mainstreaming. Noreg tek aktivt del i arbeidet med å utarbeide forslag til ein konvensjon for å førebyggje og kjempe mot vald mot kvinner og vald i nære relasjonar. Noreg tek òg aktivt del i Styringskomiteen for likestilling (CDEG).

Gjennom ei rekkje FN-konvensjonar er Noreg forplikta til å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike grunnlag. Departementet vil følgje arbeidet i 3. komité under FNs generalforsamling. Departementet har årleg halde ein kontaktkonferanse for styresmaktene og frivillige organisasjonar for å førebu og drøfte FNs kvinnekommisjon (CSW). I 2011 vil departementet utvide kontaktkonferansen til å handle om alle ikkje-diskrimineringsspørsmål, og knytte konferansen til arbeidet i 3. komité under FNs generalforsamling. Hausten 2010 har Noreg rapportert om oppfølginga av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW). Noreg vil truleg bli eksaminert både av FNs kvinnediskrimineringskomité og av FNs rasediskrimineringskomité i 2011.

Delmål 3.4: Eit familievennleg arbeidsliv

Resultatrapport 2009/2010

Likestilling mellom kvinner og menn

Inga diskriminering av gravide i arbeidslivet

Regjeringa føreslo i Prop. 16 L (2009–2010) å lovfeste i likestillingslova eit forbod mot å spørje om graviditet, adopsjon og familieplanlegging i ein tilsetjingsprosess. Endringa blei vedteken av Stortinget og sett i verk frå 9. april 2010. Spørjeforbodet inneber ei viktig klargjering av rettstilstanden når det gjeld graviditetsdiskriminering.

I St.meld. nr. 8 (2008–2009) Om menn, mannsroller og likestilling går det fram at regjeringa vil samarbeide med partane i arbeidslivet for å styrkje informasjonen om arbeidstakarane sine rettar til å tilpasse arbeid til familieliv, og for å utforme tiltak som stimulerer arbeidsgivarar til å ha ein personalpolitikk med strategiar for dei som tek permisjon, og for arbeidstakarar med barn. På bakgrunn av dette arrangerte BLD, i samarbeid med ti av dei største organisasjonane i arbeidslivet, ein konferanse i Oslo om familievennleg arbeidsliv i januar 2010. Med denne konferansen ønskte regjeringa å diskutere korleis vi kan få eit meir familievennleg arbeidsliv, med mål om både likestilte familiar og eit likestilt arbeidsliv. Regjeringa ønskte å styrkje samspelet mellom det sosiale ansvaret til verksemdene og dei velferdsordningane som gjeld i dag. Konferansen gav innspel til tiltak som kan få foreldra til å dele foreldrepermisjonen likare, slik at fleire fedrar tek ut meir enn fedrekvota. Arbeidet for ein jamnare kjønnsbalanse på arbeidsplassane blei også teke opp, særleg med tanke på fordelinga av kvinner og menn i offentleg og privat sektor.

I samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet har BLD utarbeidd brosjyren Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten. Brosjyren gir statlege arbeidsgivarar gode råd om korleis dei kan gjere verksemda meir familievennleg. I tillegg gir brosjyren ei oversikt over dei viktigaste rettane som foreldre har i arbeidslivet.

Omsorgspermisjon og ammefri

Eit høyringsnotat om rett til lønn under to veker omsorgspermisjon for far ved fødsel og adopsjon og rett til lønn under ammefri blei sendt på høyring 14. juli 2009. Høyringsnotatet konkluderte ikkje med omsyn til korleis ein bør gå fram for å sikre lønn under omsorgspermisjon og ammefri, men oppmoda høyringsinstansane om å uttale seg om tre alternative løysingar: 1) rett til lønn basert på avtale med arbeidsgivar, 2) lovfesta rett til lønn frå arbeidsgivar eller 3) rett til ei yting frå folketrygda. 33 høyringsinstansar gav sitt syn. Det var brei semje om at ei løysing med lønn under omsorgspermisjon og ammefri for alle er eit mål, men det var ulike syn på korleis dette bør løysast.

Strategiar og tiltak for 2011

For å nå målet om eit familievennleg arbeidsliv er det nødvendig å sjå familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i samanheng. Regjeringa arbeider for at både kvinner og menn skal kunne delta i yrkeslivet gjennom ulike livsfasar. Noreg har høg yrkesdeltaking blant kvinner. Dette har mykje å seie for verdiskaping og økonomiske vekst. Det å sikre høg sysselsetjing blant foreldre krev tilrettelegging i arbeidslivet og likestilling mellom kvinner og menn i fordelinga av omsorgsoppgåvene i heimen. Vi har ei rekkje ordningar retta mot familien som har til formål å styrkje fedrane si omsorgsrolle og kvinnene si deltaking i yrkeslivet og gjere det mogleg for begge foreldra å halde ved lag tilknytinga til arbeidslivet i småbarnsfasen. Gode barnehagar for alle og fleksible permisjonsordningar er viktige verkemiddel.

For å følgje opp dei gode erfaringane frå arbeidslivskonferansen i Oslo våren 2010 arrangerer departementet to regionale konferansar i Ålesund og Bodø hausten 2010. Det er eit mål å skape merksemd kring familie og arbeidsliv i alle delar av landet og i heile arbeidslivet. I 2011 vil departementet derfor vurdere ulike tiltak som kan medverke til dette, mellom anna å bidra til fleire regionale konferansar.

Det er positivt både for mor, far og barn og for likestilling mellom foreldra at far tek ut foreldrepermisjon og dermed tek aktivt del i omsorga i barnet sitt første leveår. Fedrekvoten har medverka til at ein stor del av fedrane tek ut foreldrepermisjon. Regjeringa føreslår ei utviding av fedrekvoten frå 1. juli 2011med to veker. Den totale stønadsperioden blir utvida med ei veke øyremerka for far. Fedrekvoten blir òg utvida med ei veke innanfor gjeldande stønadsperiode. Når mor får uførepensjon, er far forhindra frå å ta ut permisjon fordi mor ikkje har tent opp rett til foreldrepengar og heller ikkje har høve til å gå ut i arbeid eller utdanning etter fødselen. Regjeringa føreslår at far frå 1. juli 2011 skal få rett til å ta ut tolv veker permisjon i tilfelle der mor får uførepensjon. Sjå omtale under programkategori 28.50, delmålet Ei foreldrepengeordning som bidreg til å fremme likestilt foreldreskap.

Likelønnsmeldinga vil på brei basis drøfte tiltak som kan bidra til å styrkje kvinner sin posisjon i arbeidslivet.

Regjeringa vil vurdere spørsmålet om rett til lønn under omsorgspermisjon og ammefri mellom anna på bakgrunn av høyringsrunden.

Delmål 3.5: Likelønn mellom kvinner og menn

Strategiar og tiltak for 2011

Likelønnskommisjonen la fram si utgreiing i 2008 og slo fast at ei rekkje tilhøve har innverknad på lønnsutviklinga for den enkelte arbeidstakaren. Tariffavtalene er avgjerande, men vi har òg ei sterk lovgiving som skal motverke diskriminering. I tillegg er det om å gjere at dei familiepolitiske ordningane, til dømes lang foreldrepermisjon, ikkje fører til at kvinner sin plass på arbeidsmarknaden blir svekt.

På arbeidsmarknaden blir lønn fastsett i forhandlingar mellom partane i lønnsoppgjera. I kjølvatnet av Likelønnskommisjonen sine forslag til tiltak fekk kravet om likelønn ei sterk påakting i lønnsoppgjeret våren 2010. I kommuneoppgjeret og i helseføretaka gjekk partane til streik for dette kravet, og i statsoppgjeret blei partane samde under mekling. Resultatet blei avtaler med ein viss likelønns- og låglønnsprofil.

Regjeringa legg til grunn ein inntektspolitikk der likestilling og likelønn står sentralt. Dette blir stadfest i regjeringa sin politiske plattform. Like høve og lik lønnsutvikling for kvinner og menn er ei samansett og krevjande oppgåve som krev tiltak utover det som kan løysast i tariffoppgjera.

Lønnsutjamning mellom kvinner og menn har ikkje har éi løysing. Ein likelønnspolitikk må famne breitt. Likelønnskommisjonen la fram fleire forslag der styresmaktene må ta eit ansvar. Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om likelønn hausten 2010 for å følgje opp desse forslaga. Det er nødvendig å vurdere om diskrimineringsvernet er godt nok, og om reglane i arbeidslivet gir eit like godt vern for både kvinner og menn. Arbeidsmarknaden er i stor grad delt etter kjønn, og mange kvinner arbeider deltid. Vi må sikre at rettar og ordningar i arbeidslivet treff både kvinnedominerte og mannsdominerte arbeidsplassar på ein likestilt måte.

Med ei stortingsmelding om likelønn gir regjeringa Stortinget høve til å drøfte desse spørsmåla i ein brei samanheng. Meldinga vil klargjere og føreslå tiltak på område der styresmaktene har verkemiddel og eit ansvar.

Meldinga vil kaste lys over skiljet mellom retten til frie lønnsforhandlingar og plikta styresmaktene har til å verne mot diskriminering.

Delmål 3.6: Gode og tilgjengelege tilbod til personar utsette for vald i nære relasjonar

Resultatrapport 2009/2010

Krise- og incestsenter med god kvalitet og godt tilgjenge

Godt regelverk for krisesentra

Lov av 19.6.2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) blei sett i kraft 1. januar 2010. Lova slår fast at kommunane skal sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgiving eller eit trygt, mellombels butilbod. Tilbodet skal vere eit gratis lågterskeltilbod. Kommunen har vidare plikt til å sørgje for at personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging, og at tilbodet så langt som råd blir lagt til rette for å kome brukarane sine individuelle behov i møte. Kommunen skal føre internkontroll med krisesentertilbodet, og fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunane oppfyller pliktene dei er pålagde etter krisesenterlova §§ 2, 3, 4 og 8. Departementet har utarbeidd ei rettleiing i internkontroll av kommunalt krisesentertilbod for kommunane og har i samarbeid med representantar frå fylkesmennene utarbeidd ei rettleiing i statleg tilsyn etter krisesenterlova. For å hjelpe kommunane med å implementere krisesenterlova har BLD, i samråd med fylkesmannen, arrangert ti regionsamlingar om kva lova inneber for kommunane.

I overgangsåret 2010 består statstilskotet til krisesentera av tre element: statstilskot til drift av eksisterande krisesenter, ei tilleggsløyving på 45 mill. kroner til nødvendige endringar for å tilpasse tilbodet til krava i lova og ei eingongsløyving på 19 mill. kroner. Desse midlane blir administrerte av Bufdir etter retningslinjer gitt av departementet. Det øyremerkte statstilskotet blir lagt inn i kommuneramma i 2011. Saka gjekk inn i konsultasjonane mellom staten og kommunesektoren i 2009. Kap. 840 Krisetiltak, post 60 Tilskot til krisesenter blir dermed føreslått avvikla frå budsjettåret 2011.

I samband med drøftinga av stortingsmeldinga om incestsentera (St.meld. nr. 13 (2004–2005)) bad Stortinget regjeringa om å evaluere dei frivillig organiserte incestsentera. Evalueringa blei gjennomført av Nordlandsforskning hausten 2008 og våren 2009. Evalueringa omfatta incestsentera sine tilbod, organisering og samarbeid med det offentlege hjelpeapparatet og den landsdekkjande incesttelefonen. Ho viser at brukarane av incestsentera og samarbeidande kommunar, som er omfatta av evalueringa, i all hovudsak er nøgde med det tilbodet incestsentera gir. Nordlandsforskning peiker likevel på nokre utfordringar, til dømes når det gjeld kontroll, innsyn, etiske retningslinjer, samarbeid med det offentlege hjelpeapparatet og finansiering.

Nordlandsforskning si evaluering viser at incestsentera ikkje når godt nok ut til visse brukargrupper, blant dei menn. Departementet har gitt støtte til å opprette ein eigen nettstad for gutar og menn som er utsette for incest og seksuelle overgrep. Nettstaden vil òg vere til hjelp for incestsentera og vil kunne gi legar, psykologar og andre delar av hjelpeapparatet auka kunnskap om og forståing for situasjonen til gutar og menn som er utsette for overgrep.

Regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar (2008-2011) Vendepunkt inneheld 50 tiltak, og BLD er ansvarleg for gjennomføringa av fleire av desse tiltaka.

Som eitt tiltak i handlingsplanen har Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) utarbeidd ein rapport om menn som er utsette for vald i nære relasjonar og deira hjelpebehov. Rapporten Vold mot menn i nære relasjoner viser at mange menn som er utsette for vald i nære relasjonar, slit med mange av dei same konsekvensane av valden som kvinner gjer. Mange menn er usikre på kor dei kan vende seg for å få hjelp. NKVTS meiner at ein aktiv innsats for å leggje hjelpetilbodet til rette for menn og ein offensiv politikk for å motverke tabu og stereotypiar, vil kunne tydeleggjere behova til valdsutsette menn og føre til at fleire menn søkjer hjelp. Lov om kommunale krisesentertilbod gir kommunane påbod om å sørgje for eit krisesentertilbod også til menn. NKVTS gjennomfører òg ein kunnskapsstudie om valdsutsette kvinner med nedsett funksjonsevne og deira hjelpebehov.

I dei seinare åra har prosentdelen krisesenterbrukarar med etnisk minoritetsbakgrunn vore stadig aukande. I 2009 var 61 prosent) av bebuarane kvinner med minoritetsbakgrunn. NKVTS har gjennomført ein studie av årsakene til endringane i brukarsamansetjinga og bruken av krisesentera, knytt opp mot dei behova som ulike brukargrupper har for informasjon, hjelp og oppfølging. Rapporten om studien Et hjem for oss, et hjem for deg en studie om endringer i brukersammensetningen og bruk av krisesentrene, (NKVTS- rapport nr. 1/2010). Rapporten vil kunne gi viktige innspel til kommunane i deira arbeid med å utvikle vidare og styrkje krisesentertilbodet.

NKVTS gjennomfører òg ein kunnskapsstudie om valdsutsette kvinner med nedsett funksjonsevne og deira hjelpebehov. Det er eit mål i regjeringas handlingsplan mot vald i nære relasjonar at valdsutsette kvinner med nedsett funksjonsevne får eit tilbod tilpassa deira særlege behov. I 2008 var 21 krisesenter tilrettelagde for funksjonshemma brukarar. I 2009 var 24 senter tilrettelagde, medan seks var delvis tilrettelagde. To senter har høyrselsslynge, og eitt er tilrettelagt for synshemma brukarar.

Som eit anna tiltak i handlingsplanen har RVTS sør arbeidd med forslag til korleis krisesentertilbodet skal handtere valdsutsette kvinner med alvorlege rusproblem og/eller omfattande psykiske problem. Desse forslaga skal sjåast i samanheng med kommunane sitt ansvar gitt i krisesenterlova.

Bufdir starta i 2009 arbeidet med å utvikle eit prøveprosjekt for vidaregåande skole med særleg vekt på familierelasjonar, kommunikasjon og handsaming av konfliktar. Prosjektet blir utvikla som eit samarbeid mellom familievern og skole i Oslo, Namsos og Vest-Agder.

I tråd med Soria Moria-erklæringa etablerer regjeringa eit landsdekkjande hjelpe- og behandlingstilbod til valdsutøvarar. Stiftinga Alternativ til vold (ATV) er sentral i dette tilbodet. Eit ATV-kontor er under etablering i Bergen, og ATV-kontor er under planlegging på Hamar og Romerike. Desse tilboda kjem i tillegg til allereie eksisterande ATV-verksemd i Oslo, Drammen, Vestfold, Asker/Bærum, Telemark, Kristiansand, Arendal og Stavanger. Familievernkontora i Finnmark og Alternativ til vold starta i 2009 eit utviklingsprosjekt for å utvide tilbodet til valdsutøvarar i Finnmark. Målsetjinga med prosjektet er tredelt: kunnskapsformidling, terapeutopplæring og styrking av lokale faglege nettverk.

2009 var siste året i den treårige handlingsplanen mot menneskehandel. Som ledd i handlingsplanen har BLD, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Arbeidsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Justis- og politidepartementet, Oslo kommune og Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, initiert eit to- til treårig prosjekt med formål å tilby trygge bustader med sosial, helserelatert og anna oppfølging til personar som er utsette for menneskehandel. Butiltaket, som starta opp våren 2009, blir drifta av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo. Tiltaket er spesielt tilrettelagt for mor og barn.

Krisesentertilbodet er framleis viktig for kvinner som er utsette for menneskehandel. Det er eit problem at mange av desse kvinnene blir buande for lenge på krisesentera.

Regjeringa sin treårige informasjonskampanje der målgruppene er allmenta, sexkjøparar og potensielle kjøparar, blei vidareført i 2009. Målet er at ein gjennom auka kunnskap, forståing og haldningsdanning skal bidra til å redusere etterspørselen.

Innanfor ramma av kampanjen Stopp menneskehandel blei desse tiltaka førte vidare i 2009 :

• eiga kampanjenettside: stoppmenneskehandel.no

• nettside hos Reform –ressurssenter for menn: sexhandel.no

• etikkundervisning om sexkjøp og menneskehandel ved krigsskolane i Noreg

• klasseundervisning på vidaregåande skolar med formål å førebyggje at unge gutar utnyttar andre til kjøp av sex (det har i samband med denne undervisninga vore film- og stilkonkurranse i den vidaregåande skolen).

Strategiar og tiltak for 2011

For å nå målet om gode og tilgjengelege tilbod til personar som er utsette for vald i nære relasjonar, skal det setjast i verk og førast vidare ei rekkje tiltak frå departementet si side. I tillegg til støtte til hjelpetiltak for offer er utviklinga av eit landsdekkjande hjelpetilbod til valdsutøvarar eit viktig tiltak for å kjempe mot vald i nære relasjonar. Menn skal også med i kampen mot vald mot kvinner gjennom eigne tiltak retta mot menn på mennene sine eigne arenaer.

Departementet vil utarbeide ei rettleiing til krisesenterlova. Rettleiinga vil innehalde presiseringar og tolkingar av lova og dessutan retningslinjer og tilrådingar til kommunane. Bufdir skal ha ansvaret for at det blir utarbeidd eigen statistikk om krisesentertilbodet også i 2011. Departementet vil arrangere ein konferanse for kommunane og fylkesmennene om krisesentertilbod. Det øyremerkte statstilskotet til krisesenter blir avvikla i 2011, og midlane blir lagde inn i kommunane sine rammer.

Ei betring av tilgjenget til incestsentera og valdtektssentera for alle dei aktuelle brukargruppene, inkludert personar med nedsett funksjonsevne og personar med etnisk minoritetsbakgrunn, er ei viktig målsetjing. Tilbodet til gutar og menn som er utsette for incest og seksuelle overgrep, vil vere eit viktig område. Arbeidet til incestsentera og valdtektssentera må sjåast i samanhang med det tilbodet hjelpeapparatet elles gir til personar som er utsette for incest og seksuelle overgrep.

BLD har ansvaret for gjennomføringa av ei rekkje tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) Vendepunkt.

Dei regionale ressurssentera om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS-ane) er viktige samarbeidsinstansar for krisetiltaka. Det er eit mål at RVTS-ane skal hjelpe det kommunale krisesentertilbodet, incestsentera og valdtektssentera med kompetanseutvikling, informasjon, rettleiing og etablering av nettverk. RVTS-ane kan òg hjelpe kommunane med utviklinga av kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar.

Resultata frå utgreiinga til RVTS sør om rutinar for korleis valdsutsette kvinner med alvorlege rusproblem og/eller omfattande psykiske problem skal takast vare på i hjelpeapparatet, skal følgjast opp.

RVTS-ane vil få ei viktig rolle når det gjeld kompetanseheving innanfor det kommunale krisesentertilbodet også i 2011.

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført fleire forskingsoppdrag på oppdrag frå BLD knytt til hjelpetiltak til offer for vald i nære relasjonar. Dette gjeld utgreiingar om vald mot menn i nære relasjonar og deira hjelpebehov, vald mot kvinner med nedsett funksjonsevne og deira hjelpebehov og endringar i bruken av og brukarsamansetjinga ved krisesentera. For 2011 vil NKVTS arbeide vidare ned oppdraget frå 2010 om å initiere prosjekt om vald i nære relasjonar i innvandrarfamiliar. Resultata frå desse forskingsprosjekta vil gå inn i arbeidet med den vidare utviklinga av hjelpetilbodet til kvinner og menn som er utsette for vald i nære relasjonar.

Arbeidet med å utvikle eit prosjekt for vidaregåande skole med særleg vekt på familierelasjonar, kommunikasjon og handsaming av konfliktar vil halde fram. Prosjektet er eit samarbeid mellom familievern og skole.

I Soria Moria-erklæringa slo regjeringspartia fast at behandlingstilbodet til valdsutøvarar skal utviklast vidare og gjerast landsdekkjande. Hjelpe- og behandlingstilbodet til valdsutøvarar har fått eit betydeleg løft dei siste åra, mellom anna gjennom opprettinga av fleire nye Alternativ til vold (ATV)-kontor over heile landet og eit samarbeid mellom ATV og Bufetat/familievernet om eit tilbod i Finnmark. Frå 2011 vil BLD overta ansvaret for forvaltinga av heile det statlege tilskotet til ATV.

Det er hovudsakleg menn som utøver alvorleg vald i nære relasjonar, og menn sit derfor med nøkkelen til å motverke vald mot kvinner. Det er nødvendig å få menn til å seie frå til menn som utøver vald at slik åtferd ikkje er akseptert, og at det finst tilbod om hjelp til valdsutøvarar som ønskjer å endre åtferda si. Med mål om å endre haldningar og åtferd hos menn generelt og valdsutøvarar spesielt, vil det bli sett i verk tiltak for å nå menn gjennom fotballen. Departementet vil starte ein kampanje i samarbeid med Norges Fotballforbund og Hvitt Bånd, som er ein internasjonal kampanje mot vold mot kvinner driven i regi av Reform – -ressurssenter for menn. Kampanjen vil rette seg mot klubbar og spelarar på alle nivå og mot supporterar.

I samsvar med krisesenterlova skal dei kommunale krisesentertilboda ta imot kvinner og menn som er offer for menneskehandel, eller der det er mistanke om at dei er offer, uavhengig av opphaldsstatus. Formålet er å gi akutt vern for ein kort periode. Kommunane må følgje opp kvinnene som er i ein refleksjonsperiode og syte for at dei får eit anna butilbod og ikkje blir buande på krisesenter over lang tid. Ein tek sikte på å føre vidare samarbeidet med Kirkens Bymisjon i Oslo og tiltaket Lauras Hus. Tiltaket er eit samfinansieringsprosjekt mellom fleire statlege instansar og inneber eit butilbod med tett oppfølging av den enkelte. Desse kvinnene er i ein særs utfordrande livssituasjon. Mange har fødd barn og har behov for ei rask avklaring av sin status i Noreg.

Delmål 4.1: Utvikling og effektiv handheving av likestillings- og diskrimineringslovgivinga

Resultatrapport 2009/2010

Ei samla lov mot diskriminering på alle grunnlag

Diskrimineringslovutvalet si innstilling NOU:14 Et helhetlig diskrimineringsvern, med forslag til ei samla lov mot diskriminering, blei send på høyring med frist 30. desember 2009. På grunnlag av høyringa arbeider departementet vidare med oppfølgjing. Regjeringa føreslo i Prop. 16 L (2009–2010) endringar i arbeidsmiljølova mv. som inneber at det blir stilt strengare krav til trussamfunn ved forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering og kjønn i samband med tilsetjingar. Lovendringane tredde i kraft 9. april 2010.

Strategiar og tiltak

Regjeringa vil føre vidare arbeidet for eit samfunn med likestilling og fråvær av diskriminering for alle. Diskriminering er eit brot på menneskerettane som rammar både den enkelte og heile samfunnet. Likestilling vil seie at alle skal ha like rettar, plikter og høve på alle område i livet, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne m.m. BLD har ei pådrivar- og rettleiarrolle for å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike grunnlag overfor andre departement. Samstundes har kvart departement eit særskilt ansvar for å utvikle mål og strategiar på sine eigne fagområde. Å integrere arbeidet for likestilling i det ordinære daglege arbeidet og sikre at arbeidet blir forankra i leiinga i den enkelte verksemda, er viktige verkemiddel for å lykkast i arbeidet for å fremme likestilling på ulike grunnlag. Departementet skal syte for ei godt fungerande lovgiving mot diskriminering på dei ulike grunnlaga gjennom sitt ansvar som forvaltar av likestillingslova, diskrimineringslova, diskriminerings- og tilgjengelova og reglane om lik handsaming i arbeidslivet, jf. arbeidsmiljølova kapittel 13.

BLD vil styrkje arbeidet med å sjå dei ulike diskrimineringsgrunnlaga meir i samanheng. Arbeidet med ei samla lov mot diskriminering på ulike grunnlag, og arbeidet med å sikre at aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillingslova, diskrimineringslova og diskriminerings- og tilgjengelova blir følgde opp av aktørane som er omfatta av pliktene, er viktige innsatsområde.

Departementet vil føre vidare arbeidet med å auke kjennskapen til pliktene etter dei tre lovene, både blant offentlege og private aktørar. Departementet tek òg sikte på å lyse ut prosjektmidlar som kan bidra til god oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene, jf. tiltak i Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012).

For å sikre god informasjon om korleis likestillingsperspektivet på ulike grunnlag bør bli integrert i statleg utgreiingsarbeid, har BLD starta arbeidet med å revidere innhaldet i gjeldande rettleiingar og utarbeide ei ny felles rettleiing på ulike grunnlag.

Delmål 4.2: Gode verkemiddel mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne

Resultatrapport 2009/2010

Inga diskriminering på grunnlag av seksuell orientering

Regjeringas handlingsplan Betre livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (2009–2012) forpliktar åtte departement til å gjennomføre over seksti tiltak i planperioden. Planen er ei tydeleggjering av staten sitt ansvar overfor lhbt-gruppene på ei rekkje område. Det er eit mål at ulike tilbod skal utviklast og tilpassast/styrkjast for å dekkje behov i dei aktuelle gruppene. For BLD er handlingsplanen eit godt verktøy for å koordinere og styrkje politikken overfor lhbt-personar.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fordelte i 2009 midlar til prosjekt og tiltak som kan bidra til betre livskvalitet for lhbt-personar. BLD har gitt ut boka Skapsprengere. Komme ut av skapet-historier og gitt økonomisk støtte slik at boka Seksualitet i skolen kunne distribuerast til skolar over heile landet. Fafo har fått støtte til ein litteraturgjennomgang om tilhøva for eldre lhbt-personar. På oppdrag frå BLD har Fafo utarbeidd ein rapport om lesbiske og homofile i den samiske befolkninga. Rapporten viser at lesbiske og homofile samar er ei gruppe nesten ingen snakkar om. Kjønnsroller, familieband, religion, tradisjonar, diskriminering og fordommar gjer det vanskeleg å stå fram som lesbisk eller homofil i eit samisk miljø.

BLD har finansiert innsamling av data om levekår i regi av SSB, med seksuell orientering som ein bakgrunnsvariabel. Der er første gongen i norsk samanheng at det er gjort ei representativ undersøking av samanhengen mellom seksuell identitet og levekår. SSB offentleggjorde rapporten Seksuell identitet og levekår i 2010. Homofile, lesbiske og bifile har oftare symptom på svekt psykisk helse enn heterofile. Det er også teikn på at homofile, lesbiske og bifile har svekte levekår på andre område, men her er resultata usikre. I overkant av ein prosent av dei som svarte klassifiserer seg som homofil, lesbisk eller bifil. BLD bidreg i Europarådets arbeid for betring av tilhøva for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (lhbt) i Europa. Europarådet kom i 2010 med den første internasjonale rekommandasjon om politikken på lhbt-området. Europarådet skal følgje opp korleis medlemslanda gjennomfører rekommandasjonen, innan tre år.

Aktiv innsats mot etnisk diskriminering

Integrert likestillingsperspektiv for personar med etnisk minoritetsbakgrunn på alle politikkområde

Departementet la fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012) i april 2009. Innsatsen i planen er retta mot å motverke diskriminering som særleg innvandrarar og barna deira, samar og nasjonale minoritetar kan oppleve. Planen inneheld 66 nye tiltak som er spesielt retta mot arbeidsliv, offentleg tenesteyting, barnehage/skole/utdanning, bustadmarknad og diskriminering ved utestader. BLD koordinerer arbeidet med oppfølging av planen. Tiltaka er forankra i ni departement. Regjeringa samarbeider med partane i arbeidslivet om felles tiltak som inngår i planen. Eit av hovudmåla med handlingsplanen er å bidra til ei god implementering av dei nye aktivitets- og rapporteringspliktene i diskrimineringslova og i diskriminerings- og tilgjengelova. Eit anna hovudmål for handlingsplanen er å auke kunnskapen om arten av, omfanget av og årsakene til diskriminering for å kunne setje i verk meir treffsikre tiltak. Ein statusrapport per 1. januar 2010 syner at 47 av tiltaka er sette i gang i 2009. Sju er gjennomførte.

Det er utarbeidd ein eigen strategi for korleis aktørane som er omfatta av aktivitets- og rapporteringsplikta, skal få auka kjennskap til pliktene. Det er også sett i gang eit prosjekt, i samarbeid med Oslo kommune, kor ein ønskjer å styrkje kontrollen med at utestader følgjer forbodet mot diskriminering.

Hausten 2009 samla BLD ei rekkje kvinneorganisasjonar til utveksling av idear for å få innspel til departementet sitt vidare arbeid for auka likestiling for jenter og kvinner med innvandrarbakgrunn, og for å oppmuntre organisasjonane til å samarbeide på tvers. BLD har støtta mentorprogram på etnisitetsfeltet, nærmare bestemt HSH Womentor og NHO Global Future. BLD er også i ein prosess med å hente inn meir kunnskap om verknaden og utbytet av mentorordningar for minoritetskvinner både nasjonalt og internasjonalt, og er med i forum for utveksling av erfaringar med ulike aktørar på feltet.

Fafo avslutta prosjektet Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier hausten 2009. Studien byggjer på registerdata, fokusgrupper og ei spørjeundersøking blant 1800 respondentar med bakgrunn frå Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og personar som er fødde i Noreg av foreldre som har innvandra frå Pakistan. I tillegg er personar med etnisk norsk bakgrunn inkluderte. Funna i undersøkinga viser at haldningar til og praksis i familielivet varierer både mellom og innanfor grupper av innvandrarar. Foreldre speler ei langt større rolle når unge skal finne ein partnar i enkelte innvandra grupper enn det som er vanleg blant personar med etnisk norsk bakgrunn. Det er langt vanlegare å ha eit likedelt ansvar for familiens økonomi blant etnisk norske par enn blant innvandrarar. Fleire menn enn kvinner er i arbeid, og det er ein stor del som meiner at mor ikkje bør jobbe utanfor heimen når ho har barn under fire år. Oppfatninga om at menn og kvinner har hovudansvar for ulike typar oppgåver, er langt meir framståande blant innvandrarar enn i befolkninga sett under eitt. Medan så godt som alle med norsk bakgrunn meiner det er sannsynleg at dei vil finne ein institusjonsplass for foreldra sine dersom dei blir pleietrengande, er det eit mindretal av personar som har innvandra, og norskfødde med pakistanske foreldre som vil gjere det same.

I 2009 kom Noreg med i EUs høgnivågruppe på ikkje-diskriminering som observatør. Høgnivågruppa rapporterer om verksemda si til EUs årlege Equality Summi. Blant temaa som har vore oppe i gruppa i 2009 og 2010, er diskrimineringslovgiving, inkludert direktiv om ikkje-diskriminering, og arbeidet til ei EU- oppnemnd ekspertgruppe på lhbt og etnisk diskriminering i arbeidslivet. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) la i 2009 fram sin fjerde rapport om arbeidet i Noreg for å hindre rasisme og intoleranse.

Noreg sin 19./20. rapport om gjennomføring av FNs konvensjon om avskaffing av alle former for rasediskriminering (CERD) blei overlevert FN hausten 2009.

Strategiar og tiltak for 2011

Sentralt i arbeidet med å fremme gode verkemiddel mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne, står oppfølging av handlingsplan for betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (2009-2012), handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009-2012) og handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge (2009-2013).

Innsatsen for å sikre rettane til lesbiske og homofile, støtte homofile og lesbiske i å leve ope og aktivt motarbeide diskriminering, blir ført vidare i 2011. Regjeringa sin Handlingsplan for betre livskvalitet for lesbiske, homofile,bifile og transpersonar, 2009-2012er det viktigaste grunnlaget for innsatsen overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (lhbt) i perioden. Det overordna målet er å få slutt på den diskrimineringa som mange lhbt-personar opplever i ulike livsfasar og sosiale samanhengar, til dømes innanfor arbeidsliv og idrett. Planen skal bidra til betre levekår og livskvalitet for gruppa.

Auka kunnskap, integrering av lhbt-kompetanse i ulike sektorar og betre tilbod på fleire samfunnsområde er sentrale mål i handlingsplanen. For betre å kunne nå desse måla vil BLD starte arbeidet med å etablere eit ressurssenter for lhbt-spørsmål i 2011. Meininga er at senteret skal få ansvar for ein nettstad for publisering av kunnskap om lhbt-spørsmål på tvers av sektorar og fagområde, for å dokumentere, vurdere og formidle kunnskap om lhbt-spørsmål og for å utarbeide og gjennomføre kompetansehevingsopplegg på feltet. Den auka innsatsen til regjeringa for å fremme likestilling og hindre diskriminering av personar med etnisk minoritetsbakgrunn blir ført vidare i 2011. Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012) er det viktigaste verkemiddelet på dette feltet i perioden. BLD koordinerer arbeidet med oppfølging av planen og samarbeider med dei åtte hovudorganisasjonane i arbeidslivet om felles tiltak for å hindre diskriminering i arbeidslivet.

Eitt av hovudmåla med handlingsplanen er å bidra til ei god implementering av dei nye aktivitets- og rapporteringspliktene, jf. omtale ovanfor. Eit anna hovudmål er å auke kunnskapen om arten av, omfanget av og årsakene til diskriminering for å kunne setje i verk meir treffsikre tiltak. Dei viktigaste tiltaka for BLD i 2011 er å etablere eit forum for likestillingsdata for å få betre oversikt over kva som finst av statistikk og manglar i denne, føre vidare arbeidet med å auke prosentdelen personar med etnisk minoritetsbakgrunn i styra i offentleg eigde føretak, gjennomføre forskingsprosjekt om antisemittisme, gi tilskot til ulike prosjekt og tiltak som støtter opp om aktivitets- og rapporteringspliktene, og styrkje informasjonen om rettane til kvinner og menn med minoritetsbakgrunn. BLD tek sikte på å revidere handlingsplanen i 2011.

I 2009 leverte Fafo ein rapport om familiepraksis og likestilling i innvandra familiar til departementet (sjå omtale under Resultatrapport). Departementet ønskjer å få identifisert og drøfta likestillingspolitiske dilemma i møte mellom familie- og sosialpolitikken i Noreg på den eine sida og ein stadig større innvandra befolkning på den andre sida. Det er derfor sett i gang eit prosjekt som skal bruke Fafo-databasen til å analysere lønnsarbeid blant innvandra kvinner, kvinner og økonomi, den innvandra mannen og familien og etterkommarar.

Det skal etablerast eit prosjekt for å utvikle sjølvforsvarskurs for jenter og tilby dette for vidaregåande skole. Målet med kursa skal vere å lære jenter korleis dei kan reagere på og setje grenser mot ulike typar diskriminering, mellom anna mot usynleggjering, latterleggjering og seksuell trakassering.

Delmål 4.3: Gode verkemiddel for å fremme deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne

Resultatrapport 2009/2010

Likestilling og deltaking for personar med nedsett funksjonsevne

Integrert likestillingsperspektiv for personar med nedsett funksjonsevne

Diskriminerings- og tilgjengelova tredde i kraft 1. januar 2009. Likestillings- og diskrimineringsombodet, som handhevar lova, rapporterer at saksmengda til ombodet har auka som følgje av lova. Aktivitets- og rapporteringspliktene i diskriminerings- og tilgjengelova har gått inn i det prioriterte formidlingsarbeidet til BLD på feltet.

Regjeringas handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge 2009–2013 blei lagd fram i 2009. Handlingsplanen støttar opp under implementeringa av diskriminerings- og tilgjengelova, ny plan og bygningslov og anna lovgiving som handlar om universell utforming. Prioriterte innsatsområde i planen er bygg, uteområde/planlegging, transport og IKT. 16 departement er involverte med over 200 tiltak i handlingsplanen. Tiltaka har ei tidsramme på frå eitt til 15 år, og fleire er større program som leverer resultat årleg. Nær 10 tiltak er avslutta i 2009. Tiltak innanfor mellom anna kommunalt utviklingsarbeid, informasjon, opplæring og utdanning, standardisering og indikatorutvikling fekk støtte frå stimuleringsmidlar til handlingsplanen i 2009. Regjeringa er i gang med å få fram indikatorar for tilgjenge som både kan måle grad av tilgjenge og effekt av innsats for auka tilgjenge over tid.

Deltasenteret har i 2009 sett i gang undersøkingar av korleis tilgjenget er på nokre utvalde område i samfunnet. Dette året var det skolar og utestader som blei prioriterte. Det er sett i verk eit større arbeid for å få meir forståing for korleis universell utforming kan fremme arbeidet med ein skole for alle. Formålet er å forstå betre kva område som bør prioriterast når ein skal utarbeide rettleiingsmateriell og verktøy for statlege og kommunale verksemder. Arbeidet med å utvikle indikatorar på universell utforming syner at vi har manglande grunnlagsdata om tilgjenge. Når ein skal gjere greie for tilgjenge i dag og følgje utviklinga over tid, er dette grunnlagsmaterialet nødvendig. Før stortingsvalet blei det retta merksemd mot korleis ein oppnår tilgjenge til vallokala for alle. Det er gjennomført undersøkingar som gir meir kunnskap om i kva grad personar med nedsett funksjonsevne deltek i lokalpolitikken, og kva som skal til for at alle skal ha høve til å stille til val og utøve oppgåvene sine som folkevalde.

IT Funk (2007–2013) er ei tverrgåande satsing knytt til personar med nedsett funksjonsevne og ny teknologi under Noregs forskingsråd. Gjennom fleire år har satsinga utvikla ein arbeidsform basert på tett samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljø, brukarorganisasjonar og offentlege instansar.

Helsedirektoratet fekk i 2009 midlar til FoU-tiltak som skal betre situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne. Midlane har mellom anna blitt nytta til finansiering av tidsskriftet Klar Tale, til basisfinansiering av Stiftelsen SOR, til å gi auka kunnskap om funksjonshemmande barrierar gjennom dokumentasjon og utgreiing, til å greie ut levekårsutfordringar, til trainee-program, til prosjektet Familieveiviser, som skal bidra til eit betre tenestetilbod for familiar med barn med nedsett funksjonsevne, til informasjons- og utvilingsarbeid om fritid og til publikasjon om rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne til offentleg sektor.

Statens råd for likestilling av funksjonshemma, som har til oppgåve å gi råd mellom anna til departement og direktorat, sette i 2009 søkjelyset på sysselsetjing av personar med nedsett funksjonsevne.

Informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! er lagt fram hausten 2010. Programmet skal skape nytt medvit om politikken for menneske med utviklingshemming som blei utforma i samband med ansvarsreforma i 1990-åra.

Gjennomføring av politikken krev respekt for menneskerettane og nasjonal lovgiving og kunnskap om gode praktiske løysingar. Programmet skal også bidra til kunnskap om i kva grad ein når måla for politikken, og det skal bidra til utviklingsarbeid som styrkjer kompetansen til tenesteutøvarane sin kompetanse. Det er laga i samarbeid med andre departement, faginstansar og interesseorganisasjonar.

122 organisasjonar for funksjonshemma fekk driftstilskot i 2009. Det blei i alt løyvt 102,693 mill. kroner. Kvart år blir nye organisasjonar godkjende. Samstundes aukar medlemstalet i tidlegare godkjende organisasjonar. Dette har ført til at fleire organisasjonar fekk lågare tilskot enn i 2008.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) fekk høvesvis 10,7 og 0,87 mill. kroner i tilskot i 2009. I tillegg fekk FFO ei løyving på 0,69 mill. kroner øyremerkte til lokale ferie- og velferdstiltak.

I 2009 blei det tildelt 26,8 mill. kroner til likemannsarbeid. Av dette gjekk 20,1 mill. kroner til likemannsarbeid ordinært fordelte på 110 organisasjonar og 6,7 mill. kroner til likemannsarbeid i samband med attføring og arbeid fordelt på 40 organisasjonar.

I 2009 blei det fordelt 9 mill. kroner til ferie- og velferdstiltak for personar med nedsett funksjonsevne. Av dette blei 6 mill. kroner fordelte til sommarleir for barn med nedsett funksjonsevne og særskilt store hjelpebehov i regi av funksjonshemma sine organisasjonar. Dei resterande 3 mill. kronene blei fordelte på ferie- og velferdstiltak for personar med nedsett funksjonsevne i regi av frivillige organisasjonar. Det blei løyvt tilskot til sommarleir for barn til 15 organisasjonar og tilskot til ferie- og velferdstiltak til 100 organisasjonar.

Som ansvarleg departement for koordinering av politikken for personar med nedsett funksjonsevne deltok BLD i nordisk samarbeid gjennom Ministerrådet for sosial og helse (MR-S) og Det nordiske handikappolitiske rådet.

BLD tek del i EUs høgnivågruppe for personar med nedsett funksjonsevne som observatør. I 2009 starta høgnivågruppa opp arbeidet med den europeiske strategien for personar med nedsett funksjonsevne for 2010–2020.

Ministerrådet i Europarådet vedtok i 2006 ein eigen handlingsplan for personar med nedsett funksjonsevne for perioden 2006–2015. Det er etablert eit eige forum (CAHPAH) som følgjer opp handlingsplanen. Noreg er med i dette forumet.

Arbeidet med førebuing av norsk ratifisering av FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne blei ført vidare i 2009 i samarbeid med andre departement.

Strategiar og tiltak for 2011

For å fremme deltaking og likestilling for personar med nedsett funksjonsevne vil BLD støtte opp under implementering av diskriminerings- og tilgjengelova. Viktige verkemiddel på området er oppfølging av handlingsplanen for universell utforming og auka tilgjenge for 2009–2013, gjennomgang av strategiplanen for familiar med barn som har nedsett funksjonsevne, og eit nytt informasjons- og utviklingsprogram om politikken for personar med utviklingshemming.

Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne i alle aldersgrupper må sjåast i samanheng med andre diskrimineringsgrunnlag som kjønn, seksuell legning og etnisk bakgrunn.

Regjeringas handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge 2009–2013skal støtte opp under implementeringa av diskriminerings- og tilgjengelova, ny plan og bygningslov og anna ny lovgiving som handlar om universell utforming. Regjeringas visjon er at Noreg skal vere universelt utforma innan 2025. Visjonen skal ein nå gjennom ulike sektortilpassa verkemiddel. Det blir nytta tidfesta mål. Sentrale innsatsområde i planen er bygg, uteområde/planlegging, transport og IKT. Ein raud tråd i planen er auka sysselsetjing for personar med nedsett funksjonsevne. Gjennom handlingsplanen skal departementet arbeide for at sektorstyresmaktene skal implementere universell utforming som standard i regelverk og praksis. Det er oppretta eit forum med deltaking frå interesseorganisasjonar, faglege organisasjonar og faginstitusjonar for informasjon og tilbakemelding om tiltak og framdrift i handlingsplanen. Handlingsplanen vil bli evaluert. Regjeringa er i gang med å utvikle nasjonale indikatorar for tilgjenge. Formålet med dette arbeidet er å få fram konkrete indikatorar som kan måle grad av tilgjenge og seie noko om effekten av innsats over tid.

BLD vil gå gjennom strategiplanen for barn med nedsett funksjonsevne og familiane deira. BLD vil i dette arbeidet leggje vekt på at tenestetilbodet skal verke meir heilskapleg og koordinert.

BLD vil i samarbeid med andre departement følgje opp arbeidet med gjennomføring av informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! jf. Resultatrapport.

IT Funk-programmet skal gjennomførast i perioden 2007–2012, jf. omtale under Resultatrapport. Det er utarbeidd ein ny strategi for IT Funk sitt arbeid med forsking og innovasjon. Den nye strategien skal leggjast til grunn for arbeidet i perioden 2010–2012.

BLD vil ta initiativ til ein gjennomgang av regelverket for tilskot til funksjonshemma sine organisasjonar.

BLD vil styrkje arbeidet for likestilling og mot diskriminering i nordisk samarbeid, mellom anna gjennom arbeidet i Ministerrådet for likestilling. Det er eit mål å utvide omgrepet likestilling i det nordiske samarbeidet til å omfatte fleire diskrimineringsgrunnlag enn kjønn og nedsatt funksjonsevne, så som etnisitet, og seksuell orientering, og sjå desse i samanheng. Noreg vil arrangere ein internasjonal konferanse om universell utforming i 2012. Dette skjer i samarbeid med blant andre Nordisk Ministerråd og Europarådet. Fleire departement og fagetatar i Noreg bidreg.

Noreg tek del som observatør i EUs høgnivågruppe for personar med nedsett funksjonsevne. Departementet vil følgje opp EUs arbeid med rettane til personar med nedsett funksjonsevne.

Noreg deltek aktivt i Europarådet sitt arbeid med rettane til personar med nedsett funksjonsevne.

BLD vil styrkje det internasjonale arbeidet med å følgje opp FN konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne. BLD stiller derfor ressursar til disposisjon for arbeidet til FNs spesialrapportør for personar med nedsett funksjonsevne.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på postgrupper

Inntekter under programkategori 11.10 fordelt på kapittel

Programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge

Hovudinnhald og prioriteringar

Eit overordna mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre at alle barn og unge har gode og trygge oppvekst- og levekår. Dette inneber at alle skal ha eit likeverdig tilbod og like høve. Sentralt står arbeidet for å motverke marginalisering, medverke til å jamne ut forskjellar i levekår og fremme barn og unges medverknad og deltaking på ulike område i samfunnet.

BLD har ansvaret for utforminga og samordninga av den generelle barne- og ungdomspolitikken. Politikkutforminga skjer i samspel mellom ulike departement, andre statlege styresmakter, kommunesektoren og frivillige organisasjonar. Departementet forvaltar fleire tilskotsordningar retta mot barn og unge, mellom anna ei ordning retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem. Departementet har ansvar for utvikling av barneverns- og adopsjonspolitikken, etatsstyring av det statlege barnevernet og forvaltinga av barnevernlova og adopsjonslova. Departementet har òg ansvaret for Noregs oppfølging av FNs konvensjon om barnerettane. BLD tek og del i internasjonalt samarbeid retta mot barn og unge på ei rekkje område. Departementet har ansvar for fleire underliggjande verksemder som tek hand om barns beskyttelse, rettar og interesser.

Barneombodet arbeider for at barns behov, rettar og interesser blir tekne tilbørleg omsyn til på alle område i samfunnet. Barneombodet følgjer med på at lovgjeving til vern om barns interesser blir følgd, og at norsk rett samsvarer med dei pliktene Noreg har i samsvar med FNs konvensjon om barnerettane.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsrett i dei såkalla tvangssakene etter barnevernlova, som mellom anna omfattar saker om overtaking av omsorg og plassering av ungdom med alvorlege åtferdsvanskar. Det er ein føresetnad for rettstryggleiken og for eit velfungerande barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkelig kapasitet og utnyttar ressursane på best mogeleg måte. BLD føreslår derfor å auke løyvinga til fylkesnemndene med 10 mill. kroner for å styrkje sakshandsamingskapasiteten og den administrative styringa.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) forvaltar det statlege barnevernet. Hovudoppgåva til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Etaten har òg ulike oppgåver på adopsjonsfeltet, forvaltar tilskotsordningar og har ansvar for at Noreg følgjer opp EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom. Bufetat består av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og fem regionale einheitar. Sjå delmål 1.2 for ei nærmare omtale.

Talet på barn som tek imot hjelp frå barnevernet, har auka kvart år det siste tiåret. I 2000 tok 31 900 barn imot slik hjelp, medan dette gjaldt 46 500 barn i 2009 – ein auke på 46 prosent. Også i høve til barnebefolkninga er auken stor. I slutten av 2000 var det 21,8 barn med tiltak per 1 000 barn, medan det tilsvarande talet var 29,5 i 2009. Denne utviklinga ser ut til å halde fram fordi både talet på nye barn som kjem inn i barnevernet, og talet på undersøkingar aukar. Samfunnet tek meir omsyn til barn sine behov for hjelp og vern no enn tidlegare. Foreldre, familie og andre melder òg i større grad enn før frå og ber om hjelp, og dette tyder på at folk har fått større tillit til barnevernet. Det er viktig å tilføre dei nødvendige ressursane til å handtere det auka talet på barn i barnevernet. For å nå dette målet vil regjeringa i 2011 øyremerke 240 millionar kroner til ei styrking av det kommunale barnevernet. Hovuddelen av denne løyvinga skal gå til nye stillingar. Det vil og vere mogleg å søka om midlar til enkelte andre tiltak, til dømes kompetansetiltak, som styrkjer barnevernet lokalt. Fylkesmannsembeta, som kjenner kommunane godt, vil handsame søknadene frå kommunane.

Ei prioritert oppgåve framover er å skape betre samordning av tenester for utsette barn og unge. Slik kan vi gi barn som er i risiko betre hjelp. Det er òg ei utfordring å betre samarbeidet mellom det statlege og det kommunale barnevernet slik at brukarane opplever eit heilskapleg barnevern. Ei viktig oppgåve er òg å sørgje for at den hjelpa som vert tilbydd er kunnskapsbasert og leier til varige endringar i barns liv.

Programkategori 11.20 Tiltak for barn og ungdom inneheld løyvingar til tiltak i barne- og ungdomsvernet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar under 15 år, barne- og ungdomstiltak, Barneombodet, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Barnesakkyndig kommisjon, adopsjonsstønad og EUs ungdomsprogram.

Mål

For 2011 blir følgjande mål prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 5.1: Høgt kunnskapsnivå og god kompetanse om barn og unges behov

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Bidra til samordning av politikken til departementa på barne- og ungdomsområdet og til samarbeid mellom statlege og lokale styresmakter og med frivillig sektor

Samarbeidet mellom departementa om ein gjennomgåande politikk for barn og unge blei vidareført gjennom ulike politiske forum, samarbeidsgrupper og arbeid med mellom anna handlingsplanar, felles strategiar og forsøks- og utviklingsarbeid. Publikasjonen Satsing på barn og ungdom, som gir eit oversyn over mål og innsatsområde i statsbudsjettet, blei ført vidare.

Lørenskog kommune blei kåra til Årets barne- og ungdomskommune 2009. Kåringa skjedde på Barne- og ungdomskonferansen 2009.

BLD har gjennom 2009 stimulert til auka dialog og samspel mellom styresmaktene og frivillig sektor. Det har vore systematisk kontakt med frivillige organisasjonar og grupper, mellom anna gjennom møte og konferansar. Det har vore god kontakt med forskingsmiljø omkring frivillig arbeid og deltaking frå ungdom. Departementet har oppfordra kommunar som departementet er i kontakt med gjennom tilskotsordningar, til å styrkje samspelet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor.

Barns oppvekstkår er i tråd med FNs konvensjon om barnerettane

Arbeidet med ei betre overvaking av gjennomføringa av FNs konvensjon om barnerettane, som blei sett i gang i 2008, heldt fram i 2009 og 2010. Fleire tiltak blei sette i gang for å markere tjueårsjubileet til konvensjonen. Generelle kommentarar frå FN sin barnekomité (12 i alt) som gir tolking til enkelte artiklar og viktige spørsmål i konvensjonen, blei omsette til norsk og lagde ut på nettsidene til BLD. I 2009 blei det gjennomført seminar for tilsette i departementa om barnekonvensjonen. Målet var å auke kompetansen deira i spørsmål som gjeld barnets rettar. Ein konferanse om barnekonvensjonen for landets kommunar, statlege instansar og frivillige organisasjonar blei òg gjennomført i 2009. Målet var både å belyse barnekonvensjonens internasjonale betyding og vise korleis konvensjonen kan nyttast i samband med dei utfordingane vi står ovanfor i Noreg. Det blei løyvt midlar til utarbeiding av ein ny UNICEF-brosjyre om barnekonvensjonen. Brosjyren blei send til skulane samen med ei nyutsending av barnekonvensjonsplakaten.

Som eit ledd i å styrkje barn og unge sine høve til medverknad på statleg nivå blei det gjennomført eit årleg dialogforum mellom barne- og likestillingsministeren og ungdomsrepresentantar i mars 2009 og i mai 2010. Ungdommane blei rekrutterte frå ungdommens fylkesting og tilsvarande forum frå heile landet. Temaa for møta har mellom anna vore vald mot barn, bruk av rusmidlar, ungdoms helse, behov for eit nasjonalt påverknadsorgani for ungdom og stemmerett for 16-åringar

Eit kontaktforum mellom departementa som har fagansvar for barnekonvensjonen, hadde jamlege møte i 2009. Kontaktforumet spelte ei viktig rolle i førebuingane til eksaminasjonen av Noregs 4. rapport til barnekomiteen hausten 2009. Eksaminasjonen blei gjennomført i januar 2010. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren leidde Noregs delegasjon, der òg fleire departement med ansvar for oppfølging av konvensjonen deltok. Noreg fekk avsluttande merknader frå FNs barnekomité i januar 2010. Merknadene inneheldt tilrådingar på mange ulike fagområde. Tilrådingane vil bli vurderte av dei departementa det gjeld.

Ei juridisk utgreiing for å vurdere om norsk lov på relevante område tilfredsstiller dei krava som ligg i barnekonvensjonen, blei lagt fram hausten 2009. Same haust blei det òg lagt fram ei kartlegging av opplæringstilbod om barnekonvensjonen i ulike utdanningar.

God forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BLD har ført vidare samarbeidet med Noregs forskingsråd innanfor ramma av forskingsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Det blei òg gitt tilskot til ulike forskingsmiljø til oppdrag og undersøkingar. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) om utarbeiding av aktuell statistikk om barn og ungdom blei ført vidare. Dessutan blei det gitt tilskot til utarbeiding av eksempelsamlingar, konferansar og anna kompetansebygging om barn og ungdom.

Medie- og informasjonskanalar tek omsyn til barn og ungdoms særlege rettar og behov

BLD har ført vidare støtta til nettportalen ung.no. Nettportalen har som mål å vere ein samla informasjonskanal frå departementa til ungdom. I 2009 nådde ung.no ut til ein større del av målgruppa enn tidlegare år, med om lag 2,9 mill. unike brukarar.

Hausten 2009 arrangerte Bufdir tre regionale ungdomsinformasjonskonferansar om korleis informasjonsarbeidet retta mot ungdom kan etablerast, gjennomførast og styrkjast i kommunane.

Departementet tok del i arbeidet i den tverrdepartementale kontaktgruppa for å fremme barn og ungdom sine interesser og behov i utviklinga av informasjonssamfunnet. BLD tok òg del, saman med aktuelle departement, i oppfølginga av EU-programmet Sikrare Internett (2009–2013).

Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt arbeider for trygg bruk av digitale medium for barn og unge. Gjennom prosjektet er det bygt opp eit nettverk der departement, statlege etatar, forskingsinstitusjonar, frivillige organisasjonar, bransjeorganisasjonar og føretak arbeider saman om kunnskap, ressursar og informasjon om trygg bruk av teknologi for barn og ungdom. I 2009 blei midlane til tiltaksplanen Barn, unge og Internett i hovudsak nytta til utvikling av ei ny Trygg bruk-undersøking om barn og digitale medium.

BLD gav i 2009 tilskot til organisasjonen Barnevakten. Tilskotet blei brukt til organisasjonens informasjonsarbeid om media og ny teknologi gjennom foreldremøte i skole og barnehage.

Strategiar og tiltak for 2011

Godt samarbeid mellom ulike departement, mellom statlege og lokale styresmakter og med frivillig sektor

BLD vil arbeide for at samarbeidet mellom ulike departement om ein gjennomgåande politikk for barn og ungdom blir ført vidare. Dette skjer mellom anna gjennom samarbeid om handlingsplanar, felles strategiar, forsøks- og utviklingsarbeid, informasjonsarbeid og konferansar. BLD fører òg vidare samarbeidet mellom departementa om utgiving av publikasjonen Satsing på barn og ungdom, som gir oversikt over mål og innsatsområde i statsbudsjettet.

Som ledd i arbeidet med å stimulere kommunane til å auke satsinga på barn og ungdom, utnemner BLD kvart år Årets barne- og ungdomskommune. Kåringa skjer på Barne- og ungdomskonferansen, ein årleg konferanse for tilsette i kommunar, ungdom og politikarar frå heile landet. I tillegg til denne faste konferansen blir dialogen med kommunane og fylkeskommunane ført vidare gjennom andre konferansar, samlingar og møte.

BLD vil òg i 2011 stimulere til dialog og samspel mellom styresmaktene og frivillig sektor. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar speler ei viktig rolle, både som ein arena for læring av demokrati og likebehandling og som tilbydar av verdifulle aktivitetstilbod for barn og unge. Det vil bli lagt opp til kontakt med ungdomsmiljøa gjennom systematisk kontakt med frivillige organisasjonar og grupper, mellom anna gjennom høyringar og møte. Det vil òg bli lagt vekt på kontakt med forskingsmiljø kring frivillig arbeid og ungdoms deltaking. Kommunane vil bli oppfordra til å styrkje samspelet med barn, ungdom, foreldre og frivillig sektor, mellom anna gjennom departementets tilskotsordning retta mot barn og ungdom i større bysamfunn, sjå omtale under kapittel 857 Barne- og ungdomstiltak, post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

BLD har ansvaret for å fremme og koordinere arbeidet med ei betre overvaking av gjennomføringa av FNs konvensjon om barnerettane. Arbeidet med oppfølginga av barnekonvensjonen og anbefalingane frå FNs barnekomité vil halde fram i 2011. Kontaktforumet mellom departementa som blei oppretta i 2008, vil halde fram sitt arbeid mellom anna med å følgje opp tilrådingane frå barnekomiteen. Som eit ledd i å styrkje barn og unges høve til medverknad på statleg nivå blir dialogforumet mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og ungdomsrepresentantar òg ført vidare.

Barnekonvensjonen blei i 2003 inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettslova og er dermed forpliktande for kommunane på linje med anna norsk lov. Det er eit mål at barnekonvensjonen blir eit aktivt verktøy for kommunane sitt arbeid med å fremme ein god barne- og ungdomspolitikk. Fylkesmannen i Troms har fått midlar frå BLD til ei nasjonal satsing på Sjumilssteget. Gjennom å fokusere på sju sentrale rettar i konvensjonen har fylkesmannen funne et reiskap for å kvalitetssikre kommunane sitt tilbod til barn og unge. Det er lagt særleg vekt på tverretatleg samarbeid. Fylkesmannen i Troms tek sikte på å arbeide med informasjon og rettleiing til andre fylkesmannsembete om modellen i 2011.

Stimulere til målretta forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BLD ser det som viktig å stimulere til forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre ein god politikk for barn og ungdom. Samarbeidet med Noregs forskingsråd om forskingsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (2009–2018) blir ført vidare. Departementet vil føre vidare samarbeidet med Kulturdepartementet om Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor, for å sikre forsking på barn og unges frivillige engasjement, mellom anna innanfor barne- og ungdomsorganisasjonane. Samarbeidet med SSB om statistikk om barn og ungdom vil òg bli ført vidare. Det vil bli gitt tilskot til forskingsmiljø, til oppdrag og undersøkingar og til utarbeiding av eksempelsamlingar. Det vil òg bli gitt tilskot til konferansar og anna kompetanseoppbygging om barn og ungdom.

Trygg bruk av digitale medium

BLD tek del i den tverrdepartementale tiltaksplanen Barn, unge og Internett. Her blir barn og foreldres haldningar til og bruk av Internett jamleg kartlagde. Tiltaksplanen er ein del av Trygg bruk-prosjektet, som blir koordinert av Medietilsynet. Prosjektet sine nettsider (tryggbruk.no) er utvikla til nytte for barn, foreldre og skolen. Departementet tek del i ei tverrdepartemental kontaktgruppe for å fremme barn og ungdom sine interesser og behov i utviklinga av informasjonssamfunnet. BLD vil, saman med andre aktuelle departement, føre vidare arbeidet med oppfølginga av EU-programmet Sikrare Internett (2009–2013).

Delmål 5.2: Deltaking og like moglegheiter for alle barn og unge

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Gode oppvekst- og levekår for ungdom i større bysamfunn

BLD forvaltar tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, som i 2009 omfatta 23 bykommunar. I 2009 var ordninga på om lag 50 mill. kroner. Innsatsen er todelt: ei satsing retta mot ungdom (ungdomstiltak) og ei særskild satsing retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem (fattigdomstiltak). Satsinga retta mot ungdom utgjorde 19,2 mill. kroner og fattigdomssatsinga utgjorde 31,5 mill. kroner. Fattigdomssatsinga er nærmare omtalt under resultatrapporten for delmål 5.3 Målretta tiltak mot fattigdom blant barn og unge.

Midlane til ungdomstiltak er nytta til tiltak og prosjekt retta mot ungdom i alderen 12–25 år med særskilde behov, utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Dei fire største byane og sju prioriterte bydelar i Oslo disponerer sjølve ei ramme til ungdomstiltak. Dei 19 andre bykommunane søkjer departementet om midlar. Om lag 82 prosent av midlane blei fordelte mellom dei fire store byane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Oslo fekk samla om lag 50 prosent av midlane. Om lag 18 prosent blei fordelte på dei resterande bykommunane etter søknad. Det blei i 2009 gitt tilskot til 87 ungdomstiltak i 21 av dei 23 bykommunane.

Om lag sju prosent av løyvinga blei forvalta av departementet og nytta til strakstiltak og utviklingsarbeid. Departementet har hatt eitt kontaktmøte med bykommunane som er omfatta av ordninga. Det blei utarbeidd ein ny rettleiar for søknadshandsaminga for 2010.

Departementet har òg teke del i arbeidet med Groruddalssatsinga. Det blei mellom anna sett av 15 millionar kroner på kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn i 2009, øyremerkte arbeidet med Grorud fleirbrukshall. Arbeidet med hallen starta i 2009, og 2 mill. kroner av denne løyvinga blei utbetalt dette året.

Eit oppvekstmiljø fritt for vald, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme, homofobi og diskriminering

BLD har teke del i arbeidet med Gode krefter – kriminalitetsforebyggende handlingsplan, som blei lagd fram sommaren 2009. Ei viktig målgruppe for handlingsplanen er utsette unge. BLD har ansvar for fleire tiltak i handlingsplanen.

Gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er det gitt stønad til prosjekt, ungdomsgrupper og organisasjonar som arbeider for å motverke vald, kriminalitet, rus, rasisme og diskriminering blant ungdom. Det er gitt stønad til fleire strakstiltak for å løyse akutte problem i ungdomsmiljøa, mellom anna prosjekt retta mot belasta kriminelle unge og kriminelle ungdomsgrupper.

BLD tok del som partnar i Manifest mot mobbing (2009–2010) og har arbeidd særskilt med mobbing i fritidsmiljøa. Mobbing på den digitale arenaen blei sett på dagsordenen gjennom Medietilsynets arbeid knytt til barn og unges mediebruk i Trygg bruk-prosjektet,som òg omhandlar kjønnsrelatert mobbing, seksuell trakassering og annen risikoåtferd på internett. BLD støtta forsking om mobbing og antisosial åtferd i 2009.

Det blei gitt støtte til fleirkulturelle aktivitetar i regi av organisasjonar og grupper, mellom anna gjennom tilskotsordninga Mangfold og inkludering, som blei oppretta i 2008. Her kan barne- og ungdomsorganisasjonar, fritidsklubbar, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø søkje om tilskot til aktivitetar med fokus på mangfald, haldningar og deltaking. Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) forvaltar ordninga. I 2009 fekk 54 prosjekt støtte gjennom ordninga. Søkjarmassen er variert både når det gjeld type prosjekt og kva for organisasjonar som søkjer.

Bidra til å inkludere og gi likeverdige tilhøve for alle barn og unge

I 2009 førte BLD vidare satsinga Unge utanfor, som er retta mot ungdom som fell utanfor opplæring og arbeidsliv. Som del av satsinga har åtte kommunar/bydelar sett i gang arbeid for å utvikle og systematisere arbeidsmåtar og samarbeidsformer retta mot målgruppa. Erfaringar frå utviklingsarbeidet er presenterte i eksempelsamlinga Veier tilbake til skole og jobb. Eit forskingsprosjekt om korleis ungdom i målgruppa sjølve vurderer sin eigen situasjon, blei avslutta i 2009. Vidare er det gjennomført utgreiingar om framgangsmåtar for korleis ein skal kome i kontakt med ungdom som treng ekstra oppfølging, og om dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av at unge hamnar utanfor arbeid. Vista Analyse har gjort utgreiingsarbeidet på oppdrag frå BLD. Rapporten understrekar verdien av eit tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat. Samarbeid om ressursinnsats er ofte nødvendig for å kunne setje inn dei beste og mest effektive tiltaka, både for dei unge og for samfunnet. Rapporten har berekningar på kva samfunnet kan spare ved å kome inn med tidlege tiltak til ungdom som elles risikerer å hamne på uføretrygd, og syner kor viktig der er å setje inn verkemiddel tidleg for å hindre at unge fell utanfor arbeidslivet.

Barn og ungdom med innvandrarbakgrunn er ei prioritert målgruppe i arbeidet for å betre oppvekst- og levekåra. Gjennom tilskotsordningane Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og Mangfold og inkludering er det gitt støtte til ei rekkje aktivitetar og tiltak retta mot barn og unge i denne gruppa. Prisen Årets forbilde blei delt ut for femte gong til ein vaksen med innvandrarbakgrunn som gjer særs mykje for barn og ungdom. BLD la våren 2009 fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012).

BLD førte i 2009 vidare arbeidet med Sametinget for å fremme utviklinga av tilbod i kommunane som skal styrkje samisk identitet og tilknyting for barn og ungdom i lokalsamfunnet. BLD har teke del i arbeidet med Handlingsplan for samiske språk, som blei lagd fram i 2009.

Arbeid for å betre situasjonen for barn og unge med nedsett funksjonsevne er gjort gjennom driftstilskot og jamlege kontaktmøte med samanslutninga Unge funksjonshemmede, tilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar og gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Arbeid med likeverd og like høve for jenter og gutar blei følgt opp gjennom ulike tilskotsordningar, mellom anna Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, og gjennom kontakt med organisasjonar og ungdomsmiljø.

Internasjonalt arbeid

Utviklinga for EU-programmet Aktiv ungdom i 2009 var tilfredsstillande. Talet på prosjekt auka frå 85 til 99 frå 2008 til 2009, og talet på søknader var 146. Full effekt av meir utoverretta verksemd og betre oppfølging av søkjarar er venta i 2010. Ungdom med særskilde behov er den viktigaste målgruppa i Aktiv ungdom-programmet. Bufetat, region nord, har ansvar for samarbeid om betring av levekåra for utsette barn og unge i Barentsregionen. I 2009 blei det sett i gang ein prosess med å fornye og gjere nye samarbeidsavtaler med alle dei fire regionane i Nordvest-Russland for perioden 2010–2012. Noreg har hatt formannskapet i Det euro-arktiske Barentsrådets barneprogram Children and Youth at Risk 2008–2012 (CYAR). BLD sat også som medlem i programkomiteen for Barents helse- og sosialprogram.

For ei nærmare omtale av det internasjonale arbeidet i BLD sjå del III.

Strategiar og tiltak for 2011

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom i større bysamfunn

Fleire barn blir råka av dårlege oppvekst- og levekår i storbyane enn i andre delar av landet. Det er derfor behov for ei særskild satsing retta mot barn og unge i større byar.

Tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir ført vidare og vil i 2011 omfatte 23 bykommunar og sju prioriterte bydelar i Oslo. Målet er å medverke til å betre oppvekst- og levekåra og dempe dei sosiale konsekvensane av forskjellar i levekår i større bysamfunn. Målgruppa er barn og unge, og særleg ungdom i alderen 12–25 år med spesielle behov og utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Sjå omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Gjennom Groruddalssatsinga og Handlingsprogram Oslo Sør vil BLD framleis bidra til styrking og betring av barn og ungdoms oppvekstvilkår i området.

Informasjon til barn og ungdom

For styresmaktene er det viktig å leggje til rette for samla og lett tilgjengeleg informasjon til barn og unge. Nettstaden ung.no, som blir drifta av Bufdir,tilbyr ungdom mellom 14 og 20 år informasjon om det dei lurer på, og bidreg til å sikre barn og unge sine rettar og interesser på informasjons- og medieområdet. Ung.no skal vere den offentlege nettstaden offentlege instansar bruker for å nå ut til ungdom. Ung.no skal i 2011 innleie samarbeid med fleire offentlege etatar og nettsider for å sikre ungdom relevant informasjon gjennom fleire kanalar.

Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering

Innsatsen for å motverke vald, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering i barne- og ungdomsmiljøa blir ført vidare. Departementet har fleire tiltak i handlingsplanen Gode krefter – kriminalitetsførebyggjande handlingsplan (2009–2012). Gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil det òg i 2011 bli gitt stønad til tiltak som har som mål å motverke vald, kriminalitet, rus, rasisme og diskriminering og andre negative trekk i ungdomsmiljøa.

BLD vil støtte opp om fleirkulturelle barne- og ungdomsaktivitetar mellom anna gjennom tilskotsordninga Mangfold og inkludering, som blir forvalta av Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU). Barne- og ungdomsorganisasjonar, fritidsklubbar, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø kan søkje om stønad til aktivitetar med vekt på mangfald, haldningar og nye former for deltaking. Sjå omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 70 Barne- og ungdomsorganisasjonar.

BLDs innsats mot mobbing rettar seg særskilt mot dei organiserte fritidsmiljøa. BLD vil halde fram arbeidet for at fritidsklubbar og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar skal stå fram som opne og inkluderande møteplassar. BLD vil òg arbeide særskilt mot mobbing og trakassering via digitale medium og mobbing relatert til kjønn.

Eit inkluderande oppvekstmiljø og like levekår for alle grupper barn og ungdom

BLD vil føre vidare den særskilde satsinga retta mot ungdom i alderen 15–25 år som står utanfor opplæring og arbeidsliv (Unge utanfor). Satsinga vil omfatte innsats på fleire område for å utvikle, støtte og styrkje bruk av arbeidsmåtar og samarbeidsformer som gjer at ungdom kjem i opplæring eller arbeid. Arbeidet byggjer på erfaringar frå utviklingsarbeid og forskingskunnskap om ungdom i målgruppa og kva oppfølging dei treng. Satsinga må sjåast i samanheng med utviklingsretta arbeid overfor tilsvarande målgruppe på barnevernsområdet, sjå omtale under delmål 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern, og anna arbeid i regi av andre departement og direktorat. Erfaringar og kunnskap frå arbeidet vil bli spreidde gjennom konferansar og eigne publikasjonar.

Barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn er ei prioritert målgruppe i arbeidet med å sikre gode oppvekst- og levekår for alle. Verkemidla ligg særleg innanfor tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og innanfor barnevernet, sjå omtale under delmål 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern, og gjennom tildelingar til forsking og utviklingsarbeid. Departementet vil òg i 2011 dele ut ein pris til ein vaksen med etnisk minoritetsbakgrunn som gjer ein særleg innsats for barn og ungdom.

BLD har gitt Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS),region vest, i oppgåve å etablere kompetansetiltak for og rettleiing om religiøse miljø og brotprosessar til tilsette i hjelpeapparatet. Etter ei evaluering av arbeidet skal ein i 2011 vurdere korleis arbeidet skal bli ført vidare. Det langsiktige målet er å gjere det ordinære hjelpeapparatet betre i stand til å møte menneske med traumatiske opplevingar knytte til religiøse miljø og brotprosessar.

Departementet vil føre vidare samarbeidet med Sametinget for å fremme utviklinga av tilbod i kommunane for å styrkje samisk identitet og tilhøyrsle og sikre at rettane til barn og unge blir innarbeidde i kommunale planar. BLD samarbeider med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet og Sametinget om Handlingsplan for samiske språk.

BLD vil òg i 2011 bidra til å styrkje integrering og deltaking blant unge med nedsett funksjonsevne gjennom driftstilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar og tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Målet om likeverd og like høve for jenter og gutar blir følgt opp mellom anna gjennom ulike tilskotsordningar og gjennom kontakt og dialog med ungdomsmiljøa. Til dømes er likeverd og like høve for jenter og gutar eit kriterium det blir lagt vekt på i tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom

Aktiv ungdom er ein viktig reiskap for at barn og ungdom skal kunne ta del i internasjonalt samarbeid og påverke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 30 år og dei som jobbar med ungdom. Bufdir skal, som nasjonalt kontor for dette EU-programmet, halde ved lag det høge nivået på informasjonsarbeidet om og opplæringa av brukarar av programmet også i 2011. Dei største delprogramma gjeld utveksling av ungdomsgrupper og deltaking i volontørtenesta.

Delmål 5.3: Målretta tiltak mot fattigdom blant barn og unge

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Redusert fattigdom blant barn og ungdom og familiar i større bysamfunn

Den særskilde satsinga retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem, blei ført vidare i 2009, gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. 31,5 mill. kroner blei fordelte på 167 tiltak i 22 av bykommunane, og i dei sju prioriterte bydelane som er omfatta av ordninga. Det blei gitt støtte til ferie- og fritidstiltak og til tiltak som kan bidra til tilknyting til arbeidslivet for unge med lite eller mangelfull utdanning. Det blei òg gitt støtte til meir langsiktige og samordna tiltak som skal motverke utstøyting av barn og unge som er råka av fattigdomsproblem.

Departementet initierte i 2009 ei forskingsmessig evaluering av departementets særlege satsing retta mot barn, unge og familiar råka av fattigdom, innanfor tiltaksordninga. Evalueringa blei utført av Fafo og NOVA i samarbeid. Rapporten blei ferdigstilt i mai 2010 og evaluerer tilskotsordninga for perioden 2003-2009. Rapporten omhandlar tiltaka og måten tilskotsordninga blei forvalta i byane/bydelane som er omfatta av ordninga.

Evalueringa viser at satsinga har bidrege til utvikling av eit stort mangfald av ulike tiltak innanfor dei tre tiltakskategoriane det gis støtte til, ferie og fritid, kvalifisering og langsiktig samordna tiltak. Gjennom tiltaka har kommunane fått meir bevisstheit om fattigdomsproblematikk som rammer barn og ungdom. Tiltaka som BLD har støtta har bidrege til å avdekke problem og gitt brei erfaring om korleis ein kan innrette innsatsen for å møte fattigdomsproblem. Ordninga gir kommunane større moglegheit for å jobbe førebyggjande, og det er nettopp her man innrettar tiltaka.

Strategiar og tiltak for 2011

Dei aller fleste barn og ungdommar i Noreg nyt godt av den økonomiske velstanden. Likevel veks nokre barn og unge opp i familiar der økonomien er eit hinder for å ta del på ulike sosiale arenaer. BLD vil bidra til at barn og unge i område med store levekårsproblem kan ta del på lik linje med andre, og gjennom dette bidra til inkludering og til å motverke utstøyting, sosial isolasjon og andre negative konsekvensar av fattigdom.

BLD vil i 2011 føre vidare den særskilde satsinga retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Gjennom ordninga støttar ein ferie- og fritidstiltak for barn, unge og familiar, tiltak som kan bidra til betre tilknyting til arbeidslivet for unge med lite eller mangelfull utdanning, og meir langsiktige og samordna tiltak som skal motverke utstøyting av barn og unge som er råka av fattigdomsproblem. Samhandling mellom offentlege aktørar og frivillig sektor står sentralt for å fremje dei sosialpolitiske målsetjingane som ligg til grunn for innsatsen mot fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt.

Arbeidet med tilskotsordninga blir følgt opp gjennom to årlege kontakt- og erfaringsmøte med byane. Rapporten frå evalueringa av departementets særlege satsing retta mot barn, unge og familiar råka av fattigdom innafor tiltaksordninga, gir fleire tilrådingar for det vidare arbeidet, både til departementet og til kommunane som får tilskot. BLD vil følgje opp rapporten, mellom anna gjennom å styrkje departementets kontroll og gjennom å gjere kriteria for måloppnåing tydelegare i rundskrivet til kommunane. BLD vil vurdere korleis ordninga kan sjåast i samanheng med andre tilskotsordningar.

BLDs satsing retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem i større bysamfunn inngår i regjeringas samla satsing mot barnefattigdom. Innsatsen skjer i regi av ulike departement og direktorat. Ei samla oversikt over regjeringas innsats mot fattigdom finst i Arbeidsdepartementets Prop. 1 S (2010–-2011).

Delmål 5.4: Makt og påverknad for barn og unge

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Engasjerte og samfunnsaktive barn og ungdom

BLD støttar det lokale, nasjonale og internasjonale arbeidet til dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Støtteordningane for nasjonalt og internasjonalt arbeid er regulerte i forskrift om tilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar av 29. november 2007. Forskriftableipresisert ytterligare i 2009 slik at ho var meir i samsvar med anna diskrimineringsvern i lovverket. Regelverket med endringar av 15. september 2009 blei gjort gjeldande frå og med tilskotsåret 2010.

Midlane blir fordelte av eit fordelingsutval med sekretariat i Bufdir. Fordelingsutvalet handsama 78 søknader om nasjonal grunnstøtte i 2009, og 77 av organisasjonane fekk tilskot. Det blei handsama 31 søknader om internasjonal grunnstøtte, og alle fekk tilskot. Fordelingsutvalet fordelte 83,5 mill. kroner til nasjonal grunnstøtte og 3,1 mill. kroner til internasjonal grunnstøtte.

I tillegg blei det gitt driftstilskot til Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar, Ungdom & Fritid og Unge funksjonshemmede. BLD har hatt faste kontaktmøte med desse tre samanslutningane. Departementet har òg arrangert den årlege kontaktkonferansen for dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Temaa for konferansen i 2009 var demokrati og nye former for deltaking.

Brei deltaking og medverknad frå barn og ungdom i samfunnslivet og i saker som omhandlar dei

BLD heldt i 2009 fram med å stimulere kommunane til å auke barn og unges deltaking i og innverknad på samfunnet. Eit forskingsprosjekt om organ for medverking for barn og ungdom i kommunar og fylke blei ført i mål på slutten av 2009, og departementet arbeider med oppfølging av funna frå rapporten. Departementet har spreidd kunnskap om kor viktig det er å involvere barn og ungdom i deira eige lokalmiljø, mellom anna gjennom kåringa av Årets barne- og ungdomskommune og på den årlege barne- og ungdomskonferansen for kommunesektoren. I 2009 retta departementet særskild merksemd mot kontakt med innverknadsorgan på fylkesnivå, og inviterte desse til kontaktmøte i departementet.

Ekspertgruppa for ungdoms fritid og deltaking leverte utgreiinga Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse i mars 2009. Utgreiinga har vore på høyring, og departementet arbeider med den vidare oppfølginga av forslaga.

Strategiar og tiltak for 2011

Det er behov for å ha kontinuerleg søkjelys på den retten barn og ungdom av begge kjønn har til deltaking og innverknad i kvardagslivet og i samfunnsutviklinga. Eit overordna mål for departementet er å stimulere til at stadig fleire kommunar arbeider for brei medverknad frå barn og unge, slik at dette blir ein viktig og innarbeidd del av kommunane si verksemd. BLD vil bidra til utveksling av idear og røynsle, mellom anna gjennom kåringa av Årets barne- og ungdomskommune, og ved at temaet blir diskutert på konferansar og samlingar.

Brei deltaking frå barn og ungdom i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane

Dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane er viktige aktørar i barne- og ungdomspolitikken, og BLD støttar det lokale, nasjonale og internasjonale arbeidet til organisasjonane. Støtta er eit viktig verkemiddel for å sikre barn og unges deltaking og engasjement. Målet er å bidra til eit levande og mangfaldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

BLD vil føre vidare tilskotsordninga retta mot sentralledda til barne- og ungdomsorganisasjonane. Ordninga omfattar både grunnstønad til nasjonalt og internasjonalt arbeid, jf. forskrifta om tilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar.

Kontakten og dialogen med frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar vil halde fram gjennom jamlege kontaktmøte og den årlege kontaktkonferansen mellom departementet og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar.

Unges makt og deltaking

Departementet vil hausten 2010 setje ned eit offentleg utval som skal greie ut unges makt og deltaking. Utvalet skal ha eit breitt perspektiv på arbeidet og greie ut høve og barrierar for makt og deltaking for ulike grupper. Det skal vurdere ulike forslag som kan bidra til å auke unges makt og deltaking på ulike arenaer. Dessutan skal utvalet greie ut unges makt over og høve for meistring av eigen livssituasjon, forhold knytt til unges makt som forbrukarar og som brukarar av offentlege tenester. Utgreiinga skal i hovudsak konsentrere seg om ungdom i alderen 12–26 år og skal leggjast fram for departementet hausten 2011.

Departementet vil i 2011 òg føre fortsetje oppfølginga av forslag frå ekspertgruppe som vart sett ned av BLD for å greie ut om ungdom sine høve til eit positivt fritidsmiljø og deltaking og innverknad lokalt. Fleire av forslaga vil bli vurdert i 2011, og vil bli sett i samanheng med utgreiingsarbeidet om unges makt og deltaking.

Delmål 6.1: Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i dei delmåla som vart presenterte i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Det kommunale barnevernet

46 500 barn og unge tok imot tiltak frå barnevernet i 2009. Dette er 5,3 prosent fleire enn året før. Det er som i tidlegare år fleire gutar enn jenter i barnevernet; 25 500 gutar mot 21 000 jenter tok imot tiltak i løpet av 2009. Talet på barn med tiltak i løpet av 2009 auka i alle aldersgrupper. Den største prosentvise auken var blant barn under 5 år. 8 prosent fleire 0-5-åringar tok imot tiltak i løpet av 2009 enn i 2008. Det var totalt vel 8 900 barn i alderen 0-5 år som tok imot tiltak frå barnevernet i løpet av 2009. Også i forhold til folketalet, auka barn med tiltak i barnevernet i alle aldersgruppene. Her var den største auken i aldersgruppa 13-17 år.

Talet på undersøkingar har aldri vore så høgt som no. I 2009 starta barnevernet over 30 100 undersøkingar. Det er 2 300 fleire enn året før og er ein auke på 8,2 prosent. Talet på avslutta undersøkingar auka frå 27 150 i 2008 til 29 900 i 2009. Halvparten av undersøkingane som vart avslutta i 2009, førte til tiltak etter lov om barnevernstenester. Denne delen har vore stabil dei siste åra. 16 prosent av dei påbyrja undersøkingane i 2009 tok foreldra (mor/far/føresette) kontakt, men nesten like ofte kom meldinga frå skolen (14 prosent). Barnevernstenesta sjølv og politiet er også vanlege meldingsinstansar, med rundt 12 prosent kvar av meldingane som førte til undersøkingar i barnevernet. Meldingar frå barnehagar auka med 25 prosent frå 2008 til 2009. Likevel står barnehagar bak berre 4 prosent av undersøkingane.

Vel åtte av ti barn med barnevernstiltak tek imot hjelpetiltak, som til dømes kan vere økonomisk hjelp, besøksheim, barnehage eller støttekontakt. I alt 38 700 barn tok imot hjelpetiltak i 2009, ein auke på 6,6 prosent frå året før. Talet på barn med omsorgstiltak auka derimot med tre prosent i høve til året før. Det vil seie at om lag 200 fleire barn var under omsorg ved utgangen av 2009 samanlikna med utgangen av 2008. Omsorgstiltak er til dømes fosterheim og plassering utanfor heimen der barnevernet tek over omsorga.

Det statlege barnevernet

I 2009 fekk over 7 000 barn og unge hjelp frå det statlege barnevernet. Figur 3.1 viser aktivitetsutviklinga i statlege tiltak over dei siste tre åra. Målt i opphaldsdagar er veksten totalt sett på 4,5 prosent frå 2008 til 2009. Ein stor del av veksten kom i kommunale fosterheimar med statleg forsterking. Dette er kommunale fosterheimar som får refusjon frå staten for dei utgiftene som overstig den kommunale eigendelen.

Vridinga bort frå institusjonsplasseringar til fordel for auka bruk av fosterheim held fram. Talet på opphaldsdagar i institusjonar er redusert med 2,7 prosent, medan talet på opphaldsdagar i fosterheim har auka med 6,7 prosent samanlikna med 2008. Tala viser at Bufetat har lykkast med vridinga frå institusjon til fosterheim. Sjølv om det er eit mål å auke bruken av fosterheimar og redusere bruken av institusjon, er det behovet til barnet som avgjer kva for tiltak barnet får. Det er tilstrekkelig kapasitet i institusjonane til å gje tilbod til barn som treng det. Når det gjeld kommunale fosterheimar med statleg forsterking, er auken frå 2008 til 2009 på 24,1 prosent. Denne sterke veksten kjem av at fosterheimane tek over meir kompliserte oppgåver som følgje av vridinga frå institusjon til fosterheim. Da vil òg bruken av statlege tilleggsressursar auke, sidan dette ofte er ein føresetnad for at heimen skal klare oppgåva. Bruken av hjelpetiltak i heimen har derimot blitt redusert med 6,8 prosent. Det er ein auke i talet på opphaldsdagar i forskingsbaserte hjelpetiltak, medan det er færre opphaldsdagar i andre statlege hjelpetiltak.

Drift av barnevernsinstitusjonar er i hovudsak ei offentleg oppgåve. Ved kjøp frå private blir ideelle aktørar prioriterte framfor dei kommersielle.

Målet er at alle kjøp av private institusjonsplassar skal vere i samsvar med reglane om offentlege anskaffingar. For å redusere delen av kjøp som ikkje er omfatta av desse reglane, vart det i 2009 gjennomført konkurranse om rammeavtalar som skal sikre full avtaledekking i barneverninstitusjonar. Totalt 72 prosent av dei private plassane vart i 2009 kjøpt innanfor regelverket.

Kjelde: Bufdirs årsrapport for 2009

Bufetats kommunikasjonsstrategi

Bufetat følgjer kommunikasjonsstrategien Eit ope barnevern (2008–2011). Funna i undersøkinga Barn og ungdom 2010 tyder på at planen verkar. Her kjem det mellom anna fram at dei fleste barn og unge assosierer barnevernet med noko positivt, og at dei i stor grad veit kva som hovudoppgåva til barnevernet.

Strategien gir overordna mål og føringar. Konkrete tiltak og prosjekt er gitt i ein handlingsplan. I 2009 blei det mellom anna utarbeidd informasjons- og kommunikasjonsmateriell om barnevernet for barn i grunnskolealder (Skolepakka) og ein standardpresentasjon av barnevernet for samarbeidspartnarar.

Kunnskapsbaserte tenester

BLD la i samarbeid med Bufdir våren 2009 fram ein ny strategi for FoU-arbeidet på barnevernsområdet for perioden 2009–2012.

Dei tilsette på institusjonane har fått opplæring i forskrifta om rettar og bruk av tvang under opphald i barnevernsinstitusjonar. Likeeins har ein starta arbeidet med opplæring i å avdekkje og handsame rusproblem.

I 2009 fekk Diakonhjemmet Høgskole Rogaland midlar til å implementere ART-metoden (Agression Replacement Training) i norske barnevernsinstitusjonar.

MultifunC er frå 2009 ein del av det vanlege institusjonstilbodet i barnevernet i Noreg. Effektevalueringa av denne behandlingsmodellen starta i 2009. BLD gav tilskot til Atferdssenteret. Atferdssenteret speler ei sentral rolle i utviklinga og implementeringa av dei evidensbaserte metodane i arbeidet med barn og unge innanfor og utanfor institusjonane. Departementet har støtta barnevernsforsking, mellom anna gjennom programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (2009–2018) i regi av Noregs Forskingsråd.

Forsking og utvikling

Bufdir har i 2009 samarbeidd med ei rekkje andre offentlege instansar og private institusjonar om å gjennomføre forskingsprosjekt for å få meir kunnskap om barns psykiske helse, hjelpetiltak, fosterheimsarbeid og brukarmedverking. Mykje av denne forskinga var basert på tverrfagleg samarbeid mellom barnevern, psykiatri, psykologi og barnemedisin, der formålet er å skape eit solid og heilskapleg kunnskapsgrunnlag for vidareutvikling av barnevernsarbeidet generelt.

Nokre prosjekt blei avslutta i 2009 og har gitt ny kunnskap om mellom anna ettervern generelt og ettervern i eit fleirkulturelt perspektiv. Andre prosjekt blir førte vidare i 2010 og tek sikte på å vinne ny kunnskap på område som sosiale nettverk, meistring og psykisk helse blant einslege mindreårige asylsøkjarar, sosialt arbeid med risikoutsett ungdom og breiare kunnskap om brukarar av barnevernstenesta.

Tidleg og rett hjelp til grupper av utsette barn, unge og familiane deira

Barn med innvandrarbakgrunn tek oftare imot hjelpetiltak i barnevernet enn barn utan innvandrarbakgrunn. BLD er i gang med eit stort arbeid for å styrkje den generelle fleirkulturelle kompetansen i barnevernet. Hausten 2009 tilbaud fire utvalde høgskolar vidareutdanninga Barnevernet i eit minoritetsperspektiv. Tilbodet er finansiert av BLD. Hovudmålet er å auke kompetansen i arbeidet med barn, unge og familiar med minoritetsbakgrunn. Studiet går over eitt semester, og kvar av dei fire høgskolane tilbyr studieplassar til 30 barnevernstilsette. Utdanninga er under evaluering av NTNU Samfunnsforsking, som skal levere sluttrapport innan 1. oktober 2010.

BLD førte vidare mentorordninga Nattergalen i 2009. Målet med ordninga er at dei tilsette i barnevernet skal bli meir kultursensitive i møte med barn, unge og familiar, og at fleire unge med minoritetsbakgrunn fullfører vidaregåande skole og tek høgare utdanning. Ordninga skal prøvast ut til og med skoleåret 2010/11. Det blei sett i gang evaluering av ordninga i 2009.

Departementet gav i 2009 ut ei rettleiing for korleis barnevernet kan utvikle kompetansen sin på å snakke med barn. Det følgjer med ein DVD til rettleiaren som illustrerer samtaleteknikken.

I 2009 blei det gitt ut ei rettleiing om korleis barnevernstenesta skal ta vare på biologiske foreldre på ein god måte etter omsorgsovertaking.

I april 2009 la utvalet som skulle vurdere kompetanseutvikling i barnevernet, fram utgreiinga si (NOU 2009:08). Utvalet fremma ei rekkje tilrådingar, og departementet vurderar nå oppfølginga. Tilrådingane handlar mellom anna om:

• styrking av det faglege innhaldet i grunnutdanningane

• kvalitetskrav til studieopplegg

• turnusordning / rettleia praksis

• utgreiing av ei autorisasjonsordning for barnevernspedagogar og sosionomar

• etablering av eit nasjonalt fagråd

• styrking av det generelle utdanningstilbodet

• nasjonal strategi for rekruttering av menn og studentar med minoritetsbakgrunn til barnevernspedagogutdanningane

BLD førte ansvaret for å styrkje innsatsen mot barnefattigdom knytt til barnevernet over til Bufdir i 2008. Barnevernstenesta i 29 kommunar har teke del i og motteke midlar til å utvikle tiltak. Hovudmålet har vore å motverke og hindre reproduksjon av fattigdom og å styrkje samarbeidet mellom barnevernstenesta og sosialtenesta lokalt ytterlegare. Arbeidet blei avslutta i 2009. Arbeidet har vore evaluert, og departementet fekk sluttrapport frå evalueringa i slutten av 2009. Det går fram av rapporten at satsinga har styrkt fokuset på barnefattigdom i dei kommunane som har teke del. Rapporten gir konkrete råd om korleis satsinga kan førast vidare. Departementet vil i samarbeid med Bufdir vurdere oppfølginga av resultata frå rapporten i 2010.

Dei siste tiltaka i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005–2009) blei sluttførte i 2009. BLD gjennomførte planen i nært samarbeid med mellom anna Bufdir, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. NKVTS var involvert i å følgje opp fleire av tiltaka. Dette gjaldt mellom anna ein kunnskapsstatus om førebyggjande tiltak som blei publisert i mars 2010. Departementa vil i 2010 vurdere behov for nye tiltak etter planperioden utover dei tiltaka for barn som er ein del av handlingsplanen mot vald i nære relasjonar.

BLD styrkte innsatsen for å sikre at barn og unge som blir utsette for vald og overgrep i nære relasjonar, får eit godt tilbod. Dei aktuelle tiltaka i Vendepunkt – handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2008–2011 blei førte vidare eller sluttførte. Det blei starta eit arbeid for å utvikle ein strategi for å førebyggje aggressiv og valdeleg åtferd blant barn og unge. BLD førte vidare støtte til prosjektet Barn som lever med vald i familien, som starta opp i 2004. Eit hovudmål for prosjektet i 2007–2009 var kompetanse- og metodeformidling til barnevernet. Prosjektet blei sluttført i 2009 med regionale konferansar for barnevernet og dei instansane barnevernet samarbeider med. Det vil kome ein sluttrapport frå prosjektet hausten 2010. Ein landsdekkjande alarmtelefon for barn og unge blei opna i juni 2009.

Handlingsplan mot tvangsekteskap og Handlingsplan mot kjønnslemlesting er nærmare omtalte under delmål 2.4 Kjennskap til og oppslutting om lover og grunnleggjande rettar og plikter. Bufdir gjennomførte tiltaka i handlingsplanen Stopp menneskehandelen (2006–2009), som gjeld personar under 18 år. Bufdir gir butilbod til mindreårige offer for menneskehandel og legg saman med dei kommunale barnevernstenestene til rette for å tryggje og hjelpe offera. Fagteama i Bufetat har rådgivarar med særleg ansvar for menneskehandel. Barnevernets omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år har rutinar for kva dei skal gjere ved mistanke om menneskehandel.

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet har BLD over lengre tid satsa særleg på barn med foreldre som er psykisk sjuke og/eller misbruker rusmiddel. I satsinga inngår både informasjons-, kompetanse-, forskings- og utviklingstiltak. For å styrkje kommunane på dette området er det tilsett fem regionale koordinatorar og ein nasjonal koordinator i Bufdir.

BLD gir òg støtte til Nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse mellom anna for at senteret skal utvikle og implementere gode kartleggingsverktøy til bruk i det kommunale barnevernet og andre stader.

Departementet har avslutta utviklingsarbeidet Utsette unge 17–23 år i overgangsfasar knytt til fattigdomsinnsatsen gjennom barnevernet. I utviklingsarbeidet har åtte kommunar utvikla tiltak som skal hjelpe utsette unge inn i eit sjølvstendig vaksenliv. Arbeidet har vore retta mot å hjelpe ungdom inn i utdanning, arbeid og bustad og mot å gje gode fritidstilbod. NOVA har i 2010 kome med ei sluttevaluering av innsatsen. Rapporten viser mellom anna til gode erfaringar med støttepersonar for unge i overgangen til vaksenlivet.

Departementet tok del i oppfølginga av St.meld. nr. 20 (2005–2006) Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar (Justis- og politidepartementet) og St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Dette har mellom anna handla om planlegginga av ungdomseiningane (ungdomseiningar / særskilde fengselseiningar for unge lovbrytarar) i regi av Kriminalomsorga.

Departementet førte vidare den økonomiske støtta til nasjonal samordning og oppfølging av Home-Start Familiekontakten Norge, som er eit førebyggjande tiltak for familiar med små barn som er i ein vanskeleg livssituasjon. Departementet gav ekstra midlar til Home-Start Familiekontakten Norge til arbeidet med å støtte familiar med kronisk sjuke barn og barn med nedsett funksjonsevne.

God fagleg utvikling i barnevernet

Det er eit mål å utvikle tiltak i barnevernet som er basert på ny kunnskap og forsking. Dette gjeld heile tiltaksspekteret, både hjelpetiltak og omsorgstiltaka.

Talet på plasseringar i fosterheimar aukar kvart år. Ved inngangen til 2009 var om lag 8 300 barn og unge plasserte i fosterheim. Føringane om å auke talet på plasseringar i fosterheim framfor institusjon er følgde opp. Det var om lag 26 000 fleire opphaldsdagar i fosterheim i 2009 enn året før.

Bufetat, region Midt-Noreg, har klart kravet om at ventetida for å få fosterheim skal vere under seks veker. I dei andre regionane har det vore frå tolv til 68 barn og unge som har venta lenger. I 2009 var det til saman 120 barn og unge som venta utover seks veker. Lang ventetid heng mellom anna saman med at det er krevjande å finne fosterheim til barn og unge med samansette problem.

Talet på plasseringar i institusjonar går ned, og talet på opphaldsdagar er redusert, jf figur 3.1. Likevel er det mange barn som treng eit tilbod på institusjon. Det er eit mål at det einskilde barnet skal få eit individuelt og fagleg godt tilpassa institusjonstilbod, slik at resultatet av institusjonsopphaldet vert positivt for barnet. Direktoratet har starta eit arbeid for å utvikle eit meir likeverdig, kvalitativt betre og kunnskapsbasert institusjonstilbod til ulike grupper av barn og unge. Bufetat følgjer og med på praktiseringa av kvalitetsforskrifta i institusjonane.

Nye standardkontraktar for statlege familie- og beredskapsheimar blei tekne i bruk våren 2010. Standardkontraktane gir oppdragstakarane gode og føreseielege rammevilkår, mellom anna rett til tenestepensjon etter lov om pensjonsordning for oppdragstakarar i statlege beredskaps- eller familieheimar, rett til refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til fri under og mellom plasseringar, opplæring og rettleiing, beredskap i akuttsituasjonar og vern mot oppseiing av kontrakten.

Det er store utfordringar med å rekruttere nok familiar som fosterheimar. I mars 2009 blei det gjennomført ein nasjonal rekrutteringskampanje med hovudbodskap om at alle med god omsorgsevne i utgangspunktet kan bli fosterforeldre. Kampanjen resulterte i ei firedobling av besøka på fosterhjem.no og ei femdobling av besøka på dei lokale nettsidene.

Kvalitetssikring av PRIDE har vore eit prioritert område i 2009. PRIDE (Parent’s Resources for Information, Development and Education) er eit program for opplæring og rettleiing av fosterforeldre. Grunnopplæringa vart fullført i 2007 og har seinare vore vidareført i regi av Bufetat. Direktoratet har mellom anna utarbeidd felles rutinar for gjennomføring og kvalitetssikring av PRIDE-leiaropplæringa for kursleiarar og grunnopplæringa for fosterforeldre.

Direktoratet har utarbeidd og sett i kraft rutinar for å handtere overgrep i fosterheimar. Det er utarbeidd rutinar både for fosterforeldra og tenesteapparatet. Rutinane er implementerte i regionane og går inn som ein del av PRIDE-opplæringa.

Direktoratet reviderte i 2009 melderutinar for å sikre skole- og opplæringstilbod for barn og unge som blir plasserte utanfor heimen med heimel i barnevernlova. Arbeidet har skjedd i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Rutinane omfattar barn og unge som bur i fosterheimar, barnevernsinstitusjonar og omsorgssenter.

Direktoratet har kartlagt rutinane til regionane for oppfølging av barn og unges skolegang i samband med plassering utanfor heimen, og har på bakgrunn av dette starta opp arbeidet med å lage ei rettleiing for etaten. Arbeidet skal etter planen vere ferdig i 2010.

Bufdir har hovudansvaret for å implementere Program for foreldrerettleiing, i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. I 2009 heldt sertifiseringa av trenarar og rettleiarar fram. Det er til saman om lag 90 trenarar og om lag 1 600 rettleiarar i programmet.

Det er til saman 20 trenarar og 290 rettleiarar i minoritetsprogrammet i dei største kommunane. Fleire av trenarane arbeider med opplæring av nye rettleiarar og implementering av programmet i sin kommune.

Det er gjennomført tilleggsopplæring for 150 sertifiserte rettleiarar i minoritetsprogrammet i ni kommunar for å integrere tema som kjønnslemlesting, tvangsekteskap og vald i barneoppdraginga i foreldrerettleiinga. Bufdir bidrog i arbeidet med å evaluere implementeringsprosessen og effektane av programmet.

Gode omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar

Ei nasjonal koordineringsgruppe har lagt fram ein plan for utvikling av ein heilskapleg, nasjonal praksis i arbeidet med einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar.

På regionnivå har det vore gjennomført ulike kompetansehevande tiltak for tilsette i omsorgssentera. Utviklinga av ein kompetanseplan starta i 2009. Planlegginga av sentralt initierte kursopplegg for miljøpersonell ved omsorgssentera, og fagsamlingar for tilsette med stillingsspesifikke oppgåver, kom òg i gang. Kompetanseplanen skal vere ferdig, og kursrekkjene/samlingane skal gjennomførast i 2010.

I 2009 tok 263 nye einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år imot eit tilbod i regi av Bufetat. 138 barn blei busette i ulike kommunar.

Det blei oppretta tre nye statlege omsorgssenter i 2009. Desse ligg i Grue, Bærum og Gjøvik kommune. Ved utgangen av året var det til saman 120 statlege plassar i sju omsorgssenter. Det er ein auke på 59 plassar frå 2008.

Per 31. desember 2009 var 120 barn plasserte i omsorgssenter, og 98 barn var plasserte i private institusjoner.

Ved utgangen av 2009 var den gjennomsnittlege tida for opphald frå barna kom, til dei blei busette, 237 dagar. Det individuelle busetjingsarbeidet for einslege mindreårige flyktningar under 15 år skjer i tett samarbeid med Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi).

Bufdir samarbeider med IMDi og Utlendingsdirektoratet om enkeltsaker gjennom regelmessige samarbeidsmøte på sakshandsamarnivå og ved deltaking i nasjonale forum som Nasjonalt utval for mottak og busetjing og Forum for integrering og mangfald.

Det er laga ein forenkla versjon av rundskriv Q-05/2004 Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar som er publisert på nettsidene til Bufdir. Målet med den forenkla versjonen er at informasjon om statsrefusjonen blir meir tilgjengeleg og forståeleg for kommunar, kommunerevisorar og andre samarbeidspartnarar.

I tillegg blei det utarbeidd eit rettleiande praksisnotat til hjelp for dei som handsamar refusjonskrav. Målet er å oppnå lik praktisering av refusjonsordninga og eit felles grunnlag for å svare på spørsmål frå kommunar.

Strategiar og tiltak for 2011

Styrkje kapasiteten i det kommunale barnevernet

Talet på barn som tek imot hjelp frå barnevernet har auka kvart år det siste tiåret. Frå 2000 til 2009 var det ein auke på heile 46 prosent. Talet på undersøkingar veks endå meir enn talet på barn med tiltak, og det har vært ein auke i talet på undersøkingar på heile 72 prosent i løpet av dei siste ti åra. Det har også vore vekst i talet på tilsette, men auken har ikkje halde følgje med den auka saksmengda i barnevernet. Talet på årsverk i det kommunale barnevernet har det siste tiåret auka med 32 prosent. Auken i dei frie inntektene til kommunane la grunnlaget for ei styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk i 2010. Rapporteringane frå kommunane første halvår 2010 tyder på at kommunane ikkje kjem til å opprette alle desse stillingane.

Omfattande dokumentasjon viser at det er svikt i oppfølging av lovkrav innanfor barnevernet. Utfordringar i det kommunale barnevernet viser at det er behov for å styrkje tenestetilbodet på området, og regjeringa vil styrkje det kommunale barnevernet i 2011 med ei øyremerka løyving på 240 millionar kroner. Hovuddelen av denne løyvinga skal gå til nye stillingar, men det vil og vere mogleg å søka om midlar til enkelte andre tiltak som styrkjer barnevernet lokalt. Fylkesmannsembeta, som kjenner kommunane godt, vil handsame søknadene frå kommunane.

Kompetansestyrking i kommunalt barnevern

BLD vil styrkje innsatsen for å sikre at barn og unge som er offer for vald og overgrep i nære relasjonar, får eit godt tilbod om hjelp og eit liv utan vald og overgrep. Det blei i juni 2009 starta eit toårig prosjekt med ein alarmtelefon for barn som er utsette for ulike former for vald, overgrep og vanstell. Prosjektet er administrativt knytt til barnevernsvakta i Kristiansand. Departementet vil i 2011 ta stilling til spørsmålet om vidareføring av alarmtelefonen utover prosjektperioden.

Også på barnevernområdet er det eit utstrekt samarbeid mellom BLD, andre departement, kommunale styresmakter og frivillige organisasjonar. I perioden 2008 – 2010 har BLD mellom anna støtta KS med midlar til å drive effektiviseringsnettverk som skal medverke til interkommunalt samarbeid mellom barnevernet i kommunane og andre kommunale tenester. Nettverket skal gjennomføre ressurs- og kvalitetsanalysar og vil arbeide med indikatorar som mellom anna kan gi kommunane høve til å samanlikne seg med kvarandre. Det er nødvendig å klargjere kven som skal gjere kva i dei kommunale tenestene for å oppdage, og hjelpe, barn så tidleg som mogleg. Systematisk satsing på samarbeid vil bidra til meir effektiv bruk av ressursar.

Utvikle tiltaka i det statlege barnevernet

BLD arbeider for at tiltaka i det statlege barnevernet skal vere baserte på kunnskap og ny forsking. Mellom anna er det utvikla eit behandlingstiltak, multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC), som rettar seg mot ungdom i alderen 14 til 18 år med alvorlege åtferdsvanskar som har behov opphald i institusjon før dei kan dra nytte av hjelp i heimen. Det er sett i gang arbeid for å utvikle eit tilbod som betre kan ta omsyn til ungdom med samansette problem der rusmisbruk er ein del av problema. I 2011 vil to barneverninstitusjonar med 3-5 plassar kvar opne. Bufdir vil òg få i oppdrag å vidareutvikle samarbeidet med helseføretaka slik at ungdom som har rusproblem kan få det tilbodet dei treng frå spesialisthelsetenesta.

BLD skal sikre at institusjonane har høg kvalitet. Private institusjonar skal godkjennast etter forskrift om godkjenning, og akkurat som dei statlege institusjonane skal dei følgje forskrift om kvalitet. Departementet vil sørgje for eit godt og målretta tilsyn med barn som bur på barnevernsinstitusjonar, og med barnevernet i kommunane. Tilsyn er viktig for å ta hand om barnas rettstryggleik når dei ikkje kan bu heime, men må bu på ein barnevernsinstitusjon eller i ein fosterheim. Fosterforeldra skal følgjast opp betre, og ny fosterheimsavtale er under utarbeiding. BLD vil òg styrkje butilbodet for barn utsette for menneskehandel.

Bufetat region aust har hatt det mellombelse nasjonale koordinerings- og driftsansvaret for arbeidet med einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år. Sett i lys av svingingane i framkomsttala vil departementet sjå på organiseringa av dette arbeidet fremover.

Kunnskapsutvikling i barnevernet

I 2011 vil departementet arbeide vidare med å utvikle kunnskapsgrunnlaget på fleire område i barnevernet. Dette skal skje gjennom konkrete FoU-prosjekt og utvikling av materiell. Ved utvikling av tiltaka vil ein ta omsyn til tilrettelegging for begge kjønn der det er naturleg.

Eit av dei sentrale måla i barnevernet er å gjere tenesta meir kunnskapsbasert. Satsinga vil byggje på Bufdirs og BLDs langsiktige forskings- og utviklingsstrategi (2009–2012) på barnevernsområdet. Der det passar inn i enkelte prosjekt, bør prosjekta inkludere problemstillingar og variablar som kjønn, etnisitet, urfolk og sosial status.

Helse- og omsorgsdepartementet og BLD arbeider med å slå saman barnevernets utviklingssenter og regionsenter for barn og unges psykiske helse til felles senter. Samanslåingar vert i 2010 planlagde i region nord og region vest, og dei samanslådde sentra vil frå 2011 få eit felles oppdragsbrev. Målsetjinga med endringa er å skipe meir heilskaplege kompetansemiljø knytte til barn og unges utvikling og behova deira for samansette tenester.

Oppfølging av NOU 2009:8 Kompetanse i barnevernet

Regjeringa si satsing på auka kapasitet i det kommunale barnevernet er omtalt tidlegare. I tillegg til stillingar, er kompetanse ein sentral komponent i styrkinga av det kommunale barnevernet.

NOU 2009:8 Kompetanse i barnevernet viste til mellom anna styrking av det faglege innhaldet i grunnutdanningane, kvalitetskrav til studieopplegg, rettleidd praksis og eventuelt innføring av ei autorisasjonsordning for barnevernspedagogar og sosionomar. Departementet vil òg sjå nærmare på tilrådinga om etablering av eit nasjonalt fagråd, styrking av det generelle utdanningstilbodet og utvikling av ein nasjonal strategi for rekruttering av menn og studentar med minoritetsbakgrunn til barnevernspedagogutdanningane.

Utvikle tiltak for å identifisere rusproblem hos barn og unge og utvikle tilbod til barn av rusmisbrukande og psykisk sjuke foreldre

Styrkinga av det førebyggjande arbeidet i barnevernet skal halde fram, slik at ein kan kome tidleg inn med tiltak og såleis unngå problemutvikling i familiar med barn og ungdom. Saman med Bufdir vil BLD styrkje kompetansen i barnevernet for å bli betre på å handsame rusproblem hos ungdom.

Departementet vil arbeide vidare saman med modellkommunane med å utarbeide modeller for tverrfagleg samarbeid for barnas beste.

Utvikle og setje i verk tiltak i samarbeid med Kunnskapsdepartementet som medverkar til like høve, inkludert skoleresultat og fullføring av utdanning

BLD skal vidareføre innsatsen mot barnefattigdom gjennom barnevernet for å styrkje skole- og arbeidstilknytinga til marginaliserte unge. Det vil bli arrangert ein internasjonal konferanse om barnevernsbarns skoleresultat i samråd med Kunnskapsdepartementet, og departementet vil halde fram arbeidet med utsette unge i overgangsfasar.

Vidareføre evalueringa av barnevernsreforma

Evalueringa av forvaltingsreforma i barnevernet blei sett i gang i 2010. Forskingsdelen av evalueringa er konsentrert om fire område: samhandling og gjensidig påverknad mellom det statlege barnevernet og andre relevante aktørar, institusjonstilbodet, fagleg og økonomisk styring og oppgåve- og finansieringsansvaret i statleg og kommunalt barnevern. Departementet vil få levert rapportar om desse områda hausten 2011. Ei forskingssamanstelling av rapportane med overordna analysar vil bli levert våren 2012. Saman med innspel frå eit barnevernspanel og dialogmøte med viktige stemmer i barnevernsfeltet vil departementet bruke forskingsevalueringa til å sjå på kva som må gjerast for å utvikle feltet vidare.

Arbeide for ei tydelegare ansvarsdeling mellom statleg, regionalt barnevern og kommunane

Ein føresetnad for å få til gode løysingar og tiltak for utsette barn og unge, er eit godt samarbeid mellom statleg regionalt barnevern og kommunane. Departementet vil i 2011, i samarbeid med Bufdir, arbeide for ei tydelegare ansvarsdeling mellom statleg regionalt barnevern og kommunane. Implementering av ei rettleiing for samarbeid og lokale samarbeidsavtaler mellom statleg regionalt barnevern (fagteama) og kommunalt barnevern vil vere viktige verkemiddel for å nå dette målet. Denne rettleiinga vil vere ein sentral del av Program 2010, sjå omtale av organisering og drift av Bufetat under delmål 1.2 Effektiv organisering og drift av tilknytte verksemder.

Handlingsplanar mot tvangsekteskap og kjønnlemlesting

BLD skal følgje opp Handlingsplan mot tvangsekteskap som gjeld frå 2008 til og med 2011. Det statlege barnevernet skal i handlingsplanen etablere eit tilpassa tilbod om bustad for unge under 18 år i kvar av dei fem regionane. Unge i konflikt med familien grunna seksuell legning høyrer med i målgruppa. Frivillige organisasjonar har spelt ei sentral rolle i hjelpetilbodet for ungdom som er utsette for tvangsekteskap, ved at dei har disponert krisebustadene til denne målgruppa.

BLD skal følgje opp Handlingsplan mot kjønnslemlesting som gjeld frå 2008 til 2011. Planen skal mellom anna sikre ei effektiv handheving av lovverket, auka kompetanse og kunnskapsformidling og førebygging og haldningsskapande arbeid. BLD har mellom anna ansvaret for tiltak, kartlegging av saksomfanget og kompetansebehovet i det kommunale barnevernet knytt til kjønnslemlesting og for å utarbeide eit opplæringsprogram for kompetanseheving for tilsette i barnevernstenesta. Desse tiltaka vil bli følgde opp i 2010.

Delmål 6.2: Høg rettstryggleik for barn, unge og familiane deira

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Stortinget vedtok i 2009 endringar i barnevernlova som vil medverke til å styrkje barnets rettar i barnevernet, jf. Ot. prp. nr. 69 (2008–2009). Enkelte av endringane blei sette i kraft 1. juli 2009, dei øvrige 1. januar 2010.

Stortinget vedtok i 2010 endringar i adopsjonslova og barnevernlova som opnar for ein rett til kontakt mellom barnet og dei biologiske foreldra etter ein adopsjon utan samtykke frå foreldra etter barnevernlova § 4-20 der dette er til barnets beste, jf. Prop. 7 L (2009–2010) om endringar i adopsjonsloven og barnevernloven. Lovendringa trer i kraft 1. oktober 2010.

Departementet har sendt ut eit høyringsnotat om endringar av Forskriften om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner.

Stortinget meiner det er nødvendig å justere praksis i kommunane når det gjeld å fremme saker om samtykke til adopsjon av barn etter barnevernlova § 4-20 for fylkesnemnda, jf. Innst. O. nr. 121 (2008–2009), pkt. 2.4. Departementet meiner det er viktig at fleire slike saker blir fremma for og prøvd av fylkesnemnda. Departementet er i ferd med å utarbeide retningslinjer eller ei rettleiing for kommunane til bruk ved vurderinga av barnets beste i desse sakene.

Departementet har fått greidd ut forholdet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett. Oppgølginga av rapporten Barnets rettigheter på barnets premisser – utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, vil bli vurdert av BLD og dei einskilde fagdepartementa.

Det er eit mål med høgst eitt års sakshandsamingstid i Bufdir for søknader om rettferdsvederlag frå tidlegare barneheims- og fosterheimsbarn (etter St.meld. nr. 24 (2004–2005)). For saker etter St.meld. nr. 24 har gjennomsnittleg sakshandsamingstid vore ti månader. Mot slutten av 2009 var sakshandsaminga for desse sakene om lag seks månader.

Stortinget vedtok i 2009 å opprette ein eigen barnesakkunnig kommisjon for å sikre kvaliteten på alle rapportar frå sakkunnige i barnevernssaker. Kommisjonen blei oppretta og har vore i virke frå januar 2010.

God, forsvarleg og effektiv handsaming i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Sjå omtale under delmål 1.2 Effektiv organisering og drift av tilknytte verksemder.

Alle meldingar og undersøkingssaker skal gjennomførast i samsvar med tidsfristane i lova

Frå 1. januar 2010 blei det overordna faglege ansvaret for tilsynet med barnevernet overført til Statens helsetilsyn. Frå denne datoen har Statens helsetilsyn det overordna ansvaret for tilsynet som fylkesmannen utøver med barnevernstenesta i kommunane og med barnevernsinstitusjonar, omsorgssentera for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år og senter for foreldre og barn. Statens helsetilsyn skal mellom anna bidra til kontinuerleg overvaking av område med fare for svikt, ha ansvar for oppbygging og vedlikehald av kompetanse og innhente, oppsummere og formidle tilsynsrøynsler.

Etter barnevernlova skal kommunane gå gjennom alle meldingar innan éi veke frå meldingane er mottekne. Figuren under viser talet på meldingar i åra frå 2004 til 2009, fordelt på meldingar som er gjennomgått innan ei veke, og meldingar der fristen på ei veke ikkje er halden.

I 2009 var 97 prosent av meldingane gjennomgåtte før det var gått ei veke. Det er 0,5 prosentpoeng færre enn i 2007.

Barnevernet sette i gang undersøking for i overkant av 82 prosent av meldingane. Det skal ikkje gå meir enn tre månader, i særlege tilfelle seks månader, frå ei undersøking er sett i gang, til ho er ferdig. Figuren under viser talet på undersøkingar, fordelt på talet på handsama saker innan fristen og fristoversittingar.

Det var fristoversittingar i om lag 17 prosent av undersøkingssakene i 2009. Dette er ein auke på eitt prosentpoeng frå 2008. Det var store skilnader mellom kommunane og variasjonar frå fylke til fylke.

Femti prosent av dei avslutta undersøkingane blei lagde bort etter undersøking. Delen er uendra frå 2008.

Effektivt og målretta tilsyn

Fylkesmannen førte òg i 2009 tilsyn med barnevernsinstitusjonane og barnevernstenesta i kommunane. Lovpålagte tilsyn i institusjon er gjennomført i 95 prosent av tilfellene. Fylkesmennene har i ulik grad følgt opp krav om systemrevisjon i institusjonane. Rapportar frå desse embeta kan tyde på at ei rekkje saker som skulle vore følgde opp av barnevernet med meir undersøking, blei lagde bort. Departementet følgjer opp dette i sin kontakt med fylkesmennene.

Halvårsrapporteringane frå kommunane til fylkesmennene viste at kommunane per 31. desember 2009 hadde tilsynsansvar for 6 971 barn. Av desse hadde 88,5 prosent tilsynsførar. 63 prosent av desse barna hadde fått tilsyn i samsvar med lovkrav. Det er vanskeleg å nå målet om at alle skal ha tilsynsførar, mellom anna fordi det alltid vil ta noko tid frå eit barn flyttar inn i ein fosterheim eller beredskapsheim, til tilsynsføraren for barnet er på plass. Dette er spesielt aktuelt i akuttsakene. I enkelte høve kan det òg vere vanskeleg å skaffe tilsynsførarar. Fylkesmennene følgjer dette opp overfor kommunane, og BLD tek opp problemstillinga med KS.

Ungdom med tiltak i barnevernet skal ha god oppfølging også etter fylte 18 år

88,7 prosent av alle under omsorg som fylte 18 år i siste halvår av 2009, har fått ført vidare tiltak etter fylte 18 år. Samla låg prosentdelen unge som fekk ført vidare tiltak, på same nivå som i andre halvår av 2008 (88,3 prosent), etter å ha stige svakt i første halvår av 2009 (til 89,7 prosent). Per 31. januar 2009 var totalt 9,6 prosent av dei som var mottakarar av hjelpetiltak, i alderen 18–23 år. Denne delen er litt høgare enn ved utgangen av 2008 (8,7 prosent).

Sikre barns interesser ved innanlands- og utanlandsadopsjon

Stortinget vedtok i 2010 innstramming i reglane om å godkjenne utanlandske adopsjonar. Adopsjonar gjennomførde i adoptantens statsborgarland skal ikkje lenger være automatisk gyldige i Noreg dersom adoptanten var busett her i landet da adopsjonen blei gjennomført. Endringa trer i kraft 1. oktober 2010. Utanlandske statsborgarar som er busette i Noreg, vil da, som alle norske statsborgarar busette i Noreg, måtte søkje norske adopsjonsstyresmakter om godkjenning på førehand, jf. Prop. 7 L (2009–2010) Endringer i adopsjonsloven og barnevernloven.

Departementet er i ferd med å vurdere å ratifisere den reviderte europeiske konvensjon av 27. november 2008 om adopsjon av barn. Det regjeringsoppnemnde utvalet, som blei sett ned i 2008, avleverte utgreiinga si i oktober 2009. Utvalet har mellom anna sett nærmare på dei oppgåvene og det ansvaret styresmaktene bør ha i saker om adopsjon. Utgreiinga har vore på ei brei høyring, og departementet er på bakgrunn av høyringsrunden i ferd med å vurdere den vidare oppfølginga av utgreiinga.

Det blei òg i 2009 gitt tilskot til eit forskingsprosjekt som gjeld den sosiale utviklinga til utanlandsadopterte barn. Delprosjekt om utenlandsadopterte barns sosiale utvikling er ein del av eit større longitudinelt forskingsprosjekt om barns sosiale utvikling frå spedbarnsalderen. Målet er å analysere likskap og skilnader i sosial utvikling mellom barn som er fødde i Noreg, og utanlandsadopterte barn. Samstundes vil ein kunne analysere utviklingsmønsteret innan adoptivgruppa, særleg med omsyn til variablar som adopsjonsalder og kjønn. Prosjektet skal vere ferdig innan 2011.

Tilbodet om adopsjonsførebuande kurs for dei som søkjer om å adoptere eit barn for første gong, heldt fram i 2009.

Strategiar og tiltak for 2011

Barnevern

Departementet har sendt ut eit høyringsforslag om utvida bruk av politiattest i barnevernet og tek sikte på å sende Stortinget eit lovforslag om dette. Departementet har i tillegg sendt ut eit høyringsforslag om revisjon av forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner, og vil deretter vedta reviderte forskrifter.

Adopsjon

Departementet vil sikre ei mest mogleg lik handsaming av saker som gjeld søknad om adopsjon både i og mellom dei fem regionane i Bufetat. Departementet vil derfor følgje utviklinga av praksis nøye.

Adopsjonsfeltet har nylig vore gjenstand for ein brei gjennomgang i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste, der det mellom anna er føreslått endringar når det gjeld sakshandsaming av søknad om adopsjon og kva for krav som bør stillast til adopsjonssøkjarar. NOU 2009:21 har vore ute på høyring, og departementet er i ferd med å vurdere utvalets forslag i lys av fråsegna til høyringsinstansane.

Talet på adopsjonar har dei siste åra gått ned, og ventetida for adoptivsøkjarar er aukande. Som følgje av dette har adopsjonsorganisasjonane særlege utfordringar knytte til mellom anna finansieringa av verksemda. Det er viktig at organisasjonane på ein formålstenleg og effektiv måte heile tida er i stand til å ta hand om dei særskilde omsyna som gjer seg gjeldande i arbeidet med adopsjonsformidlinga av barn frå utlandet.

Departementet vil vurdere ei ratifisering av den reviderte europeiske konvensjonen om adopsjon av barn som blei signert i november 2008.

Rettferdsvederlag

Målsetjinga om høgst eitt års sakshandsamingstid i Bufdir for søknader om rettferdsvederlag frå tidlegare barneheims- og fosterheimsbarn (etter St.meld. nr. 24 (2004–2005)) ligg fast.

Delmål 6.3: Heilskaplege og samorda tilbod og tenester

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009).

BLD har i samarbeid med KS etablert ei forsøksordning med tvisteløysingsorgan for gråsonesaker der det er tvist mellom kommune og stat om betalingsansvaret. Sakene er avgrensa til å omhandle grensa mellom statens betalingsansvar etter barnevernlova og kommunens betalingsansvar etter andre lover. Ordninga blei sett i kraft i 1. januar 2010.

BLD og KS sette i 2008 i gang det treårige prosjektet Betre samordning av tenester til utsette barn og unge, der 15 kommunar prøver ut eit forpliktande samarbeid. Barnevernstenesta, PP-tenesta, sosialtenesta, helsestasjonen, barnehagesektoren og skolesektoren er involverte i samarbeidet. Målet for prosjektet er å få røynsle med gode samarbeidsmodellar som ein kan spreie til alle kommunar i landet. Prosjektet blei følgt opp i 2009 og er vidareført i 2010.

BLD førte vidare støtta til effektiviseringsnettverka Ein lærings- og utviklingsarena for barnevernstenesta i regi av KS. Fleire kommunar fekk høve til å ta del i dette nettverket.

Strategiar og tiltak for 2011

Følgje opp NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt – betre samordning av tenester for barn og unge

NOU-en blei send på brei høyring våren 2010. Høyringsfristen var 1. september 2010. BLD vil i samarbeid med aktuelle departement gå gjennom høyringsfråsegnene og deretter vurdere vidare oppfølging. NOU-en inneheld ei rekkje forslag til tiltak for betre samordning av tenester for utsette barn og unge, til dømes personleg koordinator for barn og unge som har behov for hjelp frå fleire tenester, felles institusjonar for barnevern og psykisk helsevern for barn og unge, eit eige tvisteløysningsorgan og betre samordning av lovverk.

Vidareutvikle samarbeid med KS

BLD har samarbeidd med KS om utvikling av barnevernet. I 2011 vil dette samarbeidet omfatte heile barne- og ungdomsgruppa med vekt på utsette barn og unge. Målet er å få til betre samordning av tenester og utvikling av eit heilskapleg tenestetilbod for utsette barn og unge. Formålet er å styrkje legitimitet og førebyggjande innsats i barnevernet og sikre kvalitetsutvikling i barnevernet.

Stønad til organisasjonar på barnevernsområdet

BLD ønskjer brukarmedverknad og at alle partane på barnevernsfeltet skal bli høyrde. Departementet har kontakt med ei rekkje organisasjonar som gjer ein stor innsats på feltet. Departementet støttar og samarbeider med organisasjonar som Norsk fosterhjemsforening, Landsforeningen for barnevernsbarn, Barnevernsambandet, PAG-stiftelsen med fleire. Landsforeningen for barnevernsbarn er ei interesseorganisasjon som arbeider for å fremme barnevernsbarnas interesser.

Stønad til utsette familiar og til familiar som har barn med særskilde behov

BLD vil vidareføre stønaden sin til familierettleiingsprogram og støtteprogram for utsette familiar og barn med særskilde behov.

Nærmare om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 11.20 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.20 fordelte på postgrupper

Inntekter under programkategori 11.20 fordelte på kapitler

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken

Hovudinnhald og prioriteringar

Dei fleste forbrukarane i Noreg nyt godt av høg og aukande velstand og kjøpekraft. Vare- og tenestetilbodet blir stadig utvida og endra som følgje av teknologisk og økonomisk utvikling og kulturell endring. Samtidig kjem det til syne sosiale og økonomiske grenser for ein vidare forbruksvekst. Dette stiller nye krav til både forbrukarane og forbrukarpolitikken.

Materielt forbruk, og særleg forbruk av ressursar som ikkje kan fornyast, er ei belastning for naturgrunnlaget. Det økologiske systemet stiller nye krav til forbruket . Det er nødvendig med kollektive tiltak for å redusere eller endre forbruket. Samtidig er det nødvendig at den enkelte forbrukaren tenkjer igjennom og korrigerer forbruksvanane sine ut frå omsyn til miljøet. Det er derfor viktig med tilgjengeleg informasjon som legg tilrette for opplyste val.

Ny teknologi, særleg digital informasjonsteknologi, endrar kvardagslivet på mange område. Teknologien medverkar til stadig nye og betre tenester og til nye omsetningsformer som nett- og mobilhandel. Nyskaping og hyppige endringar fører til at forbrukarane heile tida må omstille seg og ta til seg ny kompetanse. Fleire sentrale tenester blir utførte elektronisk og på nett, inkludert samhandling med det offentlege. Dermed blir det nødvendig å meistre bruk av teknologien for å fungere godt i samfunnet. Det er viktig å hindre at det oppstår nye klasseskilje mellom dei som meistrar teknologien, og dei som ikkje gjer det. Handel og kommunikasjon over opne nett inneber også store utfordringar mellom anna når det gjeld personvern og informasjonstryggleik.

Økonomisk globalisering, i tydinga at nasjonale marknader blir opna, blir meir like og vevde saman gjennom auka internasjonal handel, endrar også situasjonen til forbrukarane. Produksjonsstaden er blitt mindre viktig fordi særpreg og forskjellar knytte til opphavslandet til produkta blir viska ut når alt blir standardisert og produksjonen skjer i regi av store multinasjonale selskap. På den andre sida engasjerer mange forbrukarar seg når det kjem fram opplysingar om uakseptable forhold ein stad i verdikjeda, til dømes miljøkriminalitet, barnearbeid, eller rovdrift på arbeidskraft. Behovet for informasjon om pris, kvalitet og standardane som leverandørane følgjer, gjeld både varer og tenester.

Kompleksiteten og informasjonsgrunnlaget som forbrukarane står overfor i eit moderne samfunn, gjer at risikoforhold knytte til varer eller tenester blir vanskelege å få oversikt over. I dei seinare åra har det til dømes blitt utvikla nye produkt innanfor marknadene for bank-, finans- og forsikringstenester som det ofte er vanskeleg for forbrukarane å forstå og velje imellom. Spørsmåla om til dømes mogleg helsefare knytt til stråling frå trådlause nett og mobiltelefonar, illustrerer også kompleksiteten og utryggleiken som mange forbrukarar opplever kring nye produkt.

Det ligg store utfordringar i å sikre forbrukarane gode rettar og god informasjon når dei skal gjere val som har store konsekvensar for privatøkonomien, til dømes i samband med kjøp og sal av bustader. Ofte oppstår det konfliktar som kunne vore unngått om informasjonsgrunnlaget hadde vore betre.

Undersøkingar viser at mange av dei som i dag får gjeldsordning, ikkje berre har økonomiske vanskar, men også helse- og sosiale problem. Mange klarer ikkje å gjennomføre gjeldsordninga, og ein relativt stor del av dei som klarer det, får raskt nye gjeldsproblem. Utfordringa framover blir å sørgje for at denne gruppa får tilstrekkeleg støtte og oppfølging. Det er også nødvendig å sjå på tiltak for å førebyggje gjeldsproblem.

Universell utforming handlar om planlegging og utforming av produkt og omgivnader for å oppnå eit inkluderande samfunn med full deltaking og likestilling for alle. Dette inneber at produkt og tenester skal vere utforma slik at flest mogleg kan nytte dei utan spesialløysingar. Forbrukarinformasjon må til dømes leggjast til rette for blinde og svaksynte og menneske med nedsett kognitiv funksjon. Det er også viktig at informasjon om plikter og rettar for forbrukarar blir gjort tilgjengeleg for grupper som ikkje meistrar norsk.

Samanlikna med mange andre land, har Noreg sterke forbrukarrettar. Ein må likevel arbeide vidare både nasjonalt og internasjonalt med å tryggje dei rettane som er etablerte, og med å utvikle dei i tråd med nye behov.

Forbrukarpolitikken skal gi forbrukarane ei sterk stilling i samfunnet, og medverke til eit meir etisk og miljøforsvarleg forbruk. Forbrukarorganisasjonane har ei viktig rolle i dette arbeidet ved å uttrykkje brukarane sine interesser overfor både næringsliv og offentlege verksemder, og ved å bidra til at det blir teke omsyn til forbrukarane i samband med offentlege vedtak.

BLD har hovudansvaret for å fremme forbrukarpolitikken til regjeringa. Departementet forvaltar viktige forbrukarlover, og har ansvar for fleire sjølvstendige institusjonar som tek hand om rettane og interessene til forbrukarane. Forbrukarpolitikken er elles prega av at ansvaret for viktige tiltak og regelverk er fordelt på mange departement og tilsynsorgan som ofte må samarbeide for å ta hand om omsynet til forbrukarane.

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken inneheld løyvingar til Forbrukarrådet, Forbrukarombodet, Statens institutt for forbruksforsking, Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet, Stiftelsen Miljømerking, og forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid. Budsjettforslaget på programkategorien inneber ei styrking på om lag 2,9 prosent samanlikna med vedteke budsjett for 2010.

Forbrukarrådet er den største og mest vidfamnande reiskapen for å oppfylle måla for forbrukarpolitikken. Formålet for Forbrukarrådet er å arbeide for auka forbrukarinnverknad i samfunnet, bidra til ei forbrukarvennleg utvikling, og fremme tiltak som kan betre stillinga til forbrukarane.

Forbrukarombodet har som hovudoppgåve å føre tilsyn med at marknadsføringa og avtalevilkåra til næringsdrivande er i samsvar med marknadsføringslova.

Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) har som formål å drive forsking, utgreiing og testverksemd ut frå omsynet til forbrukarane. Instituttet medverkar med forskingsbasert kunnskap til styresmakter, politikarar, næringsliv, organisasjonar og forbrukarar.

Forbrukartvistutvalet (FTU) avgjer mellom anna klagesaker i samband med forbrukarkjøp og handverkartenester, når handsaminga til Forbrukarrådet ikkje fører fram.

Marknadsrådet (MR) avgjer saker etter marknadsføringslova, når forhandlingar mellom Forbrukarombodet og næringsdrivande ikkje fører fram.

Stiftelsen Miljømerking i Noreg (Miljømerking) er oppretta for å forvalte Svanen, den fellesnordiske ordninga for positiv miljømerking av varer og tenester. Miljømerking er i tillegg ansvarleg organ i Noreg for Blomen, miljømerkeordninga til EU.

Mål

For 2011 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 7.1: Gode rammevilkår og rettar for forbrukarane

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St.prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 860 Forbrukarrådet, kap.865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforsking.

Forbrukarrådet evaluerte fleire spareprodukt i 2009, deriblant strukturerte spareprodukt, eigedomsinvesteringar og individuell pensjonssparing (IPS). Evalueringane danna grunnlag for dialog med utvalde finansinstitusjonar som tilbyr slike produkt.

Bankklagenemnda uttalte seg i 2009 i favør av ein kunde som hadde kjøpt eit lånefinansiert spareprodukt hos DnB NOR, men tapt pengar. Bankklagenemnda meinte den venta avkastinga av produktet var for låg i forhold til kostnadene, og at kunden burde bli stilt som om investeringa ikkje var gjort. Banken ønskte ikkje å følgje uttalen til nemnda. Forbrukarrådet valde derfor å støtte kunden i ein rettsleg prosess for å få slått fast at det er uakseptabelt av finansleverandørar å tilby produkt som dei veit eller burde vite ikkje er til gunst for kundane. Tingretten gav i juni 2010 kunden medhald, men banken har varsla at saka vil bli brakt vidare i rettssystemet.

Forbrukarrådet undersøkte korleis det nye regelverket for sal av investeringstenester frå bankar og verdipapirføretak (MiFID-reglane) verkar. Undersøkinga viste at det i over halvparten av dei undersøkte finansielle rådgivingssamtalane blei gjort brot på reglane for korleis spareprodukt skal seljast. Undersøkinga såg nærmare på opplæringa som bransjen har av seljarane. Forbrukarrådet har medverka til at det no er etablert ei autorisasjonsordning for finansielle rådgivarar. Ordninga blir driven av ein eigen organisasjon etablert av bransjen sjølv. Målet er å styrkje kvaliteten på den finansielle rådgivinga overfor kundane.

Forbrukarrådet arrangerte fleire tema- og rundbordskonferansar om seljar- og rådgivarrolla innanfor bank- og finansnæringa. Gjennom fleire utspel i media tok Forbrukarrådet også opp tvilsamt sal av spareprodukt. Målet var å skape større aktsemd blant forbrukarar mot denne typen produkt.

Forbrukarrådet fremma i media alternative perspektiv på fleire typar finansielle produkt som blir marknadsførte som veldig fordelaktige eller uunnverlege. Forsikringar mot ID-tjuveri og barneforsikringar er døme på slike produkt som Forbrukarrådet stilte spørsmål ved.

Finansportalen (finansportalen.no) stod sentralt i arbeidet med å få presentert forsikringsvilkår på ein meir forståeleg og samanliknbar måte for forbrukarane. I 2009 blei det mellom anna utvikla normvilkår for skadeforsikringar.

Forsikringsbransjen etablerte i 2009 ei godkjenningsordning for forsikringsseljarar. Forbrukarrådet var ein av pådrivarane for ordninga, som venteleg vil føre til meir balanserte salsprosessar der det blir lagt større vekt på etikk og på forsikringsbehova til kundane. Forbrukarrådet og bransjen stiller felles krav til undervisningsopplegget. Per 1. august 2010 var 142 bedrifter tilslutta ordninga med bransjegodkjenning.

Forbrukarrådet heldt fram med å påverke styresmakter nasjonalt og på EU-nivå for å få etablert lovvern av forbrukarrettar som er formålstenlege og balanserte på marknaden for digitale varer og tenester. Gjennom eit prosjekt om personvern, nettnøytralitet og tryggleikskopiering sette Forbrukarrådet i tillegg søkjelyset på det manglande vernet rådet meiner kundane har i samband med kjøp av digitale ytingar.

Ei vurdering av personvernet i nye sosiale medium resulterte i at Forbrukarrådet våren 2010 klaga inn mellom andre Facebook til Datatilsynet for ikkje å ta nok omsyn til personvernet.

Forbrukarrådet førte vidare kontakta si med Konkurransetilsynet og Kredittilsynet (no Finanstilsynet) for å sikre at det blir lagt større vekt på forbrukaromsyn i handsaminga av tilsynssaker.

Forbrukarrådet fremma fleire forslag i samband med prosessen som er i gang om gjennomføring av EU-forordninga om passasjerrettar på jernbane og forordninga om passasjerrettar i vegtransportsektoren. Forbrukarrådet tok mellom anna til orde for at reglane frå forordningane bør bli tekne inn i ei eiga forbrukarlov om passasjerrettar. Prosessane om EU-forordningane blei ikkje avslutta i 2009, og Forbrukarrådet har derfor arbeidd vidare med dette inn i 2010. Forbrukarrådet gav innspel til ein pendlargaranti som skal gi kompensasjon for gjentekne avvik i rutetilbodet.

Forbrukarrådet sluttførte eit arbeid for å sikre forbrukarrettane i samband med at det skal innførast justerplikt og eit nytt takstsystem (parallelltakst) for drosjer.

Forbrukarrådet arbeidde vidare med å få etablert betre klageordningar for reisande med kollektive transportmiddel.

Forbrukarrådet la stor vekt på omsynet til universell utforming i samband med endringar av Forbrukarportalen og Finansportalen.

Forbrukarrådet gjorde ei undersøking av informasjonen som blir gitt ved kjøp av mobiltelefon og mobiltelefonabonnement i butikk. Undersøkinga såg også på lønnsemda ved å kjøpe mobiltelefon med og utan binding til eit abonnement. Undersøkinga viste at det oftast lønner seg å kjøpe abonnement på Internett.

Ei ny marknadsføringslov blei vedteken i 2008 og sett i kraft 1. juni 2009. Ei ny forskrift om sakshandsaminga til Forbrukarombodet og Marknadsrådet blei vedteken 5. juni 2009. Forskrifta er ei oppdatering og forenkling av tidlegare forskrifter etter den gamle marknadsføringslova. BLD og Forbrukarombodet samarbeidde gjennom 2009 om å arrangere seminar for næringslivet og andre interesserte om den nye lova.

Eit forslag om ei ny lov om varer av edelt metall blei fremma for Stortinget i Prop. 98 L (2009–2010) og vedteke i vårsesjonen 2010. Ordninga med ein eigen edelmetallkontroll fell bort, og tilsynet med varer av edle metall vil i staden frå årsskiftet 2010–11 bli gjort av Justervesenet. Det gjeldande regelverket for merking av varer av edle metall blir ført vidare, med nokre endringar. Den største endringa er at minstekrava til finleik blir reduserte samanlikna med det som gjeld for norskproduserte varer i dag. For gullvarer er finleik den delen reint gull som blir stempla på vara.

På oppdrag frå BLD såg Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) nærmare på korleis det går med dei som har vore gjennom ei gjeldsordning. Rapporten viste at situasjonen jamt over har blitt betre på mange viktige punkt, men at mange år med gjeldsproblem har sett klare spor hos skuldnarane.

BLD fekk i 2008 greidd ut om eit såkalla gjeldsregister vil vere eit godt tiltak for å motverke gjeldsproblem i norske hushald. Høyringa av utgreiingsrapporten stadfeste at det er ulike syn på dette. BLD har førebels ikkje konkludert i saka.

EU-kommisjonen la i 2008 fram forslag til eit nytt direktiv om forbrukarrettar. Direktivforslaget reviderer og erstattar dei gjeldande direktiva om fjernsal, sal utanfor fast utsalsstad, forbrukarkjøp og urimelege avtalevilkår, som alle er gjennomførte i norsk rett. Forslaget baserer seg på totalharmonisering, slik at medlemslanda ikkje kan ha reglar som avvik frå direktivet innanfor dei områda dette gjeld for. Justis- og politidepartementet og BLD samarbeider om oppfølginga av forslaget.

Utgangspunktet for dei norske synspunkta er at forbrukarrettane samla sett ikkje skal svekkjast. Noreg har gitt uttrykk for skepsis mot totalharmonisering og samtidig føreslått forbetringar av reglane.

I 2009 blei det arbeidd aktivt for å påverke prosessen i ulike EU-organ. Mellom anna blei det utarbeidd ei felles EFTA/EØS-fråsegn i mars 2009.

For å få til gode og balanserte standardar er det viktig med forbrukarinnverknad i standardiseringsarbeid. Samarbeidet mellom Forbrukarrådet, Standard Norge og departementet om eit fagråd og eit forbrukarsekretariat i Standard Norge blei ført vidare i 2009.

Takstlovutvalet leverte sin rapport med forslag til nye reglar om kjøp og sal av bustader til BLD i 2009 (NOU 2009:6 Tilstandsrapport ved boligsalg). Målet var å skape større tryggleik og betre informasjon ved kjøp og sal av bustader. I utgreiinga blir det mellom anna tilrådd reglar som skal auke bruken av tilstandsrapportar om den tekniske tilstanden på brukte bustader som blir lagde ut på sal til forbrukarar. Forutan informasjon om den tekniske tilstanden, blei det føreslått at tilstandsrapportane skal innehalde opplysningar om energiutnyttinga og førekomsten av radonproblem. Utgreiinga blei sendt på høyring med høyringsfrist 1. november 2009. Saka ligg no til vurdering i Justis- og politidepartementet som har ansvar for avhendingslova.

Forbrukarrådet deltok i ei arbeidsgruppe under Standard Norge som ser på høvet til å få etablert ein Norsk Standard (NS) for tilstandsanalyse av bustader som blir omsette i forbrukaravtaleforhold. Vidare arbeidde Forbrukarrådet med spørsmålet om å etablere ei autorisasjonsordning for bygningssakkyndige gjennom Standard Norge og ei arbeidsgruppe i regi av Riktig utførte bygg (RUB).

Forbrukarrådet medverka i arbeidet til regjeringa med å fremme fleire forslag om endringar i lov- og regelverket for burettslag. Forslaga vil medverke til å gjere det økonomisk tryggare å bu i burettslag og gjenreise tilliten til burettslagsforma.

Strategiar og tiltak for 2011

Samanlikna med mange andre land, har Noreg sterke forbrukarrettar. Ein må likevel arbeide vidare både nasjonalt og internasjonalt med å trygge dei rettane som er etablerte, og å utvikle dei i tråd med nye behov.

Eit viktig arbeid har vore å påverke forslaget EU-kommisjonen kom med i 2008 om eit nytt direktiv om forbrukarrettar (jf. nærmare omtale under Resultatrapport 2009/10). Forslaget til direktiv blir no handsama parallelt i Rådet for Den europeiske union (Rådet) og Europaparlamentet. Kommisjonen har gitt uttrykk for at det ikkje lenger er realistisk med totalharmonisering av heile direktivet, og at det er meir aktuelt med harmonisering av utvalde reglar. Ulike løysingar blir no vurderte av dei ulike EU-organa, og innhaldet i eit endeleg direktiv er framleis usikkert. Det er ikkje klart når direktivet blir vedteke, men handsaminga vil truleg halde fram utover i 2011. BLD vil arbeide for at det endelege direktivet blir mest mogleg i samsvar med norske forbrukarinteresser.

Ferieprodukt har i dei seinare åra vore inne i ei stor utvikling. Direktiv 2008/122/EF av 14. januar 2009 om deltidsbruksrett, langtidsferieprodukt, vidaresal og byte erstattar det gjeldande timesharedirektivet frå 1994. Med timeshare, eller tidspart, meiner ein rett til bruk av til dømes ein feriebustad i ein avgrensa periode av året.

Useriøse næringsdrivande har halde fram med dei marknadsføringsmetodane som ein ønskte å stoppe med det gamle direktivet. Nye produkt som liknar på timeshare, har kome til. Desse produkta, til dømes ferieklubbar, fell ofte utanom verkeområdet til det gamle timesharedirektivet. Det nye direktivet vil tette fleire av hola som ein har sett i regelverket, og forbrukarvernet vil bli styrkt.

Fristen for EU-landa til å gjennomføre direktivet er 23. februar 2011. Det er enno ikkje klart kva for frist Noreg vil få.

Det er også venta at Europakommisjonen vil kome med forslag om eit nytt og oppdatert direktiv om pakkereiser våren 2011. Eit slikt forslag vil få konsekvensar for den norske pakkereiselova.

Gjeldsproblema blant private hushald er aukande. Stadig fleire slit med å betale forbruksgjeld. Talet på misleghaldne lån viser ein stigande tendens. Eit av dei viktigaste tiltaka for å avhjelpe gjeldsproblema i private hushald er gjeldsordningslova. Saksmengda etter gjeldsordningslova viser også ein stigande tendens. Forsking, mellom anna frå SIFO, viser at det kan vere vanskeleg for ein del svake grupper både å kome inn under lova og å gjennomføre ei gjeldsordning.

Med heimel i marknadsføringslova som tok til å gjelde 1. juni 2009, finst det fleire forskrifter som gir tenesteytarar i ulike bransjar påbod å opplyse om prisane på produkta og tenestene sine på ein bestemt måte. I tillegg til særskilde forskrifter om serveringsstader, elektrisk kraft og tannlegetenester finst det generelle forskrifter om varer og tenester. Formålet med forskriftene er mellom anna å gjere det enklare for forbrukarane å samanlikne prisar. Da den nye marknadsføringslova blei sett i verk, blei det lagt til grunn at ein seinare skulle sjå gjennom forskriftene med tanke på å oppdatere dei og styrkje rettane til forbrukarane. Målet er at nye, reviderte forskrifter kan tre i kraft i 2011.

I samband med den nye marknadsføringslova blei det i 2009 innført nye og strengare reglar om telefonsal. Målet med dei nye reglane er mellom anna å gjere reservasjonsordninga mot telefonsal meir effektiv. På oppdrag frå BLD skal SIFO i 2010 gå i gang med å evaluere korleis reglane om telefonsal verkar. Evalueringa skal skje i fleire omgangar og vere endeleg avslutta i 2014.

Arbeidet med å utforme nasjonale og internasjonale standardar er ope for alle interessentar som ønskjer å delta. Representantar for næringslivet er ofte sterkt involverte. Det er derfor viktig å leggje til rette for at forbrukarinteressene også kan få innverknad på arbeidet, slik at ein får gode og balanserte standardar.

Forbrukarsekretariatet i Standard Norge er oppretta for å fremme forbrukaromsyn og stimulere til forbrukardeltaking i standardiseringa. Sekretariatet, som er eit samarbeid mellom BLD, Forbrukarrådet og Standard Norge, vil bli ført vidare i 2011. Sentrale oppgåver for sekretariatet er å koordinere og formidle forbrukarinformasjon som er viktig i standardiseringa. Sekretariatet har vidare ei viktig rolle når det gjeld opplæring av og rettleiing for deltakarar i standardiseringsverksemd.

Delmål 7.2: God og effektiv sakshandsaming av tvistar på forbrukarområdet

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St. prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 860 Forbrukarrådet, kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 867 Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet.

I november 2009 sette regjeringa ned eit utval som skal greie ut det utanrettslege tvisteløysingstilbodet for forbrukarsaker. Utvalet er sett saman av representantar frå mellom andre Forbrukarombodet, Forbrukarrådet, Næringslivets hovedorganisasjon, Finansnæringens fellesorganisasjon, Forbrukartvistutvalet og Forsikringsklagekontoret. Mandatet har som utgangspunkt at den noverande tvisteløysingsmodellen, som kombinerer eit offentleg tilbod gjennom Forbrukartvistutvalet og bransjevise nemnder, skal førast vidare. Etter mandatet skal utvalet greie ut kva for saker som bør omfattast av det utanrettslege systemet, og korleis handsaminga bør leggjast opp for å bli mest mogleg heilskapeleg og effektiv både i Forbrukartvistutvalet og i nemndene. Utvalet skal leggje fram rapporten sin innan 31. desember 2010.

Forbrukarrådet arbeidde i 2009 for å oppnå ei meir effektiv tvisteløysing i saker som var like for fleire forbrukarar (småkravsprosess og gruppesøksmål). Rådet førte også prinsipielle forbrukarsaker i rettsapparatet. I nokre saker blei det inngått forlik.

Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsrådet tok imot 1216 saker til handsaming i FTU i 2009, mot 1029 saker i 2008. Sakene hadde i snitt ei handsamingstid på 129 dagar, mot 154 dagar i 2008. Målet om ei gjennomsnittleg handsamingstid på under seks månader blei dermed nådd. Reduksjonen i sakshandsamingstida heng mellom anna saman med at det i dei seinare åra har vore arbeidd mykje med å betre dei interne sakshandsamingsrutinane i sekretariatet.

Det kom i 2009 inn 18 saker til Marknadsrådet, mot 12 i 2008. Fire av sakene som kom inn, var såkalla orienteringssaker frå Forbrukarombodet. Marknadsrådet gjorde vedtak i 13 saker. Den gjennomsnittlege handsamingstida var på to og ein halv månad, og målet om ei gjennomsnittleg handsamingstid på under tre og ein halv månad blei dermed nådd.

Det kom ikkje inn saker til Marknadsrådet frå Helsedirektoratet om alkohol- og tobakksreklame.

For å gjere det enklare å klage på kjøp i eit anna EU- eller EØS-land, har Europakommisjonen i samarbeid med nasjonale forbrukarorganisasjonar etablert eit nettverk av forbrukarkontor i dei fleste europeiske landa. Nettverket blir kalla European Consumer Centre Network (ECC Net). Kontoret i Noreg heiter Forbrukar Europa, og er lokalisert saman med Forbrukarrådet. Forbrukar Europa kan vere til hjelp ved alle tvistar knytte til kjøp av varer og tenester frå næringsdrivande i utlandet. Kontoret kan berre yte hjelp i saker som gjeld handel over landegrensene i EØS-området.

Forbrukar Europa registrerte 1507 førespurnader i 2009. Av desse kom 1155 frå forbrukarar som hadde behov for juridisk bistand. Resten (352) kom frå forbrukarar som ønskte informasjon, som regel i forkant av kjøp. 80 prosent av førespurnadene kom frå norske forbrukarar. Sidan oppstarten i 2007 har talet på førespurnader til Forbrukar Europa auka med rundt 9 prosent kvart år.

Strategiar og tiltak for 2011

Det er eit viktig forbrukarpolitisk mål at forbrukarane har tilgang til rimeleg og effektiv tvisteløysing. Samtidig skal handsaminga sørgje for gode konkurranseforhold mellom dei næringsdrivande. Tilbodet for utanrettsleg handsaming består hovudsakleg av Forbrukartvistutvalet (FTU) og frivillige nemnder oppretta gjennom avtale mellom Forbrukarrådet og dei enkelte bransjane.

Eit viktig mål for FTU er at tilbodet om ei kostnadsfri og forenkla tvisteløysing er allment kjent, at sakshandsaminga er rask og god, og at sentrale prinsipp om rettstryggleik blir sikra. Sakene skal ha ei gjennomsnittleg handsamingstid på under seks månader. Ein grunnleggjande føresetnad for funksjonen til FTU som konfliktløysar og førebyggjande organ er at utvalet har tillit, og at organet blir oppfatta som uavhengig og nøytralt. Avgjerdene må ha god kvalitet, noko som mellom anna inneber at dei er forståelege og godt grunngitte.

I saker for Marknadsrådet som gjeld klage på marknadsføring etter marknadsføringslova, er målet å oppnå ei gjennomsnittleg sakshandsamingstid på under tre og ein halv månad, rekna frå sakene kjem inn til sekretariatet, til vedtaka blir sende ut til partane. For saker som gjeld alkohol- og tobakksreklame, er det ikkje fastsett noko mål for sakshandsamingstida. Sakene om alkoholreklame som har vore oppe for Marknadsrådet til no, har vore store og med omfattande innlegg frå begge sider. Ein må derfor rekne med noko lengre sakshandsamingstid for desse. Som avgjerdene til FTU må også avgjerdene til Marknadsrådet ha god kvalitet, vere forståelege og godt grunngitte. Det er viktig at sakene får ei rask avgjerd med eit eventuelt forbodsvedtak og tvangsgebyr, slik at Forbrukarombodet og Sosial- og helsedirektoratet kan nytte vedtaka i sine tilsyn for effektivt å kunne stanse ulovleg marknadsføring.

Rapporten frå utvalet om det utanrettslege tvisteløysingssystemet vil bli sendt på høyring. BLD vil vurdere eventuelle tiltak etter at høyringa er gjennomført.

Delmål 7.3: Informerte og opplyste forbrukarar

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St. prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 860 Forbrukarrådet og kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid.

Forbrukarrådet hadde omfattande kontakt med forbrukarane gjennom om lag 85 000 telefonsamtalar, 23 000 e-postar og 3 millionar unike brukarar av Forbrukarportalen (forbrukerportalen.no). Mange forbrukarar nytta den nettbaserte klagerettleiinga som finst på Forbrukarportalen.

I 2009 svarte 80 prosent av dei spurte at dei var godt nøgde med telefonsvartenesta til Forbrukarrådet. E-posttenesta blei også undersøkt, og her svarte 64 prosent at dei var nøgde. Berre 15 prosent svarte at dei var misnøgde.

Det har i dei seinare åra ikkje vore større endringar i kva forbrukarane vender seg til Forbrukarrådet om. Framleis er kjøp av bil, husleige og datamaskinar dei tre områda Forbrukarrådet får flest spørsmål om.

BLD finansierte i 2009 drift og vidare utvikling av Finansportalen (finansportalen.no). Portalen skal gi informasjon til forbrukarane om tilbodet av finansielle tenester. Dagleg oppdatert prisinformasjon gjer det enklare for forbrukarane å orientere seg i marknadene for sparing, lån og forsikring.

Finansportalen lanserte i 2009 både eit Bytt bank-verktøy, normvilkår for skadeforsikringar, og ei løysing for samanlikning av prisar på kredittkort og forbrukslån. I tillegg blei det gjort ferdig ein foreløpig kravspesifikasjon for ein priskalkulatorar på skadeforsikring (bil-, villa-, innbu- og reiseforsikringar). Priskalkulatoren skal etter planen lanserast tidleg i 2011.

I arbeidet med å vidareutvikle Finansportalen er det lagt vekt på finne fram til løysingar som skal lette bruken av portalen for blinde og svaksynte.

Finansportalen hadde i 2009 i overkant av 693 000 besøk. Dette var ein auke på 8,6 prosent frå 2008. Det var gjennom året relativt store svingingar i trafikken. Statistikk viser at per 31. desember 2009 hadde til saman 7 878 forbrukarar sendt e-post gjennom Bytt bank-verktøyet. Av desse hadde 2955 gitt banken sin ein ny sjanse, 3650 hadde bedt om tilbod frå ein ny bank, og 1273 hadde bedt om å få byte bank.

Forbrukarrådet gjennomførte fleire testar av servicenivået i kommunane. Det kom fram at mange kommunar ikkje oppfyller pliktene dei har til å gi rettleiing og informasjon til innbyggjarane.

Forbrukarrådet har etablert kontakt med Kunnskapssenteret for helsesektoren og Nasjonal eining for pasienttryggleik for å lette arbeidet med å få på plass ein meir open helsesektor med gode kvalitetsindikatorar.

BLD samarbeidde med Forbrukarrådet om å gjere informasjonsbrosjyrar om grunnleggjande forbrukarrettar tilgjengelege på fleire språk. Det blei utvikla informasjon på engelsk, somali, urdu og arabisk om kjøp av mobiltelefon, bruktbil, husleige, inkasso og privatøkonomi. Det blei også etablert eit samarbeidsnettverk mellom Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Integrerings- og mangfalddirektoratet, Oslo voksenopplæringssenter og Kontaktutvalget mellom innvandrarar og myndigheitene (KIM) som skal fremme betre forståing av forbrukarrolla og marknadsmekanismane hos forbrukarar med etnisk minoritetsbakgrunn.

BLD fekk i 2009 gjennomført eit prosjekt som kartlegg kva som finst av spesifikasjonar, retningslinjer og standardar for universell utforming på ulike tenesteområde, med sikte på vidare standardiseringsarbeid for varer og tenester. Dette er eit av tiltaka i handlingsplanen til regjeringa for universell utforming og auka tilgjenge 2009–2013.

Saman med dei andre nordiske landa og Estland sluttførte Noreg arbeidet med å lage eit nytt måldokument om innhaldet i forbrukarundervisinga i skolen. Arbeidet var ei vidareføring av den nye rekommandasjonen frå OECD om forbrukarundervisning for perioden 2009–2012. Noreg har teke del i utforminga av tilrådinga, som særleg peikar på bindingane mellom forbruk og miljø og på krava som barn og unge møter i det nye medie- og teknologisamfunnet.

Frå 2007 til 2009 leidde Høgskolen i Hedmark EU-prosjektet Consumer Citizenship Network (CCN) under Sokrates-programmet i EU. Representantar for 138 fagmiljø og organisasjonar i 33 land var med. Prosjektet blei gjennomført med økonomisk bidrag frå Kunnskapsdepartementet og BLD.

Arbeidet med å styrkje forbrukarundervisninga i skolen blei vidareført gjennom eigne fagdagar for lærarstudentar og ved at det blei lagt til rette for undervisningsstoff på Skolenettet og i Skolemagasinet. Samarbeidet med VOX om digital kompetanse og formidling av undervisningsstoffet blei også vidareført.

Strategiar og tiltak for 2011

Informasjon er eit av dei mest sentrale verkemidla i forbrukarpolitikken. At forbrukarane har god og tilstrekkelig informasjon om tilbodet og kunnskap om gjeldane rettar og plikter, er ein føresetnad for at konkurransen i marknaden skal verke tilfredsstillande. Informasjon fremmar forbrukarmakt og gjer det mogleg for forbrukarane å ta velinformerte og medvitne val. Det offentlege forbrukarapparatet har ei viktig informasjonsoppgåve overfor forbrukarane.

Tenestene til Forbrukarrådet er det viktigaste bidraget i den offentlege forbrukarinformasjonen. Forbrukarrådet treff forbrukarane kvar dag gjennom ulike kanalar: Forbrukarportalen (forbrukerportalen.no), Finansportalen (finansportalen.no), Forbrukar Europa (forbrukereuropa.no), Forbrukartelefonen, e-post, klagenemnder, skriftleg kontakt og besøk på regionkontora. Kontakten med forbrukarane er stabil og omfattande, og det er venta kontakt med omkring 120 000 personar på telefon og e-post og 3 millionar unike brukarar av Forbrukarportalen i 2011. Forbrukarrådet har som mål å gi hjelp til sjølvhjelp for flest mogleg forbrukarar gjennom kompetent, effektiv og tilgjengeleg service. Forbrukarportalen er sentral i servicearbeidet. For at forbrukarane skal kunne ta aktive og informerte val, vil Forbrukarrådet halde fram med å produsere og publisere informasjon og tenestetestar på denne portalen.

Økonomien til forbrukarane er eit sentralt område. Finansportalen skal presentere nøkkelinformasjon om finansielle produkt på ein enkel og oversiktleg måte. Dagleg oppdatert prisinformasjon gjer det enklare for forbrukarane å orientere seg i marknadene for banktenester, sparing, lån og forsikring. Ved å gjere det lettare å samanlikne finansielle tenester vil portalen også bidra til å stimulere konkurransen i personkundemarknadene.

Tidlig i 2011 skal det på Finansportalen lanserast ei løysing der kundane kan samanlikne vilkåra for og prisane på ei rekkje forsikringstenester. Løysinga er utforma i samarbeid med forsikringsbransjen og er basert på at forsikringsselskapa frivillig registrerer sine data. Nettsida vil også omfatte ei eiga oversikt over prisar og ulike pengeoverføringstenester til utlandet. Løysinga (Sende pengar heim), som blir lansert hausten 2010, vil vere til nytte mellom anna for innvandrarar som sender pengar til heimlandet. Private pengeoverføringar frå innvandrarar til mottakarar i deira tidlegare heimland er på verdsbasis fleire gonger større enn all internasjonal bistand til saman. Kostnadene ved denne typen overføringar er også monalege. Målet med nettsida er at marknaden for denne typen tenester skal bli meir gjennomsiktig, og at transaksjonane dermed skal bli billegare, tryggare – og i større grad skal skje i lovlege former.

Også Forbrukarombodet og SIFO legg stor vekt på å bruke informasjon som verkemiddel. Forbrukarombodet rettar informasjonen både til forbrukarar og næringsdrivande for å førebyggje ulovleg marknadsføring og bruk av urimelege kontraktar. Informasjon om den digitale marknadsplassen, mellom anna om personvern, korleis ein kan unngå nettsvindel, og vilkåra for mobile innhaldstenester, er område som er aktuelle for ombodet framover. SIFO skal halde fram med å medverke aktivt i samfunnsdebatten, med nyhende frå forbruksforskinga, og med kunnskap om stillinga til forbrukarane og maktforholda i marknaden.

Departementet legg til rette for undervisning i forbrukaremne i skolen. Elevane skal rustast til å meistre forbrukarrolla og gjerast i stand til å opptre som bevisste og sjølvstendige forbrukarar. Det er viktig å stimulere til sunne og kritiske haldningar til reklame og annan informasjon, gjere barn og unge medvitne om samanhengane mellom forbruk og miljø, og gjere dei dyktige på den digitale arenaen. Departementet har teke initiativ til ei evaluering av forbrukarkunnskapane til elevane når dei begynner på vidaregåande skole. Evalueringa skal vere ferdig i første halvår av 2011. Venteleg vil evalueringa gi eit godt grunnlag for å vurdere kva for forbrukaremne som bør styrkjast vidare.

Delmål 7.4: Godt kunnskapsgrunnlag for forbrukarpolitikken

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St. prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 866 Statens institutt for forbruksforsking.

Innanfor fagområdet vitskapleg kunnskap om samanhengen mellom teknologi, produkt, forbrukskultur og miljø blei det sett i gang seks nye prosjekt med ekstern finansiering til SIFO. Det blei publisert fire tidsskriftsartiklar og åtte bokartiklar. Forskingsresultata frå fagområdet blei formidla gjennom om lag tretti registrerte føredrag.

To store nye prosjekt om tekstilar blei starta opp med finansiering frå Noregs forskingsråd (NFR). Eit prosjekt om forbruk av klede, mat og velvere i Noreg og Sverige blei i 2009 vidareført gjennom eit samarbeid med russiske forskarar. Vidare studerte SIFO funksjonelle, tryggleiksmessige og miljømessige eigenskapar ved produkt. SIFO koordinerte også to EU-prosjekt innanfor det sjuande rammeprogrammet for forsking (BARENERGI og NANOPLAT).

Innanfor fagområdet vitskapleg kunnskap om økonomien, kompetansen og åtferda til forbrukarane blei det sett i gang fire nye prosjekt med ekstern finansiering. Det blei publisert fire tidsskriftsartiklar og sju bokartiklar. Forskingsresultata frå fagområdet blei formidla både via føredrag og pressa.

Den årlege SIFO-surveyen skal auke innsikta i korleis forbrukarane orienterer seg og gjer val. I 2009 svarte respondentane mellom anna på spørsmål om økonomi, reklame og miljø. Det kom mellom anna fram at personar over seksti år er dei som har det minst aktive forholdet til sin eigen bankøkonomi, og som i minst grad byter bank.

SIFO arbeidde vidare med å utvikle kvaliteten på og nytteverdien av standardbudsjettet for forbruksutgifter. Standardbudsjettet er ikkje eit minimumsbudsjett, og det blei derfor også arbeidd med å utvikle moglege minstestandardar for forbruksutgifter.

To prosjekt om gjeldsrådgiving, finansierte av NAV, blei starta opp. Internasjonalt følgde instituttet opp samarbeid med The European Credit Research Institute (ECRI), Handelshøjskolen i København og miljø i Storbritannia om gjeldsproblematikk.

SIFO forska elles på spørsmål knytt til utvikling og forbruk av breibandsbaserte produkt og tenester, på stillinga til forbrukarane i samband med elektronisk handel og på barn som brukarar av digitale medium, medrekna spel. Eit arbeid for å stille saman kunnskapane instituttet allereie har om kjønn og forbruk, blei starta opp.

Innanfor fagområdet Forbrukarmarknader og politikk blei det sett i gang tre nye prosjekt med ekstern finansiering. Det blei publisert seks tidsskriftsartiklar og seks artiklar i bøker. Forskingsresultata blei formidla gjennom nærmare førti registrerte føredrag og gjennom media.

I 2009 studerte SIFO mellom anna ulike forhold knytt til mobiltelefonmarknaden og marknaden for brune- og kvitevarer. Instituttet deltok i fleire EU-prosjekt, mellom anna Animal Welfare, som ser nærmare på korleis ein kan kome fram til merkeordningar på EU-nivå som kan medverke til å gjere forbrukarane meir medvitne om dyrevelferd. SIFO deltok også i fleire prosjekt om kvalitetsmerking av mat og i studiar om forholdet mellom mat og helse.

Av totalt 45 tilsette forskarar ved SIFO i 2009 hadde 15 doktorgrad. Seks av forskarane hadde forskar I-kompetanse. Elleve doktorgradsprosjekt var under arbeid i 2009. Fem av desse blei etablerte i 2009. Ein doktorgrad blei fullført.

Prosjekt finansierte av Forskingsrådet, utgjorde 20 prosent av totalbudsjettet, eller 50 prosent om ein ser bort frå basisløyvinga frå departementet. Dette er klart høgare enn i 2008. Den delen av prosjekta som var finansiert frå forskingsprogrammet til EU, var på vel 5 prosent, eller 14 prosent om ein ser bort frå basisløyvinga. Dette er om lag det same som i 2008.

Formidlinga frå SIFO av forskingsresultat gjennom føredrag, populærvitskapelige artiklar, kronikkar og medieomtale var omfattande. Instituttet både deltok i og var arrangør av konferansar og seminar om ulike forbrukartema. Syttiårsjubileet til SIFO blei brukt til å profilere og diskutere forbruksforskinga.

Instituttet hadde 15 publiseringar i tidsskriftsartiklar med fagfellevurdering (referee). Fire av dei 15 artiklane hadde ekstern medforfattar. Vidare hadde instituttet 12 pressemeldingar, 2114 medietreff og 12 kronikkar.

Strategiar og tiltak for 2011

Ein aktiv forbrukarpolitikk føreset god dokumentasjon om tilhøva for forbrukarane i Noreg. Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) har ei sentral rolle når det gjeld å få fram, forvalte og formidle kunnskap som er viktig for situasjonen til forbrukarane. Kunnskapen skal vere til nytte for styresmakter, politikarar, næringsliv, organisasjonar og forbrukarar.

For departementet er det avgjerande at SIFO overvaker og følgjer utviklinga i ulike forbrukarmarknader og formidlar kunnskap som er relevant for den forbrukarpolitiske debatten. Ei oppgåve i 2011 vil vere å vedlikehalde og vidareutvikle SIFO sitt standardbudsjettet for forbruksutgifter. I samband med dette skal det mellom anna utviklast minstestandardar og standardar for bestemte formål, og det skal gjennomførast forsking retta mot bruken av standardbudsjettet. Gjennom regelbunden datainnsamling frå eit representativt utval av forbrukarar (SIFO-surveyen) og vidareføring av samarbeidet med departementet, Forbrukarombodet og Forbrukarrådet også om andre undersøkingar, vil stillinga til forbrukarane i sentrale marknader bli kartlagd.

Hausten 2010 blir det gjennomført ein kvalitativ studie om kjøp og sal av brukte bustader. Bustadomsetjing er krevjande og inneber mange utfordringar for både kjøpar og seljar, og transaksjonskostnadene er høge. Målet er at studien skal føre fram til eit samarbeid i 2011 med dei aktuelle bransjeorganisasjonane om å leggje forholda betre til rette for forbrukarane i bustadmarknaden. Studien skal også utdjupe og supplere biletet av stillinga til forbrukarane som avteiknar seg gjennom resultattavla for forbrukarmarknadene som EU-kommisjonen arbeider med. Resultattavla – Consumer Markets Scoreboard – er produktet av eit omfattande system for å overvake og dokumentere situasjonen for forbrukarane i den indre marknaden. Det blir samla inn store mengder data om mellom anna utsalsprisar, klagesaker og produkttryggleik, og om kor tilfredse forbrukarane er i ulike marknader. Vidare blir det gjort eigne studiar av enkeltmarknader eller -sektorar, til dømes e-handel, finansielle tenester og elektrisitet. Under EØS-avtala og rammeprogrammet for forbrukarpolitikk blir det arbeidd for at flest mogleg av desse undersøkingane om forbrukarforhold også skal inkludere data frå Noreg. Noreg er til dømes med i ei omfattande forbrukarundersøking (survey) som dekkjer 51 vare- og tenestemarknader i alle medlemslanda. Resultata frå undersøkinga blir publiserte av EU hausten 2010.

Regionkontora til Forbrukarrådet har, gjennom sin forbrukarservice, ein viktig funksjon som kontaktpunkt mot enkeltforbrukarar. Statistikken over desse kontaktane gir god oversikt over kva problem som finst. Dette kunnskapstilfanget gir, saman med annan informasjon (til dømes resultata frå nasjonale forbrukarundersøkingar og den europeiske resultattavla), grunnlag for prioritering av arbeids- og satsingsområde i forbrukarpolitikken.

Delmål 8.1: Medvit og informasjon om etiske og miljømessige konsekvensar av forbruksval

Resultatrapport 2009/2010

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i St. prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 860 Forbrukarrådet, 862 Positiv miljømerking og kap. 865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid.

BLD gav økonomisk støtte til Stiftelsen Miljømerking i Noreg for å vidareutvikle og styrkje dei offisielle miljømerka Svanen og Blomen.

Miljømerking nådde målet for Svanen om å utvikle miljømerkingskrav for tre nye produktområde i 2009.

Det blei gitt ut 133 nye lisensar og registreringar for Svanen innanfor ulike produktgrupper. Målet var å gi ut 60 nye norske lisensar og registreringar. I tillegg blei fleire lisensar og registreringar utvida med nye produkt. Sidan fleire lisensar og registreringar gjekk ut som følgje av reviderte og skjerpte kriterium, blei nettoauken i lisensar og registreringar på 92. Totalt var det ved utgangen av året 477 gyldige lisensar og registreringar i Noreg, mot 385 ved utgangen av 2008.

For 2009 hadde Miljømerking som mål at 90 prosent av innbyggjarane skulle ha kjennskap til Svanen. Ei undersøking viste at kjennskapen var på rundt 94 prosent. Dette er det same som i ei tilsvarande undersøking i 2008.

For Blomen er det eit langsiktig mål å auke kjennskapen til 30 prosent. Ei undersøking i 2009 synte at kjennskapen var på rundt 14 prosent.

Det var ingen signifikante skilnader i kjennskapen til Svanen mellom kvinner og menn. For Blomen viste undersøkinga at 19,1 prosent av kvinnene hadde kjennskap til merket, mot 9,4 prosent av mennene.

For å få til miljøforbetring av varer og tenester blir miljømerkingskrava reviderte og skjerpte kvart tredje til femte år. I 2009 blei åtte kriteriedokument reviderte, medan målet var å revidere 15. Avviket frå målet hadde samanheng med at nokre revisjonar kravde meir ressursar enn planlagt.

For å miljøforbetre varer og tenester er det også viktig at lisensar og registreringar som går ut, blir fornya etter skjerpte krav. I 2009 blei 56 lisensar og registreringar fornya. Målet var å fornye 40.

Miljømerking vidareførte arbeidet med informasjon om miljømerkte produkt som enkle og trygge miljøval i kvardagen. Informasjonen er særleg retta mot småbarnsforeldre og personar som arbeider med barn. Miljømerking gjennomførte også ein kampanje for å auke kunnskapen om at svanemerkte produkt er gode klimaval. Det er utarbeidd ei rettleiing for lisensinnehavarar om korleis dei meir aktivt kan bruke Svanemerket i marknadsføringa av produkt.

BLD gav økonomisk støtte til vidareutvikling og marknadsføring av nettstaden etiskforbruk.no. Denne nettstaden skal vere eit hjelpemiddel til personar som ønskjer å velje produkt ut frå etiske og miljømessige kriterium. Frå 2010 vil etiskforbruk.no bli ein integrert del av miljønettstaden til Grønn Hverdag.

BLD gav i 2009 også økonomisk støtte til det nordiske prosjektet Nice Fashion, som tek sikte på å fremme etisk og miljømessig ansvar innanfor klede- og motebransjen via nettsida nicefashion.org.

Forbrukarrådet gjennomførte ei kartlegging av vilkåra forbrukarane har for å gjere berekraftige val når dei handlar daglegvarer. I kartlegginga blei prisen og eksponeringa på utvalde produkt i 62 butikkar i Oslo, Bergen, Trondheim og Akershus undersøkt.

Med heimel i merkelova er det gitt ei rekkje forskrifter om merking av ulike typar varer, mellom anna energimerking av hushaldsapparat og nye personbilar. BLD la våren 2010 fram eit lovforslag (Prop. 99 L (2009–2010)) om endringar i merkelova og nokre andre lover. Lovendringane blei vedtekne i juni. Endringane skal medverke til eit meir effektivt tilsyn og betre etterleving av forskriftene. Det blir mellom anna innført ein heimel for Noregs vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen til å gripe inn med tvangsmulkt og/eller gebyr ved brot på forskriftene som dei fører tilsyn med (forskriftene om energimerking av hushaldsapparat og nye personbilar).

I tråd med handlingsplanen til regjeringa for miljø og etikk i offentlege innkjøp, er det utforma ei rettleiing for etiske krav i offentlege innkjøp. Rettleiinga blei lansert i januar 2009 og send ut til alle statlege verksemder, kommunar og fylkeskommunar. Det operasjonelle ansvaret for oppfølginga av tiltak i handlingsplanen knytt til etikk i offentlege innkjøp er lagt til Direktoratet for forvalting og IKT (Difi).

BLD deltok i ei internasjonal arbeidsgruppe som utviklar ein ISO-standard for samfunnsansvaret til alle typar organisasjonar. Standarden er venta ferdig mot slutten av 2010.

Strategiar og tiltak for 2011

Departementet vil arbeide for å skape større medvit om miljø- og klimakonsekvensar av forbruksval og av det samla private forbruket, og medverke til å konkretisere kva eit berekraftig forbruk betyr i praksis. Det er eit mål å skape større engasjement i samfunnet om løysingar som fører til eit meir bærekraftig forbruksmønster.

For at det skal være mogleg for forbrukarane å gjere etiske og miljøtilpassa val, må dei næringsdrivande finne det lønnsamt å produsere og investere etisk, sosialt og berekraftig, slik at det finst reelle alternativ. Det må også finnast lett tilgjengeleg, påliteleg og tilstrekkeleg informasjon om etikk- og miljøaspekta ved produkta. Større innsyn i og kunnskap om produksjonshistoria til produkt, gjennom openheit i heile verdikjeda, er ein viktig føresetnad for at forbrukarane ved bevisst og koordinert etterspørsel skal kunne medverke til at næringsdrivande endrar produktsortiment og produksjonsmåtar.

Frivillige merkeordningar er ein metode for å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om vala som er gode for miljøet. Departementet vil medverke til å styrkje og utvikle dei offisielle miljømerka Svanen og Blomen vidare. For å sikre at talet på miljømerkte produkt på den norske marknaden aukar, er det viktig at forbrukarar og innkjøparar i enda større grad etterspør slike. Departementet vil arbeide vidare med å auke truverdigskapen til miljømerka Svanen og Blomen og kunnskapen om dei, ikkje minst kunnskapen om at miljømerking tek klimaomsyn.

Etter oppdrag frå Stortinget skal BLD lage ei oversikt over alle forbrukarretta merkeordningar, mellom anna miljømerka, som er offisielle eller får offentleg støtte, og formålet med ordningane. Den offentlege støtta vil bli vurdert opp mot måloppnåinga til merkeordningane. Sidan oppdraget til BLD delvis er overlappande med eit oppdrag Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått om å gå igjennom reglane for matmerking, er det nedsett ei arbeidsgruppe som skal sjå på ein del felles spørsmål. I arbeidsgruppa deltek forutan BLD og HOD, også Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet .

Departementet vil medverke til å utvikle informasjon om etiske aspekt ved produkt og produksjonsmåtar. Slik informasjon kan vere eit hjelpemiddel til å velje produkt ut frå etiske og miljømessige kriterium. Også Forbrukarrådet vil halde fram med arbeid for å gjere det enklare for forbrukarane å gjere etiske og miljøforsvarlege kjøpsval, mellom anna ved å gjennomføre produkttestar og ved å gi informasjon på Forbrukarportalen.

Det er viktig at næringsdrivande ikkje nyttar miljø- og etikkargumentasjon på uriktig eller villeiande måte i marknadsføringa si. Forbrukarombodet, som forvaltar marknadsføringslova, skal sjå til at dette ikkje skjer, og arbeider for at forbrukarane skal få riktig og relevant informasjon også om etiske og miljømessige forhold ved varer og tenester.

Skolar og barnehagar er ein viktig arena for å skape forståing for etikk-, miljø-, ressurs- og klimaproblema og for å skapa sunne haldningar til forbruk. Arbeidet til departementet med forbrukarundervisning tek opp tema knytt til dette. Mellom anna blir det gitt støtte til eit prosjekt, PERL – The Partnership for Education and Research about Responsible Living, som er eit breitt, internasjonalt nettverk for undervisarar og forskarar som utviklar utdanning for berekraftig forbruk, sosial innovasjon og ansvarleg og berekraftig livsstil. Nettverket legg mellom anna vekt på ei brei kompetanseutveksling og på å skape nye læremiddel. Prosjektet blir støtta mellom anna av EU-kommisjonen, UNEP og UNESCO.

I tillegg til informasjon og haldningsarbeid med sikte på å endre forbruket i ei meir berekraftig retning, er det behov for å utvikle metodar for å beskrive den samla miljøbelastninga frå det private forbruket på samfunnsnivå. Tidligare anslag som er foretatt indikerer at effekten av betre teknologi og av meir miljøtilpassa produkt omtrent blir utlikna av auken i det materielle forbruket over den seinaste, slik at miljøbelastninga frå forbruket er omtrent uendra. Eit mål er å bidra til at det kan målast ein nedgang i den samla miljøbelastninga frå forbruket innan fem år.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på postgrupper

Inntekter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel