Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på post 01 skal dekkje lønn og driftsutgifter i departementet. Løyvinga på post 21 dekkjer mellom anna utgifter til drift av den norske UNESCO-kommisjonen og utgreiings- og utviklingsoppgåver i Kunnskapsdepartementet. Løyvinga på post 45 gjeld kjøp av datautstyr, programvare og tenester som blir nytta i utviklinga av IKT-systemet i departementet.

Mål for 2012

Måla for løyvinga over kap. 200 gjeld drift av Kunnskapsdepartementet. Dei faglege måla for departementet er omtalte i dei aktuelle fagkapitla.

Måla for 2012:

• Departementet skal ha eit godt grunnlag for utforming av kunnskapspolitikken.

• Departementet skal sikre at kunnskapspolitikken blir sett i verk.

• Departementet skal ha god dialog med alle relevante aktørar i samfunnet.

I 2012 har Noreg formannskapet i Nordisk ministerråd, og den nordiske velferdsmodellen vil vere gjennomgåande tema i formannskapsåret. Utdanning og forsking medverkar til sosial utjamning og like moglegheiter, og gjennom formannskapet tek departementet sikte på å styrke den nordiske dialogen, kunnskapsutviklinga og samarbeidet på dei utdannings- og forskingspolitiske felta.

Rapport for 2010

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utvikle og setje i verk den overordna politikken for barnehage, utdanning, livslang læring og forsking. I 2010–11 har departementet i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane utarbeidd desse proposisjonane og meldingane til Stortinget:

• Prop. 161 L (2009–2010) Endringer i fagskoleloven

• Prop. 15 L (2010–2011) Endringer i studentsamskipnadsloven

• Prop. 96 L (2010–2011) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (politiattest m.m.)

• Prop. 74 S (2010–2011) Økonomiske og administrative konsekvenser av overføring av Rettsmedisinsk institutt frå Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap

• Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter

Kunnskapsdepartementet legg vekt på at politikkutforminga skal byggje på eit solid kunnskapsgrunnlag. Til å leggje til rette for kunnskapsbaserte avgjerder på alle nivå i utdanningssystemet har departementet i 2010 etablert Kunnskapssenter for utdanning. Samfunnsøkonomiske analysar er tekne meir i bruk som del av avgjerdsgrunnlaget. Informasjon frå dialogar med interesseorganisasjonar i sektoren og frå internasjonalt samarbeid er ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Departementet har samarbeidd med OECD i utforminga av Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter om ungdomstrinnet, og om system for målingar og evalueringar. Samarbeidet med OECD har utvida kunnskapsgrunnlaget med informasjon om erfaringar frå arbeid med ungdomstrinnet i andre land, samstundes som departementet har hatt tilgang til kompetanse og ekspertise som OECD rår over.

Mål- og resultatstyring som er forankra i politisk vedtekne mål og resultatforventningar, er hovudmodellen i styringa av underliggjande verksemder. Kunnskapsdepartementet har som ei oppfølging av rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010) vurdert målstrukturen og mål- og resultatstyringa i universitets- og høgskolesektoren. I vurderinga har det vore samarbeid med ei referansegruppe med representantar frå sektoren, Universitets- og høgskolerådet og Nettverk for private høyskoler. Departementet vil føre vidare dagens fem breie sektormål, med nokre endringar for å leggje vekt på den samfunnsrolla sektoren har. I ny målstruktur for 2012 ligg det ei vesentleg delegering frå departementet til institusjonane ved at verksemdsmåla som var sette av departementet, no blir fjerna. Det vil gi institusjonane i sektoren større handlingsrom og sjølvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringa betre til eigenarten og strategiane for den einskilde institusjonen.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har gjort ei evaluering for Kunnskapsdepartementet av rapporteringa mellom underliggjande verksemder og departementet. Evalueringa er mellom anna ein del av det arbeidet Kunnskapsdepartementet gjer for å følgje opp rapporten Handlingsrom for kvalitet, jf. omtale over. Dei ni verksemdene som er med i evalueringa, er alle forvaltningsorgan, men med ulike fullmakter og organisasjonsformer, t.d. med og utan styre. Departementet har lagt vekt på å ha eit breitt utval av verksemder på tvers av forvaltningsområda i departementet. Endeleg rapport frå Difi om evaluering av rapportering frå underliggjande verksemder kjem i oktober 2011.

Kunnskapsdepartementet har utvikla eit overordna styringsdokument som skal leggje til rette for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssektoren. Styringsdokumentet vender seg til alle aktørar i sektoren, og gir oversyn over ansvarstilhøve, grunnleggjande tiltak i verksemdene og oppfølging i departementet av underliggjande verksemder. Vidare har dokumentet ein gjennomgang av aktuelle tema innanfor samfunnstryggleik og beredskap som er særleg relevante for kunnskapssektoren.

Kommunikasjonsområdet er i ei rivande utvikling der ikkje minst dei sosiale media får ei stadig viktigare rolle. Departementet har følgt opp dette både med ei eiga Facebook-side, gjennom YouTube og med Twitter-konto i regi av Kunnskapsdepartementet, der nyhendemeldingar jamleg går ut. Desse kanalane gjer det lettare å komme i dialog med alle dei som avgjerdene i departementet får følgjer for, og supplerer den faste nettbaserte kanalen regjeringa.no. Spesielt i samband med stortingsmeldingar er interaktiv dialog med grupper meldinga særleg vedkjem, blitt ein viktig del av kommunikasjonsarbeidet. Mellom anna skjedde dette i førebuingane til Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter om ungdomstrinnet, da departementet sette opp eigne nettkanalar for elevar og lærarar, og la til rette for at elevar kunne medverke direkte gjennom møteserien Kristinstime. Departementet satsar samstundes på å gjere nettstaden regjeringa.no meir attraktiv for lesarane ved å leggje ut lyd- og biletfiler.

Mediehandtering utgjer som før ein stor del av kommunikasjonsarbeidet i departementet, og skal medverke til at barnehage, utdanning og forsking får breiast mogleg dekning i både sentrale og lokale medium, i tillegg til dei mange fagblada som dekkjer desse områda. Departementet vurderer det slik at lokalaviser er godt eigna til å nå mange lesarar på ein god og grundig måte, og har meir enn før innretta arbeidet mot å nå ut med informasjon gjennom dei mange lokalavisene i landet.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte 10,5 mill. kroner frå kap. 226 post 21, kap. 258 post 21 og kap. 281 post 01 til kap. 200 postane 01 og 21. Overføringa gjeld driftsoppgåver som opphavleg var etablerte som prosjekt, men som i dag inngår som ein del av det ordinære arbeidet til departementet retta mot sektoren.

Prosjekta i rammeavtalen mellom Norad og Kunnskapsdepartementet om utdanningsbistand er avslutta. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 3200 post 05 med 1,9 mill. kroner, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 200 post 01.

Departementet foreslår å overføre 360 000 kroner til kap. 200 post 01 frå kap. 220 post 01 i samband med overføring av ei stilling frå Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet og skal medverke til at vedteken politikk for barnehagane og grunnopplæringa blir sett i verk. Gjennom fagleg arbeid, nasjonale utviklingstiltak, juridiske og økonomiske verkemiddel, rettleiing, informasjon og dialog medverkar direktoratet til å sikre at den nasjonale barnehage- og utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført, slik at barn, unge og vaksne i heile landet kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring i eit inkluderande fellesskap.

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på utdanningsområdet, og frå 1. januar 2012 på barnehageområdet

• tilsynsarbeid som følgjer av opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar, folkehøgskolelova og frå 1. januar 2012 tilsynsarbeid som følgjer av barnehagelova

• tolking av opplæringslova, privatskolelova, vaksenopplæringslova kap. 4 Diverse skolar, og folkehøgskolelova med forskrifter på nasjonalt nivå, og å gi god rettleiing om regelverket for grunnopplæringa. Det same gjeld for barnehagelova frå 1. januar 2012

• etatsstyring av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• tilskott til eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229 og 253

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

Mål for 2012

Hovudprioriteringane for arbeidet til Utdanningsdirektoratet i 2012 er knytte til måla om eit tilgjengeleg barnehagetilbod av høg kvalitet og ei grunnopplæring med høg kvalitet, og til dei måla som er nemnde under kategoriinnleiingane.

Det overordna målet for delegering av oppgåver på barnehageområdet til Utdanningsdirektoratet er å styrkje den statlege kapasiteten for styring av og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Det er vidare eit mål å skape større heilskap og samanheng i utdanningsløpet. Barnehagen og skolen har felles verdigrunnlag, og rammeplanen for barnehagen og læreplanen i grunnopplæringa har ein større grad av kontinuitet og samanheng no enn tidlegare.

Ved å overføre barnehageområdet frå Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2005 varsla regjeringa ei meir heilskapleg satsing på oppvekst og opplæring. Når Utdanningsdirektoratet får delegert oppgåver på barnehageområdet frå 2012, vil dette ytterlegare styrkje samanhengen mellom barnehage og opplæring og skape synergiar for heile utdanningsløpet. Direktoratet skal leggje til rette for god kontakt og samhandling mellom relevante aktørar for å nå dei måla som er sette for barnehagane og grunnopplæringa.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen og i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Statped skal i 2012 organiserast som ei verksemd med ei felles leiing, men med fire fleirfaglege regionsenter. Dette vil sikre at regionsentra utviklar seg i same retning, og at Statped blir eit felles nasjonalt støttesystem med ein tydeleg profil og likeverdige tenester i heile landet.

Direktoratet har ansvaret for å utvikle og vidareutvikle tiltak for å få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring. Direktoratet skal i 2012 satse vidare på at lærarar og skoleleiarar får relevant kompetanseutvikling av høg kvalitet. Direktoratet har ansvaret for rettleiarkorpset som skal gi rettleiing til skoleeigarar og skolar som treng hjelp for å komme i gang med å betre læreprosessane i skolen. Gjennom satsinga Betre læringsmiljø (2009–2014) skal direktoratet rettleie og støtte skoleeigarar og skolar i arbeidet med å sikre alle elevar eit godt læringsmiljø. Direktoratet skal òg medverke til at opplæringa innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma blir meir relevant for elevane. Ein foreslår at tildelinga til etterutdanningstilbod for lærarar blir styrkt i tråd med framlegg i ungdomstrinnsmeldinga og satsinga Ny GIV. Satsinga Ny GIV blir omtalt samla i programkategorien.

Eit anna sentralt mål i 2012 er å forbetre den lokale kapasiteten til kvalitetsutvikling gjennom statlege støttetiltak. Evalueringar viser store variasjonar i den evna skoleeigarane har til kvalitetsutvikling, samstundes som føresetnadene for å drive effektiv kvalitetsutvikling er svært ulikt fordelte.

Direktoratet skal føre vidare satsinga på grunnopplæring for vaksne etter kap. 4A i opplæringslova. Målet er at fleire vaksne blir rekrutterte til og fullfører grunnskole og/eller vidaregåande opplæring mellom anna med sikte på at dei vaksne skal få ein tryggare status i arbeidsmarknaden. Direktoratet skal arbeide vidare med å betre forståinga for vaksnes rett til grunnopplæring, medrekna rett til realkompetansevurdering. Direktoratet skal òg halde fram med arbeidet med å styrkje tilsynet med rettane til vaksne etter opplæringslova, og sørgje for tilgjengeleg og relevant statistikk, dokumentasjon og analyse av god kvalitet på vaksenopplæringsfeltet.

Arbeidet med utviklinga av tilsyn blir ført vidare i 2012.

Sidan hausten 2009 har Utdanningsdirektoratet samarbeidd med Politidirektoratet om eit opplegg for å auke kunnskapen hos skoleeigarar og skoleleiarar om førebygging av alvorlege skolehendingar. Dette samarbeidet er ført vidare, og er også utvida til å omfatte fagskolar, folkehøgskolar, høgskolar og universitet. Regjeringa har oppmoda skoleeigarane og institusjonane om å følgje opp med øvingar, slik at tilsette og andre står betre rusta i beredskapen mot alvorlege hendingar.

Rapport for 2010

Rapporteringa på kap. 220 for 2010 må ein sjå saman med rapporteringa for kap. 226, som gjeld oppgåver direktoratet har ansvaret for knytte til kvalitetsutvikling og -vurdering i grunnopplæringa.

Utdanningsdirektoratet medverkar til å gjere skoleeigarane i stand til å drive skolane på ein god måte, slik at elevane opplever eit godt læringsmiljø og får best mogleg læringsutbytte. Direktoratet medverkar blant anna med å byggje kompetanse og setje klar standard for skolen. Utdanningsdirektoratet gjennomfører kompetanse- og kapasitetstiltak mot skoleeigarar og skoleleiarar. Eksempel er nasjonal rektorutdanning og rettleiarkorps som gir hjelp til utvalde kommunar der direktoratet har gått djupare inn i skolekvardagen enn nokon gong tidlegare.

Det er utarbeidd ein forsøkslæreplan og rettleiing til arbeidslivsfaget, og det er gjennomført fellessamlingar for deltakarane i forsøket og oppstartssamlingar i alle fylke. Det har vore stor interesse for å delta i forsøket. Formålet med forsøket er å bidra til å skape eit ungdomstrinn som tek betre omsyn til variasjon mellom elevane. Elevar som ønskjer det, skal få større moglegheit til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine for yrkesfagleg opplæring tilpassa ungdomstrinnet. Uni Rokkansenteret har kartlagt den første piloteringa av forsøket. Kartlegginga viser at over 70 pst. av elevane i arbeidslivsfag meiner dei har fått ein betre skolekvardag. Undersøkinga viser at faget er godt motteke på forsøksskolane, og både lærarar og elevar svarer at arbeidslivsfaget gjer sitt til auka trivsel på skolen.

Direktoratet har laga ein samla informasjonsplan for arbeidet med å styrkje regelverkskompetansen hos skoleeigarar og auke kunnskapen om rettane til grunnopplæring for vaksne. Fylkesmennene har gjennomført regionale konferansar om den retten vaksne har etter opplæringslova, og denne retten har òg vore tema på direktoratets samlingar med fylkesmennene. Direktoratet har gjennomført ei kartlegging av den informasjonen som allereie ligg føre. Kartlegginga vil bli lagt til grunn for tiltak som skal setjast i verk i 2011. Vox har i samarbeid med direktoratet gjort greie for grunnlaget for tiltak som kan skape ei heilskapleg realkompetansevurdering.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte våren 2010 tilsyn med vaksnes rett til grunnutdanning etter opplæringslova. Tilsynet er ført vidare i 2011.

Direktoratet har i 2010 følgt opp fire forsøk med å utvikle opplæringsmodellar som fører fram til fag- eller sveinebrev tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Forsøka, som har vore gjennomførte i eit samarbeid mellom skoleeigarar og NAV, skal medverke til at fleire arbeidssøkjarar gjennomfører vidaregåande opplæring. Forsøksfylka arbeidde hausten 2010 særleg med forankring, modellutvikling, mål- og målgruppeforståing og med handlingsrommet for forsøket. Forsøksfylka evaluerer sjølve dei lokale forsøka, og rapporterer til direktoratet kvart halvår. Direktoratet følgjer opp forsøket i nært samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Direktoratet har gjennom fylkesmennene gjennomført nasjonalt tilsyn med felles tema og metodikk. Retten elevane har til eit godt psykososialt miljø er tema for det felles nasjonale tilsynet i 2010 og 2011. Det nærmare temaet for tilsynet er mellom anna skolens førebyggjande arbeid, brukarmedverknad og oppfølginga av saksbehandlingskrava knytte til krenkjande åtferd.

Direktoratet meiner det er positivt at tilsynet viser at leiinga ved dei fleste skolane er involvert i den daglege gjennomføringa av det systematiske arbeidet for å betre det psykososiale miljøet til elevane. Sjølv om mange skolar er på god veg, er det likevel ikkje godt nok at berre elleve skolar, av 114 skolar i 52 kommunar og 15 vidaregåande skolar i seks fylkeskommunar som det er ført tilsyn med til no, har unngått pålegg om å rette opp feil som er påviste av tilsynet. Det er tydelege avvik frå opplæringslovas føresegner om det psykososiale miljøet til elevane. Mellom anna er det mange skolar som ikkje følgjer kravet om at det skal fattast enkeltvedtak dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som gjeld det psykososiale miljøet. I gjennomsnitt er det ved dei til saman 129 skolane det er ført tilsyn med gitt 2,7 pålegg per skole.

Det er etablert ei sentral koordinering av tilsynet mellom fylkesmannsembeta for å sikre lik behandling og auka erfaringsutveksling mellom forvaltningsnivåa.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte 715 000 kroner frå kap. 220 post 01 til kap. 1510 post 01 på budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Midlane skal framleis finansiere nasjonale oppgåver hos Fylkesmannen i Hordaland knytte til opplæring i kriminalomsorga, jf. òg forslag under kap. 226 post 21.

Departementet foreslår å overføre 360 000 kroner frå kap. 220 post 01 til kap. 200 post 01 i samband med overføring av ei stilling frå Utdanningsdirektoratet til departementet.

Departementet foreslår å flytte 8,2 mill. kroner frå kap. 225 post 01. Midlane skal framleis finansiere faste stillingar i direktoratet knytte til oppgåver som gjeld eksamen.

Departementet har foreslått å redusere inntektskravet over kap. 3220 post 02 med 6 mill. kroner. Forslaget har bakgrunn i at ein stadig større del av rettleiingsressursane og anna materiell som Utdanningsdirektoratet utarbeider for sektoren, blir gjort gratis tilgjengeleg digitalt. Utgiftsløyvinga over kap. 220 post 01 må reduserast tilsvarande. Departementet foreslår å redusere løyvinga over kap. 226 post 21 med 6 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 220 post 01, for å halde driftsløyvinga til direktoratet på same nivå som i 2011.

Utdanningsdirektoratet vil frå 1. januar 2012 få delegert oppgåver på barnehagefeltet. Departementet ønskjer i samband med denne overføringa å styrkje direktoratet. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på posten med 8,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 231 post 21, og å auke løyvinga med 9 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Mål for 2012

Løyvingane på postane 21 og 70 må ein sjå i samanheng. Målet er å medverke til at elevar og lærlingar får eit opplæringstilbod av høg kvalitet.

Løyvinga på post 21 er knytt til oppdrag, jf. kap. 3220 post 01 Inntekter frå oppdrag. Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette gjeld læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, inkludert nynorske parallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar. Utviklinga av læremiddel skal skje i samsvar med prinsippa om tilpassa opplæring og universell utforming, og ein skal ta vare på det fleirkulturelle perspektivet.

Rapport for 2010

Det er gitt tilskott til produksjon av læremiddel for Vg1, Vg2 og Vg3 innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Dette gjeld både basisutgivingar, parallellutgåver på nynorsk og fellesspråklege utgivingar. Det er vidare gitt støtte til multifunksjonelle læremiddel for grunnskolen og vidaregåande opplæring, læremiddel for elevar med behov for stor grad av individuell tilpassing og læremiddel for hørselshemma elevar. Det er vidare gitt tilskott til læremiddel i grunnleggjande norsk, morsmål og til tospråkleg fagopplæring for minoritetsspråklege elevar. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN-N er ført vidare. Prosjektet skal evaluerast, og evalueringsrapport vil liggje føre i desember 2011.

Det er utvikla både trykte og digitale læremiddel på alle områda. Samarbeid med faggrupper knytte til ulike målgrupper og fagområde er ført vidare.

Direktoratet har i 2011 gått gjennom og justert berekningsgrunnlaget for ordninga i samarbeid med aktørane.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte 2 mill. kroner frå kap. 220 post 70 til kap. 230 post 01, dette for å samle løyvinga til Møller kompetansesenter for utvikling og produksjon av læremiddel for hørselshemma elevar på ein post.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG). FUG og FUB har felles sekretariat, og får eitt tildelingsbrev. Departementet vil vurdere denne ordninga.

FUB er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim. FUB skal arbeide for eit godt samarbeid mellom barnehage og heim, og skal ta i vare interessene til foreldra i barnehagesamanheng.

FUG er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker som gjeld samarbeid mellom skole og heim. FUG skal arbeide for eit godt samarbeid mellom skole og heim, og skal ta i vare interessene til foreldra i skolesamanheng. Funksjonstida til det noverande utvalet går ut 31. desember 2011. Det blir oppnemnt nye medlemmer til FUG frå 1. januar 2012. Fungeringstida for medlemmane er fire år.

Mål for 2012

Hovudmålet for FUB er at samarbeidet mellom barnehage og heim skal medverke til at alle barn i barnehage får eit best mogleg tilbod. Eit godt samarbeid kan medverke til å jamne ut sosiale forskjellar og bidra til ein god overgang frå barnehage til skole.

For å nå dette målet skal Foreldreutvalet for barnehagar i 2012

• vere eit rådgivande organ overfor Kunnskapsdepartementet i saker som gjeld samarbeidet mellom barnehage og heim

• utføre informasjonsarbeid og rettleiing overfor dei tilsette i barnehagane, foreldra og kommunane om verdien av samarbeid med foreldra for arbeidet i barnehagen

• vere i dialog med relevante organisasjonar og institusjonar

Hovudmålet for FUG er at samarbeidet mellom heim og skole skal komme alle elevar til gode, slik at dei får eit best mogleg utbytte av opplæringa. Eit godt samarbeid kan medverke til å jamne ut sosiale forskjellar mellom elevar og til å hindre fråfall. For å nå dette målet skal FUG i 2012

• medverke til å auke læringsutbyttet til elevane gjennom å arbeide for eit godt samarbeid mellom heim og skole

• medverke til å auke kompetansen i heim–skole-samarbeid for dei tilsette i skolen

• medverke til å få fleire foreldre engasjerte i opplæringa

Rapport for 2010

Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) vart oppnemnt i juni 2010, og har seks medlemmer og ein vararepresentant. Hausten 2010 har utvalet etablert kontakt med sentrale aktørar og presentert seg på mange av kommunesamlingane i regi av fylkesmannsembeta. Dette arbeidet vil halde fram i 2011, slik at utvalet får besøkt alle fylka. I tillegg har utvalet halde innlegg og foredrag på fleire konferansar. Informasjonsmateriell retta mot både foreldre og tilsette, er sendt til alle barnehagar i landet hausten 2011.

FUB har i si rolle som rådgivande organ for departementet gitt innspel til aktuelle saker som har vore ute til høring. FUB har delteke i fleire arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå. Nettsida til FUB vart lansert våren 2011.

Året 2010 starta med lansering av dei nye nettsidene til FUG. På nettsidene ligg skoleringsmateriell gratis tilgjengeleg, og ein kan òg laste ned publikasjonane til FUG. Ein del av materiellet er omsett til andre språk. FUG har utarbeidd ein ressurspakke med tolv filmar om samarbeid mellom heim og skole. Filmane skal vere eit hjelpemiddel for foreldre, lærarar og skoleleiing i heile grunnopplæringa, samt for lærarutdanninga.

FUG har i si rolle som rådgivande organ for departementet og direktoratet gitt innspel i aktuelle saker. Utvalet har delteke i 20 arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå.

Informasjonsmateriell retta mot både foreldre, kontaktlærarar og skoleleiarar er sendt til alle grunnskolar. FUG har gitt informasjon til skoleverket om den rolla foreldre har i opplæringa til elevane, dette for å auke kompetansen i heim–skole-samarbeid for dei tilsette i skolen. FUG har halde ei rekkje foredrag mellom anna på lærarutdanningsinstitusjonar, i kommunar og fylkeskommunar.

FUG har arbeidd for at alle foreldre engasjerer seg i opplæringa, uavhengig av sosial bakgrunn, mellom anna ved å spreie kunnskap om samanhengen mellom foreldrestøtte og motivasjon til elevane. Informasjon og rettleiing er gitt til foreldre, særleg tillitsvalde foreldre.

Budsjettforslag for 2012

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011 vart løyvinga til Foreldreutvalet for barnehagar auka for å styrkje rolla til FUB som rådgivande organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom barnehagen og heimen, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). Departementet foreslår å vidareføre denne auken med 260 000 kroner i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2012

Målet for løyvinga til dei samiske skolane er mellom anna å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2010

Sameskolen i Midt-Noreg

Sameskolen i Midt-Noreg er statleg. I skoleåret 2010–11 hadde skolen tre faste elevar. Desse tre elevane gjekk sitt siste år på ungdomstrinnet. I tillegg gir skolen tilbod om fjernundervisning i sørsamisk til elevar ved andre skolar i kommunen og i andre kommunar. I skoleåret 2010–11 fekk 29 elevar fjernundervisning ved skolen mot 19 elevar året før.

Søkninga til elevplassane ved skolen er svært låg, og i skoleåret 2011–12 er det ingen faste elevar ved skolen. Skolen vil likevel fylle ein funksjon ved å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur, også for elevar ved andre skolar, gjennom mellom anna tilbodet i fjernundervisning. Skoledrifta blir derfor halden oppe i inneverande skoleår med auka tilbod om fjernundervisning. I samråd med styret for skolen vil Utdanningsdirektoratet planleggje vidare prosess for skoledrifta i løpet av skoleåret 2011–12.

Fjernundervisning

I 2009 starta Utdanningsdirektoratet opp eit pilotprosjekt i lulesamisk fjernundervisning. Fylkesmannen i Nordland har ført pilotprosjektet vidare ved å utvikle Drag skole til ein ressursskole for lulesamisk fjernundervisning i samsvar med Utdanningsdirektoratets plan for samisk fjernundervisning.

Samiske vidaregåande skolar

Hausten 2010 hadde Samisk vidaregåande skole i Karasjok 140 fulltidselevar mot 116 elevar året før. Skolen gir også eksternt finansierte kurs. Samisk vidaregåande skole og reindriftsskole i Kautokeino hadde hausten 2010 88 fulltidselevar, mot 80 elevar året før. I tillegg til den ordinære undervisninga gir skolane fjernundervisning i samisk.

Begge skolane er opne for samiske elevar frå heile landet, og dei held fram med ordninga med vertsfamiliar primært for dei yngste tilreisande elevane.

Hausten 2010 sende Kunnskapsdepartementet eit oppdragsbrev til Statsbygg der departementet bad om ei utgreiing av behovet for ombygging og/eller nybygg ved dei samiske vidaregåande skolane. Saka er teken opp i fleire møte mellom styret for dei samiske vidaregåande skolane og Utdanningsdirektoratet i 2010 og 2011, og brukarane av skolebygga er trekte inn i arbeidet. Departementet har orientert Sametinget om oppdraget til Statsbygg.

Ein rapport om framtidig forvaltningsansvar for dei to samiske vidaregåande skolane vart behandla i Sametinget i 2008. Sametinget vedtok å setje i verk eit utgreiingsarbeid for å gjere Sametinget i stand til å ta over forvaltningsansvaret for skolane. Utdanningsdirektoratet har inntil vidare forvaltningsansvaret for skolane.

Rettsvilkårsavtale og ventelønn

I samband med tidlegare nedlegging av statlege skolar og statsinternat i Finnmark blir det utbetalt midlar til tidlegare tilsette ved desse skolane og statsinternata. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for utbetaling av midlane.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til dei statlege samiske skolane. Løyvinga på 20,9 mill. kroner til sameskolane i Snåsa og Målselv blir foreslått flytt til kap. 225 post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv.

Post 50 Tilskott til Sametinget

Mål for 2012

Målet med tilskottet er å medverke med finansiering til utdanningsformål i Sametinget, inkludert utvikling og produksjon av læremiddel for samiske elevar, medrekna spesialpedagogiske læremiddel, læreplanarbeid og tilskott til råd og rettleiing om samisk opplæring.

Det er eit høgt prioritert mål for tilskottet at dei samiske elevane skal få raskare og betre tilgang til læremiddel på sitt eige språk.

Rapport for 2010

Det er stadig stor mangel på samiske læremiddel. I 2009 vart det derfor oppretta ei arbeidsgruppe med representantar for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. I juni 2010 la gruppa fram ein rapport med forslag til tiltak for meir effektiv utvikling og produksjon av samiske læremiddel. Sametinget har ansvaret for oppfølginga av rapporten. Kunnskapsdepartementet vil halde seg orientert om oppfølginga av rapporten blant anna i jamlege samarbeidsmøte med Sametinget.

Våren 2010 vart det gjennomført tilsyn med korleis rettane til dei samiske elevane blir oppfylte i åtte kommunar og ein fylkeskommune. Tilsynet avdekte avvik i tre kommunar. Avvika blir i stor grad knytte til manglande forsvarleg system for dei pliktane kommunane har til å gi samiske elevar opplæring på og/eller i samisk. Det er også rapportert at manglande tilgang på læremiddel er ei utfordring for opplæring i og på samisk. I tillegg tyder resultata frå tilsynet på at det kan vere tilfelle der elevar med rett til opplæring i og på samisk ikkje får korrekt timetal i alle fag, jf. fag- og timefordelinga i Kunnskapsløftet. Det ser ut til å vere variasjonar i praksis mellom skoleeigarane knytte til timetal for samiskopplæringa. Ei arbeidsgruppe med representantar for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet la vinteren 2011 fram ein rapport med tiltak for å møte desse utfordringane. Departementet er i gang med å vurdere dei tiltaka som gruppa foreslår i rapporten.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste samarbeidsmøte to gonger i halvåret på administrativt nivå, i tillegg til konsultasjonar etter behov og nærmare avtale.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga for 2012 blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Mål for 2012

Senter for IKT i utdanninga skal medverke til å realisere og utvikle politikken på IKT-feltet og skal samarbeide med relevante offentlege og private verksemder. Senteret skal òg delta i internasjonalt samarbeid.

Senteret skal arbeide for at IKT medverkar til auka kvalitet, styrkt læringsutbytte og betre læringsstrategiar hos norske elevar, lærlingar og studentar. Ei viktig oppgåve blir å arbeide for å styrkje digital kompetanse for elevar, lærlingar og studentar uavhengig av deira sosiale bakgrunn og bustad. Eit utgangspunkt vil vere å styrkje arbeidet med innføring og fagleg bruk av IKT i utdanninga ut frå læreplanar og andre styrande dokument, og medverke til at IKT blir ein drivar for pedagogisk innovasjon.

Verksemda skal utvikle og spreie kunnskap basert på forsking om bruk av IKT i utdanninga. Senteret skal mellom anna analysere og vurdere det pedagogiske potensialet som ny teknologi og digitale medium representerer, også med tanke på framtidig potensial. Senteret skal fremme digital dømmekraft i sektoren og følgje opp arbeidet med universell utforming av IKT. Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanninga av lærarar og førskolelærarar, samt andre tilsette i barnehagane.

Senteret skal greie ut om og kvalitetssikre læringsteknologiske løysingar og profesjonelle driftsløysingar for sektoren og sikre utvikling av infrastruktur for IKT i grunnopplæringa. Senteret skal følgje opp arbeidet med ei nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren basert på Feide – Felles elektronisk identitet – og delta i arbeidet med identitetsforvaltning i offentleg sektor.

Senteret skal samle og gjere tilgjengeleg informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte for val av utdanning og karriere. Den nasjonale utdanningsportalen utdanning.no skal styrkjast for å utvikle innovative tenester. Desse tenestene skal vere i tråd med satsinga til regjeringa på Digitalt førsteval, noko som inneber at tenester i første hand skal vere digitale, og at brukarane aktivt må velje manuelle løysingar som papir eller telefon om dei føretrekk det.

Rapport for 2010

Senter for IKT i utdanninga vart etablert 1. januar 2010, og har i det første året lagt vekt på å etablere og utvikle relasjonar til ei rekkje aktørar. Senteret har etablert faste møte med Utdanningsdirektoratet og kontaktforum med KS. Dei er i dialog med Difi, skoleeigarar og universitets- og høgskolesektoren. Dei er i dialog med Standard Noreg om korleis brukarane best kan informerast om standardisering innanfor mellom anna læringsteknologi.

Senteret har òg etablert og delteke i fora for rettleiing, erfaringsdeling og spreiing av kompetanse om Feide. Feide er ei identitetsforvaltning med felles autentiseringsløysing for utdanningssektoren som mellom anna gir ei enkel og sikker pålogging til digitale tenester. Feide er sentral for arbeidet med ein tenesteorientert arkitektur for sektoren. Status i dag er at 16 fylke med vel 80 pst. av elevane i vidaregåande opplæring har implementert Feide, og for grunnskolen er tala 81 kommunar med om lag ein firedel av elevane. Senteret har vore aktivt overfor tenestetilbydarar, og tilfanget av tenestar med Feide-pålogging har auka. Senteret har i samarbeid med offentlege og private aktørar starta eit arbeid med å personifisere tenester for mellom anna syns- og hørselshemma.

Senteret har begynt eit arbeid med å effektivisere administrative prosessar i skolen. Dette arbeidet er ført vidare i 2011.

I samband med konferansen Kaleido 2010 opna senterets nyutvikla «Rom for læring» i Tromsø, eit fysisk rom der lærarar, elevar og førskolelærarar kan prøve ut, dokumentere og dele erfaringar med IKT i læringsarbeidet.

Senteret har gjennomført ei kartlegging av tilgang til, bruk av og holdningar til IKT i barnehagane og ei djuptgåande kvalitativ undersøking blant skoleelevar som grunnlag for vidareutvikling av senterets longitudinelle undersøking om digital kompetanse til tilsette i barnehage og skole og elevar i grunnopplæringa.

Senteret har utarbeidd forslag til retningslinjer for kvalitet i digitale læremiddel.

Senteret gir ut tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy med forsking om IKT og læring.

Skolementor er ein nettbasert ressurs for skoleutvikling som støttar skoleleiarane i arbeidet med digital kompetanse. Tenesta gjer det mogleg for skolar å kartleggje og utvikle kapasiteten sin i samband med pedagogisk bruk av IKT. Om lag 300 skolar har gjort seg nytte av Skolementor.

Dei nasjonale retningslinjene for informasjonssikkerheit er følgde opp. I samarbeid med Teknologirådet og Datatilsynet har senteret på bestilling sendt 435 000 elevhefte frå prosjektet til skolar. Nettstaden dubestemmer.no og ressursane på nettstaden er heilt eller delvis omsette til andre språk. Nettmodulen dubestemmer.no om digital mobbing vart lansert i april 2010. Senteret deltek i Trygg bruk-nettverket.

Senteret er med i prosjektet Innovative Technologies for an Engaging Classroom (iTEC). Målet med iTEC er å bidra til å forme framtidas klasserom ut frå den teknologien og den infrastrukturen som allereie er til stades i skolen. Vidare deltek vel 800 skolar med om lag 1 200 lærarar i eTwinning, eit prosjekt i regi av EUs eLearning-program.

Senter for IKT i utdanninga hadde høgre aktivitet i 2010 enn planen tilsa og hadde derfor større utgifter enn budsjettert i 2010. I tillegg til eit meirforbruk på 900 000 kroner som vart ført i 2010 er det komme utgifter på om lag 13 mill. kroner i 2011 som dekkjer utgifter knytt til aktivitet som skjedde i 2010. Dette etterslepet vil påverke aktiviteten ved senteret og måloppnåinga i 2011. Mellom anna vil prosjekt der det ligg føre avtaler, bli førte vidare, nokre med noko lågare gjennomføringstakt. Samstundes vil det i mindre grad vere rom for nye aktivitetar. Kunnskapsdepartementet følgjer opp senteret i styringsdialogen for å sikre at økonomiforvaltninga blir tilfredsstillande.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2012

Målet med løyvinga er å finansiere gjennomføringa av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring, samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Ordninga er heimla i forskrift til opplæringslova § 3-26 og Kunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Løyvinga dekkjer kostnader til trykking, pakking og distribusjon av eksamensoppgåver, Kopinor-avgift, språkvask, nemndsamlingar, sensorskolering osv. Løyvinga dekkjer også utgifter til sensur og klagesensur, som er kostnader til lærarar som har teke på seg oppdrag med å vere sensorar ved sentralt gitt eksamen. Midlane blir utbetalte via Fylkesmannen.

Rapport for 2010

For skoleåret 2010–11 vart det våren 2011 avlagt om lag 76 000 eksamenar i grunnskolen og om lag 173 000 i vidaregåande opplæring. Totalt var det om lag 3 700 sensorar som deltok i vurderingsarbeidet. Totalt vart om lag 55 pst. av eksamenssvara leverte elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet (PGS).

Kvart år blir det gjennomført evaluering av eksamen i nokre utvalde fag, og for 2010 omfatta dette eksamen i norsk i vidaregåande opplæring, herunder eksamen i norsk som andrespråk for språklege minoritetar. Evalueringa viste at det generelt er få kontroversielle sider ved eksamen i norsk hovudmål og sidemål. Oppsummert viser hovudfunna for eksamen i norsk at fleirtalet av lærarar og sensorar seier seg einige i at det er godt samsvar mellom dei gitte eksamensoppgåvene og kompetansemåla i læreplanen. Lærarar og sensorar vurderer også stort sett at oppgåvene gav elevane moglegheit til å vise kompetansen sin i norsk hovud- og sidemål. Overgangsordninga for eksamen i norsk som andrespråk er meir problematisk, og direktoratet vil følgje opp dette.

For 2011 skal eksamen i utvalde samfunnsfag evaluerast. Direktoratet vil mellom anna gjere greie for korleis eksamen med førebuingsdag og alle hjelpemiddel fungerer i samfunnsøkonomi. Evalueringa våren 2011 skal også sjå nærmare på korleis hjelpemiddelordninga til eksamen i Kunnskapsløftet fungerer for ulike elevgrupper. Fleire tema i evalueringa blir knytte til korleis elevane får moglegheit til å vise kompetansen sin i tråd med læreplanen, og korleis sensorane vurderer kompetansen slik han kjem til uttrykk på eksamen.

Budsjettforslag for 2012

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for ein del oppgåver knytte til eksamen som er finansierte over kap. 225 post 01. Departementet foreslår å flytte 8,2 mill. kroner frå kap. 225 post 01 til kap. 220 post 01 for å samle løyvingane knytte til drift på ein post. Midlane er knytte opp mot faste stillingar i Utdanningsdirektoratet.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring. Tilskottet går til drift av landslinjene og innkjøp av utstyr.

Rapport for 2010

Kapasiteten i skoleåret 2010–11 var på 1 450 heilårsplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 84 pst. hausten 2010 og om lag 85 pst. våren 2011.

I Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet vart det varsla at regjeringa ville vurdere å innføre ei ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbod. Etter ei nærmare vurdering har Kunnskapsdepartementet komme til at ein ikkje ønskjer å gjere endringar i finansieringa av landslinjer, og at dagens ordning blir ført vidare, jf. Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga for 2012 blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

Løyvinga til sameskolane i Snåsa og Målselv er flytt frå kap. 222 post 01. Sameskolane i Snåsa og Målselv er kommunale, og det blir gitt tilskott til drift av skolane og tilhørande internat.

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er mellom anna å halde oppe og utvikle vidare samisk identitet, språk og kultur. Opplæringa ved skolane følgjer Kunnskapsløftet – Samisk.

Rapport for 2010

Hausten 2010 hadde skolen i Snåsa ti elevar, mot tolv elevar året før. I tillegg fekk elleve elevar fjernundervisning. Skolen i Målselv hadde hausten 2010 22 elevar, mot 15 elevar året før. Det er ei utfordring for skolane å skaffe pedagogisk personale med formell undervisningskompetanse i samisk. Skolane tek i bruk ordninga med studieheimlar for å vidare- og etterutdanne lærarar, men har samstundes utfordringar med å skaffe vikarar med kompetanse i samisk.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til sameskolane i Snåsa og Målselv på same nivå som i 2011. Løyvinga er flytt frå kap. 222 post 01.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for samisk i grunnskolen, ei ordning med samiske studieheimlar for lærarar i grunnskolen og ei ordning for samisk i den vidaregåande opplæringa.

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til kommunar, fylkeskommunar og private skolar som tilbyr samiskopplæring i samsvar med §§ 6-2 og 6-3 i opplæringslova. Opplæringa skal følgje læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk. Elevane skal ha opplæring i samisk som førstespråk (samisk 1) eller samisk som andrespråk (samisk 2 / samisk 3). Målet med tilskottet er òg å styrkje kompetansen i samisk for lærarar i grunnskolen.

Rapport for 2010

Tabellen under viser at det i dei siste åra har vore ein liten nedgang i talet på grunnskoleelevar som vel samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Våren 2011 fekk i alt 191 elevar/lærlingar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale og private vidaregåande skolar. Dette er ein nedgang samanlikna med 2010, da 250 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei samla løyving på 52,5 mill. kroner på posten i 2012.

Post 64 Tilskott til opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar

Mål for 2012

Målet med tilskottet er å medverke med finansiering til kommunar slik at unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar samt einslege mindreårige asylsøkjarar får grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1, 2. ledd. Tilskottet skal nyttast til opplæring av barn og unge i grunnskolealderen og ungdom i alderen 16–18 år som ikkje har utdanning tilsvarande norsk grunnskole.

Under denne posten er det to tilskottsordningar. Tilskottssats for opplæring av unge asylsøkjarar og barn av asylsøkjarar i statlege asylmottak er i 2012 sett til 73 107 kroner per barn per skoleår, og sats for opplæring i omsorgssenter er sett til 159 091 kroner per barn per skoleår.

Talet på asylsøkjarar varierer mykje frå år til år. I 2012 er det venta eit gjennomsnittleg belegg ved mottak og omsorgssenter på om lag 16 500 personar, om lag same nivå som i 2011. Budsjettet for 2012 finansierer opplæring for hausten 2011 og våren 2012, dette fordi tilskottet blir betalt ut etterskottsvis ut frå talet på elevar i opplæring. Hausten 2011 er det venta eit snitt på 1 621 som får opplæring i mottak, og 116 som får opplæring i omsorgssenter. Tilsvarande tal for våren 2012 er 1 507 i mottak og 132 i omsorgssenter.

Rapport for 2010

Hausten 2010 fekk 1 452 barn i grunnskolealderen og 320 i aldersgruppa 16–18 år som var busette i mottak, opplæring. 191 einslege mindreårige asylsøkjarar i omsorgssenter fekk opplæring.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei samla løyving på 134,8 mill. kroner på posten i 2012.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eit leirskoleopphald i løpet av grunnskolen. Tilskottet skal medverke til å dekkje lønnsutgifter til lærarane. Midlar til leirskoleopphald må finansierast av kommunane.

Rapport for 2010

Tal frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at om lag 10,1 pst. av alle elevane i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2010–11. Dette talet har lege på om lag ti pst. sidan 2001. Ettersom grunnskolen til saman utgjer ti år, og om lag ti pst. planlegg å reise på leirskole kvart år, tyder dette på at dei aller fleste elevane får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Departementet vil følgje utviklinga i talet på elevar som får tilbod om å reise på leirskole.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

På denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen, ei ordning for opplæring i finsk som andrespråk i vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Mål for 2012

Målet med tilskottet til grunnskolen er å medverke med finansiering til kommunar og private skolar i Troms og Finnmark som gir elevar med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova. Det er òg eit mål å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen. Det er vidare eit mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elevar og lærlingar med kvensk-finsk bakgrunn i vidaregåande opplæring som ønskjer det, og det blir gitt tilskott til fylkeskommunar og private skolar som gir slik opplæring.

Rapport for 2010

Tabellen under viser ein nedgang i talet på grunnskoleelevar med finsk som andrespråk i dei siste åra.

Talet på tildelte studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra. I vidaregåande opplæring vart det våren 2011 gitt opplæring i finsk til 23 elevar, mot 19 elevar året før.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 158 000 kroner som følgje av nedgang i talet på elevar og endringar i gruppesamansetninga av elevane.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller lauslatne som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller lauslatne som har rett til og ønskjer det. Mange har kort soningstid eller sit i varetekt. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også eit mål at det blir gitt kortare kurs, med ei primær målsetjing om kurs eller delkurs som er knytte til kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2010

Det er no etablert opplæring i alle dei 51 fengsla regjeringa har sagt det skal vere opplæring i. I tillegg er det oppfølgingsklasser ti stader i landet. I 2010 var talet på opplæringsplassar 2 532 (843 på deltid og 1 689 på heiltid), ein auke på 44,6 pst. samanlikna med 2009. Nesten 8 000 personar tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2010.

Tal på eksamenar (973) og kompetansebevis (730) var på om lag same nivå som året før (1 170 eksamenar i 2009 mot 1 100 i 2008 og 678 i 2007, og 844 kompetansebevis i 2009 og 829 i 2008). Talet på lærekontraktar som er inngåtte, har hatt ein auke frå året før (53 i 2010 mot 38 i 2009). I tillegg har 747 innsette gjennomført korte arbeidskvalifiserande kurs.

Skolane arbeider no i større grad med å leggje til rette for opplæring og rådgiving overfor innsette med korte dommar. Det skjer ved realkompetansevurdering, korte arbeidskvalifiserande kurs, rådgiving og planlegging av utdanning etter avslutta soning. I 2010 vart det gjennomført 238 realkompetansevurderingar, ein auke på 12,3 pst. samanlikna med året før. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har hatt ansvaret for eit nasjonalt prosjekt om realkompetansevurdering.

For å få ei betre oppfølging av straffedømde etter avslutta soning er prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid (tilsvarande KrAmi i Sverige) etablert i Rogaland og Troms under leiing av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er eit samarbeid mellom utdanningsstyresmaktene, kriminalomsorga, NAV, kommunane og frivillige organisasjonar. Prosjektet skal avsluttast i 2012.

Budsjettforslag for 2012

Departementet forslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner. Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg vil halde fram til 2017. Per 31. desember 2011 er samla restgjeld på 1 185,5 mill. kroner, og per 31. desember 2012 vil restgjelda vere på 973,14 mill. kroner. Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med eit tillegg på 0,5 prosentpoeng. I 2011 var rentesatsen for ordninga 2,83 pst., og for 2012 er han fastsett til 2,92 pst.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir redusert med 4,9 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2011.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. Særskilde behov viser her til manglande evne til å få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar som er omfatta av forsøksordninga med praksisbrev, høve til å oppnå praksisbrev. Dette skal medverke til å styrkje sjansen for ungdommane til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

Rapport for 2010

Tabellen under viser at talet på søknader har auka vesentleg i dei siste åra.

Søknader om tilskott for lærekandidatar, som vart innlemma i ordninga frå hausten 2007, utgjorde i 2010 om lag 50 pst. av søknadene. Retningslinjene for tilskottsordninga er endra frå 1. januar 2011 for å svare på den auka søknadsmengda og sikre ei likeverdig behandling av søkjarane til tilskottsordninga.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 30,5 mill. kroner til tilskottsordninga i 2012.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt. Tilskottsmottakar er Norsk kulturskoleråd, og målgruppa er musikk- og kulturskolar som gjennomfører prosjekt for å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane.

Rapport for 2010

I 2010 vart det gitt tilskott til Kulturskolefokus i ulike fylke. Desse prosjekta er retta inn mot dei faglege og organisatoriske utfordringane til kulturskolen, og tek sikte på å nå både kulturskoleleiarar og -lærarar i ein region for å fremme samarbeid og kompetanseutvikling. Vidare er det gitt tilskott til ulike KOM!-prosjekt (Kreativt Oppvekstmiljø) og KOM i Fokus-prosjekt som har som mål å utvikle kulturskolen som kunst- og kulturfagleg ressurssenter i kommunen i samarbeid med øvrige delar av skole- og kultursektoren. I 2010 vart det også gitt tilskott til Menuhin Competition, som er ein verdsleiande konkurranse for unge fiolinistar. Andre tiltak var IKT-utvikling og informasjonsarbeid og tidsskrift, barne- og ungdomssymfoniorkester der 170 musikarar frå ni til 21 år var deltakarar, samt framhald av fylkesutstillingar innanfor visuelle kunstfag og nettbasert utdanning i musikkteknologi. Norsk kulturskoleråd har inngått ein samarbeidsavtale med Noregs musikkhøgskole, og i 2010 arrangerte dei blant anna Kulturskolens lederkonferanse med ca. 130 deltakarar og Pedagogdagene med over 300 deltakarar. Begge konferansane er viktige møtearenaer for fagleg utvikling for tilsette i skoleslaget og ein møteplass for tilsette på feltet for yrke og utdanning. Utviklingsmidlane er også brukte til fagkoordinator i kunstfag og samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Dei lokale utviklingsmidlane vart i 2010 fordelte til 40 kommunar.

For omtale av 40 mill. kroner i øyremerkt stimuleringstilskott til kulturskolar og kulturtilbod, sjå kap. 226 post 21.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2011.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Midlane på denne posten skal dekkje bidraget frå Noreg til Cedefop, utgifter til nasjonal ekspert ved Cedefop og nasjonal drift av Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP). Tilskottet skal medverke til at Noreg tek del i forpliktande samarbeid på tvers av landegrensene for å oppnå internasjonalisering av norsk utdanning. Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda.

Kontingent til Cedefop

Cedefop er EUs utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring. Aktivitetane som er underlagde Cedefop, har som målsetjing å auke kunnskapen om og kompetansen innanfor grunnleggjande yrkes- og profesjonsopplæring på alle nivå og auke kvaliteten på og tilgangen til etter- og vidareutdanning. Det blir utbetalt kontingent til Cedefop, med fråtrekk for kostnader knytte til den nasjonale eksperten, etter fastsett regelverk.

Nasjonal ekspert

Den nasjonale eksperten er tilsett ved Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), og det er EU som disponerer eksperten etter avtale. Tilskott blir utbetalt til SIU for å dekkje utgifter til den nasjonale eksperten etter fastsett regelverk.

Det europeiske ungdomsparlamentet

Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) er ei parlamentssamling for ungdom frå over 30 land i Europa der globale og europeiske spørsmål blir diskuterte. Noreg har delteke i dei årlege sesjonane med ti ungdommar og to vaksne sidan EUP vart oppretta i 1987. Tilskottet til EUP skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av løyvinga skal dekkje utgifter til informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale og internasjonale sesjonar i EUP.

Budsjettforslag for 2012

Løyvinga på posten blir fastsett på bakgrunn av kontingent til Cedefop, valutakurs, utgifter til internasjonal ekspert og norsk deltaking ved det europeiske ungdomsparlamentet. Departementet foreslår ei samla løyving på 4,7 mill. kroner i 2012.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at ungdom frå Noreg kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land og auka identitetsforståing. I tillegg skal ordninga gi fransklærarar frå Noreg høve til fagleg og kulturell oppdatering gjennom studieopphald i Frankrike.

Rapport for 2010

Hausten 2010 gjekk 55 elevar frå Noreg på dei treårige franske vidaregåande skolane. Det kom inn 54 nye søknader for hausten 2010, og 18 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 22 elevar per årskull til dei tre skolane.

I 2010 vart det gitt tyske stipend til 16 elevar fordelte på fire heilstipend og tolv delstipend. Det var også ein norsk følgjelærar med delstipendiatane.

Hausten 2010 gjekk 78 elevar på United World Colleges (UWC) fordelte på to årskull. Det kom inn 155 nye søknader for hausten 2010, og 40 elevar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 40 elevar per årskull til skolane.

I 2010 vart individuelle Trollstipend gitte til tolv lærarar. 553 elevar frå grunnskolen og den vidaregåande skolen reiste saman med 49 lærarar på studieopphald og skoleutveksling med støtte frå Trollstipend.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2011.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak som på ulike måtar medverkar til kvalitetsutvikling og betre læringsmiljø i grunnopplæringa.

Rapport for 2010

I 2010 er det gitt tilskott til Norsk kulturskoleråd, Det norske hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent Pedagogisk Forum, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Maihaugen Norsk handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for norskundervisning, Friluftsrådenes Landsforbund, Magasinett og Pirion, Foreningen Norden og Landslaget Fysisk Fostring i Skolen.

Budsjettforslag for 2012

Fellesrådet for kunstfagene i skolen (FKS) er ei samanslutning av Landslaget for norskundervisning, Landslaget for medieundervisning, Dans i skolen og Landslaget drama i skolen. FKS arbeider for å styrkje stillinga til kunstfaga, frå barnehage til og med høgre utdanning. Kunst i Skolen er ein landsdekkjande medlemsorganisasjon som blant anna har til formål å arbeide for at biletkunst skal få ein sentral plass i lærings- og holdningsdannande arbeid i skolen. Dei to organisasjonane har fått tilskott over budsjettet til Kulturdepartementet. Frå og med andre halvår 2011 vil tilskottet til FKS og Kunst i Skolen bli gitt over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Tilskottet til FKS og Kunst i Skolen blir ikkje påverka av overføringa. Som ein del av overføringa foreslår ein å auke løyvinga på posten med om lag 5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på budsjettet til Kulturdepartementet, jf. omtale under kap. 320 post 74 og kap. 322 post 78. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga på posten med ytterlegare 1 mill. kroner. Departementet foreslår ein samla auke på posten på om lag 6 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Rapport for 2010

Kompetanseutvikling i grunnopplæringa

Skoleeigarane har ansvaret for å sikre nødvendig kompetanseutvikling for sine tilsette i grunnopplæringa, jf. § 10-8 i opplæringslova. Det er likevel nødvendig med ekstra statleg støtte til kompetanseutvikling i sektoren til dømes ved endringar i kompetansekrav, implementering av reformer og oppfølging av avdekte nasjonale svakheiter. Staten har etablert eit system for kompetanseutvikling som består av tre hovudelement: eit varig system for vidareutdanning for lærarar, etterutdanning på nasjonalt prioriterte område og rektorutdanning.

Samanlikna med tidlegare år har det totalt sett vore ein auke i kommunane sin bruk av midlar til vidare- og etterutdanning. Skoleeigarane rapporterer om noko høgre bruk av eigne midlar enn statlege, med unntak av etterutdanning for aktørar i fag- og yrkesopplæringa, der fylkeskommunane rapporterer å ha brukt om lag halvparten så mykje eigne midlar som det dei har fått i statleg støtte.

Vidareutdanning for lærarar

Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet er det etablert eit varig system for vidareutdanning for å styrkje den faglege, fagdidaktiske og pedagogiske kompetansen til lærarar i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Strategien er utforma i samarbeid med lærarorganisasjonane, KS og Nasjonalt råd for lærarutdanning. Vidareutdanninga består av individuelle opplegg på høgskole- og universitetsnivå som gir studiepoeng til deltakarane. Strategien inneber at lærarane får frigjort tid til å studere, ved at det blir gitt tilskott til skoleeigaren til å dekkje vikarutgifter.

Strategien dekkjer viktige fag og område med særleg nasjonale behov for vidareutdanning. I studieåret 2010–11 vart det oppretta 91 studietilbod innanfor dei nasjonalt prioriterte faga norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, fysikk, kjemi, yrkesfaglege programfag, praktisk-estetiske fag og rådgiving.

Vel 4 000 lærarar har søkt om å få delta i ordninga for studieåret 2011–12, medan om lag 1 530 av desse er godkjende av skoleeigarane. Til samanlikning deltok om lag 1 570 lærarar i studieåret 2010–11. Målet var opptil 2 500 deltidsstudentar. Den låge søkninga frå skoleeigarane er ei utfordring som er drøfta med strategipartane.

Som eit resultat av drøftingane er det for studieåret 2011–12 gjort endringar som skal medverke til større fleksibilitet lokalt og redusere avstanden til studiestaden. Det er dessutan sett i verk ei rekkje informasjonstiltak knytte til ordninga, og det er innført eit nasjonalt nettbasert søknadssystem for lærarane og skoleeigarane. Fylkesmennene har fått i oppdrag å tildele midlar til skoleeigar etter søknad. Midlane som blir tildelte, skal dekkje statens del av vikarutgiftene og eventuelle studieavgifter. Vidare er samarbeidet om vidareutdanning i lærarutdanningsregionane styrkt. For studieåret 2011–12 er det oppretta fem nye tilbod, til saman 96 tilbod fordelte på 22 institusjonar. Dei nye tilboda vart oppretta for å gi ei betre geografisk spreiing på nokre av faga.

Det er òg sett i gang ei evaluering av ordninga. På alle viktige kriterium vurderer majoriteten av deltakarane vidareutdanninga til å vere god eller svært god. Over 80 pst. seier at dei har fått styrkt sin eigen fagkompetanse, og heile 90 pst. vurderer det faglege innhaldet i studiet til å vere godt eller svært godt. Lærarane er dessutan positive til den tilrettelegginga som er gjord av skoleeigar og skoleleiar ved den enkelte skolen. Det er særleg matematikk, engelsk, norsk og leseopplæring som har hatt høg deltaking. 258 kommunar, 18 fylkeskommunar og 41 private skolar har rapportert at dei har delteke i vidareutdanning med statleg støtte.

Etterutdanning på nasjonalt prioriterte område

Gjennom fylkesmennene er det tildelt midlar til etterutdanning av lærarar, rådgivarar og aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa på nokre prioriterte område. Etterutdanning viser til ulike former for kompetanseopplegg som ikkje gir studiepoeng til deltakarane.

Kommunane rapporterer om god deltaking i etterutdanning i leseopplæring, rådgiving og elevvurdering, og noko mindre i rekneopplæring. Også fylkeskommunane rapporterer om mange deltakarar i elevvurdering, og her skårar også bruk av IKT i faga og fagspesifikke kurs høgt.

Som følgje av lågare deltaking i vidareutdanning i 2010–11 enn det var lagt opp til, vart det i 2010 omdisponert midlar frå vidareutdanning til gjennomføring av etterutdanning og til utvikling av integrerte etterutdanningstilbod innanfor læreplanforståing, klasseleiing og standpunktvurdering. Tilbod på desse temaområda er sette i gang frå hausten 2011 i dei seks lærarutdanningsregionane.

I 2010 vart det òg tildelt midlar til lærarutdanningsinstitusjonane til tiltak knytte til rettleiing av nyutdanna lærarar. Midlane vart sette i samanheng med midlar frå kap. 231 til rettleiing av nyutdanna førskolelærarar. Ordninga er ført vidare, og midlane vart tildelte i juni 2011.

Utdanningsdirektoratet tildelte i 2010 midlar til tolv lærarutdanningsinstitusjonar til etterutdanning i entreprenørskap og innovasjon. Ungt Entreprenørskap er tildelt midlar både i 2009 og i 2010. For 2010 vart det lagt særskild vekt på inkludering av fag- og yrkesopplæringa.

I samband med overgangsprosjektet i Ny GIV vart det tildelt midlar til etterutdanning for om lag 650 lærarar i både ungdomsskolar og vidaregåande skolar første året. Dette vil i løpet av to år bli bygd ut til å gjelde to lærarar ved alle ungdomsskolar og vidaregåande skolar. Etterutdanning til lærarane skal forbetre opplæringa i grunnleggjande rekne-, skrive- og lesedugleikar. I tillegg vart det tildelt midlar til nasjonal og lokal prosjektleiing til overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet i Ny GIV.

Rektorutdanning

Målgruppa for rektorutdanninga er primært rektorar og nytilsette rektorar, men også andre som har leiarfunksjonar, deltek. Tilbodet har status som vidareutdanning på høgskole- og universitetsnivå og gir 30 studiepoeng til deltakarane.

Det vart i 2010 lyst ut ein ny anbodskonkurranse om ei nasjonal skoleleiarutdanning. Av fire tilbydarar vart det inngått kontrakt med to, som no supplerer dei fire tilbydarane frå første året (2009). Dei i alt seks tilbydarane starta opp skoleleiarutdanninga hausten 2010 med om lag 380 nye deltakarar. I 2011 er det planlagt ein kapasitet i rektorutdanninga på i alt 400 nye deltakarar. Det blir gjennomført ei forskingsbasert evaluering av rektorutdanninga.

Statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling

Løyvinga finansierer statleg støtte til lokal kvalitetsutvikling. Dette gjeld ulike statlege skoleutviklingsaktørar, kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskott. Formålet er å støtte den lokale kvalitetsutviklinga i sektoren.

Statlege skoleutviklingsaktørar

Arbeidet med å etablere rettleiarkorpset som skal støtte skoleeigarar og skolar med særlege behov for kvalitetsutvikling, er ført vidare. Pilotprosjektet i Vest-Agder og Hordaland vart forlengd for fire av dei opphavlege elleve kommunane for å få betre kunnskap om erfaringane med rettleiing, og for å prøve ut rettleiing over lengre tidsrom enn eitt år. Hausten 2010 lyste Utdanningsdirektoratet ut ordinært tilbod om rettleiing i sju fylke. Etter søknad er det inngått avtalar med 28 kommunale og ein fylkeskommunal skoleeigar om rettleiing. Til saman 99 skolar er omfatta av avtalane. Det er etablert elleve rettleiarlag som gir rettleiing, og 49 rettleiarar er rekrutterte inn i laga. Rettleiarkorpset nyttar verktøy som er utvikla gjennom Kunnskapsløftet – fra ord til handling.

Erfaringane frå pilotprosjektet tyder på at rettleiinga frå rettleiarkorpset er viktig for å få til endringsarbeid i kommunane, og gjere kommunane og skolane betre i stand til å arbeide som lærande organisasjonar. Erfaringane så langt har vore viktige for utviklinga av det tilbodet som starta opp i desember 2010. Direktoratet har sett i gang ei større evaluering av det tilbodet som no er etablert i sju fylke. Tilbodet om rettleiarlag vil i 2012 gå ut til kommunar i fem nye fylke, og dermed vere landsdekkjande i løpet av 2012.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) bad kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen regjeringa om å vurdere permanent drift av Senter for samisk i opplæringa som eit nasjonalt kompetansesenter ved Samisk høgskole. Det er i 2010 og 2011 tildelt midlar for å føre senteret vidare som eit prosjekt. Departementet vil vidareføre løyvinga til senteret frå og med 2012, jf. omtale under kap. 260 post 50.

I 2010 vart det løyvd midlar til samiske utviklingstiltak, mellom anna vidareutvikling av fjernundervisning og kompetanseutvikling i samisk.

Fylkesmennene i Troms og Finnmark samarbeider om læremiddel- og kompetanseutvikling i finsk som andrespråk / kvensk. Det er mellom anna oppretta ein ny nettstad som samlar alle læringsressursane for opplæring i faget. Fylkesmennene i Finnmark og Troms arrangerer årlege seminar for lærarar som underviser i finsk som andrespråk / kvensk.

Statlege kvalitetsutviklingsprogram

Det er oppretta eller vidareført fleire statlege kvalitetsutviklingsprogram som skal styrkje føresetnadene for lokal kvalitetsutvikling i sektoren.

Bedre læringsmiljø (2009–2014) vart i 2010 etablert som den nasjonale strategien på læringsmiljøfeltet. Utdanningsdirektoratet sette i gang lokale utviklingsprosjekt hos 40 skoleeigarar og 86 skolar, og formidla forskingsbasert kunnskap. Mellom anna vart ein rettleiar om arbeid mot mobbing send til alle grunnskolar i landet i januar 2011. I januar 2010 vart Manifest mot mobbing underteikna av sentrale nasjonale partar for perioden 2010–14.

Bedre læringsmiljø inneheld nettbasert rettleiing og materiell om oppfølging av regelverk og praktisk arbeid med læringsmiljøet til elevane. Målet er at ressursane skal vere ei støtte i det arbeidet som skolar og skoleeigarar gjer med å sikre elevane sin rett til eit godt læringsmiljø. Våren 2010 kjende 84 pst. av skoleleiarane og 90 pst. av skoleeigarane til satsinga. 36 pst. av skolane og 40 pst. av skoleeigarane hadde brukt rettleiing og materiell som er utarbeidde. Evalueringar viser at Bedre læringsmiljø blir brukt som kjelde til kunnskap og som praktisk hjelpemiddel. Materiellet blir oppfatta som nyttig og konkret. Prosjektdeltaking fører til auka merksemd om læringsmiljø og skoleutvikling.

Heilskapleg skoledag (2009–2012) er eit utviklingsprosjekt som utviklar tre modellar for god samanheng mellom skolen og skolefritidsordninga (SFO). Utviklingsprosjektet skal medverke til at utvidinga av timetalet for 1.–7. trinn frå hausten 2010 med ein veketime og innføringa av tilbod om til saman åtte veketimar gratis leksehjelp for elevane på 1.–4. trinn blir utnytta effektivt. Målsetjinga er at skolefritidsordninga støttar opp under utviklinga av eit godt læringsmiljø og fagleg læring i skolen. Innhaldet i den utvida skoledagen er både fagleg styrking, leksehjelp, fysisk aktivitet, sunne måltid og kulturelle aktivitetar. Totalt deltek ni skolar i seks kommunar i prosjektet i 2010–11. Erfaringar så langt viser at innsatsen i SFO blir meir verdsett, kompetansen i SFO har auka, og samarbeidet mellom skolen og SFO har auka noko. Elevane er i hovudsak nøgde med den hjelpa dei får til lekser på skolen, og foreldra er positive til at SFO skal støtte læringsarbeidet i skolen. Utfordringar i utviklingsprosjektet er mellom anna knytte til forankring av modellane på alle nivå, og tid til og arenaer for samarbeid og organisering av skolemåltid. Når det gjeld leksehjelp, viser tal frå GSI at om lag halvparten av elevane deltek i tilbodet som vart innført frå hausten 2010. SSBs barnetilsynsundersøking (2010) viser at dei som deltek mest er barn med foreldre som har låg utdanning, barn frå låginntektsfamiliar og barn med mor frå eit anna fødeland enn Noreg. Blant desse gruppene er det om lag 70 pst. som deltek.

Program for skolebibliotek (2009–2013) skal fremme lesedugleiken til elevane gjennom utvikling av skolebiblioteket som læringsressurs. Lærarar, skolebibliotekarar og skoleleiarar får gjennom etterutdanning kunnskap om skolebiblioteket og aktiv bruk av det i undervisninga. Det er utvikla rettleiing i informasjonskompetanse tilpassa læreplanen for alle trinn.

Det er oppretta eller vidareført fleire statlege utviklingsprogram innanfor rådgiving og karriererettleiing. Partnarskap for karriererettleiing skal utvikle modellar for karrieresenter baserte på lokale tilhøve. Det er oppretta karrieresenter i alle fylka. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har etablert ei nasjonal koordinerande eining for karriererettleiing frå 2011. Eininga vil òg koordinere midlane til partnarskapane. Ein individuell utviklingsplan for utdannings- og yrkesrettleiing er utvikla og prøvd ut i tre fylke. Evalueringa av planen viser at det er stort behov for eit slikt verktøy, og at verktøyet er viktig for å auke kvaliteten på den individuelle rettleiinga i skolen. Ein arbeider med å vurdere om, og korleis, ein kan gjere planen tilgjengeleg for alle elevar. 15 skolar har utvikla og prøvd ut ulike modellar for å auke kvaliteten på sosialpedagogisk rettleiing gjennom prosjektet God sosialpedagogisk rettleiing. Prosjektet har ført til betre samhandling omkring sosialpedagogisk rettleiing i prosjektskolane. Noreg deltek dessutan i tre internasjonale ekspertnettverk som omhandlar karriererettleiing.

Forsøk med arbeidslivsfag vart utvida i 2010 og omfattar no 82 kommunar og 133 skolar. I inneverande skoleår er det elevar i arbeidslivsfag på alle dei tre ungdomsskoletrinna. Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget skal gjelde ut forsøksperioden (til 2013). Rettleiing til læreplanen vart publisert i september 2010. Rettleiinga omtalar korleis læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkast, og gir døme på undervisningsopplegg, malar og vurdering i arbeidslivsfag for 8. trinn. Rettleiinga vil bli revidert og supplert med nye eksempel for 9. og 10. trinn. Evalueringa av forsøket med arbeidslivsfag syner at skoleleiarar er entusiastiske, og at faget er ønskt av både lærarar, elevar og foreldre. Tilbodet om arbeidslivsfag har hatt størst innverknad på rekrutteringa til fordjupingsfaga, som på nokre av forsøksskolane er vortne heilt borte. Men dette har ikkje ført til at færre skolar tilbyr undervisning i framandspråk. To tredelar av elevane i arbeidslivsfaget er gutar, og ein tredel er jenter. Frå 2011 kan alle kommunar som ønskjer det, starte forsøk med arbeidslivsfag, men utan økonomisk kompensasjon.

Prosjektet Betre vurderingspraksis skal styrkje vurderingskulturen i skolen, blant anna på grunnlag av informasjon frå kvalitetsvurderingssystemet. Prosjektet vart avslutta i 2009. Departementet vil vurdere korleis arbeidet med å styrkje vurderingskulturen i grunnopplæringa skal førast vidare på grunnlag av erfaringane frå prosjektet. Auka kvalitet på vurderingsarbeidet i skolen er høgt prioritert. I forskrifta til opplæringslova er det derfor vedteke eit nytt felles kapittel for grunnskole og vidaregåande opplæring om individuell vurdering. For å sikre at forskrifta blir forstått og brukt riktig i sektoren, har Utdanningsdirektoratet gjennomført seminar i alle fylka og utvikla rettleiingsmateriell, inkludert ein ny nettstad, Vurdering for læring.

Forsøk med praksisbrev (2007–2011) i fag- og yrkesopplæringa prøver ut ei toårig praksisbasert opplæring som kan bli utvida til ordinært fagbrev utan forseinkingar. Det er utvikla forsøkslæreplanar i 16 fag og gitt høve til at alle fylka kan tilby praksisbrevet etter søknad. Den endelege reguleringa av tilbodet er ikkje fastsett, men vil vere tema for konsultasjonar med partane i arbeidslivet i 2011. Sluttevalueringa frå NIFU viser ei vellykka ordning. 80 pst. av kandidatane følgde opplæringa heile vegen, og fleirtalet av dei har ambisjonar om fullt fag- og sveinebrev.

Statleg stimuleringstilskott for kulturskolar

Det er sett av i alt 40 mill. kroner i stimuleringstilskott for kulturskolar og kulturtilbod, som del av Kulturløftet II. Målsetjinga er å utvikle eit mangfaldig og kvalitativt betre kulturtilbod til fleire elevar, utvikle den kulturelle kompetansen til elevane gjennom erfaring med ulike kulturelle uttrykksformer, samt å leggje til rette for betre nytting av dagens ressursar.

I 2010 gjekk midlane til 184 prosjekt i skolar, kommunar, kulturskolar og organisasjonar som Norsk kulturskoleråd. Det kom inn totalt 411 søknader. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) mottek rapportar frå dei ulike søkjarane, og vil følgje opp desse på ulike måtar. 13 prosjekt vart i 2011 vurderte til å ha nasjonal interesse med stor overføringsverdi. KKS vil følgje opp desse spesielt. Midlane blir forvalta av Utdanningsdirektoratet. I 2011 har direktoratet motteke 352 søknader. Bruken av midlane skal evaluerast.

Læreplanar

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å forvalte læreplanverket og justere læreplanane ved behov. Departementet meiner at mindre og hyppigare justeringar er betre enn store endringar som blir gjennomførte gjennom ei læreplanreform. Hausten 2011 startar eit arbeid med å revidere læreplanar i norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og engelsk. Mellom anna skal grunnleggjande dugleikar komme tydeleg fram i læreplanane. Dei reviderte læreplanane skal fastsetjast med verknad frå skoleåret 2013–14.

For å støtte sektoren i implementeringa av læreplanane har direktoratet i samarbeid med fagpersonar utarbeidd rettleiingar til læreplanar for norsk, matematikk, kroppsøving, naturfag, samfunnsfag, engelsk, mat og helse, samisk som andrespråk, finsk som andrespråk, framandspråk, grunnleggjande norsk for språklege minoritetar og morsmål for språklege minoritetar. Desse rettleiingane er publiserte på nettsidene til direktoratet. Rettleiing til læreplanen for samisk som førstespråk er publisert på sørsamisk, nordsamisk, lulesamisk og norsk. For å kunne vurdere bruken av og røynslene med rettleiingane til læreplanane for fag blir det gjennomført ei kartlegging.

Forsøket med opplæring i framandspråk på 6.–7. trinn i 2010–12 er ført vidare etter eigen førebels læreplan. Evalueringa av forsøket skal gi grunnlag for vurdering ved ei eventuell utviding av timetalet. Departementet vil også hauste meir erfaring med innhaldet i framandspråkopplæringa, styrkje språkkompetansen til elevane og gi dei eit betre grunnlag for val av fag på ungdomssteget.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem omfattar internasjonale undersøkingar, eit samanhengande nasjonalt prøve- og vurderingssystem, brukarundersøkingar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering og statleg tilsyn med sektoren. Når det gjeld formidling av informasjon frå systemet til sektoren, er nettstaden Skoleporten eit sentralt verktøy. Dei internasjonale undersøkingane er viktige for å vurdere kvaliteten på norsk grunnopplæring samanlikna med andre land, og utviklinga over tid av det faglege nivået til elevane. Nasjonal karakterstatistikk og nasjonale prøver kan ikkje eintydig tolkast som endringar i faglege dugleikar frå eitt elevkull til eit anna. Det skyldast at prøvene ikkje har eit felles utgangspunkt som endringar over fleire år kan samanliknast med. Noreg deltek for tida i følgjande internasjonale undersøkingar:

• PISA (OECD) testar dugleikar i lesing, matematikk og naturfag for 15-åringar kvart tredje år. PISA vart sist gjennomført i 2009 med hovudvekt på lesing, og resultata vart presenterte i 2010.

• PIRLS (IEA) testar lesedugleik på 4. og 5. trinn kvart femte år. Neste PIRLS-undersøking blir gjennomført i 2011.

• TIMSS (IEA) testar 4. og 8. trinn i matematikk og naturfag kvart fjerde år. Neste TIMSS-undersøking blir gjennomført i 2011.

• TIMSS Advanced (IEA) vart gjennomført i 2008, og resultata vart lagde fram hausten 2009. Studien testa matematikk og fysikk på høgste nivå i vidaregåande opplæring.

• TEDS-M (IEA) er ein ny studie retta mot lærarstudentar i 16 land, og skal kartleggje korleis lærarstudentane er førebudde på å undervise i matematikk. Resultata frå studien vil bli lagde fram i løpet av 2011.

• TALIS (OECD) er ei kartlegging retta mot lærarar og rektorar på ungdomstrinnet i 23 land. Resultata frå den første undersøkinga vart lagde fram i september 2009. Neste runde i TALIS er planlagd i 2013.

Det samanhengande nasjonale prøve- og vurderingssystemet består i hovudsak av nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Dei nasjonale prøvene skal gi styringsinformasjon til skolar og skoleeigarar, og bli nytta i den pedagogiske utviklinga til elevane. Dei obligatoriske kartleggingsprøvene og anna prøve- og kartleggingsmateriell skal avdekkje behov for oppfølging og tilrettelegging på elev- og skolenivå. I skoleåret 2010–11 er det gjennomført nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og rekning og på 5. og 8. trinn i engelsk. Det er vidare gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 2. trinn, i lesedugleik på 1., 2. og 3. trinn og i lesing og rekning som grunnleggjande dugleik på Vg1. Det er utvikla frivillige kartleggingsprøver i talforståing og reknedugleik på 1. og 3. trinn, i engelsk på 3. trinn og i engelsk på Vg1.

Formålet med brukarundersøkingane er at elevar, lærlingar, lærarar og føresette skal kunne gi tilbakemelding om læringsmiljøet på skolen eller i lærebedrifta. Resultata frå brukarundersøkingane blir brukte av skolar, skoleeigarar og den statlege utdanningsadministrasjonen. Elevundersøkinga er gjennomført i grunnskolen sidan 2002 og er obligatorisk å gjennomføre for skoleeigarane på 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elevar på Vg1 i vidaregåande opplæring. I tillegg tilbyr Utdanningsdirektoratet brukarundersøkingar for lærarar, foreldre, lærlingar og instruktørar i lærebedrift. 11 000 lærarar og 56 000 foreldre har i 2010 gjennomført desse undersøkingane. Seks fylkeskommunar nytta i 2010 Lærlingundersøkinga, og tre av desse nytta Instruktørundersøkinga. Det blir arbeidd kontinuerleg for å auke deltakinga i brukarundersøkingane.

Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret for statistikk om grunnskolen gjennom utvikling og oppfølging av Grunnskolens informasjonssystem (GSI), statistikk om vidaregåande opplæring og statistikk om vaksne med rett til grunnopplæring. Det blir gjennomført eit kontinuerleg arbeid med å forbetre statistikkgrunnlaget og utvikle fleire indikatorar på tilstanden i sektoren.

Fire sentrale forskings- eller evalueringsprogram om grunnopplæringa blir heilt eller delvis finansierte over kapitlet. Forskingsprogrammet Utdanning 2020 skal betre kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøving. Forskingsprogrammet PRAKUT 2010–2014 skal heve kvaliteten på den praksisnære utdanningsforskinga og styrkje kompetansen i lærarutdanningane. PIAAC er ei internasjonal undersøking av dugleikane hos vaksne; ho er under utvikling av OECD. Forskingsprogramma og PIAAC blir omtalte under programkategori 07.50. Den forskingsbaserte evalueringa av Kunnskapsløftet skal mellom anna gi kunnskap om korleis reforma blir implementert. I tillegg finansierer løyvinga ei rekkje mindre kartleggingar, evalueringar og forskingsbaserte analysar. I tillegg er eit Kunnskapssenter for utdanning etablert frå 2011; det skal ha oversikt over nasjonal og internasjonal utdanningsforsking. Senteret blir nærmare omtalt under programkategori 07.50.

Vidare skal det gjennomførast ei forskingsbasert evaluering av Ny GIV. Evalueringa skal både kartleggje gjennomføringa av tiltak og dokumentere og forklare effektane av tiltaka for gjennomføringa av vidaregåande opplæring.

For å vidareutvikle grunnlaget for sjølve kvalitetsvurderingssystemet er vitskapleg kompetanse om pedagogiske målingar styrkt gjennom særskild institusjonsstøtte. Vertsinstitusjonen skal medverke til kompetanseutvikling og formidling mot ulike brukargrupper og dermed styrkje grunnlaget for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Støtta blir nærmare omtalt under programkategori 07.50.

Utviklinga av kvalitetsvurderingssystemet i fag- og yrkesopplæringa er ført vidare. Systemet skal bestå av informasjon om gjennomføring, læringsmiljø, kvaliteten på opplæringa i lærebedriftene og overgangen til arbeidsmarknaden for nyutdanna fagarbeidarar, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Utprøving av ei gjennomgåande dokumentasjonsordning for fag- og yrkesopplæringa starta opp i 2010 og blir sluttført innan utgangen av 2011. Dokumentasjonen er eit tillegg til vitnemål og fag- og sveinebrev og skal gi lærebedrifter og arbeidsgivarar informasjon om læringsaktivitetar elevane og lærlingane har delteke i.

Statleg tilsyn med grunnopplæringa er også eit kjerneelement i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, men blir omtalt under kap. 220.

Mål for 2012

Tilstandsvurderinga av måla for grunnopplæringa viser at grunnopplæringa har mange sterke sider, og at måloppnåinga har vorte betre i løpet av dei siste åra. Men framleis er det eit tydeleg behov for å føre vidare tiltak som er sette i gang, og ta nye grep for å medverke til at måloppnåinga i grunnopplæringa blir betre. Totalt sett er ikkje måloppnåinga tilstrekkeleg høg i grunnopplæringa.

Satsinga på kompetanseutvikling for lærarar og skoleleiarar blir ført vidare som mål i 2012. Departementet legg opp til å bruke om lag 400 mill. kroner på kompetanseutvikling. Departementet og partane som samarbeider om strategien Kompetanse for kvalitet, har vurdert satsinga og gjort endringar som skal medverke til større fleksibilitet lokalt, styrkje samarbeidet med dei nye lærarutdanningsregionane og forenkle søknads- og opptaksprosedyrane slik at fleire lærarar lettare vil få høve til å nytte tilbodet. Departementet vil i samarbeid med partane drøfte andre verkemiddel for å auke deltakinga. Departementet legg opp til at tildelinga til rektorutdanninga blir ført vidare på det same nivået som i 2011. I 2012 vil departementet i større grad prioritere kompetansemidlar til gjennomføring av prioriterte tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, som etterutdanning i klasseleiing, rekneopplæring og leseopplæring. Det skolebaserte programmet for klasseleiing skal inngå som eit element i ein gjennomføringsstrategi for å implementere tiltak i meldinga.

I tillegg kjem midlar til kompetanseutvikling i Ny GIV. I samband med overgangsprosjektet skal etterutdaninga i opplæring i grunnleggjande rekne-, skrive- og lesedugleikar innan 2013 byggjast ut til å omfatte to lærarar ved alle ungdomsskolar og vidaregåande skolar. I 2012 skal det dessutan utviklast eit opplegg for yrkesretting i vidaregåande opplæring. I oppfølgingsprosjektet skal det også etablerast kompetanseutvikling for saksbehandlarar i den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT), dei vidaregåande skolane, fagopplæringa og NAV. Etter kvart som talet på kommunar og skolar aukar i Ny GIV, vil det innebere fleire styringsutfordringar frå nasjonalt hald. Departementet legg derfor opp til å auke løyvinga til kommunale prosjektleiarar– både for å kunne gi prosjektet den nødvendige merksemda lokalt, og for å skape den heilskapen og samanhengen som er avgjerande viktig for å lykkast nasjonalt.

Å forbetre den lokale kapasiteten for kvalitetsutvikling i sektoren gjennom statlege støttetiltak blir ført vidare som eit mål i 2012. Departementet legg opp til å tildele om lag 150 mill. kroner til ulike statlege støttetiltak i 2012. Dette skal mellom anna finansiere rettleiarkorpset, fleire ulike kvalitetsutviklingsprogram og stimuleringstilskott til kulturskolar og kulturtilbod.3 I 2012 vil stimuleringstilskottet til kulturskolar og kulturskoletilbod rettast enno meir mot samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO. Hovuddelen av midlane skal gå til prosjekt med kombinerte stillingar i kulturskole og grunnskole/SFO, medrekna ungdomsskolar. Eit utval prosjekt som har fått støtte i 2010 og 2011 vil bli ført vidare i 2012. Alle midlane skal framleis vere søknadsbaserte. I tillegg kjem løyvinga til nasjonale senter på post 50, tilskott til kommunar og fylkeskommunar på post 60 og tilskott til vitensenter på post 71.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil bli utvikla vidare i 2012, inkludert kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringa. Noreg har i 2011 hatt ein systematisk gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i samarbeid med OECD som vil bli følgd opp i 2012. Departementet legg opp til å tildele om lag 200 mill. kroner til utvikling og drift av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. I tillegg blir midlar til systemet løyvde over kap. 220.

Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter varslar innføring av valfag på ungdomstrinnet. Innføringa startar i skoleåret 2012–13. Det skal utviklast læreplanar for dei første åtte valfaga: produksjon for sal og scene, produksjon av informasjon, produksjon av varer og tenester, fysisk aktivitet og helse, design og redesign, forsking i praksis, internasjonale kontaktar og teknologi i praksis. Til saman skal det utviklast nasjonale læreplanar for tolv til 14 valfag.

Arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringa krev særskild kompetanse på prioriterte område. Løyvinga på kapitlet blir derfor òg nytta til tidsavgrensa prosjekt i den sentrale utdanningsadministrasjonen.

Universitetet i Oslo har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjort ei utgreiing om regelverket knytt til mobbing, og eit eventuelt behov for ei ordning med elevombod. Som ei oppfølging av utgreiinga, vil departementet styrkje ressursane til Barneombodet slik at ombodet også kan arbeide med saker som gjeld elevar sitt psykososiale skolemiljø. Utgreiinga foreslo primært å opprette eit nasjonalt elevombod. Ombodet skal etter forslaget ha ei omfattande form med ei rekkje ulike oppgåver som rettleiing, behandling av klager og moglegheit til å føre saker for domstolane på vegner av elevar og føresette. Enkelte av forslaga vil kunne føre til overlapp i oppgåver med allereie etablerte organ. Nokre av desse oppgåvene kan også vere vanskelege å sameine. Dette gjeld mellom anna forslaget om at ombodet skal ha ansvar for både behandling av klager og samtidig kunne føre saker for domstolane. Departementet vil arbeide vidare med oppfølginga av andre delar av utgreiinga. Det skal også arbeidast vidare med å vidareutvikle den nasjonale satsinga Betre læringsmiljø og Manifest mot mobbing med sine årlege kampanjar.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve ytterlegare 15 mill. kroner til tiltak på ungdomstrinnet som skal medverke til lågare fråfall i vidaregåande opplæring. Departementet vil utvide prosjektet Ny GIV til fleire kommunar. I tillegg vil departementet i større grad prioritere kompetansemidlane til tiltak i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter, som etterutdanning i klasseleiing, rekneopplæring og leseopplæring.

Dei nasjonale sentra er bygde opp over lang tid, og departementet legg opp til å føre sentra vidare på permanent basis. Departementet foreslår derfor å flytte løyvinga på 57,3 mill. kroner til ein eigen post, jf. kap. 226 post 50.

Nasjonalt senter for romrelatert utdanning (NAROM) bruker primært tilskotta frå Kunnskapsdepartementet til aktivitetar som er knytte til grunnopplæringa. Departementet foreslår derfor å flytte 6,2 mill. kroner frå kap. 281 post 01 til kap. 226 post 21 for å samle tilskottet til NAROM på ein post.

Utdanningsdirektoratet vil frå 1. januar 2012 få delegert ansvaret for oppgåver på barnehagefeltet. Departementet ønskjer i samband med dette å styrkje direktoratet. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga med 9 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 220 post 01.

Departementet har foreslått å redusere inntektskravet over kap. 3220 post 02 med 6 mill. kroner. Forslaget har bakgrunn i at ein stadig større del av rettleiingsressursane og anna materiell som Utdanningsdirektoratet utarbeider for sektoren, blir gjort gratis tilgjengeleg digitalt. Utgiftsløyvinga må reduserast tilsvarande, og departementet foreslår at løyvinga over kap. 226 post 21 blir redusert med 6 mill. kroner gjennom ei flytting til kap. 220 post 01.

Departementet foreslår å flytte finansieringa av enkelte mindre tilskott og oppgåver frå kap. 226. post 21 til andre postar på budsjettet. Dette gjeld tilskott til Samisk høgskole som blir flytt til kap. 260 post 50. Midlar til nasjonale oppgåver hos Fylkesmannen i Hordaland i samband med opplæring i kriminalomsorga blir foreslått flytt til kap. 1510 post 01. Midlane til internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet blir flytt til kap. 253 post 71. Midlar som finansierer driftsoppgåver som opphavleg var etablerte som prosjekt, men som i dag inngår som ein del av det ordinære arbeidet til departementet retta mot sektoren blir foreslått flytt til kap. 200 postane 01 og 21. Midlane som vart flytt i samband med overføringa av tilskottet til Fellesrådet for kunstfagene i skolen og Kunst i skolen i samband med revidert nasjonalbudsjett, blir foreslått permanent flytt til kap. 225 post 74. Midlar til forsøk med opplæring på arbeidsplassen blir flytt til kap. 258 post 21. For nærmare omtale av dei enkelte flyttingane, sjå omtale under posten midlane er flytt til. Dei foreslåtte flyttingane inneber ein samla reduksjon i løyvinga på 15,4 mill. kroner.

Samla foreslår Kunnskapsdepartementet ei løyving på 1,1 mrd. kroner over kap. 226 post 21 i 2012.

Post 50 Nasjonale senter i grunnopplæringa

Departementet foreslår å flytte tilskotta til dei nasjonale sentra i grunnopplæringa frå kap. 226 post 21 til ein ny post 50. Dei nasjonale sentra er bygd opp over lang tid, og departementet legg opp til å føre sentra vidare på permanent basis.

Dei nasjonale sentra skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir sett i verk og gjennomført slik at barn, unge og vaksne kan få ei likeverdig og tilpassa opplæring av høg kvalitet i eit inkluderande fellesskap. Sentra skal hjelpe universitets- og høgskolesektoren og lærarutdanningsinstitusjonane i arbeidet med satsingar på kompetanseutvikling. Fagleg styring og oppfølging av sentra er delegert til Utdanningsdirektoratet. Sentra har fått delegert ansvaret for dei nasjonale strategiplanane. Det er oppretta åtte senter innanfor sentrale fagområde i grunnopplæringa.

Rapport for 2010

Nye mandat for dei nasjonale sentra vart fastsette av Kunnskapsdepartementet i 2010. Arbeidet med fagstyring og utvikling av verksemdene er ført vidare. I oppdragsbrevet for 2010 og 2011 fastset Utdanningsdirektoratet mål, resultatkrav og prioriteringar for to år i samsvar med statlege satsingar. Strategien Realfag for framtida 2010–2014 er lansert, og Tiltaksplan for Nynorsksenteret 2009–2012 og Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk 2009–2013 er førte vidare.

Mål for 2012

Dei nasjonale sentra skal innanfor sine fagområde støtte sektoren med lokal kvalitetsutvikling gjennom læreplanrelatert verksemd, formidling og rettleiing samt kompetanseutvikling.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 57 mill. kroner i 2012.

Post 60 Tilskott til kommunar og fylkeskommunar

Formålet med tilskottet er å styrkje kapasiteten på lokalt nivå til å leggje til rette for overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring og dermed medverke til å auke gjennomføringa av vidaregåande opplæring. Løyvinga skal nyttast til tiltak for tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og av elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær på ungdomstrinnet.

Rapport for 2010

Rapportar frå fylkeskommunane viser stor breidd i dei lokale tiltaka som er finansierte av midlane. Av overordna tiltak kan nemnast utarbeiding av tiltaksplanar, etterutdanningstilbod for rektorar, lærarar og rådgivarar, etablering av regionale rettleiingssenter og samarbeid mellom ulike skoleslag. Nokre fylke har valt å styrkje bemanninga med tolærarordning, ekstra gruppedeling og tilsetjing av miljøarbeidarar. Av individretta tiltak kan nemnast identifisering, kartlegging og oppfølging av einskilde elevar både i grunnskolen og i vidaregåande skole, styrking av skolehelsetenesta, sommarskole, innføringskurs, førebuande kurs for minoritetsspråklege elevar, alternative læringsarenaer, praksisbrevordning og utvida bruk av lærekandidatordninga. Dei fleste fylkeskommunane rapporterer at dei har nytta ei eller anna form for kartlegging av læringsresultata til elevane, i tillegg til fråvær, også frå ungdomsskolen.

Fylkeskommunane rapporterer at få tiltak har eksistert lenge nok til at dei kan seie noko sikkert om effektar av dei. Ordninga er ført vidare til 2011 og skal sjåast i samanheng med Ny GIV.

Mål for 2012

Målet med løyvinga er å styrkje satsinga på tettare oppfølging av elevar med svake grunnleggjande dugleikar på obligatoriske kartleggingsprøver i Vg1, og av elevar med svake grunnleggjande dugleikar og høgt fråvær allereie på ungdomstrinnet. Tilskottet skal inngå som eit element i Ny GIV.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 36 mill. kroner i 2012.

Post 71 Tilskott til vitensenter

Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre, samt allmenta. Eit vitensenter er eit populærvitskapleg opplevings- og læringssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjarane lærer ved å eksperimentere. Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Tilbodet skal vere knytt til gjeldande læreplanar i realfag, og medverke til å auke interessa og motivasjonen for realfag blant skoleelevar, studentar og lærarar. Vitensentra er eit viktig verkemeddel for å styrkje holdningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida.

Rapport for 2010

I 2010 fekk åtte regionale vitensenter statleg støtte. Besøkstala i 2010 var på totalt 593 000, om lag same nivå som i 2009. Dette utgjer meir enn ei dobling frå 2003, da talet på besøkjarar var 225 000. I 2010 var det 116,3 årsverk tilknytte vitensentra.

Retningslinjer for tilskottet er fastsette av departementet med verknad frå 25. mars 2011.

Mål for 2012

Vitensenterprogrammet (VITEN) har fastsett ein eigen strategi for utvikling av dei regionale vitensentra. Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod for elevar, studentar, lærarar og foreldre, samt allmenta. Tilskottet skal gå til drift av dei regionale vitensentra.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å gi elevar frå Noreg med kompetanse i russisk høve til å ta Vg3 ved Moskvaskolen. Tilskottet skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i høve til avtalen med Det statlege russiske vitskapsakademiet om driftsstønad til Moskvaskolen.

Rapport for 2010

I skoleåret 2010–11 var det ingen elevar frå Noreg som tok Vg3 ved Moskvaskolen. Dette skyldast svingingar i etterspurnaden frå elevar frå Noreg etter skoleplassar ved skolen. Tala har i dei siste åra svinga frå null til elleve elevar. Skoleåret 2010–11 er det andre året utan norske elevar. Tilskottet skal nyttast til å dekkje pliktene til Akershus fylkeskommune i samband med samarbeidsavtalen, irekna administrasjon, utstyr og pedagogisk personale, og blir derfor ikkje rekna ut frå elevtal og satsar per elev. Det blir kontinuerlig arbeidd med å rekruttere elevar til tilbodet. Inneverande skoleår har fem norske elevar starta Vg3 ved skolen.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 61 Tilskott til vaksenopplæring i Andebu kommune

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at vaksne som bur ved Stiftelsen Signo i Andebu kommune, får vaksenopplæring dersom dei har behov for det.

Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skole i Andebu kommune for døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar. Skolen er i dag finansiert av staten over kap. 230 post 01. Vaksne som bur ved institusjonen i Andebu kommune og har behov for vaksenopplæring, har fått finansiert denne opplæringa dels av opphavskommunen og dels av staten over kap. 230 på statsbudsjettet. Ifølgje opplæringslova er det Andebu kommune som er ansvarleg for å finansiere opplæring for vaksne som har meldt flytting til Andebu kommune. Det er derfor behov for ei opprydding når det gjeld finansieringa av vaksenopplæring ved Signo. Departementet foreslår at finansieringsansvaret blir ført over til Andebu kommune, og at det blir oppretta eit eige tilskott til kommunen for å dekkje ekstrakostnadene i samband med dette ansvaret, medrekna kostnader til sakkyndig vurdering. Departementet foreslår at den nye tilskottsordninga blir finansiert ved at dei midlane som i dag går til vaksenopplæring ved Signo på kap. 230, blir flytte til den nye tilskottsposten, samt at den delen av opplæringskostnadene som tidlegare vart dekte av opphavskommunen, blir trekte frå kommuneramma. Totalt utgjer dette 4,5 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at det i 2012 blir løyvd 4,5 mill. kroner i tilskott til vaksenopplæring og sakkyndig vurdering i Andebu kommune.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole.

Rapport for 2010

Talet på deltakarar ved leirskolen i 2010 var totalt 970 personar. Resultatkravet som er fastsett i retningslinjene for tilskottet, er 900 deltakarar per år.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 70 Tilskott til Den franske skolen i Oslo

Mål for 2012

Noreg har ein avtale med Frankrike som forpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskott til Den franske skolen i Oslo, mot at Frankrike i eige land legg til rette for opplæring av lærlingar frå Noreg. Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike, og å styrkje stillinga til det franske språket i Noreg.

Rapport for 2010

I skoleåret 2010–11 hadde Den franske skolen i Oslo 262 elevar på barnetrinnet, 163 elevar på ungdomstrinnet og 52 elevar i vidaregåande opplæring, totalt 477 elevar. Dette ligg på same nivå som i skoleåret 2009–10 (476 elevar), etter ein auke frå skoleåret 2008–09 på 29 elevar. Skoleåret 2010–11 var det til saman seks lærlingar frå Noreg som fekk opplæring innanfor restaurant- og matfaget i Frankrike.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen, slik at vaksne som treng eit særskilt opplegg under skolegangen, kan få eit tilfredsstillande tilbod som kvalifiserer dei for arbeidslivet.

Rapport for 2010

I 2010 var det totalt 151 elevar ved internatet, 70 elevar om våren og 81 elevar om hausten. Våren 2011 var det totalt 80, ein auke på ti elevar samanlikna med våren 2010.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Mål for 2012

United World Colleges (UWC) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremme fred og forståing gjennom utdanning. Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Sogn og Fjordane er ein av ti UWC-skolar på fem kontinent. Skolen fører elevane fram til ein IB-eksamen. Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering av Røde Kors Nordisk United World College, slik at dei nordiske landa kan halde fram med å ha ein UWC-skole plassert i Noreg.

Rapport for 2010

I skoleåret 2010–11 hadde skolen 200 elevar frå 92 land. 30 pst. av elevane kom frå nordiske land, fire pst. frå Nord-Amerika, sju pst. frå Vest-Europa, 13 pst. frå Afrika, 24 pst. frå Asia, elleve pst. frå Aust- og Sentral-Europa og elleve pst. frå Latin-Amerika.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya og Etiopia

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at misjonærbarn frå Noreg i Kenya og Etiopia kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Tilskottet skal bidra til at misjonærskolane i Kenya og Etiopia skal kunne drive desentralisert undervisning for barneskoleelevar og ha ei samarbeidsordning med internasjonale skolar for ungdomsskoleelevar. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Rapport for 2010

Hausten 2010 fekk seks elevar på barnetrinnet og fem elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I same periode fekk tre elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Våren 2011 fekk tre elevar på barnetrinnet og ingen elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I Kenya fekk seks elevar på barnetrinnet og ein elev på ungdomstrinnet undervisning lokalt i same periode.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga for 2012 blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Om ordninga

Private grunnskolar som er godkjende etter privatskolelova, får tilskott med 85 pst. av tilskottssatsen. Posten omfattar tilskott til gratis frukt og grønt for elevar ved private grunnskolar med ungdomstrinn og kombinerte skolar med barne- og ungdomstrinn. Posten omfattar også tilskott til gratis leksehjelp for elevar på 1.–4. trinn.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga med 65 mill. kroner frå saldert budsjett 2011. Om lag 23 mill. kroner av denne auken skyldast ein teknisk feil i satsberekninga i budsjettet for 2011, jf. Prop. 120 S (2010–2011). I tillegg foreslår departementet å auke løyvinga med 2,1 mill. kroner for innføring av valfag på ungdomstrinnet. Totalt foreslår departementet dermed å auke løyvinga på posten med 67,1 mill. kroner.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Om ordninga

Dei private vidaregåande skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. Posten omfattar eit årleg tilskott til Kongshaug Musikkgymnas som kjem i tillegg til det beløpet skolen får etter privatskolelova, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Utdannings- og forskingsdepartementet. I 2012 vil skolen få 3 202 000 kroner i særskilt tilskott.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å redusere løyvinga med 27,8 mill. kroner frå saldert budsjett 2011. Om lag 21 mill. kroner av denne reduksjonen skyldast ein teknisk feil i satsberekninga i budsjettet for 2011, jf. Prop. 120 S (2010–2011).

Post 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Om ordninga

Vaksenopplæringslova kap. 4 tro i kraft 1. juli 2010 samtidig som kap. 6A i privatskolelova vart oppheva. Skolar som 30. juni 2010 var godkjende og i drift etter kap. 6A i privatskolelova, vart flytte over til kap. 4 i vaksenopplæringslova.

Vaksenopplæringslova slår fast at satsane for tilskott til desse skolane skal reknast ut frå tilskottsgrunnlaget, som tilsvarer kostnader per elev i offentleg skole. Satsane til desse skolane er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk Yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag, og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova får 75 pst. av tilskottssatsane.

Anthon B. Nilsen Utdanning AS eig fleire skolar som har fått tilskott etter kap. 4 i vaksenopplæringslova: Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagskole AS. Fleire av utdanningane ved desse skolane har vorte akkrediterte på høgskolenivå og er organiserte under dei juridiske einingane Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å flytte om lag 46,4 mill. kroner frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70. Sjå òg kap. 260 post 70.

Budsjettforslag for 2012

Norsk lydskole, Oslo kunstfagskole, Film- og TV-akademiet og Westerdals School of Communications har fått godkjent delar av tilboda sine som høgskolar. Departementet foreslår å overføre 46,4 mill. kroner til kap. 260 post 70, jf. omtale over. På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar, samt flytting av midlar for dei elevane som går over til høgskolestudiet, foreslår departementet å redusere løyvinga med 35,1 mill. kroner.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Om ordninga

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga med 9 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet å auka løyvinga med 0,1 mill. kroner for innføring av valfag på ungdomstrinnet. Totalt foreslår departementet dermed å auke løyvinga på posten med 9,1 mill. kroner.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Om ordninga

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å redusere løyvinga med 0,6 mill. kroner.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

Om ordninga

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1, fjerde ledd. Skolane får i tillegg statstilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga med 5,8 mill. kroner.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Om ordninga

Posten omfattar tilskott til Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MS Sjøkurs) og Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann). Skolane får tilskott per elev etter sats for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. I tillegg får desse skolane eit fast tilskott som blir prisjustert kvart år.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å auke løyvinga med 0,9 mill. kroner.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Om ordninga

Ny avtale mellom Noreg og Tyskland om Den tyske skolen i Oslo vart godkjend av Stortinget 19. november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo – Max Tau til en tysk-norsk bikulturell skole. Utdanningsdirektoratet godkjende hausten 2010 Den tyske skolen i samband med den nye avtalen. Tilskottet til Den tyske skolen i Oslo er regelstyrt. Tilskottet blir rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar som er godkjende etter privatskolelova, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen. Hausten 2010 var det 205 elevar ved Den tyske skolen i Oslo.

Budsjettforslag for 2012

På bakgrunn av oppdaterte elevtal og nye satsar foreslår departementet å redusere løyvinga med 160 000 kroner.

Post 78 Kompletterande undervisning, overslagsløyving

Om ordninga

Tilskottsordninga medverkar til finansiering av kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar. Forvaltninga av ordninga vart overført frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet frå og med 1. januar 2010.

Hausten 2010 kom det inn 158 søknader. Av 141 innvilga søknader galdt 92 søknader foreldreundervisning og 35 søknader undervisning i grupper. Elevane heldt til i 38 ulike land. Vidare var sju søknader frå godkjende svenske og norske skolar i utlandet, fem søknader var frå internasjonale skolar i Noreg, og to søknader var frå nettskolar. Dei to nettskolane hadde i alt 1 186 elevar hausten 2010, fordelte med 1 063 elevar ved Globalskolen og 123 elevar ved Norskskolen, og elevane var frå 102 forskjellige land.

Tilskottsordninga vart evaluert i 2006. Ein av konklusjonane var at det er vanskeleg å dokumentere at elevar som får opplæring i regi av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillande kvalitet, og at midlane blir brukte etter intensjonen. På denne bakgrunnen vart tilskottsordninga lagt om frå og med skoleåret 2010–11 slik at berre verksemder, det vil seie godkjende norske private grunnskolar i utlandet, svenske skolar i utlandet, nettskolar og internasjonale eller utanlandske grunnskolar i Noreg, kan få tilskott, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009), St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 og Innst. 12 S (2009–2010), Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet. Det er innført ei overgangsordning for foreldre- og gruppeundervisning, det vil seie at tilskottet til slik undervisning blir redusert med ein tredel kvart skoleår i tre år frå og med hausten 2010, slik at tilskottet er heilt avvikla frå og med skoleåret 2012–13.

Kunnskapsdepartementet legg til grunn at fleire elevar vil velje nettskole når tilskottet til foreldre- og gruppeundervisning blir redusert.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir auka med 2,2 mill. kroner.

Post 79 Toppidrett

Om ordninga

Målet med tilskottet er å mederke til at dei skolane som er omfatta av ordninga, kan leggje betre til rette for at toppidrettsutøvarar kan kombinere trening med vidaregåande opplæring.

Ordninga gjeld skolar som i tillegg til godkjenninga etter privatskolelova er godkjende som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Ordninga omfattar følgjande skolar: NTG i Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Moss og Stavanger, og Telemark toppidrettsgymnas. Det blir gitt eit fast tilskott til kvar av desse skolane. Det er ein føresetnad at skolane har elevar på tilbodet om særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott.

Tilskuddsposten blir prisjustert kvart år. Nærmare informasjon om tilskott per skole ligg på www.utdanningsdirektoratet.no.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Om ordninga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive med samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar som har private skolar med rett til statstilskott som medlemmer. I 2011 fekk fem privatskoleorganisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 232 godkjende medlemsskolar.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Om ordninga

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad. I 2011 fekk kvar av skolane eit basistilskott på 100 000 kroner. Resten av tilskottsmidlane vart fordelt etter talet på elevar innanfor ordninga.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga på posten går til drift av Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar.

Den fremste målsetjinga til Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvarar som bransjen og næringa treng på grøne fagområde.

Fagskolen har elevar og studentar fordelte på tre hovudretningar: blomsterdekoratør-, gartnar- og anleggsgartnarfaglege utdanningsprogram. Vea har fire ulike NOKUT-godkjende fagskoletilbod innanfor grøn design og miljøfag som er fordelte på desse hovudretningane.

Skolen skal framleis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar frå ulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf. kap. 3229 post 61. I tillegg gir skolen tilbod om vaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Mål for 2012

I 2012 skal Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar halde fram arbeidet med å utvikle ei fagskoleutdanning med god kvalitet, auke talet på studentar gjennom fleksible og tilpassa studieopplegg, heve kompetansen hos tilsette og utvikle fagleg samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Rapport for 2010

Opptaket for hausten 2010 viser eit betydeleg større tilfang av elevar og studentar enn tidlegare.

Tal for opptak hausten 2010 viser at Vea samla har 123 elevar og studentar som tek utdanning på heiltid og deltid ved Vea. Det er ein auke i talet på elevar og studentar på 43 pst. samanlikna med året før. 77 pst. av studentane skoleåret 2010–11 er deltidsstudentar. Tendensen framover tyder på ein stadig auke i samlingsbaserte studium på deltid, noko som indikerer at deltidsstudium, som gir auka fleksibilitet og er tydelegare relevant for bransjen, gir fleire studentar.

Skoleåret 2010–11 var det fire heiltidsstudentar på fagskolenivå. Det er det same som året før. Det var 39 heiltidsstudentar på fagskolenivå. Dette er ein auke på 15 studentar frå året før. Auken er mellom anna eit resultat av etablering av ny samlingsbasert fagskoleutdanning i anleggsgartnarteknikk.

Skoleåret 2010–11 var det 56 deltidsstudentar og 14 heiltidsstudentar som tok vaksenopplæring på vidaregåande nivå. Dette er ein auke frå året før. Ti av elevane i vidaregåande opplæring gjekk på fylkeskjøpte plassar. Det er det same talet som året før.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga i 2012 blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane gjeld

• drift av Statped med tolv statlege kompetansesenter og kjøp av tenester frå to private institusjonar, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige

• utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

• Utdanningsdirektoratets råd for inkluderande opplæring

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid, m.m.

Mål for 2012

Statped skal arbeide mot følgjande mål i 2012:

• Tenesteyting: Statped er ein tydeleg og tilgjengeleg ytar av spesialpedagogiske tenester til kommunar og fylkeskommunar. Statped gir tenester på både individ- og systemnivå, og alle kommunar og fylkeskommunar får likeverdig tilgang til Statpeds tenester.

• Kunnskapsspreiing: Statped har spisskompetanse innanfor spesialpedagogiske fagområde og er ein bidragsytar til kunnskaps- og kompetansespreiing på desse områda.

• Kompetanseutvikling: Statped har ein strategi for prioritering av område for forskings- og utviklingsarbeid og er ein samarbeidspartnar for universitet og høgskolar.

Parallelt med den daglege drifta skal ein interimsorganisasjon klargjere etableringa av nye Statped med sikte på å vere operativt frå 1. januar 2013.

På bakgrunn av Midtlyngutvalets utgreiing NOU 2009: 18 Rett til læring, høringsfråsegn og eigne utgreiingar varsla departementet i Prop. 1 S (2010–2011) at Statpeds verksemder skal organiserast til fleirfaglege regionsenter. Målet er at Statped skal bli eit felles nasjonalt støttesystem med ein tydeleg profil og likeverdige tenester i heile landet. Våren 2011 la departementet fram ei stortingsmelding om betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov, Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, der den nye organiseringa av Statped vart presentert. Statped skal organiserast som ei verksemd med ei sentral leiing og med fire fleirfaglege regionsenter: Statped Nord, Statped Midt, Statped Vest og Statped Søraust. Det blir også etablert eit avdelingskontor i Kristiansand under Statped Søraust. Regionsentra vil framleis ha tilsette på fleire ulike arbeidsstader. Kapitlet som omhandlar endringane for Statped i stortingsmeldinga, vart handsama i Stortinget 15. juni 2011, jf. Innst. 405 S (2010–2011).

Rapport for 2010

Statped har i hovudsak arbeidd på to område: å yte spesialpedagogiske tenester overfor kommunar og fylkeskommunar og å utvikle, formidle og byggje opp spesialpedagogisk kompetanse. Tabellen nedanfor viser fordelinga av dei vel 850 årsverka i Statped.

Fordeling av tenestene frå Statped harmonerer med folketalet, og ein kan derfor ikkje påvise geografiske skeivskapar, men små og mellomstore kommunar nyttar Statped etter måten meir enn store (by-) kommunar. Ei forklaring på dette er at dei største kommunane sjølve har brei kompetanse i si eiga PP-teneste.

Tenesteyting

Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om tenester frå Statped på dei områda der dei ønskjer å heve sin eigen kompetanse. Dei fleste tenestene frå Statped er gratis, og vedtak frå Statped om å yte tenester til enkeltbrukarar vil som hovudregel blir rekna som enkeltvedtak om spesialundervisning etter forvaltningslova og opplæringslova.

Det har inntil nyleg ikkje systematisk vorte samla dokumentasjon for verksemda til Statped som heile, utover årsrapportane til dei sjølvstendige kompetansesentra. I 2011 har Utdanningsdirektoratet utarbeidd ein årsrapport med oversikt over verksemda til Statped i 2010, og det har også vorte etablert eit system med brukarkartlegging.

Tenesteproduksjonen i Statped har i følgje årsrapporten hatt om lag same profil i 2010 som året før, men likevel slik at systemretta tiltak og tenester har fått ein noko større plass og merksemd. Dette kjem mellom anna til syne i saker der tenester blir gitte til grupper av kommunar, der kompetansebygging for å gjere dei meir sjølvhjulpne er eit viktig mål. Fleire av sentra melder om søknader om tenester til nye brukargrupper, og at det er ei utfordring med prioriteringar av innsatsen og utvikling av samhandlingsformer med omsyn til ansvarsområda til andre tenesteytarar.

Tabellane under viser at innretninga på tenesteytinga frå Statped har vore stabil, og at det ikkje er gjennomført større dreiing og endringar i drifta. Dette er i samsvar med dei føringane som er gitte om at Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap skal danne grunnlaget for omorganisering.

Det er i 2010 gjennomført ei brukarkartlegging av tilfredsheit hos brukarar, skolar/barnehagar og pedagogisk-psykologisk teneste (PP-teneste). Kartlegginga er utført av Oxford Research på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Det kom svar frå 74,5 pst. av brukarsakene som var med i kartlegginga. Resultata syner at brukarar, skole/barnehage og PP-teneste er godt nøgde med gjennomføringa av og kvaliteten på dei tenestene sentra gir. På ein skala frå 1 til 5 skårar generell tilfredsheit 4,5, medan fagleg kvalitet ligg på 4,2. Ser ein på gjennomsnittsverdiar av generell tilfredsheit knytt til aldersgrupper, syner dei 4,8 knytt til førskole, 4,5 knytt til skolealder og 4,4 knytt til vaksne. Det er òg kartlagt tilfredsheit knytt til regionar, men her er tala for nokre regionar for små til at ein kan generalisere ut frå dei. Kartlegginga er ført vidare i 2011.

Den statlege spesialundervisninga i Noreg vart omorganisert i 1992, da fleire statlege spesialskolar vart avvikla eller overførte til andre forvaltningsnivå. Fleire spesialskolar vart også omgjorde til statlege spesialpedagogiske kompetansesenter. Unntaket var at staten framleis skulle behalde dei statlege skolane for hørselshemma. Tabellen nedanfor viser at 134 elevar fekk opplæring på heiltid ved desse skolane i 2010. Det har vore ein nedgang i talet på heiltidselevar i dei siste åra, og dei fleste hørselshemma elevane får no opplæringstilbod i bustadkommunen/heimefylket. Nokre av desse får opplæring på deltid ved dei statlege skolane, samtidig som dei er elevar ved kommunale eller fylkeskommunale skolar. I 2010 var det 204 elevar som fekk eit slikt tilbod på deltid.

Kompetanseutvikling

Det andre av hovudoppdraga til Statped er å utvikle kompetanse og formidle kunnskap om brukarar med behov for særskild hjelp og støtte i opplæringa. Dette blir gjort gjennom samarbeid med universitet, høgskolar og andre forskingsmiljø ved at Statped-sentra inngår samarbeidsavtalar, for eksempel om felles forskingsprosjekt. Fram til omorganiseringa av Statped er gjennomført, er dei ulike sentra definerte som eigne verksemder. Dei står derfor relativt fritt til å organisere arbeidet sitt med forsking og utvikling.

Rambøll Management Consulting har på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomført ei kartlegging av Statpeds arbeid med forsking og utvikling. Kartlegginga viser at om lag 100 årsverk i Statped er knytte til dette arbeidet, og at det blir organisert på ulike måtar. Arbeidet blir som oftast finansiert gjennom eigen, men til ein viss grad også ekstern finansiering. Den strategiske tilnærminga til arbeidet er godt forankra ved det enkelte kompetansesenteret, men kartlegginga viser samtidig at det ikkje finst ein formalisert heilskapleg strategi for forskings- og utviklingsarbeidet i Statped som heile.

Oppmodingsvedtak

Kunnskapsdepartementet viser til oppmodingsvedtak nr. 13, 23. oktober 2008 i Innst. S nr. 10 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til tiltak slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, får innfridd sine rettigheter etter lovverket.»

I Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap heiter det at departementet vil vurdere å fremme forslag om «en egen lovbestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon». Det skal ikkje innførast nye rettar, men det blir presisert at elevar med rett til spesialundervisning har rett til nødvendig innlæring av alternativ og supplerande kommunikasjon, jf. kap. 4.12 i meldinga. Når det gjeld CI-opererte barn og elevar, har Utdanningsdirektoratet i 2009 utarbeidd ei rettleiing for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Sterkt tunghørde og barn og elevar med CI er sikra støtte til tale- og lyttetrening gjennom reglane om spesialundervisning i opplæringslova kap. 5. Departementet vil for øvrig vurdere eit tverrfagleg forum eller råd for å bidra til ei betre samordna pedagogisk oppfølging av barn med CI, jf. kap. 4.13 i meldinga.

Kunnskapsdepartementet viser til oppmodingsvedtak nr. 349, 27. mai 2009 i Innst. S nr. 239 (2008–2009), jf. Dok. 8:72 (2008–2009):

«Stortinget ber Regjeringen vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.»

Departementet viser til oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 13, 23. oktober 2008, jf. omtalen over. I Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap heiter det at departementet vil vurdere å fremme forslag om «egen lovbestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon». Det skal ikkje innførast nye rettar, men det blir presisert at elevar med rett til spesialundervisning har rett til nødvendig innlæring av alternativ og supplerande kommunikasjon, jf. kap. 4.12 i meldinga.

Kunnskapsdepartementet viser til oppmodingsvedtak nr. 350, 27. mai 2009 i Innst. S nr. 239 (2008–2009), jf. Dok. 8:72 (2008–2009):

«Stortinget ber Regjeringen å gjennomgå Statped-systemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt å vurdere å opprette ett eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap kap. 6 inneheld ein omtale av korleis departementet vil følgje opp vedtaket nærmare:

«Statped-systemet er gjennomgått av Midtlyng-utvalget og utredet videre av departementet i oppfølgingen av NOU 2009: 18 Rett til læring. Kompetansen på ASK skal videreutvikles i Statped. Med en regionsenterstruktur vil det ikke være hensiktsmessig å opprette egne kompetansesentre for ASK. Det er derimot viktig at ASK utvikles som en del av flerfagligheten slik at den samlede kompetansen i Statped kan utnyttes på best mulig måte.»

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte 1,9 mill. kroner frå kap. 220 post 70 til kap. 230 post 01, dette for å samle løyvinga til Møller kompetansesenter for utvikling og produksjon av læremiddel for hørselshemma elevar på ein post.

Departementet foreslår å styrkje kap. 230 post 01 med 4,2 mill. kroner til omorganiseringa av Statped.

Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skole i Andebu kommune for døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmingar. Skolen er i dag finansiert av staten over kap. 230 post 01. Vaksne som bur ved institusjonen i Andebu kommune og har behov for vaksenopplæring, har fått finansiert denne opplæringa dels av opphavskommunen og dels av staten over kap. 230. Ifølgje opplæringslova er det Andebu kommune som er ansvarleg for å finansiere opplæring for vaksne som har meldt flytting til Andebu kommune. Det er derfor behov for ei opprydding når det gjeld finansieringa av vaksenopplæring ved Signo. Departementet foreslår at finansieringsansvaret blir ført over til Andebu kommune, og at det blir oppretta eit eige tilskott til kommunen for å dekkje ekstrakostnadene i samband med dette ansvaret. Departementet foreslår derfor å flytte 2,5 mill. kroner frå kap. 230 post 01 til kap. 227 post 61. Sjå òg omtale på kap. 227 post 61.

Departementet foreslår å redusere inntektsløyvinga til Statped over kap. 3230 post 02 med 300 000 kroner. Utgiftsløyvinga over kap. 230 post 01 blir foreslått redusert tilsvarande.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak, informasjons- og erfaringsspreiing i barnehagesektoren og utviklingsbehov som oppstår gjennom året.

Mål for 2012

Målet med løyvinga i 2012 er å medverke til å auke kvaliteten i barnehagane gjennom å føre vidare satsinga på kompetanse og rekruttering. Kompetansetiltaka vil medverke til at regjeringas mål om likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar blir nådd, og gjere det lettare for barnehagane å oppfylle formålsparagrafen til barnehagen. Midlane skal òg medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom forsking, undersøkingar og kunnskapsoversikter.

Rapport for 2010

I 2010 vart det nytta om lag 74 mill. kroner til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak over post 21. I tillegg vart det løyvd midlar til kvalitetsfremmande tiltak over post 51 og post 63. Samla vart det nytta om lag 90 mill. kroner til kvalitetstiltak i 2010 over kap. 231.

Av midlane til kompetanseutvikling på post 21 vart 33 mill. kroner nytta til lokale kompetansetiltak i den nasjonale kompetansestrategien. Andre delrapport av Kompetanse i barnehagen – Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2010) peiker på at ein effekt av strategien er at fleire kommunale og private barnehagar deltek på felles kommunale kompetansetiltak. Om lag 15,5 mill. kroner vart nytta til forsking og kunnskapsinnhenting over post 21. 6,7 mill. kroner av desse midlane vart tildelte forskingsprogrammet Utdanning 2020. Til kompetanseutvikling for minoritetsspråklege studentar/assistentar vart det tildelt om lag 2 mill. kroner. 1,8 mill. kroner av desse midlane vart tildelte Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO )og nytta til fire klasser for tospråklege assistentar etter den modellen Høgskolen i Oslo har for kompetanseheving av assistentar, KOMPASS. Rolla til NAFO var å tildele midlane til fire høgskolar, og å leie og følgje opp kompetansetiltaket. Det vart vidare tildelt om lag 0,8 mill. kroner til Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagar (PUB-studiar). Til dette studiet vart det også løyvd midlar, om lag 4,2 mill. kroner, over kap. 226 post 21. Midlane vart fordelte på elleve universitet og høgskolar og nytta til 175 plassar til PUB-studiar.

Samla vart det nytta om lag 18 mill. kroner over post 21 til oppfølging av Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2010). Av midlane som vart brukte til oppfølging av rekrutteringsstrategien, vart om lag 13,6 mill. kroner nytta til arbeidsplassbasert førskolelærarutdanning. Midlane vart nytta til om lag 240 studieplassar fordelte på to kull. Til rettleiingsprogrammet for nyutdanna førskolelærarar vart det nytta 2 mill. kroner. Det vart tildelt om lag 2,5 mill. kroner til utvalde fylkesmenn i pressregionar for å leggje til rette for målretta rekrutteringstiltak til førskolelærarutdanninga og til barnehagane. Midlane gjekk til regionale rekrutteringstiltak i samarbeid med sentrale aktørar. Tiltaka i rekrutteringsstrategien har medverka til auka breidd og mangfald i utdanningstilbodet. Fleire nyttar seg av moglegheitene til å utdanne seg til førskolelærar gjennom ulike etter-, vidare- og arbeidsplassbaserte utdanningstilbod.

Det vart i 2010 nytta om lag 3,4 mill. kroner til barnehagetiltak i Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring (2008–2010). Nokre av tiltaka i handlingsplanen har vore fleirårige. Dette gjeld oppretting av, og arbeid i, rekrutteringsteam og demonstrasjonsbarnehagar og nasjonale erfaringskonferansar. Rekrutteringsteama dekte alle fylka, og dei fleste hadde forankring på ein høgskole. Demonstrasjonsbarnehagane hadde nådd målet om 20 pst. tilsette menn, og også desse var spreidde i ulike delar av landet. Dette har gitt lokal forankring og kontinuitet på eit område som krev langsiktig satsing.

Fylkesmennene vart i 2010 tildelte 14 mill. kroner til særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Midlane vart nytta til informasjon, rettleiing, utviklingstiltak og kommunale nettverk. Fylkesmannsembeta har rettleidd og informert kommunane løpande gjennom året. Dei har halde samlingar og kurs for kommunen som barnehagemyndigheit om nasjonale føringar, lover og regelverk på barnehagefeltet. Dette har gjort sitt til å auke kompetansen hos kommunen som barnehagemyndigheit.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet oppretta hausten 2011 ei særskild leiarutdanning på masternivå for styrarar i barnehagar. Som følgje av stor interesse for studiet vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2011 å løyve midlar til å auke studiekapasiteten med 60 plassar, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). For å finansiere desse studieplassane i 2012 foreslår departementet å auke løyvinga på posten med 4,5 mill. kroner.

Utdanningsdirektoratet vil frå 1. januar 2012 få delegert oppgåver på barnehagefeltet. Departementet ønskjer i samband med denne overføringa å styrkje direktoratet. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga på posten med 8,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 220 post 01.

I samsvar med retningslinjene for finansieringsordninga for Fylkesmannen foreslår departementet å overføre 15 mill. kroner frå kap. 231 post 21 til kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 01 Driftsutgifter. Styrkinga av Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit i 2011, blir ført vidare i 2012, og er inkludert i midlane som departementet foreslår å overføre.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Mål for 2012

Sametinget forvaltar tilskott til samiske barnehagar, tilskott til språktiltak i norskspråklege barnehagar med samiske barn og midlar til informasjons-, rettleiings- og utviklingsarbeid. Formålet med tilskottet er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.

Rapport for 2010

Sametinget mottok i 2010 om lag 13,3 mill. kroner i tilskott til samiske barnehagetilbod. 33 samiske barnehagar med til saman 705 barn fekk tildelt særskilt tilskott i 2010. I tillegg fekk 30 norskspråklege barnehagar tilskott til samisk opplæring. Det er gitt midlar til to språkprosjekt. Vidare er det gitt prosjektmidlar til eitt læremiddelprosjekt. Sametinget har utarbeidd ein brosjyre med informasjon om barnehagetilbod for samiske barn, og i samarbeid med Kunnskapsdepartementet er det laga ein rettleiar til samisk del i rammeplanen for barnehagar. I 2010 gjennomførte Asplan Viak, på oppdrag frå Sametinget, ei evaluering av tilskottsordninga til samiske barnehagar. Asplan Viak foreslår at Sametinget utformar klarare mål for tilskotta, at rapporteringskrava blir forenkla, at det blir utforma fleire malar for tilskott, og at Sametinget tek ei aktiv rolle som formidlar og rettleiar og følgjer opp språkopplæringstilbod. Generelt tyder undersøkinga på at tilskottet blir nytta etter intensjonen.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21.

Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom ulike forskingsprogram.

Mål for 2012

Målet med løyvinga for 2012 er å styrkje forskinga i og om barnehagar.

Rapport for 2010

I 2010 vart det fordelt om lag 7,3 mill. kroner til barnehageforsking gjennom programma PRAKUT (2010–2013) og Utdanning 2020 (2009–2018).

I 2010 nytta departementet om lag 23 mill. kroner til PRAKUT, der 5 mill. kroner vart løyvde over post 51. Det nye forskingsprogrammet PRAKUT, jf. nærmare omtale under programkategori 07.50, avløyste i 2010 PraksisFoU (2006–2010). Eitt av fire forskingsområde i PRAKUT er Læring i barnehagar. Der er omsorg, leik og læring, samt leiing, sentrale komponentar. Det er særleg behov for kunnskap om kva som er eit godt barnehagetilbod for dei yngste barna, om inkludering og sosial utjamning og om kva fagområda har å seie for læringa og danninga til barnehagebarna.

Forskingsprogrammet PraksisFoU skulle fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanningane, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og medverke til at forskingsbasert kunnskap vart teken i bruk. I alt inneheldt programmet 13 prosjekt som retta seg mot barnehagen. Prosjekta omhandla tema som innhaldet i barnehagen, læring og utvikling, barnehagen som organisasjon, førskolelærarutdanning, livslang læring, overgangen mellom barnehage og skole og barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Dei fleste prosjekta er inne i sin avsluttande fase, og endelege resultat frå dei fleste barnehageprosjekta vil liggje føre i løpet av 2011, dei siste tidleg i 2012. Prosjekta vil bli presenterte i ein samla rapport i 2012. Nokre av resultata vart presenterte på konferansen Forskning og utdanning i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring, Oslo 2010. Framdriftsrapportane frå barnehageprosjekta tyder på at desse vil medverke med betydeleg ny kunnskap på sentrale område på feltet. Dette gjeld prosjekt som tek opp spørsmål knytte til språk, medverknad frå små barn og leik og læring i barnehagen. Fleire prosjekt omhandlar tilbod til barn med nedsett funksjonsevne og tema som inkludering og mangfald. I tillegg til ny kunnskap på viktige område er det forventa at barnehageprosjekta vil gi betydeleg kompetanseheving innanfor forsking ved institusjonar som driv førskolelærarutdanning, i tråd med eit av hovudmåla for PraksisFoU.

Utdanning 2020 er eit tiårig forskingsprogram om utdanningssektoren – frå barnehage til doktorgradsutdanning, jf. nærmare omtale under programkategori 07.50. Våren 2010 vart det gjennomført ei særskild utlysing på 12 mill. kroner til barnehageforsking i Utdanning 2020. Til saman 9 mill. kroner vart løyvde over kap. 231 – 2,3 mill. kroner over post 51 og 6,7 mill. kroner over post 21. Tre nye prosjekt fekk tildelt midlar og starta opp i 2010 og 2011. Desse prosjekta ser mellom anna på overgangen frå barnehage til skole og effektar av barnehage på læringa og utviklinga hos barn. Alle tre prosjekta blir etter planen avslutta i 2013.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Fram til 2011 var det på denne posten fire tilskottsordningar: ordinært driftstilskott, tilskott til drift av barnehagar på Svalbard, tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar og tilskott til lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms.

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Det ordinære driftstilskottet har vore nytta til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og god kvalitet i barnehagane. Driftstilskottet har vore øyremerkt og har vorte gitt til alle godkjende barnehagar. Tilskottet har vorte tildelt på grunnlag av det faktiske talet på barn i barnehagen, alderen til barna og avtalt opphaldstid per veke. Det ordinære driftstilskottet vart innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 1. januar 2011.

Rapport for 2010

Driftstilskottet har, saman med dei andre statlege tilskotta, vore viktig for å stimulere til auka utbygging av barnehageplassar og har også gjort sitt til at barnehagane kan gi eit tilbod av god kvalitet til låg pris. Det vart i 2010 utbetalt om lag 19 268 mill. kroner i driftstilskott til barnehagar. Desse midlane gjekk i hovudsak til ordinært driftstilskott. Midlane medverka til at om lag 8 350 nye heiltidsplassar vart etablerte, noko som gav rom for om lag 7 000 fleire barn i barnehage. Totalt hadde om lag 277 100 barn plass i barnehage ved utgangen av 2010.

Budsjettforslag for 2012

Ein mindre del av løyvinga på kap. 231 post 60 vart halden utanfor innlemminga i rammetilskottet til kommunane i 2011 for å ta høgd for at nokre utbetalingar av driftstilskott for 2010 først ville bli gjennomførte i 2011. Førebelse tal frå statsrekneskapen viser at det er utbetalt driftstilskott for 2010 i 2011. Departementet anslår at det totalt i 2011 vil bli utbetalt 75,5 mill. kroner i driftstilskott, og foreslår derfor å overføre dette beløpet frå posten til kap. 571 post 60 på budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Det vil i 2012 vere behov for midlar på posten for å handtere eventuelle klager på driftstilskott for 2010 og tidlegare år. 10 mill. kroner blir derfor haldne utanfor overføringa til kap. 571 post 60.

Tilskott til drift av barnehagar på Svalbard

Målet med tilskottet har vore å medverke til at barnehageeigarar på Svalbard kan gi eit tilbod av god kvalitet med låg foreldrebetaling til dei som ønskjer barnehageplass. Tilskottet vart i 2011 innlemma i Svalbardbudsjettet, som blir forvalta av Justis- og politidepartementet.

Rapport for 2010

I 2010 vart det utbetalt om lag 10,4 mill. kroner i driftstilskott til barnehagane på Svalbard. 118 barn gjekk i barnehage i den norske busetnaden på Svalbard ved utgangen av 2010. Dekningsgraden for barn i alderen eitt til fem år vart med det om lag 89 pst.

Tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar

Målet med tilskottet har vore å setje kommunar og private barnehageeigarar i stand til å gi barn av nykomne flyktningar eit barnehagetilbod når familien skal etablere seg i busetjingskommunen etter opphald i mottak. Tilskottet har omfatta eit barnehagetilbod på 15 timar per veke i åtte månader. Frå 1. januar 2011 vart tilskottet ført over til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og det inngår no i ordninga med integreringstilskott.

Rapport for 2010

Det vart i 2010 utbetalt om lag 18,1 mill. kroner til dette formålet. 423 barn vart omfatta av ordninga i 2010. Dette er ein reduksjon på 37 barn frå 2009.

Lønnstillegg til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

Rapport for 2010

Om lag 14,1 pst. av styrarane og dei pedagogiske leiarane i Finnmark var utan godkjend utdanning ved utgangen av 2010, mot 9,8 pst. i 2009. Dette er ei negativ utvikling. Delen styrarar og pedagogiske leiarar utan godkjend utdanning i Finnmark er no omtrent på same nivå som gjennomsnittet for alle fylke. Tilsvarande tal for Troms var 12,1 pst. ved utgangen av 2010 og 14,2 pst. i 2009. Dette er ei positiv utvikling.

Lønnstillegget utgjorde i 2010 20 000 kroner per år i full stilling. Om lag 405 000 kroner vart nytta til dette formålet i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Mangelen på førskolelærarar er lågare i Finnmark og Nord-Troms enn i andre delar av landet. Vurderinga til departementet er at det derfor ikkje er behov for dette tilskottet. Departementet vil avvikle lønnstillegget til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms frå 1. januar 2012, og foreslår å redusere løyvinga med 260 000 kroner.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Rapport for 2010

Investeringstilskottet medverka til utbygging av om lag 8 350 nye heiltidsplassar, og det gav nær 7 000 fleire barn barnehageplass i 2010. Til saman vart det utbetalt om lag 93 mill. kroner i investeringstilskott i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Regjeringa foreslår å avvikle investeringstilskottet for nye plassar frå 1. januar 2012. Det vil likevel vere behov for å løyve midlar på posten for å ta høgd for eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytte til etableringa av barnehageplassar i 2011. Departementet foreslår å løyve 47 mill. kroner på posten i 2012 for å dekkje etterslepet.

Post 62 Tilskott til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage

Tilskottsordninga har medverka til at barn med nedsett funksjonsevne har kunna dra nytte av opphald i barnehagen. Barn med nedsett funksjonsevne kan trenge særskild tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold. Ei slik tilrettelegging vil ofte føre med seg ekstra kostnader for barnehageeigaren. Det har derfor vorte gitt eit ekstra tilskott frå staten til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Tilskottet vart innlemma i rammetilskottet til kommunane frå 1. januar 2011.

Rapport for 2010

I 2010 vart det tildelt om lag 862 mill. kroner i tilskott til kommunane. Tilskottet vart nytta til ekstra ressursar i barnehagar som gav barn med nedsett funksjonsevne eit barnehagetilbod. Ordninga omfatta 8 736 barn i 2010.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Mål for 2012

Barnehagen er ein god arena for integrering og språkopplæring. Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealderen. I tillegg skal ordninga medverke til at minoritetsspråklege barn går i barnehage, og at kommunane utarbeider heilskaplege tiltak på tvers av tenestetilboda. Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage.

Rapport for 2010

Totalt vart om lag 115 mill. kroner nytta over posten i 2010. Om lag 106 mill. kroner vart fordelte til kommunane. KOSTRA-tal for 2010 syner at om lag 9 600 barn fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen. Av desse gjekk om lag 7 300 barn i offentlege barnehagar og 2 300 barn i private barnehagar. Totalt var det i 2010 nesten 300 fleire barn som fekk tilbod om særskild språkstimulering samanlikna med 2009.

1 mill. kroner vart tildelt eit nettverk av høgskolar til eit samarbeidsprosjekt om førskolelærarutdanning for minoritetsspråklege studentar/assistentar. Det har vore rapportert som vellykka at klassene har vore haldne saman med resten av førskolelærarutdanninga, noko som har hatt positiv effekt på fagleg og språkleg utvikling.

Rambøll har på oppdrag frå departementet gjennomført ei evaluering av Kompetansetiltaksprosjekt i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for barnehageansatte 2005–2009 i regi av NAFO. Evalueringa viser at det har vore auka grad av samarbeid mellom barnehagar, fylkesmenn og høgskolar. Deltakarkommunane i kompetansetiltaksprosjektet har, i større grad enn kommunar utanfor prosjektet, prioritert og sett i gang kompetansetiltak i språkstimulering og fleirkulturell pedagogikk for barnehagetilsette.

350 000 kroner vart tildelte tiltak for kompetanseheving for minoritetsspråklege assistentar. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) oppretta, i samarbeid med Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Telemark og Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH), fire klasser med kursdeltakarar frå ni fylke. Høgskolen i Oslo vil avslutte ei klasse innan utgangen av 2011. Vidare vil Høgskolen i Telemark og Dronning Mauds Minne Høgskole og ei av klassene ved Høgskolen i Oslo avslutte kompetansetiltaka sine innan våren 2012. Klassene har ei ramme på 30 studentar.

I tillegg fekk fylkesmennene om lag 7,1 mill. kroner til tiltak for språkstimulering i barnehagane. Fleire fylke har samarbeidd med NAFO og høgskolar og universitet om kompetansehevingsprosjekt, mellom anna om utviding av dei NAFO-prosjekta som allereie er sette i gang. Andre fylke har arrangert fagdagar og kurs.

Nettsida Tema morsmål vart i 2009 etablert for skolen etter modell av svenske Skolverket si nettside Tema modersmål. 350 000 kroner vart i 2010 tildelt NAFO via Utdanningsdirektoratet for å tilpasse nettsida til barnehage. Midlane vart òg nytta til å spreie informasjon om nettressursen til barnehagane.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Rapport for 2010

Tilskottet har medverka til auka utbygging av barnehageplassar. Rapportering frå kommunane per 20. september 2010 syner at 34 pst. av kommunane nytta mellombelse lokale i 2010. Totalt var det om lag 9 800 faste plassar i mellombelse lokale per 20. september 2010. Dette utgjer ein nedgang på ti pst. frå året før. Totalt vart det utbetalt om lag 27,5 mill. kroner i tilskott til faste plassar i mellombelse lokale i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Regjeringa foreslår å avvikle tilskottet til mellombelse lokale for nye plassar frå 1. januar 2012. Det er likevel foreslått å løyve 9,4 mill. kroner på posten for å ta høgd for eit forventa etterslep av søknader om tilskott til mellombelse lokale frå 2011.

Post 65 Skjønnsmidlar til barnehagar

Målet med skjønnsmidlane har vore å kompensere for dei auka netto meirutgiftene til kommunane som følgje av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig behandling av ikkje-kommunale barnehagar og drift av nye barnehageplassar. Skjønnsmidlane er statlege midlar som har vorte overførte til kommunane og er øyremerkte barnehagedrift. Tilskottet vart frå 1. januar 2011 innlemma i rammetilskottet til kommunane.

Rapport for 2010

Skjønnsmidlane medverka til at om lag 8 350 nye heiltidsplassar vart oppretta i 2010. Totalt vart det utbetalt om lag 5 717 mill. kroner i skjønnsmidlar i 2010.

Post 70 Tilskott

Om ordninga

Noreg deltek i EUs program for livslang læring, Action Programme in the field of Lifelong Learning 2007–2013 (LLP).

LLP dekkjer heile utdanningsløpet frå barnehage til vaksenopplæring og består av fire sektoraktivitetar: Comenius (barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring), Erasmus (høgre utdanningsinstitusjonar), Leonardo da Vinci (fag- og yrkesopplæring) og Grundtvig (vaksenopplæring). Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er nasjonal koordinator for programmet.

Mål for 2012

Målet med norsk deltaking i programmet er å etablere moglegheiter for mobilitet i heile utdanningssektoren. Dette skal medverke til å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystemet. Gjennom deltaking i programmet får norske aktørar sjansen til å samarbeide med elevar, studentar og tilsette ved utdanningsinstitusjonar frå dei fleste landa i Europa.

Rapport for 2010

Talet på søkjarar til partnarskap innanfor skolesamarbeidet Comenius har i dei siste åra vore stabilt og hadde ein liten auke i 2010. Samstundes auka det samla søknadsbeløpet med 14 pst. samanlikna med 2009. Til saman vart 94 søknader med norsk deltaking godkjende i 2010, og 64 pst. av søknadene gjekk gjennom (utteljingsprosent). Grunn- og vidaregåande skole er nokså likt representerte, medan berre to pst. av dei innvilga søknadene kom frå barnehagar. Dette er ein nedgang på tre prosentpoeng samanlikna med 2009. Fleirtalet av Comenius-partnarskapane dreier seg om språk og kulturforståing, miljø og klima, og IKT, og dei er i stor grad tverrfaglege. 2010 var det første året da tiltaket Comenius individuell elevutveksling vart gjennomført. Til saman reiste ti norske elevar frå tre skolar utanlands, medan 22 elevar frå andre land kom til Noreg.

I alt 53 norske høgre utdanningsinstitusjonar har skaffa seg tilgang til deltaking i Erasmus mobilitetsaktivitetar ved å søkje om Erasmus University Charter. Talet på Erasmus-studentar til Noreg har auka jamt i dei siste ti åra. Talet på Erasmus-studentar frå Noreg som reiser utanlands, auka fram mot skoleåret 2008–09, men i 2009–10 var det ein liten nedgang i talet på utreisande studentar. Til saman var det 1 356 utreisande Erasmus-studentar frå Noreg i 2009–10, og om lag sju pst. av desse var på praksisopphald. Noreg tek imot langt fleire utvekslingsstudentar gjennom Erasmus enn vi sender ut, noko som òg er tilfellet for ein del andre vesteuropeiske land. Samanlikna med skoleåret 2008–09 var det i perioden 2009–10 ein auke i utreisande aktivitet i kategoriane lærarmobilitet og tilsettmobilitet.

Mange utdanningsinstitusjonar og bedrifter bruker Leonardo da Vinci-mobilitetsordninga som eit verkemiddel for å auke rekrutteringa innanfor ulike fag, fremme læringslyst og motivasjon, og førebu norske elevar og lærlingar på arbeid ved fleirkulturelle arbeidsplassar. Det er ei god geografisk og fagleg spreiing blant søkjarane. I Leonardo da Vinci-programmet er det tre typar tiltak innanfor fag- og yrkesopplæring: partnarskapsprosjekt, vidareutviklingsprosjekt og mobilitetsprosjekt. Programmet har i 2010 hatt ein auke i talet på både søknader og deltakarar. Færre og større søknader per institusjon gjer at auken i talet på deltakarar er høgre enn auken i talet på søknader. I 2010 deltok 92 organisasjonar i programmet. Desse omfattar utdanningsinstitusjonar, opplæringskontor og -senter, fylkeskommunar og små og mellomstore bedrifter. I 2010 plasserte norske institusjonar ut programdeltakarar i 405 mottakarinstitusjonar fordelte på 27 partnarland.

Etter nokre år med stabil interesse for Grundtvig-programmet var det i 2010 ein nedgang i talet på søknader, særleg i søknader til partnarskapar. I 2010 var det 24 søknader mot 35 året før, og for første gong kom det ikkje inn nokre søknader med norsk koordinator. Det kan vere fleire årsaker til dette, som at søknadsprosedyrane administrativt sett er noko ressurskrevjande, og at koordineringa kan vere arbeidskrevjande utover det som tilskottet kan dekkje. Det er òg få nye søkjarar og ein tendens til at fleire private aktørar utan utdanning som primæroppgåve søkjer om støtte. I løpet av 2010 har det vore 56 fungerande partnarskapar. Talet på innvilga individuelle stipend er stabilt samanlikna med 2009. Det er ein auke i talet på førebuande besøk. Tilbakemeldingane frå dei som tek del i partnarskapar, reiser på studieopphald og kurs, er gjennomgåande positive, og dei involverte organisasjonane rapporterer at dei drar nytte av samarbeidet.

Budsjettforslag for 2012

Kontingenten for 2012 er berekna til om lag 202,2 mill. kroner. Vidare er det sett av 8 mill. kroner som skal dekkje kostnadene for fem norske nasjonale ekspertar under LLP. Departementet foreslår ei løyving på 210,2 mill. kroner. Endringa frå 2011 kjem i hovudsak av endring i valutakursen.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Mål for 2012

Målet med tilskottet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning gjennom å medverke til at det kan opprettast og drivast folkehøgskolar.

Om ordninga

Folkehøgskolane er eit supplement til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet.

Tilskottet er tredelt. Basistilskottet er likt for kvar folkehøgskole. Elevtilskottet blir fastsett på grunnlag av gjennomsnittleg elevtal for dei siste tre åra før det føregåande året. Tilskott til husleige blir fordelt etter innstilling frå Folkehøgskolerådet. I tillegg får fire folkehøgskolar der ein stor del av elevane har redusert funksjonsevne, eit særskilt tilskott for desse elevane.

Folkehøgskolane gir tilbod om langkurs på 16,5 veker eller meir og kortkurs på minst tolv timar. Føresegner om kursordningar, elevrapportering, tilskottsmodell m.m. er gitt i forskrifta til folkehøgskolelova.

Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova.

Rapport for 2010

Elevtalet på langkurs har auka med 5,1 pst. frå 2009 til 2010. Talet på deltakarar på kortkurs viser ein auke på 0,2 pst. frå 2009 til 2010.

Setesdal folkehøgskole starta opp hausten 2010. Skolen er godkjend for inntil 40 elevplassar, og hadde ved oppstart 24 elevar. Skolen representerer eit nyskapande tilbod innanfor motorsport, og gir dermed eit tilbod til ei ungdomsgruppe som elles har svært få skoletilbod.

Departementet har våren 2011 gjennomgått folkehøgskoletilbudet i Noreg, herunder spørsmålet om finansiering. Medrekna den nye Setesdal folkehøgskole er det i alt 78 folkehøgskolar i Noreg. Departementet viser til at det i 2010 var om lag 7 000 årselevar på langkursa, noko som utgjer om lag elleve pst. av eit årskull 19-åringar. Kjønnsmessig er det flest jenter som går på folkehøgskole (om lag 60 pst. av elevmassen).

Fagleg fridom er ein grunnverdi for folkehøgskolane, og skolane har innanfor dei vilkåra som følgjer av folkehøgskolelova, fridom til å utforme sitt eige læringsprogram. Det blir gitt tilbod om eit breitt spekter av fag ved landets folkehøgskolar. Departementet har vurdert spørsmålet om finansiering, og vil peike på at eventuell godkjenning av nye folkehøgskolar bør avhenge av at det blir sett av midlar til dette på statsbudsjettet.

I Prop. 1 S (2010–2011) peikte departementet på at folkehøgskolane kan spele ei rolle i arbeidet for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Som del av satsinga Ny GIV vart det sommaren 2011 arrangert sommarkurs særleg retta mot denne målgruppa ved åtte folkehøgskolar.

I statsbudsjettet for 2011 er det avsett 0,5 mill. kroner til oppstart av eit folkehøgskolekonsept spesielt retta mot fråfallselevar frå vidaregåande opplæring. Midlane er disponerte til utviklingstiltak for denne målgruppa i regi av tre folkehøgskolar (Risøy folkehøyskole, Danvik folkehøgskole og Sunnfjord folkehøgskole). Midlane vart avsett til formålet i samsvar med ein fleirtalsmerknad frå finanskomiteen, jf. Innst, 2 S (2010–2011):

«Flertallet foreslår å støtte det viktige arbeidet folkehøyskolene gjør ved å øke støtten med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av midlene foreslås øremerket til oppstart av arbeidet med et folkehøgskolekonsept som er spesielt rettet mot frafallselever fra videregående skoler.»

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjon for folkehøgskolane. Både Norsk Folkehøgskolelag og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag har medlemmer i rådet. I tillegg har rådet eit fast sekretariat.

Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte 0,4 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 253 Folkehøgskolar post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet. Midlane skal framleis medverke til å finansiere ei stilling som internasjonal sekretær.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet medverkar til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève. Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Om ordninga

Etter ny vaksenopplæringslov er det fastsett ein overgangsperiode for studieforbund som varer fram til 31. desember 2012. I løpet av denne perioden må studieforbunda søkje om godkjenning i samsvar med krava i den nye vaksenopplæringslova. Den nye tilskottsordninga inneheld tre element: grunntilskott, opplæringstilskott og tilretteleggingstilskott. Grunntilskottet og opplæringstilskottet blir rekna ut frå den gjennomførte aktiviteten i dei to siste åra. Studieforbunda fordeler midlane vidare til medlemsorganisasjonane sine. Ein viss del av opplæringstilskottet kan nyttast til administrasjon. Departementet og Vox vil i overgangsperioden følgje med på verknadene av den nye vaksenopplæringslova og forskriftene.

Ein mindre del av tilskottet vil bli nytta til å refundere kostnader i samband med opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjende studieforbund eller nettskolar, jf. samelovas forskrift om rett til opplæring i samisk.

Mål for 2012

Tilskottet til studieforbund skal medverke til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne.

I samsvar med vaksenopplæringslova skal studieforbunda drive opplæringsaktivitet på grunnlag av desse overordna måla:

• å medverke til å halde ved like og styrkje demokratiet og leggje grunnlaget for ei berekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgarar

• å gjere det mogleg for menneske å påverke sin eigen livssituasjon

• å kjempe mot utstøyting og medverke til inkludering

• å medverke til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i eit samfunn og arbeidsliv i stadig endring

• å styrkje det kulturelle mangfaldet og auke deltakinga i kulturlivet

• å vere ein sjølvstendig arena for læring og eit supplement til offentlege utdanningstilbod for vaksne

Rapport for 2010

Etter at ny vaksenopplæringslov vart sett i kraft, kom det frå 2010 nye krav til rapportering og utrekning av tilskott. Ut frå dei nye krava rapporterte dei godkjende studieforbunda om til saman 40 200 kurs med rett til tilskott. I snitt hadde kursa ei varigheit på 33 timar. Desse kursa hadde 504 200 deltakarar, og dei fleste deltok på kurs innanfor estetiske fag og handverksfag. I alt hadde kursa ei varigheit på 1,3 mill. timar.

Samanlikna med 2009 viser tala ein auke i talet på deltakarar, kurs og kurstimar, men tala frå 2010 kan ikkje samanliknast med tala frå tidlegare år. Til og med 2009 måtte eit kurs vare i minst tolv timar og ha minst fem deltakarar for å kunne få tilskott og inngå i statistikken. Frå 2010 går grensa ved åtte timars varigheit, og minstekravet til talet på deltakarar er fjerna. Med utgangspunkt i grunnlagsdata frå Statistisk sentralbyrå har Vox konkludert med at auken i 2010 i stor grad er knytt til svært korte kurs og kurs med svært få deltakarar. Dersom ein nyttar tal som kan samanliknast med tidlegare år, var det i 2010 ein nedgang i talet på deltakarar, kurs og kurstimar, ifølgje Vox.

Vox publiserte i 2011 ein rapport som ser nærmare på utviklinga i tilskott og deltaking i studieforbunda i perioden 2006–09. Rapporten viser at realveksten i statstilskottet til studieforbunda i denne perioden var på 18 pst., medan talet på deltakarar gjekk ned med sju pst. Ifølgje rapporten var det ingen klar samanheng mellom auken i tilskottet og utviklinga i deltakinga i studieforbunda i åra 2006–09.

Den nye vaksenopplæringslova inneheld seks overordna mål for opplæringsaktiviteten til studieforbunda, og frå og med 2010 skal studieforbunda rapportere på desse. I denne første rapporteringa har fleire av studieforbunda gitt ei oversikt over kursaktivitet knytt til dei overordna måla, men omtale og vurdering av måloppnåing ligg i liten grad føre. Vox vil vidareutvikle den nye rapporteringa i samarbeid med studieforbunda.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på nominelt same nivå som i 2011.

Post 71 Tilskott til nettskolar

Namnet på posten er endra for å betre spegle kven som er mottakarar av tilskott frå posten.

Mål for 2012

Tilskottet skal medverke til at nettskolane kan

• utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode

• gi tilgang til fleksibel, kvalitetssikra opplæring for å møte behova til den einskilde i samfunns- og arbeidsliv

• utvikle opplæringstilbod som er lagde til rette for den einskilde ut frå føresetnader og behov

Frå og med 2012 fell det aktivitetsbaserte tilskottet bort etter ein overgangsperiode. Den nye tilskottsordninga skal gå til utvikling av metodar og kvalitet i fjernundervisninga, jf. omtale i forskrifta til vaksenopplæringslova.

Frå 2012 vil fellesorganet for nettskolane, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), gjere ei fagleg vurdering av bruk og fordeling av det årlege tilskottet. NFF vil gi innstilling til Vox, som forvaltar løyvinga over kap. 254 post 71.

Ein mindre del av tilskottet kan nyttast til å halde fram med statistikk over omfanget av opplæring knytt til nettskolane.

Rapport for 2010

Til Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte nettskolane at dei hadde 17 100 fullførte kurs i 2010. Dette er ein nedgang på sju pst. frå 2009. Talet på fullførte kurs er meir enn halvert sidan år 2000. I denne perioden har nedgangen vore størst i talet på kurs med offentleg eksamen, frå 28 400 i 2000 til 7 700 i 2010. Dette er ein nedgang på 73 pst. I same periode auka derimot talet på kurs med tilbod om intern eksamen frå 6 000 til 9 200, ein auke på 53 pst.

Utviklinga i aktiviteten må sjåast i samanheng med auken i talet på studentar som er registrerte på desentraliserte utdanningstilbod eller fjernundervisningstilbod ved institusjonar for høgre utdanning. Tal frå Databasen for høyere utdanning (DBH) viser at talet på denne studentgruppa auka med 15 pst. frå 2006 til 2010.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Rapport for 2010

Studiesenteret Finnsnes hadde i 2010 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark. I tillegg til profesjonsstudia tilbydde senteret fleire vidareutdanningskurs.

Studiesenteret Finnsnes har også i 2010 delteke i arbeidet med Kunnskapsparken Finnsnes og Campus Midt-Troms.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga frå 2012 blir flytt til kap. 260 post 50 og lagd inn i rammeløyvinga til Universitetet i Tromsø, som vil fordele løyvinga vidare til Studiesenteret Finnsnes. Sjå nærmare omtale under kap. 260 post 50.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Mål for 2012

Tilskottet skal vere med på å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og nettskolane, Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og Norsk forbund for fjernundervisning (NFF). Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Ein del av løyvinga er øyremerkt til VOFO Finnmark.

Rapport for 2010

VOFO har i 2010 arbeidd med fleire saker knytte til iverksetjing av ny vaksenopplæringslov og forskrift og overgangen til nye reglar for tilskottsordninga. I samband med utvikling og kvalitetsarbeid deltek VOFO i fleire nettverk for vaksnes læring, både nasjonalt og internasjonalt. VOFO har meldt frå om at utviklingsprosjektet Kursadministrasjonsprogram for studieforbunda (KAS) er forseinka grunna problem med leveransen. KAS blir testa ut av studieforbunda hausten 2011, og VOFO tek sikte på at KAS blir ferdigstilt mot slutten av 2011.

NFF har i 2010 arbeidd med endringar som følgjer av ny vaksenopplæringslov og nye retningslinjer for tilskott. NFF fekk i 2010 fire nye medlemsinstitusjonar slik at organisasjonen til saman har 31 medlemmer. NFF er engasjert i fleire norske, nordiske og europeiske utviklingsprosjekt, og to av desse har fått støtte frå Kunnskapsdepartementet i 2009–10.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) kan drive forsking, dokumentasjon, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar.

Rapport for 2010

HL-senteret samarbeider med Oslo kommune om den kulturelle skolesekken og har i 2010 gjennomført undervisningsopplegga Hamsun, nazismen og antisemittismen og Fortellinger om Holocaust. HL-senteret har òg utvikla eit fast grunnkurs for lærarar for å auke kompetansen i undervisning om holocaust og andre folkemord.

Kunnskapsdepartementet gav i 2010 HL-senteret i oppdrag å vere sekretariat for ei arbeidsgruppe leia av Inge Eidsvåg, som i 2011 la fram forslag til korleis skolen kan arbeide mot antisemittisme og rasisme.

Prosjektet Norske frivillige i Waffen-SS har i 2010 arbeidd med formidling av forskingsfunn og med å ferdigstille ei bok med resultat frå prosjektet. Ein foreløpig sluttrapport vart levert i juni 2010.

HL-senteret er ein av 20 deltakande institusjonar i det nye prosjektet European Holocaust Research Infrastructure, som blir koordinert av det nederlandske instituttet for krigsdokumentasjon. Det fireårige prosjektet, som starta i november 2010, tek sikte på å fremme internasjonal forsking på feltet ved å integrere og digitalisere arkivsamlingar som er relevante for studiar av holocaust.

Eit anna forskingsprosjektet ved HL-senteret som starta opp i 2010, var Antisemittisme i Norge? Den norske befolknings holdninger til jøder og jødedom.

I tillegg til den permanente utstillinga var HL-senteret i 2010 vertskap for dei to vandreutstillingane Da naboer var medmennesker og Villa Wannsee – Melancholy Grandeur.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 71 Falstadsenteret

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie frå andre verdskrigen, og fremme kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettane.

På oppmoding frå Kunnskapsdepartementet har Statsbygg inngått ein avtale om kjøp av den såkalla Kommandantboligen på Falstad. Overtakinga skjer med atterhald om at eigedomen blir bruksendra. Kommandantboligen var ein del av fangeleirkomplekset Falstad under andre verdskrigen og vart bygd av fangar i 1943–44. Departementet tek sikte på at eigedomen blir stilt til disposisjon for Falstadsenteret gjennom ein leigeavtale med Statsbygg.

Rapport for 2010

Falstadsenteret hadde i 2010 om lag 12 000 besøkjarar. Om lag 6 000 av desse var elevar, studentar og lærarar som deltok i undervisningsopplegg. Det er oppretta avtalar med Trondheim kommune, Levanger kommune og Verdal kommune om undervisningstilbod knytte til den kulturelle skolesekken. I 2010 vart det utvikla nye formidlings- og undervisningsopplegg for grunnskolen og vidaregåande opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanane.

Senteret samarbeider òg med NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag om undervisning av studentar i vernepleie, samfunnsfag og lærarutdanning.

Dokumentasjons- og forskingsarbeidet var i 2010 hovudsakleg knytt til det treårige forskingsprosjektet Painful Heritage. Dette omfattar mellom anna registrering av krigskulturminne og identifisering av østeuropeiske krigsgraver. Prosjektet er eit samarbeid med Vitskapsmuseet ved NTNU.

Forskingsprosjektet Internasjonalt intervjuprosjekt starta opp i 2010 og er eit samarbeid med universitet og fagmiljø i Russland, Polen og Serbia. Målet er å spore opp og intervjue norske og utanlandske personar som sat i tyske fangeleirar i Noreg under okkupasjonen. 18 personar vart intervjua i 2010.

Falstadsenteret hadde i 2010 tre temporære utstillingar og tre miniutstillingar. I tillegg har senteret oppgradert museumsutstillinga Ansikt til ansikt.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet er eit informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkeretten og menneskerettane, og er eit senter for demokrati og fredsskapande arbeid.

Rapport for 2010

I 2010 hadde Stiftelsen Arkivet meir enn 11 000 besøkjarar. Av desse var 8 500 elevar, studentar og lærarar som deltok på forskjellige undervisningsopplegg.

EU-prosjektet Sharing European Memories vart avslutta i 2010. Stiftelsen Arkivets bidrag, Forget but not Forgive, vart kåra til vinnar i den konkurransen som markerte slutten på prosjektet. Prosjektet Krigsarkiver.no starta opp i 2010.

Stiftelsen tok i 2010 initiativet til å etablere Forum for okkupasjonshistorie, som har om lag 30 medlemmer.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å auke løyvinga med 516 000 kroner, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011)

Post 73 Nansen Fredssenter

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nansen Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred, forsoning og menneskerettane som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar.

Rapport for 2010

Aktivitetane ved Nansen Fredssenter har i stor grad vore retta mot elevar og studentar med flyktningbakgrunn. Senteret har stått bak fleire foredrag, opne møte, konferansar, samlingar og seminar. Det vart arrangert fagseminar for å ta opp utfordringar og dilemma i fredsarbeid, og senteret heldt fram med sine dialogseminar for deltakarar frå krigsramma område.

Nansen Fredssenter koordinerer studiereiser frå fleire norske kommunar til skolar på Balkan, og senteret arrangerer òg dialogseminar for deltakarar frå Balkan i Noreg.

Senteret mottek jamleg besøk av grupper frå Balkan som ledd i forsoningsprosjekt på Balkan. Senteret har òg kontaktar og samarbeidsorganisasjonar i Afghanistan, Irak og Sri Lanka.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 74 Narviksenteret

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Narviksenteret kan fremme kunnskap og forståing om fred og menneskerettar gjennom dokumentasjon og formidling av mellom anna krigs- og okkupasjonshistoria til Nord-Noreg.

Rapport for 2010

Arbeidet med dokumentasjon og forsking er eit prioritert område for Narviksenteret. I 2010 fekk senteret tilgang til rettsdokument frå rettssaken mot 36 tyske SS-kommandantar og vakter i norske fangeleirar for jugoslavar. Materialet har vore uopna sidan 1946, og det er sett i gang eit arbeid med å omsetje dokumenta til norsk.

Narviksenteret har i 2010 delteke i EU-programmet Youth in action og teke imot frivillige ungdommar frå Russland, Serbia, Polen og Tyskland. Senteret og volontørane har mellom anna medverka til å leite fram informasjon om krigsfangar og byggje opp minnestaden for fangeleiren i Beisfjord.

Om lag 1 900 elevar vitja krigsmuseet i Narvik i 2010. Narviksenteret har òg medverka til foredrag, konferansar, produksjon av ei vandreutstilling, bokutgiving, kunstnariske tiltak og ein foredragsserie.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) kan vere eit ressurssenter for opplæring i interkulturell forståing, menneskerettane og aktivt medborgarskap.

Rapport for 2010

I løpet av 2010 vart EWC fullt bemanna, og talet og omfanget på aktivitetar auka betrakteleg samanlikna med i oppstartsåret 2009. I tråd med mandatet skal senterets aktivitetar støtte opp om Europarådets satsing på utdanningsfeltet. Nøkkelområde her er kompetanseutvikling for lærarar og andre aktørar på feltet, formidling av læringsmateriell og tilrettelegging for dialog, samarbeid og erfaringsutveksling. EWC er ope for alle medlemsstatane i Europarådet.

Blant aktivitetane var det tredje Pestalozzi-seminaret Preparing future teachers for intercultural understanding, som vart arrangert i mai 2010. Seminaret vart arrangert i samarbeid med Europarådet og hadde 28 deltakarar frå 18 land. Sommaren 2010 medverka EWC òg til gjennomføringa av sommarskolen Democracy at School i Polen og til sommarskolen Summer School on Human Rights and Democracy i Oslo.

Til saman deltok 650 personar frå 43 europeiske land og fem andre land på arrangement i regi av EWC i 2010. Deltakarane var mellom anna rektorar, lærarar, studentar, vitskapleg tilsette ved universitet og høgskolar, politikarar og journalistar.

EWC har i 2010 arbeidd med å utvikle databasar, eit internettbibliotek og andre internettressursar for å formidle læringsmateriell og skape ein virtuell møteplass for personar som arbeider med interkulturell forståing, menneskerettar og demokratibygging. Talet på nye besøkjarar på EWCs nettsider auka i 2010 med 47 pst. frå 2009.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 76 Raftostiftelsen

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Raftostiftelsen kan tilby eit godt utdanningstilbod om menneskerettane for elevar, studentar, lærarar og andre grupper. Løyvinga skal medverke til at stiftinga kan sørgje for kvalitetssikring, ivaretaking og vidareføring av kunnskap, kompetanse og kontaktnett som er bygde opp gjennom åra.

Rapport for 2010

Løyvinga vart oppretta i 2011.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk skal vere eit kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Vox har ansvaret for å forvalte tilskott til vaksenopplæring, jf. kap. 254, tilskott til freds- og menneskerettssentra, jf. kap. 255, og Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), jf. kap. 257. Vox forvaltar òg løyvinga til dei regionale partnarskapa for karriererettleiing, jf. kap. 226, og nokre av prosjektmidlane som blir løyvde over kap. 258.

Vox arbeider for å auke vaksnes deltaking i samfunns- og arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået hos vaksne. I dei seinare åra har Vox lagt særleg vekt på opplæring i grunnleggjande dugleikar og vaksnes læring. Det har òg særleg vore arbeidd med eit effektivt og heilskapleg system for vurdering av realkompetanse, og utvikling av god og relevant karriererettleiing. Vox har samarbeidd med Utdanningsdirektoratet (Udir) om å avklare forståinga av vaksnes rett til grunnopplæring og arbeider med marknadsføring og informasjon om kompetansemåla.

Etter planen flyttar Vox 1. desember 2011 inn i nye lokale i Oslo sentrum, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011).

Mål for 2012

Vox skal vere eit fagorgan for kompetansepolitikken. Måla for 2012:

• Vox skal medverke i arbeidet med å utvikle kompetansepolitikken.

• Vox skal ha oversikt over og formidle relevant og oppdatert kunnskap om det kompetansepolitiske området, nasjonalt og internasjonalt.

• Vox skal medverke til høgre kompetanse blant vaksne.

• Vox skal medverke til gode og relevante ordningar for karriererettleiing og realkompetansevurdering.

• Vox skal forvalte og utvikle tilskottsordningar.

• Vox skal vere sekretariat for nasjonalt fagskoleråd.

• Vox skal i perioden 2009–12 vere vertskap for Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL).

Rapport for 2010

For å utvikle formålstenlege indikatorar for vaksnes læring har Vox i 2010 arbeidd med å få oversyn over nordisk, europeisk og internasjonalt indikatorarbeid. Vox deltek i eit nordisk prosjekt i regi av NVL om å kartleggje nordiske indikatorar for formell vaksenopplæring.

Vox har etablert eit felles forskingsprosjekt saman med Udir for å utvide kunnskapsgrunnlaget om vaksne som tek grunnskoleopplæring. Forskingsprosjektet skal etter planen avsluttast i 2012.

Vox har i 2010 arbeidd med å bringe metodikken og kompetansemåla i rammeverket for grunnleggjande dugleikar inn på arenaer der dei tidlegare ikkje har vore brukte. Vox samarbeider med Udir og NAV om å leggje til rette for at fleire offentlege tilbydarar skal bruke rammeverket for grunnleggjande dugleikar gjennom mellom anna å styrkje kompetansen hjå NAV-medarbeidarar på feltet grunnleggjande dugleikar. Vox har òg starta eit samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) for å byggje opp kompetansen i kommunane slik at fleire offentlege tilbydarar bruker rammeverket i si opplæring av vaksne. Rammeverket dannar utgangspunktet for opplæringa innanfor Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Vox tilbyr fleire gratis dagskurs for lærarar og opplæringstilbydarar som arbeider med grunnleggjande dugleikar for vaksne. Kursa tek utgangspunkt i kompetansemåla for grunnleggjande dugleikar og prinsipp for vaksnes læring. Formålet er å gi auka kompetanse i å tilpasse opplæringstilbod til vaksne.

Vox har halde fram med arbeidet med å greie ut eit nasjonalt system for realkompetansevurdering. Målet med utgreiinga er å identifisere tilhøve som hindrar samordning og heilskapleg praksis, og foreslå tiltak som kan gi grunnlag for ei meir brukarretta realkompetansevurdering. Arbeidet blir utført i samarbeid med ei referansegruppe.

Kunnskapsdepartementet gav i juni 2010 Vox i oppdrag å etablere ei eining for nasjonal koordinering av karriererettleiing som ei oppfølging av St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen og St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Eininga starta opp 1. januar 2011.

Kunnskapsdepartementet gav i august 2010 Vox i oppdrag å opprette eit sekretariat for Nasjonalt fagskoleråd. Sekretariatet følgjer opp behova i rådet for tilrettelegging og oppfølging av rådsmøta, sakshandsaming og utgreiingsarbeid innanfor ramma av tildelinga.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å flytte lønnsmidlar til den nasjonale eininga for karriererettleiing til kap. 256 post 01. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 2,5 mill. kroner i 2012.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Mål for 2012

Løyvinga skal nyttast til å utvikle programmet slik at fleire vaksne med svake grunnleggjande dugleikar kan få opplæring, og slik at opplæringa skal halde høg kvalitet. Det er eit mål å utvikle programmet vidare slik at fleire bransjar og fleire grupper av arbeidstakarar med svake grunnleggjande dugleikar kan delta i programmet.

Løyvinga skal òg kunne nyttast til forsøk som kan gjere BKA betre i stand til å svare på kompetansebehova i arbeidslivet.

Rapport for 2010

Våren 2010 gjekk Vox inn i ein avtale med HSH om samarbeid kring ein større søknad til BKA. Målet med samarbeidet er å utvikle ein modell for BKA-opplæring i bransjar med sterkt innslag av franchisetakarar.

Det vart òg etablert ein ny avtale med Byggenæringens Landsforening (BNL). Avtalen er ein del av strategien for å nå små og mellomstore bedrifter og underrepresenterte bransjar.

Det er oppretta ein omfattande samarbeidsavtale med Posten Norge AS. Prosjektet har som mål å gjennomføre opplæring i grunnleggjande dugleikar for 500 medarbeidarar i Posten. Vox nyttar samarbeidet med Posten til å måle effektar av tiltaket på både individ- og avdelingsnivå. Effektane skal målast over tid, og dei endelege resultata vil først komme i 2014.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre løyvinga vidare på same nivå som i 2011.

Post 70 Tilskott, kan overførast

Mål for 2012

Tilskottsordninga skal medverke til å styrkje grunnleggjande lese-, skrive-, rekne- og IKT-dugleikar blant vaksne arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. Bedrifter og offentlege verksemder kan søkje om tilskott både til motivasjonsarbeid og til opplæring i grunnleggjande lesing, skriving, rekning og IKT.

Det er eit prioritert mål at opplæringa skal nå vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Opplæringa skal halde høg kvalitet og vere tilpassa behova til dei vaksne, slik at ho gir ein positiv effekt for den einskilde.

Det er eit mål at fleire bransjar er representerte i programmet, særleg dei som sysselset arbeidskraft med låg utdanning og er konjunkturutsette bransjar, samt at programmet skal nå små og mellomstore verksemder.

Ein mindre del av løyvinga skal gå til å utvikle gode modellar for samarbeid mellom NAV, fylkeskommunar og verksemder, slik at fleire arbeidssøkjarar kan få opplæring i grunnleggjande dugleikar.

Rapport for 2010

I 2010 lyste Vox ut 68 mill. kroner i BKA-tilskott. Det kom inn 343 søknader til søknadsfristen, og det vart søkt om til saman 168 mill. kroner. Det er ein auke i omsøkt beløp på 38 pst. frå 2009. Programmet fekk ei tilleggsløyving på 10 mill. kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett i 2010. Til saman vart det i 2010 tildelt 78 mill. kroner i tilskott til bedrifter og offentlege verksemder. Til tross for tilleggsløyvinga var det godt kvalifiserte søknader til ein samla verdi av om lag 55 mill. kroner som ikkje fekk støtte.

Programmet har òg i 2010 styrkt delen kurs med hovudformål lesing, skriving og rekning. Dette er i tråd med føringane frå departementet. Opplæring i lesing, skriving og rekning er ofte tidkrevjande med omsyn til rekruttering og gjennomføring, noko som gjer opplæringa meir kostbar per deltakar og per kurs.

Frå 2010 er det innført ei elektronisk sluttrapportering for tilskottsmottakarar som mellom anna skal medverke til meir kunnskap om effektane av BKA-opplæringa.

I samband med utlysinga av tilskottsmidlar for 2011 arrangerte Vox hausten 2010 informasjonsmøte om BKA i Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Vox hadde ei særskild informasjonssatsing retta mot Møre og Romsdal og Troms, som er to fylke med relativt låg deltaking i BKA.

Tilskottet vart i 2010 gitt over post 21. Frå 2011 er tilskottet etablert som ei eiga tilskottsordning og blir gitt over post 70. Rapporten for tilskott gitt i 2010, blir omtalt under post 70.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 83,8 mill. kroner på posten i 2012.

Post 01 Driftsutgifter og Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Mål for 2012

Departementet vil nytte løyvinga over kap. 258 til tiltak for livslang læring, og til statistikk, dokumentasjon, analysar og forsking som kan medverke til politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet, med særskild prioritering av vaksnes læring. Målet er mellom anna å kartleggje framtidas kompetansebehov.

Betre og meir kunnskap om kva som hindrar eller avgrensar vaksnes deltaking i opplæring, og om kva effektar deltaking i opplæring har for den einskilde, er viktig for å kunne utvikle nye og meir målretta og effektive tiltak for vaksne med svake grunnleggjande dugleikar. Departementet foreslår å setje av 5 mill. kroner årleg i ein femårsperiode til forsking på vaksnes dugleikar og deltaking i opplæring.

I samband med Ny GIV-satsinga vil Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet setje i gang forsøk med vidaregåande opplæring på arbeidsplassen for ufaglærte tilsette i helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren. Forsøka vil bli gjennomførte i samarbeid med fylkeskommunane og vil bli følgde opp av departementas underliggjande verksemder.

Departementet vil føre vidare forsøka med utvikling av opplæringsmodellar som er tilpassa vaksne arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, jf. omtale under kap. 220.

Løyvinga til forskingsprogrammet Utdanning 2020 vil bli ført vidare i 2012.

Departementet har utarbeidd eit forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som skal vise det faktiske læringsutbyttet på alle utdanningsnivåa, frå grunnskole til doktorgrad. Forslaget har vore ute til høring, og departementet vil gå gjennom høringsfråsegnene og fastsetje det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Departementet vil òg arbeide med å kople det norske rammeverket til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). EQF beskriv utdanningskvalifikasjonar på europeisk nivå i form av læringsutbytte og er eit verktøy for å kunne samanlikne ulike lands utdanningssystem. Etter planen skal arbeidet med fastsetjing av NKR og kopling til EQF vere sluttført i 2012.

Arbeidet med å styrkje samordninga og skape ein meir einskapleg praksis for realkompetansevurdering vil halde fram.

Det er sett ut eit oppdrag om å evaluere Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Evalueringa vil etter planen bli fullført i 2012.

Det er eit mål for departementet å vidareutvikle statistikk på vaksenfeltet, jf. Innst. 192 S (2009–2010) og St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.

Departementet vil la delar av løyvinga gå vidare til Vox til utvikling av kunnskapsbasert og fleksibel vaksenopplæring.

Ein mindre del av løyvinga vil kunne gå til studieforbunda og nettskolar som prosjektstøtte. Nokre av midlane vil òg kunne bli nytta som tilskott til studieforbund som har vedteke samanslåing i samsvar med overgangsordningane i ny lov om vaksenopplæring.

Ein mindre del av løyvinga vil kunne nyttast i samband med at Noreg har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012.

Rapport for 2010

Løyvinga til rettleiing for tillitsvalde om opplæring og kompetanseutvikling, jf. Innst. 12 S (2010–2011), er gjennom Vox fordelt vidare til dei regionale partnarskapane for karriererettleiing.

Kunnskapsdepartementet gav i 2010 Proba Samfunnsanalyse i oppdrag å greie ut om verknadene av å ta vidaregåande opplæring etter at ein person har fylt 25 år. Rapporten Utfall på arbeidsmarkedet for personer som fullfører videregående opplæring som voksne viser at vaksne som fullfører yrkesfagleg vidaregåande opplæring og tek fagbrev, er meir i arbeid og i mindre grad er uføre enn personar som kun har grunnskole som høgste fullførte utdanning.

Senter for økonomisk forsking (SØF) har gjennomført eit prosjekt for Kunnskapsdepartementet for å måle dei samfunnsøkonomiske kostnadene av fråfall i vidaregåande opplæring. Rapporten Kostnader av frafall i videregående opplæring viser mellom anna at dersom delen av eit kull som fullfører vidaregåande opplæring, aukar frå 70 til 80 pst., kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 mrd. kroner for kvart kull.

I 2010 vart det sett i gang forsøk i fylkeskommunane Finnmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Oslo for å utvikle opplæringsmodellar på vidaregåande opplæringsnivå som kan byggje på og kombinerast med dei tilboda vaksne kan få gjennom arbeidsmarknadsopplæringa (AMO). Målgruppa for forsøket er hovudsakleg registrerte arbeidssøkjarar som ikkje har fullført vidaregåande opplæring. Sjå òg omtale under kap. 220.

Kunnskapsdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har gått inn i ein avtale om at departementet skal finansiere ny offisiell statistikk om vaksnes deltaking i opplæring. Statistikken vil bli publisert årleg frå 2011 med utgangspunkt i Lærevilkårsmonitoren.

NIFU har fått i oppdrag å gjennomføre analysar av Lærevilkårsmonitoren i perioden 2010–12.

Delar av departementets løyving til Utdanning 2020 vart i 2010 finansierte over kap. 258.

Departementet har arrangert samlingar i Nasjonalt forum for utdanningsforsking. Forumet medverkar til å samle forskarar, utveksle kunnskap og erfaringar på feltet, og gi merksemd til viktige tema.

Campell Collaboration har i perioden 2008–10 hatt hovudkontoret sitt i Noreg ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Kunnskapsdepartementet har saman med andre departement og direktorat medverka til å dekkje utgiftene til hovudkontoret i denne perioden.

Departementet har ein avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å kartleggje omfanget av språkvanskar hos barn. Prosjektet byggjer på Den norske mor og barn-undersøkinga (MoBa).

Departementet gav i 2010 Vox i oppdrag å etablere ei nasjonal eining for karriererettleiing frå 1. januar 2011. Ein mindre del av løyvinga gjekk til Vox for å førebu oppstarten av arbeidet til eininga.

Vox har sett på det arbeidet som er gjort med framskriving av kompetansebehovet i Noreg og Europa. I desember 2010 arrangerte Vox eit seminar om temaet for partane i arbeidslivet.

Vox har arbeidd med å standardisere både rettleiingar, pedagogiske verktøy og testar slik at lærarar og opplæringstilbydarar har tilstrekkelege ressursar til å kunne tilby opplæring av god kvalitet til vaksne med svake grunnleggjande dugleikar.

Ein mindre del av løyvinga er gjennom Vox fordelt vidare til pedagogisk utviklingsarbeid og særlege målgrupper hos studieforbunda og nettskolane.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å auke løyvinga over kap. 258 post 21 med 1,5 mill. kroner for å styrkje forskinga på vaksnes dugleikar og deltaking i opplæring.

Departementet foreslår å flytte 7,2 mill. kroner frå kap. 226 post 21 til kap. 258 post 21 i samband med forsøk med vidaregåande opplæring for vaksne på arbeidsplassen.

Departementet foreslår å flytte 1,6 mill. kroner frå kap. 258 post 21 til kap. 200 postane 01 og 21. Overføringa gjeld driftsoppgåver som opphavleg var etablerte som prosjekt, men som i dag inngår som ein del av det ordinære arbeidet til departementet retta mot sektoren.

Departementet foreslår å flytte 2,5 mill. kroner frå kap. 258 post 21 til kap. 256 post 01. Overføringa gjeld lønnsmidlar til nasjonal eining for karriererettleiing.

Post 50 Statlege universitet og høgskolar og post 70 Private høgskolar

Mål for 2012

Måla for den høgre utdanningssektoren samla sett er gitt i kategoriinnleiinga. Dei overordna måla og prioriteringane til regjeringa gjeld òg for det enkelte universitetet og den enkelte høgskolen.

Rapport for 2010

For rapportering for 2010, sjå òg tabellar i vedlegg 2 og 3.

Mål: Utdanning av høg internasjonal kvalitet

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)

I statsbudsjettet for 2010 vart det løyvd til saman 50 mill kroner i SAK-midlar. Formålet var å medverke til meir profilerte institusjonar og meir robuste fagmiljø i sektoren. Hovuddelen av midlane vart fordelte til større regionale samarbeidsprosessar der fleire institusjonar er involverte.

Departementet har sagt at fusjonar skal vere sjølvvalde. I nokre prosessar der målet opphavleg var fusjon, er institusjonane i staden einige om eit utvida, forpliktande fagleg samarbeid. Det er viktig at desse samarbeida medverkar til reell arbeidsdeling. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte 1. august 2011. Både høgskolane i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer og høgskolane i Buskerud, Vestfold og Østfold har som mål å slå seg saman med verknad frå 1. januar 2013. Begge prosessane er støtta med SAK-midlar både i 2010 og i 2011. Elles har SAK-midlane mellom anna medverka til samarbeid i sektoren om studietilbod innanfor ulike profesjonsutdanningar, samarbeid om etablering av forskarskolar der den samla kompetansen ved deltakarinstitusjonane kan utnyttast, og samarbeid på det administrative området, inkludert biblioteksamarbeid. Det er òg tildelt SAK-midlar for å styrkje utdanning og forsking innanfor det samiske området.

Kapasitet i utdanninga

I 2010 førte departementet vidare finansiering av 3 000 nye studieplassar i høgre utdanning som vart vedtekne i revidert nasjonalbudsjett i 2009, og av om lag 400 studieplassar frå statsbudsjettet 2009. Det vart òg løyvd midlar til å føre vidare satsinga frå 2009 på etter- og vidareutdanning og desentraliserte utdanningar. Samla for 2009 og 2010 medførte dette ein auke i løyvinga til universitet og høgskolar tilsvarande 6 900 fleire studieplassar hausten 2010 samanlikna med hausten 2008.

Tal frå Database for høgre utdanning viser at det var registrert om lag 207 000 eigenfinansierte studentar, tilsvarande 193 800 eigenfinansierte fulltidsstudentar (heiltidsekvivalentar) ved universitet og høgskolar hausten 2010. Det er ein auke på om lag 13 000 fulltidsstudentar frå hausten 2008. Dette er meir enn auken i løyvinga til nye studieplassar frå statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for 2009 skulle tilseie, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Auken i talet på studieplassar har medverka til å kunne møte veksten i ungdomskulla og halde oppe den prosentdelen av eit årskull som tek høgre utdanning.

Institusjonane har i 2010 lagt vekt på å føre vidare dei auka opptaka på dei prioriterte fagområda, som var lærarutdanning, helse- og sosialfagutdanning og matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag. I tillegg har auken i talet på studieplassar medført at institusjonane har kunna tilpasse studietilboda til kompetansebehov i regionen, ønska til institusjonane om profilering og studievala til studentane.

Lærarutdanning

Dei nye grunnskolelærarutdanningane starta opp hausten 2010. På nasjonalt nivå var rekrutteringa svært god med ein samla auke i opptaket på om lag 17 pst. samanlikna med den tidlegare allmennlærarutdanninga. Rekrutteringa var likevel svakare enn ønskeleg. Dette gjeld i første rekkje nokre av dei minste høgskolane. Dei regionale møta om grunnskolelærarutdanningane som departementet gjennomførte hausten 2010, viste ein klar auke i institusjonelt samarbeid om mellom anna rekruttering, utvikling av fagtilboda og kompetanseutvikling av fagpersonalet. Det er i tillegg etablert meir samarbeid om forsking, og slik er grunnlaget styrkt for å vidareutvikle ei forskingsbasert utdanning.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) sluttførte hausten 2010 evalueringa av førskolelærarutdanninga. NOKUT konkluderer med at førskolelærarutdanninga har akseptabel fagleg kvalitet, men peiker òg på utfordringar, mellom anna knytte til studentrekruttering, forskingskompetansen til fagpersonalet, låg studieinnsats og til at studentane etterlyser strengare krav. Det er variasjon mellom institusjonane når det gjeld samanheng mellom teori og praksis og studiekvalitet. Det blir òg vist til at førskolelærarutdanninga har låg status og blir nedprioritert ved institusjonane. Kunnskapsdepartementet sette hausten 2010 ned eit utval som skal utforme utkast til ein ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. Alle institusjonar med førskolelærarutdanning er bedne om å lage ein eigen plan for oppfølging lokalt. Planane vil bli vurderte og godkjende av departementet.

For å leggje til rette for profesjonsretta og forskingsforankra lærarutdanningar har departementet mellom anna ført vidare satsinga på forskarskole, senter for framifrå utdanning og rettleiing av nyutdanna og nytilsette lærarar. Sjå omtale under kap. 281 post 01.

Realfag, ingeniørutdanning og entreprenørskap

Eit utval har på bakgrunn av evalueringa til NOKUT i 2008 utarbeidd utkast til ny rammeplan for ingeniørutdanning. Etter ei brei høring i sektoren fastsette departementet ein ny rammeplan i februar 2011. Den nye forskrifta er kortfatta med hovudvekt på venta læringsutbytte til kandidatane. Det er lagt til rette for eit internasjonalt semester, ei bacheloroppgåve på 20 studiepoeng og auka profesjonsrelevans. Rammeplanen føreset ei større omlegging ved den enkelte institusjonen for å leggje til rette for ei forskingsbasert, praksisnær og integrert ingeniørutdanning.

Institusjonane har i 2010 utarbeidd lokale planar for å følgje opp utfordringar i ingeniørutdanninga som NOKUT peikte på både nasjonalt og for den enkelte institusjonen.

Alle kandidatar med høgre utdanning skal i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ha kompetanse innanfor innovasjon og nyskaping. Rapporteringar viser at arbeidet med innovasjon og entreprenørskap får auka merksemd ved universitet og høgskolar. Fleire studieprogram har no tilbod om slike emne.

Kvalifikasjonsrammeverket

Universitet og høgskolar kom i 2010 godt i gang med arbeidet med å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning gjennom å skildre læringsutbyttet for studietilboda sine i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning. Institusjonane har frist til 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket.

Mål: Forsking av høg internasjonal kvalitet

Kvalitet i forsking

Senter for framifrå forsking (SFF) er det fremste verkemiddelet i Forskingsrådet for å utvikle norske forskingsmiljø i internasjonal toppklasse. Ei evaluering gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at ordninga er svært vellykka. Ikkje minst har SFF-ane gjort norsk forsking meir synleg internasjonalt og styrkt rekrutteringa til norsk forsking. Ein ny runde SFF-ar vart lyst ut våren 2011.

Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) skal styrkje innovasjon gjennom satsing på langsiktig forsking. Dei første SFI-ane vart midtvegsevaluerte i 2010. Evalueringa viser at sentra held høg vitskapleg kvalitet og medverkar til nyskaping i samarbeid med næringsliv og offentleg sektor.

Programma Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) og Praksisretta utdanningsforsking (PraksisFoU/PRAKUT) har vore viktige for å styrkje kvaliteten i forsking ved høgskolane og i profesjonsfag.

Samarbeidsorgana til fagmiljøa, som fakultetsmøte og råd, er gode arenaer for å få identifisert og initiert lovande prosjekt for betre arbeidsdeling og konsentrasjon.

I Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet varsla departementet ein handlingsplan for å styrkje forskingstilknytinga til profesjonsutøvarane og relasjonane mellom forsking og utdanning. Dette vil bli følgt opp i stortingsmeldinga om utdanning for velferdstenestene, sjå omtale av meldinga i kategoriinnleiinga.

Forskarutdanning

Universiteta og høgskolane har 2 864 øyremerkte stipendiatstillingar innanfor grunnløyvinga. I 2010 var det over grunnløyvinga tilsett nesten 3 100 stipendiatar ved institusjonane. Institusjonar med eigen doktorgradsrett fekk frå hausten 2009 høve til å omgjere inntil fem pst. av stipendiatstillingane sine til postdoktorstillingar. Talet på tilsette i postdoktorstillingar som er finansierte over grunnløyvinga, auka med tolv pst. i 2010, tilsvarande 36 stillingar. Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid omfattar løyving til 23 stipendiatar.

Departementet tok i 2010 initiativet til ei ny internasjonal evaluering av kvaliteten i norsk forskarutdanning, ti år etter den førre evalueringa. Oppdraget vart lyst ut våren 2011, og evalueringa skal vere ferdig i juni 2012.

Infrastruktur og utstyr

Forskingsrådet etablerte den første utgåva av nasjonalt vegkart for forskingsinfrastruktur i 2010. Fire storskala utstyrsfasilitetar med partnarar frå universitets- og høgskolesektoren er under etablering. Norwegian Micro- and Nanofabrication Facilities, som er eit samarbeid mellom Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Vestfold og SINTEF, fekk tildelt 65 mill. kroner. Biobank Norway, som involverer dei fire største universiteta, dei regionale helseføretaka og Folkehelseinstituttet, mottok 80 mill. kroner. Norwegian Atlantic Current Observatory, som er etablert ved Universitetet i Bergen, mottok 18 mill. kroner. Norwegian Wind Energy Research Infrastructure, eit samarbeid mellom alle dei sentrale norske aktørane på fagfeltet, mellom anna universiteta i Bergen og Oslo, fekk tildelt 45 mill. kroner.

Mål: Formidling, innovasjon og verdiskaping

Innovasjon og entreprenørskap

Det gamle FORNY-programmet vart avvikla i 2010. Programmet har medverka til auka medvit om og meir aktivt arbeid med kommersialisering av forskingsresultat. Mellom anna basert på evalueringa av dette programmet vart det frå og med 2011 etablert eit nytt program for kommersialisering av forskingsresultat – FORNY 2020.

Ordninga med nærings-ph.d. skal medverke til å knyte næringsliv og akademia tettare saman. I februar 2011 var det 77 aktive kontraktar om nærings-ph.d.-stipend. Nærings- og handelsdepartementet med støtte frå Kunnskapsdepartementet tildelte hausten 2009 stimuleringsmidlar til å opprette utdanningstilbod innanfor immaterielle rettar ved fem ulike universitet og høgskolar. Tolv institusjonar søkte om midlar, og fem fekk midlar til å utvikle slike tilbod.

Open tilgang til vitskaplege artiklar

Departementet ventar ein kraftig auke i open tilgang på vitskaplege artiklar. Talet på tilgjengelege artiklar gjennom dei opne arkiva til institusjonane sjølve steig med 56 pst. i 2010, men utgjer likevel berre fem pst. av dei vitskaplege artiklane frå universitet og høgskolar. Kunnskapsdepartementet etablerte saman med Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 Cristin (Current Research Information System in Norway) som felles forskingsinformasjonssystem for universitets- og høgskole-, institutt- og helsesektoren. Cristin skal mellom anna arbeide for å auke delen ope tilgjengelege vitskaplege artiklar.

Eigarskap i selskap

Kunnskapsdepartementet har gitt Universitetet i Bergen fullmakt til å bruke overskott frå oppdragsverksemd til kapitalinnskott ved oppretting av eit aksjeselskap for å forvalte stiftingar som har tilknyting til Universitetet i Bergen o.a., jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet. Selskapet, Unifond AS, vart stifta 9. februar 2010.

Mål: God organisering, drift og ressursforvaltning

Kompetente styre

Fleirtalet av dei statlege institusjonane har halde på ordninga med valt rektor som også er styreleiar, men stadig fleire vel å ha tilsett rektor og ekstern styreleiar. I 2010 hadde åtte av dei statlege institusjonane tilsett rektor og ekstern styreleiar. Fem høgskolar har endra styremodell frå 1. august 2011, og det er no 25 statlege institusjonar med valt rektor og elleve statlege institusjonar med tilsett rektor og ekstern styreleiar. Alle dei private institusjonane har ekstern styreleiar.

Dei eksterne styrerepresentantane tilfører styra eit breiare spekter av kompetanse og erfaring, med impulsar frå næringsliv og kultur- og samfunnsliv. Mange av styrerepresentantane har hovudstilling ved ein annan høgre utdanningsinstitusjon i Noreg eller eit anna nordisk land, men det er òg mange frå private bedrifter, helsesektoren og kommune- og fylkesadministrasjonen.

Den årlege Rapport og planar frå styret til departementet er i aukande grad eit strategisk dokument som gir god informasjon til departementet om resultat, mål og planar. Rapporteringa viser at styra arbeider med strategisk viktige faglege og administrative saker for verksemda.

Mange av institusjonane har komme langt i arbeidet med risikovurderingar på overordna nivå knytte til strategiar og planar. I 2010 fekk PricewaterhouseCoopers Noreg i oppdrag å gjennomføre ei kartlegging av status for internkontroll knytt til finansiell rapportering. Resultata frå undersøkinga vil liggje føre hausten 2011.

Leiing og personalforvaltning

I løpet av dei seinare åra har fleirtalet av dei statlege institusjonane etablert faglege leiargrupper på institusjonsnivå med fleire pro- eller viserektorar i tillegg til rektor. Dette kan vere eit uttrykk for at den faglege leiinga er styrkt. For inneverande styreperiode har dei største institusjonane, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og universiteta i Oslo og Bergen, ei fagleg leiargruppe på fire personar, med ulike ansvarsområde.

Delen av fagleg personale med førstestillingskompetanse er eit mål på kompetansenivået i sektoren. Førstestillingskompetansen i sektoren har auka frå 57 til 66 pst. sidan 2004, i stor grad på grunn av kompetanseheving i statlege og private høgskolar.

Departementet er merksam på den høge delen mellombels tilsette ved universitet og høgskolar. Delen er på veg ned, men er framleis for høg og langt høgre enn i arbeidslivet elles.

I 2010 fekk Arbeidsforskningsinstituttet i oppdrag å undersøkje tidsbruken blant dei vitskapleg tilsette ved universitet og høgskolar. Det er ti år sidan førre tidsbrukundersøking. Formålet er mellom anna å kartleggje korleis Kvalitetsreforma har påverka tidsbruken for vitskapleg tilsette. Resultata frå undersøkinga vil etter planen vere klare hausten 2011.

Likestilling mellom kjønna

Departementet sette i 2010 i verk ei treårig prøveordning med insentiv for tilsetjing av kvinner i høgre vitskaplege stillingar i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag. Ni institusjonar med doktorgrad på desse fagområda er med i ordninga. I 2010 vart det tilsett 16 kvinner i stillingar som gir utteljing i insentivordninga. Sjå nærmare omtale i del III kap. 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering.

Økonomisk stilling og forvaltning

Statlege universitet og høgskolar mottok om lag 31,9 mrd. kroner i driftsinntekter i 2010. Løyvinga frå Kunnskapsdepartementet og andre departement og statlege etatar utgjer om lag 26,3 mrd. kroner. I tillegg kjem om lag 1,6 mrd. kroner i offentlege og private bidrag, medan oppdragsinntekter og andre inntekter utgjer til saman om lag 4 mrd. kroner i 2010. Sjå tabell 3.11 i vedlegg 3, som viser inntekter etter inntektskjelde.

Avsetningane til planlagde tiltak i framtidige budsjettår har gått ned med 65,7 mill. kroner frå 2009 til 2010 og utgjorde om lag 2,3 mrd. kroner i 2010, eller 10,1 pst. av løyvinga frå Kunnskapsdepartementet. Av dette var avsetningar til utsett verksemd om lag 1,1 mrd. kroner, avsetningar til strategiske formål 412 mill. kroner, og avsetningar til større investeringar 129 mill. kroner. Avsetningane knytte til tildelingar frå Noregs forskingsråd, regionale forskingsfond og andre departement var på 708 mill. kroner. Det er avsetningane til større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt finansierte av grunnløyvinga frå Kunnskapsdepartementet som har gått mest ned, slik at 2010 var eit år da fleire institusjonar nytta oppsparte midlar til å setje i verk dei strategiske planane sine. Sjå tabell 3.12 i vedlegg 3, som viser forholdet mellom kontantbehaldning, påkommande kostnader og avsetningar.

Private høgskolar som mottek løyving over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, hadde om lag 2,2 mrd. kroner i bokførte inntekter i 2010. Løyvinga frå staten utgjorde om lag 833 mill. kroner og eigenbetaling frå studentane 1,1 mrd. kroner. Det varierer mykje mellom dei private høgskolane kor stor del statstilskottet og eigenbetalinga frå studentane utgjer av totale driftsinntekter. For nokre av høgskolane viser rekneskapane svak soliditet, og departementet har i tilskottsbrevet for 2011 sett som vilkår at desse institusjonane må utarbeide ein langsiktig plan for å byggje opp tilstrekkeleg eigenkapital, slik at studentane ikkje risikerer at studietilbodet blir avvikla.

Bygg

I 2010 vart tre ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren ferdigstilte. Med nytt bygg for lærarutdanninga ved Høgskolen i Vestfold er høgskolen lokalisert saman på Campus Bakkenteigen. Høgskolen har sidan 1996 meir enn dobla studenttalet, og det nye bygget legg òg til rette for framtidig vekst. Ferdigstillinga av andre byggjetrinn for Kunsthøgskolen i Oslo har òg fysisk samla kunsthøgskolen. Anlegget står no fram som eit internasjonalt framifrå anlegg for kunstutdanning. Nybygget for informatikkmiljøa ved Universitetet i Oslo har samla denne verksemda på éin plass, samstundes som det har ført til auka tryggleik for datainstallasjonane. Det er viktig for både Universitetet i Oslo og dei nasjonale funksjonane som universitetet handsamar.

Vidare vart det ferdigstilt tre kurantprosjekt som har hatt ulike formål. Med nytt lokale for musikkutdanninga ved Universitetet i Agder er all aktivitet i Kristiansand samla på Gimlemoen. Det nye kontorbygget for humanistiske fag ved Høgskolen i Volda har letta kontorsituasjonen for høgskolen. Ombygginga ved Høgskolen i Lillehammer har gjort høgskolen betre i stand til å ta imot framtidig studentvekst gjennom at tidlegare beredskapslokale har vorte bygde om til undervisningsformål.

Finansieringssystemet

Hovudtrekka i finansieringssystemet for universitet og høgskolar vart førte vidare med nokre mindre endringar etter evalueringa av systemet i 2009. I tråd med forslag frå regjeringa vedtok Stortinget at frå og med rapporteringsåret 2010 skulle avlagde studiepoeng på vidareutdanning rapporterast i same kategori som tilsvarande grunnutdanning. Studiepoeng avlagde ved Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) blir òg rapporterte av institusjonane frå og med 2010 og vil gi utteljing i utdanningsinsentiva frå 2012.

Det vart vedteke fleire endringar for forskingsinsentiva gjeldande frå rapporteringsåret 2010 med budsjettverknad frå 2012. Institusjonar som ikkje sjølve har akkreditering for å gi doktorgrad, men har tilsette som disputerer ved ein annan institusjon med akkreditering, skal ha utteljing tilsvarande 20 pst. av den ordinære doktorgradsutteljinga. Kandidatar frå Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid vart frå 2010 rekna inn i indikatoren doktorgradskandidatar, og midlar frå regionale forskingsfond vart likestilte med midlar frå Forskingsrådet. Vidare vart EU-indikatoren utvida til å omfatte midlar frå Joint Technology Initiatives (JTI), ERA-NET (Networking the European Research Area) og initiativ etter EU-traktaten artikkel 185 i tillegg til midlar frå EUs sjuande rammeprogram. Endringane i kva som inngår i dei ulike indikatorane, medfører ei justert vekting mellom dei frå budsjettåret 2012.

Mettingsdykkarutdanninga

Etableringa av mettingsdykkarutdanninga, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet, vart sett i gang som eit spleiselag mellom staten og oljeselskapa. Etableringa har komme i store finansieringsproblem fordi investeringane har vorte vesentleg dyrare enn opphavleg planlagt. Departementet har bedt Høgskolen i Bergen i samarbeid med oljeselskapa om å finne ei løysing på den nødvendige restfinansieringa. Det er ikkje gitt tilsegn om ytterlegare statleg finansiering, og Statoil arbeider framleis med å få til ei finansiering frå oljebransjen.

Mål: Universitetsmusea

Universitetsmusea skal formidle kunnskap til omverda gjennom mellom anna utstillingar, foredrag, bøker og nettbasert formidling. Det er ein føresetnad at samlingane er tilgjengelege for eit breitt publikum. Dei fem universitetsmusea hadde samla om lag 1,2 millionar besøkjarar i 2010. Vitskapsmuseet ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) har hatt ein auke på 30 pst. i besøkstalet frå 2009. Universitetsmuseet i Tromsø, Vitskapsmuseet ved NTNU og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har digitalisert over 80 pst. av samlingane sine, og over 50 pst. av desse er òg tilgjengelege på nettet.

Budsjettforslag for 2012 for postane 50 og 70

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 26,1 mrd. kroner over kap. 260 i 2012, fordelte med om lag 25,1 mrd. kroner til universitet og statlege høgskolar over post 50 og om lag 984,4 mill. kroner til private høgskolar over post 70. Dette omfattar både den langsiktige og strategiske løyvinga og den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanningsinsentiva og forskingsinsentiva.

Utdanning

Det vart i 2009 og 2011 løyvd midlar til om lag 4 200 og 2 200 nye studieplassar. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 234,8 mill. kroner over kap. 260 i 2012 for å føre vidare dei studieplassane som vart tildelte i 2009 og 2011, og trappe opp med nye kull i tillegg. Det inneber ein auke i løyvinga på om lag 225,5 mill. kroner på kap. 260 post 50 og om lag 9,3 mill. kroner på kap. 260 post 70. Sjå òg kap. 280 post 71. Departementet legg til grunn at universiteta og høgskolane medverkar til å fylle dei plassane som er oppretta, og til å møte regionale og nasjonale behov på område der det er særleg behov, som innanfor lærarutdanninga, MNT-faga og helse- og velferdsfaga.

Frå budsjettet for 2011 er dei nye grunnskolelærarutdanningane innplasserte i kategori D i finansieringssystemet for universitet og høgskolar. Finansiering av den auka grunnløyvinga skjer over fire år, parallelt med opptrapping av fleire kull i dei nye utdanningane. For 2012 foreslår departementet å fordele auken i grunnløyvinga mellom institusjonane ut frå talet på registrerte studentar hausten 2010, i tråd med fordelinga i 2011. Kunnskapsdepartementet foreslår ein auke i løyvinga på om lag 27,3 mill. kroner på kap. 260 post 50 og om lag 1 mill. kroner på kap. 260 post 70. Innplasseringa vil frå budsjettåret 2013 òg gi høgre utteljing i utdanningsinsentiva, basert på avlagde studiepoeng for 2011.

Den resultatbaserte utteljinga knytt til utdanning aukar med om lag 219 mill. kroner i 2012, fordelte med om lag 200 mill. kroner over post 50 og om lag 19 mill. kroner over post 70. Auken kjem i hovudsak som følgje av auka studentopptak i både 2009 og 2010, mellom anna grunna oppretting av fleire studieplassar i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Kunnskapsdepartementet foreslår å vidareføre satsinga på samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK) med 50 mill. kroner i 2012. Arbeidet har lagt til rette for kvalitetsutvikling i sektoren. Det er framleis behov for spissing og konsentrasjon i sektoren, sjå omtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnleiinga. Departementet vil komme tilbake til fordelinga av midlane i 2012.

Stortinget vedtok gjennom statsbudsjettet for 2010 å opprette trafikkflygarutdanning ved Universitetet i Tromsø. Det vart lagt til grunn ein samla kostnad på vel 30 mill. kroner over tre år. Kunnskapsdepartementet foreslår no å løyve dei resterande 4,7 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet har sidan 2009 tildelt midlar over kap. 281 post 01 til studieplassar i opera- og repetitørutdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo og Noregs musikkhøgskole. Studieplassane er førte vidare og er ferdig opptrappa. Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte midlane, tilsvarande om lag 4,3 mill. kroner, frå kap. 281 post 01 og til ramma til dei to institusjonane over kap. 260 post 50.

Anthon B. Nilsen Utdanning AS eig fleire skolar som har fått tilskott etter kap. 4 i vaksenopplæringslova: Westerdals School of Communication AS, Norsk lydskole AS, Film- og TV-akademiet AS og Oslo Kunstfagskole AS. Fleire av utdanningane ved desse skolane har vorte akkrediterte på høgskolenivå og er organiserte under dei juridiske einingane Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å flytte om lag 46,4 mill. kroner frå kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70. Sjå òg kap. 228 post 72.

Forsking

Den resultatbaserte utteljinga til forsking utgjer om lag 1,5 mrd. kroner i 2012. Vekting av utteljinga for dei ulike indikatorane er for budsjettet 2012 endra i tråd med den evalueringa som vart presentert i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet. Dei resultata som institusjonane har oppnådd på indikatorane for forskingsinsentiva i 2010, inneber ein reduksjon på 979 000 kroner for dei statlege institusjonane over post 50 og ein tilsvarande auke for dei private over post 70.

Bygg

Dei noverande lokala for ingeniørutdanninga ved Universitetet i Tromsø har vore meint som midlertidige lokale. Lokala er i dårleg stand og eignar seg ikkje lenger for undervisning. Leigeavtalen går ut i 2012, med mogleg forlenging til 2013. Regjeringa foreslår ei startløyving på 30 mill. kroner til nytt teknologibygg ved universitetet i 2012 over budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet. Godkjend, samla kostnadsramme er 427,4 mill. kroner (per juli 2012). Det er behov for 20 pst. av kostnadsramma til inventar og utstyr knytt til laboratorium og andre spesialrom i framtidige statsbudsjett.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve om lag 24,1 mill. kroner i husleigekompensasjon for bygg for sjukepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og om lag 7,4 mill. kroner for nytt bygg ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Høgskolen i Oslo og Akershus har vist ein betydeleg vilje til å møte behovet for auka studiekapasitet, og Kunnskapsdepartementet foreslår i tillegg ei auke i grunnløyvinga til høgskolen med om lag 1,8 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet føreset at høgskolane finansierer resterande kostnader til husleige innanfor eksisterande budsjettramme.

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 196,1 mill. kroner i 2012 til utstyr og inventar til to byggjeprosjekt under oppføring. Nybygg for Høgskolen i Bergen er planlagt ferdigstilt til studiestart hausten 2014. Departementet legg opp til ei samla utstyrsramme til prosjektet på 340 mill. kroner (prisnivå per 2011) fordelte over tre år og foreslår ei løyving på 175,3 mill. kroner i 2012. For fase éin av restaurering og ombygging av sentrumsbygga ved Universitetet i Oslo legg departementet opp til ei samla utstyrsramme på 80,2 mill. kroner (prisnivå per 2011) fordelte over to år, og foreslår å gi resterande løyving på 20,8 mill. kroner i 2012.

Etter gjeldande praksis blir det løyvd 15 pst. av kostnadsramma til utstyrsmidlar for ordinære byggjeprosjekt og 20 pst. for bygg med stort innslag av laboratorium og andre spesialrom. I tråd med dette vart det samla løyvd 469,7 mill. kroner i 2011 til utstyr og inventar til Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I 2012 skal det trekkjast ut igjen av rammene til desse institusjonane samla 279,5 mill. kroner knytte til utstyrs- og inventarmidlar for 2011.

Odontologiutdanninga ved Universitetet i Tromsø vart etablert i 2004 og er ferdig utbygd med eit årleg opptak på 40 studieplassar. Departementet foreslår å fase ut midlar til investeringar i nytt utstyr knytt til utdanninga og redusere løyvinga til universitetet med om lag 7,6 mill. kroner frå 2012.

Andre saker

Statens pensjonskasse har varsla dei statlege institusjonane i sektoren om at arbeidsgivardelen av pensjonspremien aukar frå 11,15 pst. til 12,09 pst. frå 2011 til 2012. Kostnadsauken for desse institusjonane samla er estimert til om lag 190 mill. kroner i 2012 samanlikna med 2011, som er lågare enn kostnadsreduksjonen frå 2010 til 2011. Nivået på pensjonspremien i 2012 svarer om lag til den kompensasjonen som vart lagd inn i rammene til institusjonane ved overgang til nettobudsjettering.

Studiesenteret Finnsnes tilbyr kurs og andre vaksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til ordinære studietilbod ved andre utdanningsinstitusjonar. Senteret har eit nært samarbeid med Universitetet i Tromsø og høgskolane i Harstad og Finnmark, sjå rapport under kap. 254 post 72. Frå 2012 foreslår Kunnskapsdepartementet å leggje løyvinga på om lag 4 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes inn i ramma til Universitetet i Tromsø, som vil fordele løyvinga vidare til senteret. Aktivitetane ved studiesenteret skal framleis vere særleg innretta mot behova i industri og næringsliv i ytre Midt-Troms og skal medverke til å styrkje kontakten mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg forvaltning.

Stortinget bad i handsaminga av statsbudsjettet for 2009 om ei vurdering av permanent drift av Senter for samisk i opplæringa som eit nasjonalt kompetansesenter ved Samisk høgskole, jf. Innst. S. nr. 12 (2008–2009). Kunnskapsdepartementet foreslår å leggje løyvinga på 2,1 mill. kroner inn i ramma til Samisk høgskole, mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 226 post 21.

Den nasjonale pådrivareininga for funksjonshemma i høgre utdanning, no Universell, vart etablert ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i 2002. I tillegg til midlar over grunnløyvinga til NTNU, har Kunnskapsdepartementet frå 2008 tildelt midlar over kap. 281 post 01. For å samle løyvinga frå departementet blir det foreslått å flytte 750 000 kroner frå kap. 281 post 01 til rammetilskottet til NTNU over kap. 260 post 50.

Gründerskolen ved Universitetet i Oslo (UiO) er eit samarbeidsprosjekt mellom universiteta og fleire høgskolar i Noreg og er lagd til Senter for entreprenørskap ved UiO. Studentar ved Gründerskolen får i dag støtte frå Lånekassen for å betale Innovasjon Norge for tilrettelegging av obligatorisk praksisopphald i utlandet.

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere skolepengestøtta til studentar ved Gründerskolen som får støtte til delstudium i utlandet, og i staden leggje til rette for at kostnadene blir betalte av UiO. Departementet foreslår i tråd med dette å auke grunnløyvinga til UiO med 1,1 mill. kroner over kap. 260 post 50 mot ein tilsvarande reduksjon av budsjettet til Lånekassen, jf. omtale under kap. 2410 post 71 og post 90.

Kunnskapsdepartementet viser til Innst. 320 S (2010–2011) og Prop. 74 S (2010–2011) Økonomiske og administrative konsekvenser av overføring av Rettsmedisinsk institutt fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Overføringa inneber flytting av administrative tenester frå universitetet til Folkehelseinstituttet. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å redusere løyvinga til UiO med om lag 2,8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga til Folkehelseinstituttet over kap. 710 post 01 til Helse- og omsorgsdepartementet.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har administrert ordninga med kjøp av studieplassar i medisin i utlandet. Ordninga var ferdig utfasa i 2010, og løyvinga på posten vart derfor redusert i revidert nasjonalbudsjett for 2011, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). Departementet foreslår derfor å føre vidare dette kuttet på posten med 599 000 kroner.

Høgskulen i Sogn og Fjordane ønskjer å bruke 10 000 kroner frå verksemdskapitalen til tilskott til stiftinga Nynorsk kultursentrum. For å leggje til rette for fagleg interessant samarbeid mellom høgskolen og stiftinga, og for at høgskolen kan vere representert i rådet for stiftinga, ser Kunnskapsdepartementet det som tenleg at høgskolen får fullmakt av Stortinget til dette, jf. forslag til vedtak IV nr. 3.

Post 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Mål for 2012

Målet med tilskottet er å medverke til internasjonal mobilitet for studentar og forskarar.

Rapport for 2010

I 2010 vart det løyvd 5,9 mill. kroner til Fulbright-programmet over dette kapitlet. Løyvinga har gått til stipendprogrammet og medverka til å støtte særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar og forskarar frå USA som vil studere i Noreg. Om lag 60 norske studentar fekk i 2009–10 stipend over dette programmet for å studere eller forske i USA.

For å samle løyvinga til Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) vart midlar til ANSA til velferdsarbeid over kap. 270 post 74 flytte til kap. 270 post 71 frå 2010. Det vart løyvd 7,4 mill. kroner til ANSA i 2010. Løyvinga har gått til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet og utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet og studentvelferd for norske studentar i utlandet.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve om lag 15,1 mill. kroner over kap. 270 post 71 i 2012. Det omfattar ei løyving til Fulbright Foundation på om lag 7,2 mill. kroner i 2012 og å føre vidare løyvinga til ANSA med om lag 7,9 mill. kroner.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til studentvelferd ved utdanningsinstitusjonane og å fremme interessene til studentane.

Rapport for 2010

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott og tilskott per student. For 2010 vart det ikkje løyvd øyremerkte tilskott til studentbarnehagar, men det vart teke særskilt omsyn til studentbarnehagane i tråd med tidlegare fordelingsnøkkel. Samla vart det utbetalt om lag 68 mill. kroner i 2010. Av desse vart det utbetalt om lag 62,5 mill. kroner til 25 studentsamskipnader med om lag 200 000 medlemmer. I tillegg vart det utbetalt om lag 4,3 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Det vart utbetalt om lag 1,3 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå for Levekårundersøkinga om studentar i 2010. Undersøkinga skal sluttførast i 2012.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 72,4 mill. kroner over kap. 270 post 74 i 2012. Departementet foreslår at ein ved utrekninga av tilskott til studentsamskipnadene for 2012 skal føre vidare ordninga frå 2009 når det gjeld studentbarnehagar.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å sikre bygging av studentbustader og medverke til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Rapport for 2010

Ved utgangen av 2010 disponerte studentsamskipnadene 32 323 hybeleiningar, ein auke på 1 573 einingar frå 2009. I 2010 gav regjeringa tilsegn om tilskott til bygging og rehabilitering av 983 hybeleiningar.

Budsjettforslag for 2012

Det er eit mål for regjeringa at alle skal kunne ta høgre utdanning. Derfor er studentbustader eit viktig tiltak. Kunnskapsdepartementet tek sikte på å finansiere om lag 1 000 nye hybeleiningar i 2012 og foreslår derfor å løyve om lag 242,2 mill. kroner over kap. 270 post 75 i 2012.

For at studentsamskipnadene skal kunne byggje studentbustader med god kvalitet med omsyn til miljø og energi, samstundes som bustadene er godt tilgjengelege for alle, vart den ordinære kostnadsramma auka med 100 000 kroner i heile landet frå 2011. Departementet foreslår å føre vidare dei same rammene i 2012. Departementet følgjer oppføringa av studentbustader tett og har komme til at Kristiansand er å rekne som pressområde. Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger, Drammen, og Kristiansand frå 2012, er 700 000 kroner per hybeleining, der 250 000 kroner er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles er 600 000 kroner per hybeleining, der 200 000 kroner er fast statstilskott.

Departementet føreset at husleiga for bustader for studentar med nedsett funksjonsevne ikkje skal vere høgre enn det andre studentar betaler for ei hybeleining tilpassa éin person. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit tilfredsstillande tilbod til studentar med nedsett funksjonsevne.

Post 72 Annan fagskoleutdanning

Posten omfattar tilskott til 14 fagskolar. Desse fagskolane har godkjende utdanningstilbod i fag som mellom anna kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk. Dei skil seg med det frå dei tekniske og helse- og sosialfaglege fagskoletilboda. I tillegg har dei i større grad eit nasjonalt nedslagsfelt og er økonomisk sårbare. Skolane låg tidlegare under kap. 6A i privatskolelova og har sidan fått akkreditering som fagskoleutdanning. Tilskottet for skolane vart i 2010 gitt over budsjetta til fylkeskommunane. Midlane for 13 av skolane vart i 2011 tekne ut av rammetilskottet til fylkeskommunane og overførte til budsjettet under Kunnskapsdepartementet. Midlane for den fjortande skolen vart samtidig overførte til kap. 276 frå kap. 228 Tilskott til private skolar o.a.

Mål for 2012

Målet med tilskottsordninga er å medverke til gode utdanningstilbod på dei 14 skolane med tilskott over kapitlet.

Rapport for 2010

Tilskottsordninga var ikkje oppretta i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 56,9 mill. kroner i 2012. Tildeling til Norsk samfunnsvitskapleg datateneste for drift av databasen for fagskoleutdanning (DBH-F) og til Vox, for sekretariatet for Fagskolerådet, er foreslått over kap. 281 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfattar løyving til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT).

Mål for 2012

Det er sett følgjande mål for verksemda til NOKUT i 2012:

NOKUT skal vere eit anerkjent kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå. NOKUT skal vere ein kvalitetsutviklar som medverkar til å styrkje kvaliteten i utdanninga. NOKUT skal gi allmenta informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning og godkjenning av utanlandsk utdanning.

Rapport for 2010

Det vart tildelt om lag 52 mill. kroner til NOKUT i 2010, medrekna 6 mill. kroner til vidare oppfølging av Brautasetutvalet.

Frå 2010 har NOKUT innført ein ny organisasjonsstruktur som har ført til ei samla avdeling for all tilsynsaktivitet. Kombinert med innføring av søknadsfristar og koordinert sakshandsaming har dette medverka til meir effektiv, lik og kvalitetssikra sakshandsaming på tvers av enkeltsøknader.

For fagskolesektoren har tilsynet i 2010 vore etter nye retningslinjer. For å få ein søknad handsama må fagskoletilbydaren ha tilfredsstillande system for kvalitetssikring, styreordning og reglement tilpassa utdanningane. Mange søknader vart avslåtte grunna manglar på desse områda i 2010. Det er forventa at søknadene frå no av vil ha betre kvalitet.

NOKUT har i 2010 arbeidd med ei ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i høgre utdanning og fastsette denne i januar 2011 på bakgrunn av ei brei høring i sektoren. Alle føresegner som gjeld tilsyn med studium og institusjonar som omfattar høgre utdanning, er no samla i ei forskrift. Forskrifta skildrar kva som er verkemidla til NOKUT, og korleis ein kan søkje om akkreditering av studium og institusjonar. Den nye forskrifta har medverka til at NOKUTs arbeid med tilsyn har vorte enklare og tydelegare.

Søknader om nye utdanningstilbod i høgre utdanning har stabilisert seg i dei siste åra, medan det har vore ein auke i søknader om godkjenning av fagskoletilbod. Det er ein stadig auke i søknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning. Sakshandsaminga er betra, men det er framleis ei utfordring å handtere den store mengda søknader.

NOKUT starta i 2010 arbeidet med andre runde av evaluering av kvalitetssikringssystemet og avslutta hausten 2010 evalueringa av førskolelærarutdanninga.

I 2010 har NOKUT utvikla vidare analysefunksjonen. Han er eit viktig grunnlag for tilsynsfunksjonen, for å kartleggje situasjonen i høgre utdanning og fagskoleutdanning og for å vurdere aktuelle tiltak for å betre kvaliteten.

Budsjettforslag for 2012

Departementet vil føre vidare den auka satsinga i 2011 for å styrkje rolla til NOKUT som kvalitetssikrar og kvalitetsutviklar og foreslår å løyve om lag 57,4 mill. kroner til NOKUT i 2012. NOKUT skal føre vidare arbeidet med den andre runden av evaluering av kvalitetssikringssystemet. Departementet legg til grunn at NOKUT særleg vil arbeide med tilsyn av eksisterande utdanningar i 2012. NOKUT skal òg føre vidare analysearbeidet.

NOKUT har avvikla kantinedrift og har ikkje lenger inntekter frå denne. Departementet foreslår derfor å redusere inntektsløyvinga til NOKUT over kap. 3280 post 02 med 900 000 kroner. Utgiftsløyvinga over kap. 280 post 01 må reduserast tilsvarande slik at det samla løyvingsnivået til NOKUT blir uendra.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Dei fem organa Samordna opptak (SO), Noregsuniversitetet (NUV), BIBSYS, Artsdatabanken og Cristin (Current Research Information System in Norway) er einingar for drift av nasjonale fellesoppgåver som er organiserte etter § 1-4 fjerde ledd i lov om universitet og høgskolar, og som er knytte til universitet med status som forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Løyvinga til desse organa vart derfor i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011 flytt frå kap. 280 post 21 til kap. 280 ny post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). Sjå post 51 for omtale av resultatrapport for 2010, mål og budsjettforslag for 2012.

Post 50 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Mål for 2012

Det er sett følgjande mål for Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i 2012:

• SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskingssektoren til å leggje vekt på internasjonalisering som verkemiddel for auka kvalitet i utdanning og forsking.

• SIU skal sørgje for god og brei deltaking i dei programma senteret forvaltar, og medverke til at ulike aktørar bruker program og ordningar aktivt som verkemiddel for dei internasjonale strategiane og måla sine.

• SIU skal medverke til å profilere Noreg som attraktivt samarbeids- og studieland overfor utlandet.

Rapport for 2010

SIU har ein stor programportefølje, og det er i all hovudsak god aktivitet i dei programma som SIU forvaltar. SIU legg stor vekt på kvalitet i programforvaltninga. For omtale av resultata for til dømes EUs program for livslang læring (LLP) og Erasmus Mundus, sjå kap. 252 post 70 og kap. 281 post 73.

Frå 2010 fekk SIU nye oppgåver med å vere eit sørvis- og kompetansesenter for skolar og skolestyresmakter og arbeider gjennom desse oppgåvene med å auke den norske deltakinga i tilgjengelege samarbeidsprogram på grunnopplæringsområdet. Dei nye oppgåvene til SIU for grunnopplæringa vart organiserte som eit prosjekt i SIU, og prosjektarbeidet bestod i å kartleggje korleis internasjonaliseringsaktivitetane blir drivne i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. I tillegg vart det oppretta kontaktar og nettverk. Målet for aktivitetane har vore å gi SIU eit grunnlag for vidare arbeid med internasjonalt utdanningssamarbeid.

Internasjonalisering i høgre utdanning er likevel framleis hovudarbeidsfeltet til SIU, og SIU har ei viktig rolle som samarbeidspartnar og rådgivar for departement, universitet og høgskolar. SIU har òg i 2010 medverka i arbeidet med internasjonalisering og internasjonalt samarbeid, mellom anna gjennom informasjon, analyse, utgreiing og rådgiving. SIU har dessutan hatt ei sentral rolle i oppfølginga av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning og av det bilaterale samarbeidet med utvalde samarbeidsland, til dømes Russland, Kina, USA og Canada.

Ei gruppe leidd av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) evaluerte i 2010 SIU på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. I rapporten gir gruppa SIU i hovudsak gode tilbakemeldingar, samtidig som ho gir forslag til korleis institusjonen kan utviklast vidare. Evalueringsrapporten har vore ute til høring hos relevante aktørar. I oppfølginga har departementet endra styreordninga for SIU. Endringane inneber mellom anna at ein legg auka vekt på den samla kompetansen i styret. Det blir òg understreka at styret skal vere meir orientert om si eiga strategiske rolle og forankring av strategiar og planar i sektoren og med sentrale samarbeidsaktørar. I oppfølginga av evalueringa arbeider departementet òg med å revidere vedtektene til senteret. Arbeidet skjer i nær dialog med SIU.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei løyving på om lag 52,6 mill. kroner til SIU i 2012. Delar av løyvinga er midlar som SIU utbetalar som tilskott til andre, og midlar til drift av program.

Forslaget omfattar ei flytting av 6 mill. kroner frå budsjettet til Utanriksdepartementet til budsjettet til Kunnskapsdepartementet, knytt til ordninga for kunnskap om Noreg ved høgre lærestader i utlandet.

Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver

Det er oppretta ein ny post 51 Drift av nasjonale fellesoppgåver, som samlar tilskotta til organa Samordna opptak, Noregsuniversitetet, BIBSYS, Artsdatabanken og Cristin (Current Research Information System in Norway).

Mål for 2012

Samordna opptak skal sørgje for eit effektivt og korrekt studentopptak til grunnutdanningane ved universitet og høgskolar.

Noregsuniversitetet skal medverke til å gjere høgre utdanning meir tilgjengeleg, ved å stimulere utvikling av fleksible studietilbod slik at studentar får tilgang til relevant utdanning uavhengig av tid, stad og livsfase.

BIBSYS skal sikre universitet og høgskolar gode og kostnadseffektive bibliotektenester gjennom samarbeid om bibliotekfaglege fellessystem.

Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om biologisk mangfald, noko som sikrar eit vitskapleg grunnlag for miljøforvaltninga.

Cristin skal gi forskinga auka verdi for samfunnet ved at forsking i fleire sektorar blir sett i samanheng. Cristin skal òg dokumentere, presentere og gjere ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles nasjonal database som grunnlag for finansieringssystema i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

Rapport for 2010

Samordna opptak (SO) vart tildelt 25,4 mill. kroner i 2010. SO har arbeidd for å leggje til rette for og gjennomføre eit effektivt og korrekt studentopptak ved hjelp av den nasjonale opptaksmodellen. Dette er særleg viktig med tanke på auken i talet på søkjarar i aldersgruppa 19–29 år i Noreg i dei kommande åra. I 2010 har SO på ein effektiv måte handtert ein søknadsmasse på om lag 105 000 søkjarar. SO har i 2010 sett ned ei arbeidsgruppe som i løpet av 2011 vil ha kartlagt problemstillingar rundt IT-systemet.

Noregsuniversitetet (NUV) vart tildelt 22,4 mill. kroner i 2010. Midlane har medverka til å utvikle og spreie kunnskap om IKT-støtta og fleksibel utdanning ved universitet og høgskolar. I 2010 fekk 34 prosjekt frå 21 institusjonar støtte. Eit breitt spekter av fagområde vart tildelt midlar. Næringsretta prosjekt er særleg godt representerte saman med prosjekt med vekt på pedagogisk bruk av IKT. NUV har i 2010 utvikla ein pilot for juridisk rettleiingsteneste på nett. I tillegg har NUV utarbeidd grunnlaget for den andre runden i Digital tilstand. Undersøkinga blir gjennomført i 2011 og vil sjå på utviklingstrekk i bruk av digitale verktøy og medium (IKT) i høgre utdanning.

BIBSYS driv biblioteksystemet BIBSYS for biblioteka på universitet og høgskolar, samt for Nasjonalbiblioteket og fagbibliotek i Noreg. Det er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. Departementet tildelte 3 mill. kroner til BIBSYS i 2010. Ei viktig sak for BIBSYS har vore drøftingar om innkjøp av eit nytt biblioteksystem for å medverke til meir effektive bibliotektenester. Det nye systemet skal fasast inn fram mot 2013–14.

Artsdatabanken vart tildelt 19,8 mill. kroner frå departementet i 2010. I 2010 presenterte Artsdatabanken ei revidert Norsk raudliste for truga og sårbare artar, starta opp arbeidet med den første nasjonale raudlista for naturtypar, etablerte ekspertgrupper og utvikla verktøy for vurdering av økologisk risiko for framande artar. Arbeidet med Artsnamnebasen og rapporteringsverktøyet Artsobservasjonar heldt fram i 2010. Det er òg utvikla eit eige rapporteringssystem for fisk og eit system for rovdyr. På oppdrag frå Miljøverndepartementet har Artsdatabanken sett i verk omfattande kartlegging i Artsprosjektet. I samarbeid med Noregs forskingsråd og den svenske ArtDatabanken er det som del av Artsprosjektet etablert ein norsk-svensk forskarskole i biosystematikk.

Cristin (Current Research Information System in Norway) er eit felles system for informasjon om forsking ved universitet og høgskolar, og i helse- og instituttsektorane. Cristin vart etablert som permanent organisasjon frå 1. januar 2011. Det nye systemet erstatta dei gamle dokumentasjonssystema Frida og Forskdok i universitets- og høgskolesektoren frå hausten 2010. Rapporteringa av vitskapleg publisering ved universitet og høgskolar i 2010 vart gjennomført i Cristin. Cristin fekk vidare oppgåver med å medverke til open tilgang til vitskaplege artiklar og til å forhandle med forlag om lisensar og abonnement på vegner av universitet, høgskolar og institutt.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 103,1 mill. kroner over kap. 280 post 51 i 2012.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Samordna opptak på om lag 29 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet ei løyving på 6 mill. kroner i 2012 over kap. 281 post 45 til investeringar i IKT-system, sjå omtale der.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Noregsuniversitetet med om lag 23,8 mill. kroner i 2012.

Departementet foreslår å løyve om lag 5,2 mill. kroner til BIBSYS i 2012, inkluderte 2 mill. kroner knytte til omstillingar ved å skifte ut biblioteksystemet.

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til Artsdatabanken med om lag 23,1 mill. kroner.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2011 vart løyvinga til Cristin flytt frå kap. 281 post 01 til kap. 281 post 51, jf. Innst. 420 S (2010–2011) og Prop. 120 S (2010–2011). Flyttinga innebar òg å nedjustere inntektsløyvinga over kap. 3281 post 02 knytt til lisens- og konsortieavtalar, og tilsvarande nedjustere utgiftsløyvinga over kap. 281 post 01. Det nye forskingsdokumentasjonssystemet er i ein oppstartsfase der det er behov for ressursar ut over ramma til brukarstøtte og open tilgang av artiklar. Departementet foreslår å auke løyvinga til Cristin med 2,5 mill. kroner til 22 mill. kroner i 2012.

Post 71 Tilskott til UNIS

Mål for 2012

Målet med tilskottet er å medverke til at Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) tilbyr høgre utdanning og driv forsking av høg internasjonal kvalitet med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område.

Rapport for 2010

Det vart tildelt om lag 89,6 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2010, medrekna om lag 4,7 mill. kroner til vidareføring av 20 nye studieplassar frå revidert nasjonalbudsjett for 2009. UNIS er ei aktiv og utoverretta verksemd, som leverer utdanning og forsking av høg kvalitet, som har eit både nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Gjennom dette har UNIS fått ein vesentleg plass på kunnskapsplattforma Svalbard. Studentar og tilsette ved UNIS utgjer ein stadig viktigare del av lokalsamfunnet. UNIS har hatt ein stram økonomi, men har sett i verk tiltak slik at verksemda gjekk med overskott på om lag 2,7 mill. kroner i 2010. Studentaktiviteten i 2010 var 120 studentårsverk, mot 119 i 2009. 47 pst. av studentane var norske. 43 pst. av studentane var kvinner.

I samband med evalueringa av finansieringssystemet i 2010 vart det vedteke at alle universiteta og høgskolane kan få utteljing for innrapporterte studiepoeng frå studentane sine som tek studieprogram ved UNIS. Endringa får budsjettverknad frå og med 2012.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving til UNIS på om lag 105,3 mill. kroner i 2012. Det omfattar om lag 1,7 mill. kroner til vidareføring av studieplassar som vart tildelte i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2009, og om lag 3,4 mill. kroner til vidareføring av nye studieplassar i samband med statsbudsjettet for 2011.

Post 72 Tilskott til UNINETT

Mål for 2012

Tilskottet skal medverke til å utvikle eit landsomfattande datanett og avanserte tenester for forsking, formidling og utdanning, i samspel med internasjonale forskingsnett i Europa og verda elles.

Rapport for 2010

Det vart i 2010 gitt om lag 82,5 mill. kroner til UNINETT AS over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Målet om utbygging av forskingsnettet med gigabitkapasitet til heile universitets- og høgskolesektoren vart nådd i 2010. Trafikken i nettet held fram med å auke, og UNINETT AS er i gang med oppgraderingar av kapasiteten. Den felles løysinga for verifisering og autorisering i utdanningssektoren, Feide, omfattar no heile sektoren.

Av tilskottet til UNINETT AS i 2010 var 60 mill. kroner til ein fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund, jf. Innst. 350 S (2009–2010) og Prop. 125 S (2009–2010). Kabelen skal auke kapasiteten på overføring av forskingsdata frå Ny-Ålesund til fastlandet og vidare til andre land. Ei slik utbygging av kapasiteten vil gjere Svalbard enda meir attraktiv som eit internasjonalt forskingssenter, og vil kunne føre til meir effektiv forsking. Traséval for legging av kabel må gjerast i semje med myndigheitene for å unngå konfliktar med fiske- og verneinteresser. Departementet føreset òg at den fiberoptiske kabelen blir lagd på ein kostnadseffektiv måte. UNINETT AS er godt i gang med prosjekteringa av arbeidet og har søkt Sysselmannen på Svalbard om nødvendig løyve.

Budsjettforslag for 2012

UNINETT AS driv kontinuerleg vidareutvikling av forskingsnettet og utvikling og implementering av nye teknologiske løysingar. For å føre verksemda vidare foreslår departementet ei løyving på om lag 24 mill. kroner over kap. 280 post 72. UNINETT AS har utvikla eCampus, eit prosjekt for utbygging av ny og moderne IKT-infrastruktur i sektoren. Prosjektet inneber utbygging av ein felles overordna arkitektur med standardiserte løysingar og felles grensesnitt. Tiltaket skal medverke til å effektivisere investeringane i IKT ved universitet og høgskolar gjennom å få på plass standardiserte løysingar. Det overordna målet er å gjere tilgjengeleg eksisterande utdanningstilbod og læringsressursar. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor ei tilleggsløyving på 12 mill. kroner i 2012 over kap. 281 post 70 for å stimulere til vidare utvikling i samband med oppstart av eCampus.

Post 73 Tilskott til NORDUnet AS, kan overførast

Mål for 2012

Målet med tilskottet er tilgang til det nordiske samarbeidet om ein IKT-struktur i verdsklasse. Tilskottet skal medverke til at NORDUnet AS skal sikre felles nettverksinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, samt knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester.

Rapport for 2010

Det vart tildelt om lag 22,2 mill. kroner til NORDUnet AS over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i 2010. NORDUnet AS har i dei siste åra gjennomført ei stor nettverksoppgradering. I fellesskap driv dei nordiske forskingsnetta og NORDUnet AS ein infrastruktur for forsking og utdanning i internasjonal toppklasse. NORDUnet-samarbeidet gir dei nordiske akademiske netta meir kostnadseffektive internasjonale løysingar enn om kvart land skulle operert aleine. Det gir òg dei nordiske landa tung påverknad når det gjeld utforming av internasjonalt nett og val av tekniske løysingar.

Budsjettforslag for 2012

For å føre vidare aktiviteten foreslår Kunnskapsdepartementet ei løyving på om lag 22,4 mill. kroner i 2011.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Posten omfattar tilskott til ulike tiltak og prosjekt innanfor mellom anna realfag og entreprenørskap, maritim utdanning, lærarutdanning, kunstnarleg utvikling, internasjonalisering og nordområdestrategi, forsking og formidling og dokumentasjon, statistikk og analyse knytt til universitets- og høgskolesektoren. Sidan tilskotta kan vere retta mot både statlege og ikkje-statlege aktørar, foreslår departementet å opprette ein ny post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01. For post 01 foreslår departementet tilsvarande, at løyvinga kan nyttast under post 70.

Mål for 2012

Målet med midlane er å medverke til kvalitetssikring og -utvikling, samordning av prioriterte område og andre fellestiltak for å nå sektormåla.

Rapport for 2010

Realfag og entreprenørskap

Departementet tildelte i 2010 om lag 18 mill. kroner til tiltak innanfor realfag og entreprenørskap over kap. 281 post 01.

Regjeringa har som mål å auke talet på kandidatar med realfagleg og teknologisk kompetanse i samsvar med strategiplanen Realfag for framtida. Det vart i 2010 samla sett tildelt om lag 7,4 mill. kroner til tiltak for å medverke til kvalitet og rekruttering til teknologi- og realfagsutdanningane. Midlane har mellom anna medført at 1 750 elevar frå trinn 10–13 har fått matematikktrening gjennom ENTER-prosjektet. Det er utarbeidd ein rettleiar for bruk av berekningsorientert undervisning i realfagleg og teknologisk høgre utdanning basert på svært gode erfaringar frå prosjektet Computers in Science Education (CSE) ved Universitetet i Oslo. Tal frå Database for høgre utdanning viser ein viss auke i dei siste åra i talet på registrerte studentar i realfag og teknologi. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (RENATE-senteret) har spelt ei viktig rolle som ressurssenter. RENATE er i gang med fleire prosjekt som medverkar til arbeidet ved universitet og høgskolar med å auke kvaliteten på og rekrutteringa til teknologi og realfag. Som ei oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanninga frå 2008 utvikla departementet i 2010 ny rammeplan for ingeniørutdanning. Den nye rammeplanen vart etter ei brei høring fastsett i februar 2011. Ny rammeplan var viktig for å leggje til rette for ei forskingsbasert, yrkesretta og integrert ingeniørutdanning med betre rekruttering og gjennomstrøyming.

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) vart samla tildelt 5,8 mill. kroner i 2010 over kap. 281 post 01 og kap. 226 post 21. Midlane medverkar til å auke interessa for teknologi- og realfaga og styrkje rekrutteringa til norsk romverksemd.

Det er fordelt midlar for å følgje opp ulike tiltak i Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014.

Maritim strategi

Departementet tildelte 18,5 mill. kroner i 2010 for å følgje opp den maritime strategien til regjeringa, Stø kurs. Det er stimulert til auka dialog, meir erfaringsutveksling og styrkt samarbeid i sektoren for å leggje til rette for kvalitetsutvikling, rekruttering og klarare ansvarsdeling. Det er utvikla eit mastertilbod i Maritime Management ved Høgskolen i Vestfold. Tilskottet har ført til at institusjonane har kunna styrkje rekrutteringa av dyktige fagfolk ved bruk av professor II- og lektor II-stillingar.

Lærarutdanning

Det vart i 2010 tildelt om lag 94 mill. kroner til oppfølging av lærarutdanning over kap. 281 post 01. Det regionale samarbeidet om dei nye lærarutdanningane vart tildelt 15 mill. kroner. Samarbeidet skal medverke til å styrkje kvaliteten på utdanninga og stimulere til tydelegare ansvarsdeling mellom institusjonane. Universitetet i Stavanger har sekretariatsansvar for ei følgjegruppe for grunnskolelærarutdanningane. Følgjegruppa skal hente data, sikre overblikk og vurdere utviklinga både nasjonalt og lokalt når det gjeld prosessar, kvalitet og resultat.

Den nasjonale satsinga på å auke kvaliteten i praksisopplæringa i lærarutdanningane (PIL-prosjektet) har ført til eit systematisk utviklingsarbeid og god erfaringsutveksling mellom dei institusjonane som er med i prosjektet. Det er sett i gang utvikling av vidareutdanning for å kvalifisere rettleiarar for nyutdanna og nytilsette lærarar og ei nasjonal satsing på dette feltet.

I 2010 starta arbeidet med å utvikle lærarutdanningane for trinn 8–13. Det vart òg arbeidd vidare med å utvikle ein strategi for rekruttering til samisk høgre utdanning med særleg vekt på språk- og lærarutdanning.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet tildelte om lag 32 mill. kroner i 2010 til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid.

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid omfattar to program, stipendprogrammet og prosjektprogram for kunstnarleg verksemd. Kunsthøgskolen i Bergen er operatør for programma. Stipendprogrammet er ein parallell til doktorgradsprogram og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis ved tilsetjing i universitets- og høgskolesystemet. I 2010 tildelte departementet om lag 19 mill. kroner til stipendiatstillingar, drift av programmet og støtte til produksjon. I samband med evalueringa av finansieringssystemet for universitet og høgskolar vart det vedteke at kunststipendiatar skal gi utteljing tilsvarande doktorgrader. Endringa vil gi budsjettverknad i 2012 for seks stipendiatar som fullførte programmet i 2010.

Ei sjølvevaluering av stipendprogrammet frå 2008 viser at arbeidet til stipendiatane held høg fagleg kvalitet. Dei som har fullført programmet, er jamt over tilsette i stillingar med høg fagleg relevans for den kunstnarlege profilen deira.

I 2010 vart det for første gang gitt ei tildeling til prosjektprogram for kunstnarleg verksemd, på 2 mill. kroner. Arbeidet med å administrere programmet er lagt til styret for program for kunstnarleg verksemd.

For å auke rekrutteringa og styrkje kvaliteten på utdanninga er det mellom anna tildelt midlar for å føre vidare talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole, talentutviklingsprogrammet Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt og eit professorat i biletkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Forsking og formidling

Det vart tildelt om lag 9,7 mill. kroner til ulike tiltak innanfor forsking og formidling over kap. 281 post 01 i 2010. Midlane gjekk mellom anna til å fremme kvinner i forsking og likestilling gjennom Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning og likestillingsprisen. Det vart òg tildelt ein pris for kvalitet i utdanninga. Vidare vart det tildelt 5 mill. kroner til FoU-program for universitetsmusea. Det vart tildelt 2 mill. kroner til Forskingsprogram for forsking og innovasjon (FORFI) over kap. 281 post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd. Begge programma vart i 2011 flytte til kap. 281 post 50.

Internasjonalt samarbeid

Departementet tildelte om lag 65 mill. kroner til internasjonalt samarbeid over kap. 281 post 01 i 2010, medrekna om lag 39 mill. kroner til Nordisk Ministerråd til avtale om tilgang til høgre utdanning.

Midlane til Nordisk Ministerråd har sikra at norske søkjarar til høgre utdanning i andre nordiske land har vorte behandla likt med nasjonale søkjarar ved vurdering av opptak. Det same gjeld andre nordiske statsborgarar som søkjer opptak til høgre utdanning i Noreg. St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning vart følgd opp med hovudvekt på pilotprosjekt for å betre internasjonaliseringa i profesjonsutdanningane. Departementet delte ut 2,5 mill. kroner til fem lærestader til pilotprosjekt innanfor lærar-, sjukepleiar- og ingeniørutdanning. Prosjekta er komne i gang, og departementet arbeider med å følgje opp rapporteringa.

Tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) vart òg ført vidare og har medverka til det internasjonale arbeidet innanfor fjernundervisning og fleksibel læring. I 2010 har ICDE lagt til rette for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling mellom anna gjennom å arrangere konferansar og aktivitetar for medlemmer.

I tillegg vart midlane på denne posten nytta til oppfølging av ulike internasjonale samarbeidsavtalar og strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika. Ein statusrapport for oppfølging av strategien, utarbeidd i 2010, viser stor aktivitet og gode resultat. Hovudtiltaket i strategien er Partnerskapsprogram for Nord-Amerika , som gir finansiering til tolv prosjekt over fire år frå 2008. I 2009 og 2010 vart det i tillegg lyst ut prosjektmidlar til etablering av samarbeidsrelasjonar mellom norske og nordamerikanske institusjonar og til styrking av eksisterande samarbeid. Det er stor interesse blant norske universitet og høgskolar for å samarbeide med institusjonar i Nord-Amerika, og det er god søkning til tilgjengelege midlar. Det har vore ein auke i studentmobiliteten frå USA og Canada til Noreg og frå Noreg til USA sidan lanseringa av strategien.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet tildelte om lag 23 mill. kroner til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse over kap. 281 post 01 i 2010, medrekna Kandidatundersøkinga og strategisk forskingsprogram. Tiltaka har medverka til å føre vidare og auke kunnskapsgrunnlaget for sektoren, mellom anna gjennom drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som er tilknytt Norsk samfunnsvitskapleg datateneste. DBH er ei viktig informasjonskjelde for og om sektoren og leverer mellom anna grunnlagsmaterialet for den årlege tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren. Det har òg vore nytta midlar til det internasjonale AHELO-prosjektet (Assessment of Higher Education Learning Outcomes), som skal utarbeide ein test som kan brukast til å måle og samanlikne læringsutbytte i høgre utdanning på tvers av landegrenser. Kandidatundersøkinga har kartlagt uteksaminerte studentar frå ulike norske studiestader med tanke på overgangen til arbeidslivet. Strategisk forskingsprogram har mellom anna undersøkt gjennomstrøyminga på ulike nivå i høgre utdanning.

Andre tiltak

Departementet tildelte om lag 47 mill. kroner til andre tiltak i 2010, mellom anna til tiltak som har medverka til å føre vidare og utvikle desentraliserte studietilbod. Det vart tildelt midlar til å føre vidare prosessen med samlokaliseringa av Noregs veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås. Departementet sette ut ei ny levekårundersøking for studentar som blir ferdig i 2012, og nytta midlar for å delta i Eurostudent IV-undersøkinga, som skal samanlikne levekåra for studentar i 25 europeiske land. Det vart mellom anna gitt tilskott til Cristin (Current Research Information System in Norway) til prosjekt om tiltak for å auke open tilgang til vitskaplege artiklar. Prosjektet blir gjennomført i 2011.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løyving på om lag 242,8 mill. kroner i 2012 over kap. 281 post 01 og post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01. Av desse foreslår departementet å løyve om lag 177,6 mill. kroner over kap. 281 post 01. Departementet foreslår mellom anna at midlane til Cristin (Current Research Information System in Norway) blir løyvde over kap. 280 post 51 frå 2012. Departementet foreslår å overføre om lag 5 mill. kroner frå kap. 281 post 01 til kap. 200; beløpet gjeld driftsoppgåver som opphavleg var etablerte som prosjekt, men som i dag inngår som ein del av det ordinære arbeidet til departementet retta mot sektoren.

Lærarutdanning

Departementet foreslår ei samla tildeling på 40,3 mill. kroner til ulike tiltak knytte til førskolelærar- og lærarutdanning i 2012. Dette omfattar mellom anna midlar knytte til strategi for entreprenørskap, evaluering og oppfølging av den nye grunnskolelærarutdanninga, rettleiing av nyutdanna lærarar, vidareføring av midlane til Senter for framifrå utdanning (SFU) innanfor lærarutdanninga, vidare arbeid med førskolelærarutdanninga og lærarutdanningane retta mot trinn 8–13. Førskolelærarutdanninga skal starte opp etter ny rammeplan frå hausten 2012. Det blir i 2011 etablert ei nasjonal følgjegruppe som skal kartleggje og vurdere arbeidet ved institusjonane med å få på plass den nye utdanninga. Departementet foreslår å nytte om lag 6 mill. kroner knytte til oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærarutdanninga og ei følgjegruppe for denne utdanninga. Departementet har sett i gang eit omfattande arbeid for å auke rekrutteringa til førskolelærarutdanninga, sjå omtale i kap. 231.

Departementet har starta eit arbeid med å utvikle nye rammeplanar for lærarutdanningane som særleg er retta mot trinn 8–13. Det er sett ned arbeidsgrupper som omfattar praktisk-pedagogisk utdanning, femårig integrert masterutdanning, treårige yrkesfaglærarutdanningar og faglærarutdanningar. Departementet tek sikte på at utkast til nye rammeplanar kan bli sendt ut til brei høring i 2012. Departementet foreslår å nytte om lag 4 mill. kroner knytte til rammeplanarbeidet for den delen av lærarutdanninga som er retta mot trinn 8–13.

Maritim utdanning

Departementet foreslår å føre vidare tildelinga på 18,5 mill. kroner til maritim utdanning. Midlane skal mellom anna gå til å følgje opp rapporten om maritim profesjonsutdanning som vart utarbeidd i 2009 av ei arbeidsgruppe nedsett av MARUT (Maritim utvikling). Midlane skal medverke til å auke spesialiseringa på utdanningstilboda, kompetanseutvikling av fagpersonane og tiltak for meir erfaringsutveksling og samarbeid mellom fagskolane og høgskolane som tilbyr maritim utdanning.

Realfag og entreprenørskap

Departementet foreslår å løyve om lag 11,6 mill. kroner knytte til realfag, teknologisk utdanning og entreprenørskap over kap. 281 post 01. Det inneber mellom anna å føre vidare arbeidet med å følgje opp tiltaka i Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014 og strategiplanen Realfag for framtida. Departementet foreslår at midlane til nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) blir flytte til kap. 226 post 21.

Kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid

Departementet foreslår å løyve om lag 32,3 mill. kroner i 2012 til tiltak innanfor kunstutdanning og kunstnarleg utviklingsarbeid over kap. 281 post 01. Det omfattar 17,3 mill. kroner til stipendprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid og ein auke frå 3 til 5 mill. kroner til drift av programmet. Ved ei overføring av 4 mill. kroner frå kap. 281 post 50 får prosjektprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid ein auke på 4 mill. kroner til totalt 6 mill. kroner i 2012. Det ligg òg inne ei vidareføring av talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole. Departementet foreslår å flytte midlane til talentutviklingsprogrammet ved Barratt Due musikkinstitutt til kap. 281 post 70.

Internasjonalt samarbeid

Departementet foreslår å tildele om lag 16,3 mill. kroner til internasjonaliseringstiltak over kap. 281 post 01 i 2012. Det omfattar 10 mill. kroner til oppfølging av Strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika. På grunnlag av statusrapporten frå 2010 har departementet revidert strategien i 2011 for ein ny strategiperiode 2012–15. Hovudprioriteringane i den nye strategien er samarbeid på myndigheitsnivå og nettverksarenaer, institusjonsbaserte partnarskap og sterkare kopling mellom forsking og høgre utdanning, samt mobilitet av studentar og forskarar. Tiltaka omfattar mellom anna ny utlysing under Partnerskapsprogram for Nord-Amerika, utlysing av nye prosjektmidlar og etablering av eigne tiltak for å styrkje samarbeidet med Canada. Departementet foreslår å flytte midlane til Nordisk Ministerråd for nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning og ICDE (International Council for Open and Distance Education) til kap. 281 post 70.

Nordområdestrategi

Departementet foreslår å tildele 6 mill. kroner over kap. 281 post 01 til nordområdesatsing, inkludert 5 mill. kroner til Barentsinstituttet ved Universitetet i Tromsø. I tillegg foreslår departementet ei løyving på 12 mill. kroner over kap. 281 post 70 til eCampus for å medverke til eit velfungerande IKT-system. Dette skal leggje til rette for fleksibel utdanning, som er særleg viktig i delar av landet med spreitt busetnad og lange avstandar mellom utdanningstilboda. Sjå òg omtale i kap. 280 post 72.

Likestilling og like moglegheiter til utdanning

Departementet foreslår for 2012 at om lag 7 mill. kroner over kap. 281 post 01 blir nytta til likestilling og tiltak som kan medverke til å gjere det mogleg for alle å ta utdanning. Midlane omfattar mellom anna Brukarforum for funksjonshemma og likestillingspris. Dei omfattar òg 4,8 mill. kroner til insentivordninga for kvinner i høgre vitskaplege stillingar i matematiske, naturvitskaplege og teknologiske fag.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 24,6 mill. kroner over kap. 281 post 01 til tiltak innanfor dokumentasjon, statistikk og analyse. Løyvinga omfattar mellom anna auka tilskott til Database for høgre utdanning ved Norsk samfunnsvitskapleg datateneste til om lag 14,2 mill. kroner i 2012 som følgje av etablering av ein database for fagskolestatistikk og oppbygging av rekneskapskompetanse. For å møte behovet for auka kunnskap om universitets- og høgskolesektoren vart det lyst ut eit strategisk forskingsprogram for perioden 2009–11. Departementet vil lyse ut eit nytt forskingsprogram på 5 mill. kroner årleg i perioden 2012–14.

Andre tiltak

Departementet foreslår om lag 21 mill. kroner til andre tiltak over kap. 281 post 01. Midlane omfattar mellom anna vidare tilskott til fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø- og biovitskap og Noregs veterinærhøgskole, tiltak knytte til oppfølging av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, arbeid med godkjenning av utanlandske vitnemål, midlar til oppfølging av nytt felles lønns- og personalsystem i sektoren og av den administrative forvaltninga i sektoren.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2012

Målet med midlane er å medverke til gode fasilitetar og utstyr i sektoren.

Rapport for 2010

Det vart løyvd om lag 15,5 mill. kroner på posten i 2010. Midlane vart fordelte til sikring og bevaring av universitetsmusea, IKT-utstyr til Samordna opptak og investeringskostnader for eit felles integrert bibliotek for medisin og helsefag i universitetsklinikken i Trondheim, St. Olavs Hospital. Sjå òg kap. 281 post 79.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei samla løyving på 11 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2012.

Det er behov for investeringar i IT-systema til Samordna opptak (SO). Oppgradering og vidareutvikling av systema skal leggje til rette for at opptak til høgre utdanning kan gjennomførast effektivt og korrekt for både studentar og institusjonar. For å medverke til eit oppdatert datasystem foreslår departementet ei tilleggsløyving til SO på 6 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2012. Sjå òg kap. 280 post 51.

I samband med bygging av St. Olavs Hospital i Trondheim og ny universitetsklinikk for Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet skal det byggjast eit felles bibliotek i Kunnskapssenteret i universitetsklinikken. Departementet foreslår å løyve 5 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2012. Sjå òg kap. 281 post 79.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Mål for 2012

Måla med tilskottet er å styrkje universitet og høgskolar som innovasjonsaktørar, medverke til meir og betre forsking i høgskolane og i profesjonsfaga, og fremme forsking ved universitetsmusea.

Rapport for 2010

Det vart løyvd om lag 68,6 mill. kroner til ulike program i Forskingsrådet over denne posten i 2010. Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) har medverka til innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom forsterka samhandling og FoU-innsats i regionane. Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) vart evaluert i 2010. Evalueringa viser at programmet har nådd målet om å styrkje forsking og kompetanse i høgskolane. FORNY-programmet har medverka til å styrkje arbeidet med kommersialisering av forretningsidear frå offentleg finansierte forskingsmiljø. Med bakgrunn i ei evaluering vart eit nytt og meir spissa FORNY 2020 etablert frå og med 2011. Utdanning 2020 har styrkt forskinga om undervisning og læring, styring, leiing og organisering av utdanning, og utdanning i samspel med arbeids- og samfunnsliv. Praksisretta utdanningsforsking (PRAKUT) vart oppretta i 2010 og byggjer vidare på programmet PraksisFoU. PRAKUT medverkar til å styrkje forskarkompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærarutdanningane. Det er òg etablert ein forskarskole for lærarutdanning (NAFOL). Det var òg tildelt midlar til Forskingsprogram for forsking og innovasjon (FORFI) over denne posten i 2010.

Budsjettforslag for 2012

Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på om lag 79,3 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2012. Departementet foreslår å føre vidare tilskottet til VRI, FORNY, Utdanning 2020, PRAKUT 2010–2014, NAFOL og FORFI og FOU-program for universitetsmusea på same nivå som i 2010. For FoU-programmet for universitetsmusea foreslår departementet ei løyving på 5 mill. kroner over kap. 281 post 50 i 2012. Departementet foreslår å flytte 4 mill. kroner frå kap. 281 post 50 til post 01 for å styrkje prosjektprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid.

Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) vart etablert i 2002, og programperioden går ut i 2012. Evaluering av SHP syner at verkemiddelet har lykkast i å styrkje forsking og fagleg utviklingsarbeid ved høgskolane. SHP har òg medverka til å styrkje strategiarbeidet på høgskolane og til å skape samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av den faglege verksemda. Departementet foreslår å vidareføre tilskottet på om lag same nivå i 2012 for å etablere eit nytt SHPII, som framleis skal vere eit institusjonsstrategisk verkemiddel for å styrkje forsking og fagleg utviklingsarbeid på høgskolar. Programmet skal òg inkludere private høgskolar som har institusjonsakkreditering.

Departementet foreslår i tillegg ei løyving på 20 mill. kroner i 2012 til utlysning av nye nasjonale forskarskolar for åtte år. Det er særleg viktig å styrkje doktorgradsutdanninga og forskingsaktiviteten innanfor profesjonsfaga. Desse skolane vil òg gjere det mogleg å styrkje oppfølginga av velferdsutdanningane og SHPII. Løyvinga er foreslått over kap. 285 Noregs forskingsråd, post 52 Forskingsformål. Sjå programkategori 07.70.

Post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01

Tilskotta over kap. 281 post 01 Driftsutgifter kan vere retta mot både statlege og ikkje-statlege aktørar. Det er derfor oppretta ein ny post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01. Sjå òg omtale av kap. 281 post 01.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 242,8 mill. kroner over kap. 281 post 01 og post 70. Av desse foreslår departementet å løyve om lag 65,2 mill. kroner over kap. 281 post 70. Midlane over kap. 281 post 70 er i hovudsak knytte til Nordisk Ministerråd for nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning og eCampus-satsinga. Dei omfattar òg midlar til mellom anna talentutviklingsprogrammet Unge Talenter, ICDE (International Council for Open and Distance Education), Studiesenteret.no, midlar til Kif-komitéen (Komité for kjønnsbalanse i forsking) og Kvinneuniversitetet.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Mål for 2012

Målet er å auke det internasjonale samarbeidet innanfor høgre utdanning gjennom Erasmus Mundus. Tilskottet over posten går til å dekkje medlemskontingenten for å delta i EU-programmet Erasmus Mundus.

Rapport for 2010

I 2010 vart det tildelt 16,4 mill. kroner til å dekkje medlemskontingenten for å delta i Erasmus Mundus og andre internasjonale utdanningsprogram og -tiltak av mindre omfang. Erasmus Mundus omfattar fellesgrader på master- og doktorgradsnivå og stipendprogram for studentar og forskarar frå land utanfor EU/EØS. Samarbeidet i Erasmus Mundus gjekk godt i 2010, og fleire norske institusjonar deltok i 2010 enn i 2009. Elleve norske høgre utdanningsinstitusjonar deltok i 19 Erasmus Mundus-program i 2010. Av desse er 18 mastergrader og éin doktorgradsutdanning. I tillegg deltok norske universitet og høgskolar i fire nettverk som skal vise partnarar frå land utanfor Europa at europeisk høgre utdanning er attraktiv.

SIU vart tildelt midlar til å setje i verk og gjennomføre tiltak for å styrkje samarbeidet mellom norske og kinesiske høgre utdanningsinstitusjonar. I tillegg fekk SIU midlar for å lyse ut fellesgrader mellom norske og franske høgre utdanningsinstitusjonar på bakgrunn av eit samarbeid mellom Den franske ambassaden i Noreg, franske utanriks- og høgre utdannings- og forskingsdepartement og Kunnskapsdepartementet.

Samisk høgskole fekk midlar knytte til driftsansvaret for hovudkontoret for World Indigenous Nations Higher Education Consortium (WINHEC). Det har medverka til å betre det internasjonale kontaktnettet og kompetansen ved høgskolen. Driftsansvaret til høgskolen går over tre år og til og med 2011.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår ei løyving på 16,1 mill. kroner over post 73 for å dekkje deltakinga i EU-programmet Erasmus Mundus. Departementet foreslår å flytte 1,8 mill. kroner knytte til dei mindre tiltaka over posten til kap. 281 post 01.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Mål for 2012

Universitets- og høgskolerådet (UHR) skal fremme samordning mellom universitet og høgskolar innanfor høgre utdanning, forsking, formidling og ressursforvaltning.

Rapport for 2010

UHR fekk i 2010 tildelt om lag 13,7 mill. kroner, som omfatta 4,6 mill. kroner til utgiving av lærebøker. Departementet har som ein del av arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) tildelt UHR midlar for å leggje til rette for felles tiltak som kan medverke til å styrkje den faglege leiinga ved universitet og høgskolar. I 2010 har ein viktig del av arbeidet til UHR vore å utarbeide og formidle innspel til nye stortingsmeldingar, oppfølging av kartlegginga av mellombelse stillingar i sektoren og rapporten Handlingsrom for kvalitet (2010). Vidare har UHR arbeidd med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgre utdanning og utarbeidd rapportar om forskingsbasert utdanning og harmonisering av karakterbruk.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å føre vidare løyvinga til UHR med om lag 14,5 mill. kroner i 2012. Det omfattar 4,8 mill. kroner til utgiving av lærebøker.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overførast

Rapport for 2010

Byggjefase 1 vart ferdigstilt i 2005 og 2006, og første etappe av fase 2 vart fullført i 2010. Andre etappe av byggjefase 2 omfattar riving av høgblokka og bygging av Kunnskapssenteret, som er planlagt ferdigstilt i 2013. I tillegg står det att arbeid av teknisk og bygningsmessig art og arbeid utandørs.

Universitets- og høgskoleareala i fase 2 er finansierte over budsjettet til Kunnskapsdepartementet i høve til delen av totalt areal i universitetsklinikken, men avgrensa til maksimalt 1 135 mill. kroner (prisnivå desember 2004), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005) og St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Arealramma for universitets- og høgskoledelen av byggjeprosjektet utgjer 49 500 kvm. I tillegg kjem areal til felles teknisk infrastruktur. Arealet i Kunnskapssenteret er vidare auka med 500 kvm netto funksjonsareal til eit felles integrert bibliotek for medisin og helsefag i Kunnskapssenteret i universitetsklinikken. Biblioteket vil vere eit bidrag til eit meir robust fagmiljø og forpliktande samarbeid mellom Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Byggjekostnaden for auken i areala blir finansiert over kap. 260 post 50 og kap. 281 post 45.

Kunnskapsdepartementet tildelte 106,5 mill. kroner til utbygginga i 2010, og universitets- og høgskoledelen i universitetsklinikken er med dette ferdig finansiert. Sjå òg omtale av byggjeprosjektet i Prop. 1 S (2011–2012) for Helse- og omsorgsdepartementet, under kap. 732 post 81 Tilskott til regionale helseføretak.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål i Noreg. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver, mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile landet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Mål for 2012

Meteorologisk institutt skal

• auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø

• utvikle vidare sitt observasjonssystem for vêrvarslings- og klimaformål

• utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta

• betre kunnskapen om klimaet i Noreg no, og om klimautviklinga i fortid og framtid

• vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon

Rapport for 2010

Måla for 2010 vart i hovudsak nådde, og departementet er nøgd med måloppnåinga til Meteorologisk institutt. Instituttet kan syne til ein gjennomgåande auke i kvaliteten på varslinga for vêr, hav og miljø. Verifisering av varsla for 2010 syner at det er færre feil i viktige parametrar i varsla. Til dømes har nedbørsvarslinga vorte betre i 2010, noko som instituttet har jobba målretta med.

Instituttet vil arbeide vidare med å gjere vêrvarsla betre, særleg når det gjeld temperaturprognosane, sidan kvaliteten på denne varslinga viste ein svak nedgang i 2010.

Det er gjort ein stor innsats med å sikre stabil drift av IT-systema. Dette har gitt god regularitet i modellkjøringane og terminane i 2010, og sikra med det produksjonen av vêrvarsel.

For å sikre framleis god regularitet på dette området har Meteorologisk institutt mellom anna fornya samarbeidet med NTNU om tungrekneløysingar, og dei vil kjøpe ny, felles tungreknemaskin i 2011.

Instituttet arbeider systematisk og målretta for å levere kostnadseffektive flyvêrtenester. Eit felles nordisk kvalitetssystem for vurdering av flyvêrvarsel er utarbeidd, og gir dei norske flyvêrvarsla ein skår på 9,6 av 10 oppnåelege poeng i systemet.

Vêrradarnettet vart bygd ut, og stasjonsnettet blir modernisert i planlagt takt. I 2010 vart ny radar for Austlandet på Hurum sett i drift. Ny radar i Aust-Finnmark på Varangerhalvøya skal etter planen setjast i drift i løpet av 2012. Innsamlinga av observasjonar har i hovudsak gått som planlagt, og problemstasjonane er identifiserte og blir følgde opp i 2011.

Under oskeutsleppet på Island i april/mai 2010 vart dei ulike modellane for spreiing av forureining i atmosfæren tekne i bruk, og instituttet fekk demonstrert for seg sjølv og verda omkring at det var mogleg å kjøre modellane på kort varsel, og å spreie prognosane på ein effektiv måte, både nasjonalt og internasjonalt.

Meteorologisk institutt har i 2010 utført forsking av høg kvalitet som har betra den meteorologiske tenesta. Til dømes har utbetring av maritime modellar gitt betre varsel for bølgjer, vass-stand, sjøis, straum og hydrografi. Det var god tilgang på samfinansierte forskingsprosjekt i året som gjekk, og instituttet har hatt viktige og førande roller i fleire prosjekt. Instituttet er også godt representert på leiarnivå i nasjonale og internasjonale komitear og organisasjonar.

Meteorologisk institutt er ein betydeleg aktør på den norske klimaarenaen, og arbeidde til dømes bevisst med å auke tilgangen på data og tenester i året som gjekk, noko som gav positive utslag på brukarstatistikkane.

Vêrportalen yr.no sørgde for spreiing av vêrvarsel til allmenta, og er no rekna som instituttets hovudkanal ut til folket. Sommaren 2010 hadde yr.no for første gong fleire enn tre millionar unike brukarar i løpet av ei veke.

Meteorologisk institutt vart for femte år på rad kåra til den statsetaten som har best omdømme i Noreg.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Mål for 2012

Målet med ordninga er å medverke til at Meteorologisk institutt kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt, og på den måten utvikle og forbetre dei meteorologiske tenestene i Noreg. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar. Løyvinga på posten går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS og Hirlam)

Rapport for 2010

Den nye konvensjonen for ECMWF tro i kraft i 2010. Det inneber at nye land kan bli medlemmer av ECMWF, og at senteret kan ha eit breiare fagleg perspektiv. Prognosemodellane til ECMFW blir stadig forbetra gjennom forsking, og det har vore mogleg å forbetre den geografiske oppløysinga til modellane gjennom auka tilgang på tungreknekraft. Ekstreme vêrhendingar som vinterstormen i Vest-Europa, flaumen i Pakistan og varmebølgja i Russland vart godt varsla.

EUMETSAT kom i 2010 svært langt i arbeidet med å fatte ei endeleg avgjerd om å starte programmet om tredje generasjons geostasjonære meteorologiske satellittar (MTG). Planlegginga av den andre polarbanesatellitten (Metop B) har komme svært langt. Denne satellitten vil gi enda betre data for nordområda. Oppskytinga er sett til våren 2012.

Det europeiske meteorologiske infrastruktursamarbeidet EUMETNET endra i 2010 organisasjonsform, frå å vere eit nettverk til å vere ein «Economic Interest Grouping» under belgisk lov. Talet på medlemsland aukar stadig. 26 europeiske land er no med i samarbeidet.

WMO planlegg ei langt betre global klimateneste, der prognosar for regional klimautvikling vil bli gjorde tilgjengelege i forståeleg form for ei rekkje brukargrupper. Eit forslag er utarbeidd av ei høgnivågruppe under leiing av Jan Egeland og skal behandlast på den 16. meteorologiske verdskongressen i 2011.

Budsjettforslag for 2012

Dei aller fleste EUMETSAT-programma har auka utgifter i 2012. EUMETSATs program for ein ny generasjon geostasjonære satellittar (Meteosat Third Generation) har komme godt i gang og vil halde fram i 2012. Innanfor det dyraste programmet i EUMETSAT, EPS (det løpande polarbanesatellittprogrammet), vil det bli skote opp ein ny satellitt (Metop-B) i løpet av 2012. For Noreg og nordområda er begge desse programma svært viktige. Polarbanesatellittane gir mellom anna den viktigaste satellittinformasjonen.

Eventuelle overskott av kontingentinnbetalingar til EUMETSAT blir overførte til eit fond, Working Capital Fund (WCF). Fondet er heimla i EUMETSATs statuttar og består av akkumulert budsjettoverskott. Kvart medlemsland har råderett over sin del. Eit rimeleg nivå på Noregs del av fondet er vurdert til å vere 5 mill. kroner. Gjeldande anslag viser at Noregs del av WCF ved utgangen av 2011 vil vere om lag 7,9 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at 2,9 mill. kroner av kontingenten til EUMETSAT i 2012 blir dekt gjennom Noregs del i WCF. Den foreslåtte løyvinga er derfor 2,9 mill. kroner lågare enn det samla kontingentbehovet i 2012.

Post 52 Forskingsformål

Løyvingane frå Kunnskapsdepartementet til Forskingsrådet over kap. 285 post 52 er departementets løyving til grunnforsking på alle fagområde. Posten dekkjer midlar til Open arena for framifrå forsking (FRIPRO), ulike forskingsprogram, vitskapleg utstyr, internasjonaliseringstiltak og strategi- og informasjonsarbeid i Forskingsrådet. Forskingsløyvingane på denne posten er særleg retta inn mot å fremme kvalitet uavhengig av fagområde.

Budsjettforslag for 2012

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med 92 mill. kroner. Regjeringa foreslår å føre avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping vidare som ei ordinær løyving og dermed avvikle fondsmekanismen. På denne måten blir ikkje nivået på forskingsløyvingane redusert som følgje av lågare rente også framover, jf. omtale under kap. 3286 post 85. Den auka løyvinga på posten inkluderer eit beløp som tilsvarer prisjustering av tidlegare fondsavkastning til Forskingsrådet. Posten har tidlegare ikkje blitt prisjustert sidan den har vore finansiert med fondsmidlar.

Innanfor løyvinga på posten skal Forskingsrådet auke tildelinga til Open arena for framifrå forsking (FRIPRO) med 100 mill. kroner. Løyvinga skal mellom anna støtte opp under prioriteringa til regjeringa av bioteknologi og MNT-faga (matematikk, naturfag og teknologi).

Departementet foreslår å løyve 26 mill. kroner til styrking av tiltak som skal auke deltakinga til forskingsinstitutta i EUs rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling. Institutta gjer det bra i rammeprogrammet, men det er et potensial for auka deltaking. Midlane skal også medverke til å styrkje samarbeidet mellom institutta og næringslivet, med sikte på både å auke deltakinga frå bedrifter i rammeprogrammet og å auke forskinga i næringslivet. Midlane vil bli tildelte gjennom Forskingsrådet som får i oppdrag å greie ut korleis ei slik ordning kan utformast for å styrkje desse formåla. Ei slik utgreiing skal liggje føre innan 1. februar 2012.

Vidare foreslår departementet å auke løyvinga til dei nasjonale forskarskolane med 20 mill. kroner. Satsinga skal særleg styrkje doktorgradsutdanninga og forskingsaktiviteten innanfor profesjonsfaga. Satsinga er nærmare omtalt under programkategori 07.60.

Departementet foreslår å løyve 1,27 mrd. kroner på posten i 2012.

Post 53 Overordna forskingspolitiske prioriteringar

Departementet foreslår å opprette ein ny post for å finansiere overordna forskingspolitiske prioriteringar. Dette inneber mellom anna finansiering av langsiktig, grunnleggjande forsking og forskingssatsingar på tvers av sektorar. Løyvinga har slik sett same formål som tidlegare kap. 286 post 50, med unntak av den delen av løyvinga som no går til forskingsinfrastruktur over kap. 285 post 54

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 867,6 mill. kroner på posten i 2012.

Innanfor løyvinga på posten skal Forskingsrådet styrkje ordninga med Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) med 30 mill. kroner. Forskingsrådet skal òg etablere ei ny strategisk satsing på bioteknologi på 85 mill. kroner. Dette skal vere ein del av satsinga til regjeringa på bioteknologi etter at FUGE-programmet blir avvikla i 2011. Satsinga skal medverke til å følgje opp prioriteringane i strategien for bioteknologi som regjeringa legg fram hausten 2011.

Innanfor løyvinga skal Forskingsrådet auke budsjettet til forskingsprogrammet Samfunnets kulturelle forutsetninger med 5 mill. kroner. Satsinga vil styrkje humanistisk og samfunnsfagleg forsking, og programmet skal medverke til ny kunnskap om dei kulturelle føresetnadane for samfunnsutviklinga. Forskingsrådet skal òg auke løyvinga til forskingssatsinga knytt til humane biobankar og helsedata med 10 mill. kroner. Desse forslaga er i tråd med budsjettforslaget til Forskingsrådet.

Departementet meiner at det er usikkert i kva grad gåveforsterkingsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private, og foreslår å avvikle ordninga frå 2012.

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Departementet foreslår å opprette ein ny post for å finansiere forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse.

Stortinget vedtok i 2009 og 2010, jf. St. prp. nr. 1 (2008-2009), Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009), Prop. 1 S (2009–2010) og Innst. 12 S (2009–2010), at ein del av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping skulle vere øyremerkt forskingsinfrastruktur gjennom Forskingsrådet. For å vidareføre Stortingets intensjon om ei føreseieleg finansiering av denne typen infrastruktur foreslår departementet å oppretta ein eigen post for dette formålet.

I St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning vart finansieringsansvaret for dei ulike typane infrastruktur presisert. På bakgrunn av meldinga vart det bestemt at den enkelte forskingsinstitusjonen skal ha ansvaret for investeringane i såkalla basisutstyr, der basisutstyr er definert som utstyr som det er naturleg at mange institusjonar har, og som har ein investeringskostnad på opptil 2 mill. kroner. Finansieringa av basisutstyret skal dekkjast innanfor løyvingsramma til den enkelte institusjon. Ordninga til Forskingsrådet gjeld forskingsinfrastruktur som er av nasjonal, strategisk interesse, og som har ein investeringskostnad på mellom 2 mill. kroner og 200 mill. kroner. Ansvarsdelinga inneber at Forskingsrådet skal syte for å samordne investeringar i tilfelle der fleire miljø har behov for infrastruktur, men der kostnadene er så høge at det er mest tenleg med samarbeid. Midlane som går via Forskingsrådet, blir tildelte etter konkurranse.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 280 mill. kroner på denne posten til forskingsinfrastruktur av nasjonal interesse. Dette er midlar som tidlegare vart løyvde over kap. 286 post 50, og som er foreslått førte over til kap. 285 post 54.

Post 55 Administrasjon

Administrasjonsløyvinga til Noregs forskingsråd blir gitt over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. I tillegg til denne løyvinga finansierer Forskingsrådet administrasjonsutgifter som er knytte til dei ulike programma gjennom å bruke av det einskilde programbudsjettet.

Mål for 2012

Målet med løyvinga er at Forskingsrådet skal ha ei god personal- og økonomiforvalting som sikrar effektiv utnytting av ressursane i samsvar med måla for Forskingsrådet.

Rapport for 2010

Løyvingane over posten var på 250,7 mill. kroner i 2010. Dei samla administrasjonsutgiftene var på om lag 407 mill. kroner i 2010. Dette utgjorde om lag seks pst. av dei samla løyvingane frå departementa til Forskingsrådet, noko som er på same nivå som i dei to siste åra.

I perioden frå 2004 til 2010 har utgiftene til administrasjon nominelt vakse med 120 mill. kroner, der auken frå 2009 til 2010 var på nær 31 mill. kroner. I hovudsak skriv auken i dei siste åra seg frå nye årsverk, mellom anna knytte til Forskingsrådets oppfølging av klimaforliket og utviding av ordninga med regionale representantar. Forskingsrådet har i dei siste åra prioritert å få på plass gode IKT-løysingar. Systema for søknadshandsaming er no heilelektroniske. På denne måten er samhandlinga med søkjarar og andre brukarar effektivisert og forbetra. Jamlege undersøkingar sidan 2002 syner at brukarane i Forskings-Noreg er godt nøgde med tenestene.

I 2010 var 401,3 årsverk knytte til administrasjonen. Det er ein auke på vel 18 årsverk samanlikna med 2009. Delen kvinner er aukande, frå om lag 61 pst. i 2009 til om lag 63 pst. i 2010.

I løpet av hausten 2010 vidareutvikla Forskingsrådet organisasjonen sin slik at det frå 2011 er fire fagdivisjonar, Vitskap, Samfunn og helse, Energi, ressursar og miljø og Innovasjon. Omorganiseringa frå tre til fire fagdivisjonar inneber mellom anna at divisjonane kan utvikle kjernekompetanse på eit meir avgrensa område, og ha ei meir aktiv strategisk rolle som pådrivar og aktør når det gjeld globale og samfunnsmessige utfordringar der forsking vil spele ei viktig rolle.

Det har i dei siste åra vore merksemd kring nivået på den likviditeten Forskingsrådet har i Noregs Bank. Tabell 3.15 i vedlegg 3 viser utviklinga i likviditeten for dei fire siste rekneskapsåra.

Likviditeten består i hovudsak av tre element:

• avsetning til dekning av påkommande kostnader som blir betalte ut året etter

• avsetning av midlar til forskingsaktivitet som er utført, men som ikkje blir betalt ut før året etter (prosjektgjeld til utførte forskingsprosjekt)

• midlar som er inntektsførte i Forskingsrådet, men som ikkje fullt ut er sett i aktivitet i det året midlane vart løyvde, altså ei forskyving i bruken av midlane. Denne forskyvinga i bruken av midlane skyldast to forhold:

  • forseinkingar ute i forskingsprosjekta (mellom anna ute ved universiteta og høgskolane) slik at utbetalingane kjem i eit anna tempo enn budsjetteringa hadde lagt opp til

  • at midlar ikkje er fordelte vidare til det einskilde forskingsprosjektet

Merksemda kring overføring av likviditet frå eitt budsjettår til eit anna har vore knytt til dei midlane som er sette av til planlagt forskingsaktivitet. Ved utgangen av 2010 utgjorde denne delen av likviditeten om lag 1,3 mrd. kroner av Forskingsrådets totale likviditet på 2,6 mrd. kroner. Dette er ein auke på om lag 300 mill. kroner samanlikna med året før.

Auken i dei overførte midlane er i hovudsak knytt til at det tek lang tid å få gjennomført naudsynte og lovpålagde planleggings- og innkjøpsprosessar for å kunne investere i utstyr og infrastruktur, og at det har vore forseinkingar i etableringsfasen av ordninga med Forskingssenter for miljøvennleg energi (FME), som vart oppretta i 2010.

Kunnskapsdepartementet understrekar at det er naturleg at Noregs forskingsråd overfører midlar frå eit budsjettår til eit anna. Dette ligg i den rolla Forskingsrådet har i forskingssystemet. Den viktigaste rolla til Forskingsrådet er å fordele forskingsmidlar vidare ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse, og slik sørgje for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging, noko som igjen krev tid.

Kunnskapsdepartementet har som mål å halde likviditeten på eit akseptabelt nivå. Kunnskapsdepartementet har merka seg dei forklaringane Forskingsrådet har gitt for auken i overføringsnivået, og vil følgje situasjonen nøye med innhenting av halvårlege rapportar.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga til administrasjon av Noregs forskingsråd blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 50 Fondet for forsking og nyskaping, overføring til Noregs forskingsråd

Rapport for 2010

Rapportering om måloppnåing for 2010, er omtalt samla under kap. 285.

Budsjettforslag for 2012

Regjeringa foreslår at avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping blir ført vidare som ei ordinær løyving og at fondsmekanismen blir avvikla. Departementet foreslår derfor å avvikle posten og at løyvinga blir flytt til kap. 285 postane 53 og 54.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskott til forsking

Regionale forskingsfond vart oppretta frå 1. januar 2009 med ein kapital på 6 mrd. kroner. Kapitalen er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Styring og administrasjon av dei regionale forskingsfonda skjer på grunnlag av ein modell for vertskommunesamarbeid som er nedfelt i kommunelova § 28c. Denne modellen blir nytta i anna interkommunalt samarbeid, og inneber at dei fylkeskommunane som deltek i samarbeidet delegerer myndigheit til å forvalte dei regionale forskingsmidlane til ei felles folkevald nemnd. Nemnda blir i ordninga kalla fondsstyre.

Kunnskapsdepartementet har fastsett retningslinjer for regionale forskingsfond. Retningslinjene spesifiserer styringslinjer og aktørar for ordninga, oppgåvene og ansvarsområda deira, mellom anna grunnleggjande krav til administrering og styring av midlane i ordninga.

Mål for 2012

Dei regionale forskingsfonda skal styrkje regional forsking og innovasjon. Fonda skal medverke til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt initierte av offentlege og private aktørar. På denne måten blir forskings- og innovasjonspolitikk forankra i regionale føresetnader og avgjerder.

I 2011 sette Forskingsrådet i gang ei treårig følgjeevaluering av ordninga med regionale forskingsfond som kan gi grunnlag for forbetring og vidareutvikling av ordninga. Evalueringa skal halde fram i 2012 og 2013.

Rapport for 2010

Alle fondsstyra har lyst ut og tildelt midlar i 2010. Til saman kom det inn 560 søknader til dei sju fondsstyra. Samla sett for alle regionane er hovuddelen av midlane nytta til forsking på områda mat, energi, miljø, klima og teknologi. Bedrifter mottok størst del av midlane i 2010.

Forskingsrådet fekk tildelt om lag 27 mill. kroner over posten i 2010. Midlane skulle nyttast til felles utlysingar mellom fondsregionane og til eventuell utlysing av regionale problemstillingar i nasjonale forskingsprogram. I dialog med fondsstyra er om lag 26 mill. kroner tildelte fondsstyra etter same fordelingsnøkkel som for dei midlane som departementet tildeler direkte til fondsregionane. Midlane skal nyttast til fellesutlysingar som finansierer prosjekt på tvers av fondsgrensene, til utlysing av regionalt definerte problemstillingar i nasjonale forskingsprogram og til deltaking i internasjonale aktivitetar eller støtte til prosjekt med internasjonal deltaking.

Noregs forskingsråd har i samarbeid med sekretariata for fonda utvikla felles IKT-løysingar for elektronisk søknadshandsaming og levert andre støttetenester til dei regionale fondsstyra. Forskingsrådet har hatt ansvaret for læringsarenaer for kunnskapsutveksling og informasjon mellom fondsstyra og mellom fondsstyra og Forskingsrådet. Dei regionale kontora til Forskingsrådet er styrkte i samband med ordninga.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å løyve 219 mill. kroner på denne posten, det er same beløp som for 2011. Hovuddelen av løyvinga er fordelt direkte til fylkeskommunane i fondsregionane etter faste kriterium, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet. Av dette foreslår departementet å løyve 31,5 mill. kroner til å finansiere forsking i dei fondsregionane som har best kvalitet på prosjekta sine, og til samarbeidsprosjekt mellom fondsregionane.

Departementet foreslår å løyve 8,7 mill. kroner til Forskingsrådet for årlege administrative meirutgifter knytte til ordninga. Forskingsrådet har ei viktig rolle i arbeidet med å fremme regional forsking. Rådet skal mellom anna sørgje for kvalitetssikring av søknadsbehandlinga til dei regionale fondsstyra og medverke til læring og erfaringsutveksling mellom dei ulike fondsregionane. Dei regionale representantane til Forskingsrådet skal yte hjelp til fondsstyra i arbeidet deira.

Post 95 Fondskapital – Fondet for forsking og nyskaping

Departementet foreslår at avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping blir ført vidare som ei ordinær løyving, og at fondsmekanismen blir avvikla, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Som ein konsekvens av dette blir posten foreslått avvikla.

Post 85 Avkastning – Fondet for forsking og nyskaping

Regjeringa foreslår å føre avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping vidare som ei ordinær løyving slik at ikkje nivået på forskingsløyvingane blir redusert som følgje av lågare rente også framover, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Dette inneber at fondsmekanismen blir avvikla, og at inntektsløyvinga over kap. 3286 post 85 ikkje skal finansiere utgiftsløyvingar til forsking i 2012. På bakgrunn av dette blir løyvinga på inntektsposten foreslått sett ned med 3,73 mrd. kroner. Dette beløpet står i samanheng med reduserte renteutgifter på kap. 1650 Statsgjeld, renter o.a., post 89 Renter og provisjon o.a. på innanlandsk statsgjeld under budsjettområdet til Finansdepartementet.

Departementet foreslår at avkastninga frå Forskingsfondet blir ført vidare som ordinære utgiftsløyvingar over kap. 285 postane 52, 53 og 54.

Endringa inneber òg at fondskapitalen på 80 mrd. kroner blir ført tilbake til statskassa og inntektsført på kap. 3286 post 95 Fondskapital. Tilbakeføringa inneber at gjelda til staten blir redusert med 80 mrd. kroner, samt at eigedelane til staten blir reduserte med 80 mrd. kroner. Samla kontantbehaldning blir ikkje påverka av tilbakeføringa, og det blir ikkje frigjort midlar til andre formål.

Post 86 Avkastning – Regionale forskingsfond

Budsjettforslag for 2012

Avkastninga frå regionale forskingsfond blir på 219 mill. kroner i 2012. Dette er same nivå som i 2011. Løyvinga blir utgiftsført med same beløp på kap. 286 post 60, jf. omtale på denne posten.

Post 95 Fondskapital

Departementet foreslår at 80 mrd. kroner som tidlegare utgjorde kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping, blir inntektsført på denne posten slik at kapitalen blir ført tilbake til statskassa, jf. omtale under kap. 3286 post 85.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 71

Mål for 2012

Målet med løyvinga er å medverke til å betre kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken.

Rapport 2010

Storparten av løyvinga på denne posten vart brukt i samband med eit nytt program som blir kalla Kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken (FORFI). Programmet, som er femårig, vart etablert og sett i drift frå 2010, og har eit totalbudsjett på nærmare 50 mill. kroner. Det vart løyvd midlar til tre forskarprosjekt som skal få fram ny kunnskap innanfor temaene strategiar og prioriteringar i norsk forskings- og innovasjonspolitikk og politikk for næringslivets samfunnsansvar.

I 2010 vart løyvinga òg mellom anna nytta til å finansiere Norwegian Open Research Archives (NORA), som var ein søkjeportal mot opne digitale arkiv ved forskings- og høgre utdanningsinstitusjonar i Noreg. NORA la òg til rette for treff i norske arkiv frå store internasjonale søkjetenester, og har vore ein fagleg pådrivar for open tilgang til forsking i Noreg. Frå 2011 vart tenestene til NORA lagde inn i det nye systemet Cristin (Current Research Information System in Norway), som er lokalisert til Universitetet i Oslo. Sjå nærmare omtale av Cristin i programkategori 07.60.

Løyvinga er også nytta til å finansiere eit utval som skal sjå samisk forsking og høgre utdanning i eit breitt regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utvalet skal leggje fram utgreiinga si hausten 2011.

Løyvinga er òg nytta til å finansiere forskingssatsinga Forskning, innovasjon og økonomisk vekst (Vekstforsk), som skal styrkje samfunnsøkonomiske og innovasjonsteoretiske forskingsmiljø. Vekstforsk blir avslutta i 2011.

Nokre av midlane er dessutan nytta til å støtte forskingsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge i regi av Handelshøyskolen BI. Prosjektet studerer næringar og regionar og samspelet mellom kunnskap og kapital og industrielle aktørar, og kartlegg kor viktig FoU-aktørar og kunnskapsmessige koplingar er for sterke næringsklyngjer. Prosjektet blir avslutta i 2011.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med 4,3 mill. kroner knytt til den planlagde evalueringa av Noregs forskingsråd og utgifter i samband med utdelinga av Abelprisen, Holbergprisen og Kavliprisen.

Departementet foreslår å løyve 13,2 mill. kroner på posten i 2012.

Post 53 NUPI

Mål for 2012

Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) har til formål å medverke til auka innsikt i mellomfolkelege spørsmål, ved å drive forsking og ved å spreie informasjon om internasjonale forhold. Basisløyvinga til NUPI blir gitt over kap. 287 post 57, medan løyvinga på post 53 blir nytta til å finansiere NUPIs nasjonale informasjonsoppgåver, mellom anna instituttets rolle som formidlar til barn og unge i alderen 15–25 år. Målet for denne ordninga er å medverke til at NUPI skal vere eit leiande miljø for presentasjon av og diskusjon om internasjonal politikk.

Rapport for 2010

I tråd med målsetjinga for informasjonsarbeidet legg NUPI stor vekt på å vere synleg og å delta i det offentlege ordskiftet. NUPI arrangerte nærmare 100 seminar og konferansar i 2010. Av desse var 17 større konferansar eller seminar med meir enn 70 deltakarar. Forskarane ved NUPI har også i 2010 vore mykje nytta som kjelder, kommentatorar og ved å setje dagsordenen i media, og dei har i snitt hatt to aviskronikkar kvar på trykk i 2010.

NUPI legg særleg vekt på å spreie informasjon til barn og unge i alderen 15–25 år. Den viktigaste kanalen i dette arbeidet er nettstaden hvorhenderdet.no. I 2010 har NUPI utvikla eit virtuelt bibliotek i tilknyting til nettstaden. Her kan barn og unge mellom anna stille spørsmål og få råd og tips frå bibliotekarane til NUPI.

Nettstaden hvorhenderdet.no har eit nyhendebrev som ved utgangen av 2010 hadde over 5 000 mottakarar. I tillegg er det oppretta ei eiga Facebook-gruppe for nettstaden, med fleire tusen medlemmar. Besøk frå vidaregåande skolar frå heile landet er også ein viktig kanal for rekruttering til nettstaden, ved sida av den verdien den direkte formidlinga overfor målgruppa har i seg sjølv.

Budsjettforslag for 2012

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2011.

Post 56 Ludvig Holbergs forskingspris

Løyvinga blir finansiert av avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond, jf. kap. 3287 post 86. Midlane blir tildelte Universitetet i Bergen.

Mål for 2012

Ludvig Holbergs forskingspris er ein internasjonal, vitskapleg pris innanfor humaniora, samfunnsfag, juss og teologi. Prisen skal auke merksemda kring dei nemnde fagområda og tverrfagleg forsking. Prisen blir tildelt forskarar som på avgjerande måte har påverka internasjonal forsking på sitt område.

Rapport for 2010

I 2010 vart prisen delt ut til professor Nathalie Zemon Davis. Davis blir sett på som ein av dei fremste historikarane. Ho medverkar til innovativt forskingssamarbeid tverrfagleg og internasjonalt.

Budsjettforslag for 2012

Den avkastninga frå Holbergfondet som er opparbeidd i 2011 til bruk i 2012, vil vere på 9,1 mill. kroner, jf. kap. 3287 post 86.

Post 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Ordninga med basisløyving til forskingsinstitutta vart innført i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet, som eit ledd i å styrkje forskingsevna i denne delen av det norske forskingssystemet.

For å kunne delta i ordninga må eit institutt vere kvalifisert etter dei faglege kriteria som er fastsette i retningslinjer for statleg basisfinansiering av forskingsinstitutt av 19. desember 2008, og det må stillast ei basisløyving til rådvelde. I handsaminga av statsbudsjettet for 2011 vart forskingsinstitutta Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forsking, NTNU Samfunnsforsking og Uni Rokkansenteret innlemma i ordninga med statleg basisløyving frå 2011, jf. Innst. 12 S (2010–2011). Stortinget la vidare til grunn at Forskingsrådet ikkje skal vurdere om fleire institutt er kvalifiserte for statleg basisløyving, før finansieringssystemet for institutta er evaluert.

Kunnskapsdepartementet har det overordna finansieringsansvaret for basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta.

Mål for 2012

Formålet med basisløyvinga er å sikre ein sterk samfunnsvitskapleg instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentleg sektor relevant kompetanse og forskingstenester av høg internasjonal kvalitet. Basisløyvinga skal nyttast til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, skal medverke til at forskinga får god kvalitet og at institutta styrkjer rolla si som leverandør av anvend forsking. Løyvinga skal også bidra til at institutta styrkjer den internasjonale verksemda si og samarbeider godt med norske universitet og høgskolar.

I 2012 vil ti pst. av basisløyvinga til institutta bli omfordelte etter oppnådde resultat og fastlagde indikatorar, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette er same del som i 2011.

Rapport for 2010

Løyvinga til strategiske satsingar vart avvikla i 2011 og innlemma i basisløyvinga på kap. 287 post 57. Rapporteringa for 2010 gjeld derfor midlane på både post 57 og 58 under kap. 287. Formålet med basisfinansieringa er å fremme kvalitet og gi institutta rom for langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Basisløyvinga skal nyttast til dei kvalitetsfremmande formåla og aktivitetane slik dei er fastsette i «Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter».

Mengda publisering varierer mykje mellom dei samfunnsvitskaplege institutta. NUPI publiserte mest i 2010 med 2,71 publiseringspoeng per forskarårsverk. Trøndelag Forsking og Utvikling ligg lågast med 0,07 poeng. Snittet for alle dei samfunnsvitskaplege institutta er 0,88 publiseringspoeng per forskarårsverk.

I 2010 vart ti pst. av basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta fordelte mellom institutta etter oppnådde resultat. Tabellen synar kva dei samfunnsvitskaplege institutta fekk i basisløyving i 2010.