Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter som Miljøverndepartementet har til lønn og godtgjersler for sine tilsette. Omlag to tredelar av løyvinga gjeld dette. Løyvinga dekkjer òg driftsutgiftene for departementet, under dette husleige, kjøp av materiell, inventar og utstyr, reiseutgifter, kurs- og konferanseverksemd, tiltak for kompetanseutvikling, arkiv- og kontortenester og drift og utvikling av IT-anlegget til departementet. Av desse fellesutgiftene er husleige og IT-utgifter dei største.

Meirinntekter under kap. 4400 post 02 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter Miljøverndepartementet har til kjøp av tenester knytte til faglege utgreiingar. I tillegg blir utgifter til enkelte mellombels stillingar i tilknyting til faglege prosjekt dekte, og mindre administrative kostnader knytte til desse stillingane. Posten omfattar alle resultatområda.

Posten vil bli nytta til tiltak og samarbeid på det internasjonale og nordiske området. Den dekkjer mellom anna arbeid knytt til FNs kommisjon for berekraftig utvikling (CSD) der miljøvernministeren er formann. Det er sett av midlar til utgreiingar innanfor prioriterte område som klima, og til forvaltning av tilskotet til modernisering av nikkelverket i Petsjenga på Kola. Utgreiingar som mellom anna Sysselmannen på Svalbard og Svanhovd Miljøsenter i Pasvik utfører når det gjeld arbeidet i høve til Arktis og samarbeidet med Russland, blir òg dekte av denne posten.

Det er sett av midlar til screening av miljøgifter i nordområda.

Posten dekkjer òg ulike fagprosjekt innafor biologisk mangfald og friluftsliv. Tiltak for å styrkje dei ville laksebestandane og tiltak for fjellreven vil bli prioriterte. Det same gjeld arbeid med gjennomføring og evaluering av forsøksprosjekt om motorferdsel.

Utgifter til utvikling av lovverk og teknologi som legg til rette for meir effektiv plan- og byggjesaksbehandling blir òg dekte under denne posten. Det er òg sett av midlar til arbeidet med forankring av prinsippet om universell utforming i planlegging og tiltak i samband med byutvikling og miljøvenlege og attraktive tettstader.

Det er rekna med midlar til miljøprosjekt under Sjøfartsdirektoratet, mellom anna internasjonalt arbeid i tilknyting til FNs sjøfartsorganisasjon IMO, EU, Nordsjøsamarbeidet og Arktis-samarbeidet, og nasjonalt arbeid som gjennomføring av internasjonale forpliktingar, utarbeiding av forskrifter m.m.

Arbeid knytt til nominasjon av nye norske område til UNESCO si verdsarvliste, mellom anna Vega-øyane og Verstnorsk fjordlandskap, vil òg bli prioritert.

Vidare dekkjer posten informasjonstiltak overfor media og andre målgrupper. Mindre beløp kan òg nyttast som bidrag til finansiering av info-/mediatiltak som andre gjennomfører der desse passar saman med informasjonsopplegget til departementet.

Meirinntekter under kap. 4400 post 21 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 60 Tilskot til lokalt miljøvern, kan overførast

Midlane er innlemma i det ordinære rammetilskotet til kommunane.

Post 61 Yttersjø gard - kjøp av areal rundt garden

Posten var ei eingongsløyving for 2003 og er lagt ned i statsbudsjettet for 2004.

Post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar

Posten omfattar all grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar som blir gitt over budsjettet til Miljøverndepartementet. Støtte blir gitt til organisasjonar som har sitt kjerneområde direkte knytt til miljøvern eller fagspesifikke område.

Posten blir redusert med 9 mill. kr i forhold til i fjor. Dette har samanheng med at tilskotet til Miljøheimevernet - Grønn hverdag blir overført til kap. 1400 post 73. Ein viser til omtale under den posten. Grunnstøtta til Noregs Velforbund går ut frå 2004, då denne organisasjonen ikkje har miljøvern som sitt kjerneområde. Elles er posten prisjustert.

Mål

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppe eit breitt utval av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med miljøvern som hovudarbeidsfelt, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt. Storleiken på driftstilskota blir fastsett m.a. ut frå ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå lokalt, deira økonomi og alternative høve til finansiering, saman med medlemstalet i organisasjonane. Det blir ikkje gitt grunnstøtte til stiftingar over denne posten.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar, og rekneskap stadfest av revisor.

Post 71 Internasjonale organisasjonar

Midlane under denne posten gjeld alle resultatområde, unnateke resultatområde 11 Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver. Auken på posten i forhold til budsjettet 2003 gjeld tilskot til ICOMOS som er flytta frå kap. 1429 post 75.

Mål

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til å halde ved lag drifta av organisasjonar som utfører eit viktig miljøretta arbeid av verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjonar der Noreg deltek aktivt. Løyvinga under denne posten er ei direkte følgje av at Stortinget har ratifisert avtaler med budsjettbindingar, eller at Regjeringa har vedteke norsk medlemskap. I tillegg blir det gitt eit frivillig bidrag til FN sitt miljøfond (UNEP). Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar får bidrag:

• FN sitt miljøfond (UNEP)

• Den internasjonale hydrografiske organisasjon (IHO)

• Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)

• Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjonane

• Interimsekretariat for Ramsarkonvensjonen (vern av våtmarker)

• Konvensjonen om internasjonal handel med truga arter (CITES)

• Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen)

• Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wienkonvensjonen)

• Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget (Montrealprotokollen).

• Sekretariatet for Den nord-atlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO)

• Biodiversitetskonvensjonen

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• Det europeiske overvakingsprogrammet for langtransport av luftforureiningar (EMEP)

• Konvensjonen om kontroll med grenseoverskridande transport av farleg avfall (Baselkonvensjonen)

• Miljøverndepartementet sin del av det norske bidraget til grunnkapital i Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)

• Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)

• FN sitt klimapanel (IPCC)

• FN sin Rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC)

• Stockholmkonvensjonen om persistente organiske sambindingar (POP)

• Rotterdamkonvensjonen om notifikasjon og forhandssamtykke ved eksport av kjemikaliar

• Århuskonvensjonen om miljøinformasjon

• International Council of Monuments and Sites (ICOMOS)

Kontroll overfor tilskotsmottakar

Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av reviderte rekneskapar og årsrapportar.

Post 72 Miljøverntiltak i nordområda, kan overførast

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8. Løyvinga er oppretta for å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda. Ordninga er ikkje open for søknad. Relevante tilskotsmottakarar blir tilskrivne.

A: Tilskot til drift av Polarmiljøsenteret A/S

Mål:

Målet med ordninga er utvikling av Polarmiljøsenteret A/S i Tromsø.

Kontroll overfor tilskotsmottakar

I tillegg til fagleg kontakt blir det motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar frå tilskotsmottakar. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av årsrapport og rekneskap, ved kontroll av tilskotsmottakaren si faktiske etablering i senteret og ved at tre av departementet sine direktorat deltek i selskapet sitt styre.

B: Tilskot til FoU-verksemd

Mål

Målet med tilskotsordninga er å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda. Målgruppa for tilskotsordninga er samarbeidande forskingsinstitutt som er deltakarar i Polarmiljøsenteret.

Kriterium for oppfølging

Forskingsinstitutta og andre som får tilskot rapporterer på talet FoU-prosjekt som er sette i verk og avslutta, mengda av publiserte og selde publikasjonar, under dette også ved internasjonal referee.

Kontroll overfor tilskotsmottakar

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter for tilskota. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av dei innsende rapportane.

Post 73 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk, kan overførast

Mål

Målet med tilskotsordninga er å påverke produksjons- og forbruksmønsteret ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk, og stimulere til berekraftig praksis i næringsliv, kommunar og hushald.

I statsbudsjettet for 2003 vart det varsla ein gjennomgang av ordninga. Som ein del av dette arbeidet er fleire av dei som i dag mottek økonomisk støtte evaluerte. Det gjeld verksemdene GRIP Senter, LOOP og Idébanken. I tillegg er Miljøheimevernet/Grønn Hverdag inkludert i evalueringsrapporten. Sistnemnde organisasjon mottek for inneverande år tilskot over kap. 1400 post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar.

Evalueringa påpeiker at det er naudsynt med endringar som kan rasjonalisere arbeidet i verksemdene og auke miljønytten av dei statlege tilskota.

Gjennom auka samarbeid, samlokalisering og ev. samanslåing meiner departementet at verksemdene vil framstå som mindre fragmenterte, og dei totale ressursane og fagkompetansen vil kunne utnyttast atskilleg meir effektivt. Dette vil dessutan kunne forsterke gjennomslagskrafta og formidlingsevna til verksemdene og gjere dei meir robuste og fleksible, noko som er klart nødvendig.

Verksemdene rettar innsatsen sin mot både kommunar og næringsliv. Etter departementet si vurdering bør interesseorganisasjonar, som m.a. NHO og KS, i større grad bruke og støtte opp om arbeidet i verksemdene, også økonomisk. Interesseorganisasjonane bør medverke sterkare til å spreie og forankre miljøbodskapen hos sine «medlemmer», og ta større ansvar for utviklinga av verksemdene. Det siste kan m.a. skje gjennom aktivt å delta i styra for verksemdene.

På bakgrunn av et ikkje ubetydeleg skarpstillingspotensiale er den totale tilskotsramma til desse verksemdene foreslått redusert.

Som nemnt innleiingsvis mottek Miljøheimevernet - Grønn Hverdag i dag tilskot over kap. 1400 post 70. Departementet foreslår at organisasjonen i 2004 får sitt tilskot over kap. 1400 post 73. Dette vil etter departementet si vurdering vere meir i samsvar med og gi eit meir riktig bilete av kva type aktivitet organisasjonen mottek støtte til. Ut frå same vurdering er driftstilskotet til GRID Arendal flytt over til kap. 1400 post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale tiltak.

For 2004 er det vidare avsett kr 900 000 til tilskot til Miljøstiftelsen Bellona. Føresetnaden for tilskotet er at Miljøstiftelsen Bellona legg fram ein konkret søknad om tilskot til prosjekt, som departementet vil vurdere. Målet med tilskotet vil m.a. vere å medverke til auka kunnskap om og formidling av informasjon om meir miljøvennleg energi- og miljøteknologi. Det blir lagt til grunn at Bellona samarbeider med aktuelle aktørar innan m.a. forsking og næringsliv.

Ordninga vil derfor bli noko endra og vil i 2004 omfatte:

• Drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen for berekraftig produksjon og forbruk, GRIP Senter, som skal utvikle og formidle kunnskap om metodar som sameiner auka verdiskaping med redusert ressursbruk og miljøbelastning

• Drifts- og prosjekttilskot til Grønn Hverdag - Miljøheimevernet. Verksemda skal gjennom praktiske råd og løysingsforslag påverke m.a. forbrukarane til meir miljøvennleg åtferd

• Drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen Idébanken. Stiftinga har som formål å fremje og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere ei berekraftig utvikling og gjere synleg det lokale handlingsrommet som finst.

• Driftstilskot til stiftinga Miljømerking i Noreg, som skal stimulere næringslivet si satsing på å utvikle meir miljøvennlege produkt og stimulere forbrukarane til val av desse (ordninga er nærare omtalt i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon)

• Tilskot til Miljøstiftelsen Bellona for arbeid med innsamling, samanstilling og formidling av kunnskap om meir miljøvennleg energi- og miljøteknologi

• Prosjekttilskot til LOOP, ei stifting som arbeider med å gi meir heilskapleg og samordna informasjon til næringsliv, kommunar og forbrukarar om handtering av alle typar avfall, under dette spesialavfall

• Driftstilskot til Miljøfyrtårn-programmet som skal medverke til å motivere kommunar og lokalt næringsliv til å bli meir miljøeffektive

• Drifts- og prosjekttilskot m.m. til ORIO-programmet for auka gjenvinning av våtorganisk avfall og slam. Programmet får også midlar frå Landbruksdepartementet

Oppfølging og kontroll

Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennom krav som blir fastsette i det enkelte tilsegnsbrev. Det blir motteke årsrapport og/eller rekneskapsoversikter for alle tilsegner, i tillegg til at det er fagleg kontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Løyvinga medverkar til å oppnå måla på resultatområde 8.

Mål

Målet med løyvinga er å sikre vidareføring av programmet for arktisk miljøovervaking (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftinga AMAP.

Stiftinga AMAP vart oppretta av Miljøverndepartementet 24.06.97. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvernstrategien (AEPS) tok sikte på å redusere negative miljøverknader av den aukande økonomiske aktiviteten i området. AEPS-samarbeidet er no integrert i det breiare samarbeidet i Arktisk Råd. Miljøovervakingsprogrammet AMAP utgjer den viktigaste delen av samarbeidet. I juni 1997 la AMAP fram ein omfattande tilstandsrapport for miljøet i Arktis, «Arctic Pollution Issues: A State of the Arctic Environment Report». Rapporten gir eit godt grunnlag for opprydding og førebygging av forureiningsproblem i Arktis.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter. I tillegg er det fagleg kontakt med stiftinga.

Post 75 Miljøvennleg byutvikling, kan overførast

Tilskotsordninga vart oppretta i samband med behandlinga av St.prp. nr. 84 (2000-2001) og vil bli ført vidare som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2001-2002) om betre miljø i byar og tettstader. Midlane er i hovudsak retta mot resultatområde 9 Regional planlegging, men òg resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, 2 Friluftsliv, 3 Kultur og kulturmiljø og 7 Klima, luftforureining og støy.

Mål

Formålet med ordninga er å utvikle og stimulere til nye løysingar som fremjar miljøvennleg byutvikling og byforvaltning. Dette gjeld både tiltak i miljøbelasta område i byane og nye samarbeidsformer innan arbeidsfelt med mange aktørar og ikkje avklarte ansvarsforhold.

Som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2001-2002) har staten invitert nokre byar til pilotprosjekt der offentlege etatar, næringsliv og bebuarorganisasjonar går saman om å utprøve nye løysingar. Dette gjeld til dømes etablering av såkalla miljøsoner, der tiltak som kan gi reinare luft, mindre støy, betre trafikktryggleik, tilgjenge til grøntområde og betre kulturmiljø blir sett samla innanfor eit avgrensa område. Andre pilotprosjekt er omforming av gamle byområde, planlegging, drift og vedlikehald av sentrumsområde og samarbeid med næringslivet om miljøvennlege arbeids- og tenestereiser.

Aktivitetar som er i gang, m.a. samarbeid mellom staten og Oslo kommune om å betre miljøet i Groruddalen og nettverks- og kompetansebygging for utvikling av miljøvennlege og attraktive tettstader i distrikta, vil bli førte vidare.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som blir sette i gang blir følgde opp fortløpande både fagleg og økonomisk. Det blir kravd fagrapportar og rekneskapsrapportar av tilskotsmottakar etter avslutta prosjekt. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar og rekneskapar. Det vil bli sett i gang forskingsbasert evaluering av tiltak som er sette i verk, og resultata frå evalueringa vil bli nytta i det vidare bypolitiske arbeidet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overførast

Midlane under denne posten gjeld resultatområda 7 og 8.

Auken på posten skuldast i hovudsak at tilskotet til GRID Arendal er overført frå kap. 1400 post 73 (4 mill. kr). GRID Arendal vart etablert i 1989 som ein stifting knytt til FN sitt miljøprogram (UNEP). Hovudoppgåvene til GRID Arendal er å vere eit internasjonalt senter for miljøinformasjon og støtte UNEP sine aktivitetar på dette området. I samsvar med avtale mellom Noreg og UNEP medverkar Noreg med 4 mill. kr til grunnfinansiering av GRID Arendal. Midlane til Kiev-konferansen, som vart gjennomført i 2003, er tekne ut.

Mål

Målet med ordninga er å styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er særs viktige for Noreg, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt. Ordninga skal òg medverke til at Noreg gjennom nasjonale tiltak oppfyller sine internasjonale plikter når det gjeld klimaendringar, stoff som bryt ned ozonlaget og grenseoverskridande luftforureiningar. Tilskotsordninga blir ikkje kunngjort fordi det er praktisk umogeleg å nå heile målgruppa i ei kunngjering.

Oppfølging og kontroll

Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå frivillige organisasjonar og rekneskapar for andre gjennomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 77 Oppfylling av garantiansvar for miljøvernlån

Ordninga vart avvikla frå og med 1991. I 1991 vart det innført ei ny ordning med statsgaranterte miljøvernlån for investeringar i tiltak innan gjenvinning, spesialavfall og miljøteknologi i industrien. Denne vart avvikla frå og med 1997.

Låna er sikra mot pant eller med tilsvarande sikring, f.eks. negativ pantstillingserklæring. I tilfelle gjeldssaneringar, konkursar mv. blir staten sitt garantiansvar effektivt når den sikringa som er etablert ikkje eller berre delvis gir dekning for miljøvernlåna. Det årlege behovet for løyvingar kan ikkje fastsetjast, og forslag til løyving er ikkje oppført. Posten blir nytta til å innfri garantiar som er gitt i samsvar med tidlegare garantifullmakt. For at dette skal kunne skje på ein praktisk måte, og for at staten ikkje skal pådra seg unødige rentekostnader, har departementet fullmakt til å utgiftsføre utan løyving fastslåtte tap under føresetnad av at det så snart det er føremålstenleg blir fremja forslag til løyving for Stortinget. Denne fullmakta blir føreslått ført vidare i 2004, jf. Forslag til vedtak III. Det var eit tap på 14,3 mill. kr på ordningane i 2002. Garantiansvaret for dei tre ordningane som er avvikla, men der staten framleis sit med garantiansvar, er samla sett redusert frå om lag 164,4 mill. kr pr. 31. desember 2001 til omlag 111 mill. kr ved utgangen av 2002.

II Garanti frå SND til andre private kredittinstitusjonar på vegne av staten

III Statsgaranterte lån i private kredittinstitusjonar og SND

Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola, kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga og tilsegnsfullmakta under denne posten gjeld resultatområde 8. Under behandlinga av St.prp. 84 (2000-2001) slutta Stortinget seg til at Noreg løyver inntil 270 mill. kr til modernisering av nikkelverket i Petsjenga på Kolahalvøya. Midlane skal òg dekkje kostnadane ved forvaltning av tilskotet. Føresetnaden for tilskotet er at det blir ein vesentleg reduksjon i utsleppa av SO2, tungmetall og støv frå anlegga, og at det vart gitt skatte- og avgiftsfritak på det norske bidraget. Under statsministeren sitt offisielle besøk i juni 2001 vart avtale om fritak på skattar og avgifter inngått. Den nordiske investeringsbanken (NIB) er engasjert til å forvalte tilskotet. Banken skal òg yte eit lån til prosjektet i same storleik som tilskotet. Avtalane om tilskot og lån mellom NIB og eigarselskapet til nikkelverka vart underteikna første halvår 2002, om lag eit halvt år etter planane, noko som forseinka prosjektet.

Moderniseringsprosjektet er tredelt. Det går ut på å byggje briketteringsanlegg i Zapoljarny og å byggje ny smelteomn og ny svovelsyrefabrikk i Nikel. Investeringane på ca. 93,5 mill. USD blir finansierte med tilskotet frå Noreg og eit tilskot frå Sverige på 3 mill. USD, medan resten blir dekt av lån frå NIB (30 mill. USD) og eigendel frå Norilsk Nikel-konsernet. Ombygginga starta i 2002, ca. eit halvt år forseinka. Bygginga av briketteringsanlegget i Zapoljarny går som planlagt. Norilsk Nikel-konsernet gjer i tillegg omfattande investeringar i gruvedrift, knusing og oppkonsentrering av malm i Zapoljarny. Dette er viktige investeringar for vidare drift av nikkelverket.

Det er venta ein reduksjon i utslepp av svoveldioksid, støv og tungmetall på minst 90% når prosjektet er gjennomført. Dette vil gi merkbar betring av helse og miljø lokalt og for miljøet i Finnmark.

NIB har informert departementet om at prosjektet blir seinka med 1-1,5 år i forhold til tidlegare planlagt ferdigstilling som var innan utgangen av 2006. Hovudgrunnen til dette er at det har oppstått vanskar med handteringa av dei store mengdene med svovelsyre som vil bli produserte; mellom anna blir det vurdert å nytte ein alternativ teknologi som reduserer mengda av produsert svovelsyre. Dette er ein kjent teknologi som òg var eit alternativ tidlegare i planleggingsprosessen. I følgje NIB vil ikkje dette påverke utsleppsreduksjonane. Pga. seinkinga i framdrifta av prosjektet ser det ikkje ut til å vere behov for løyving til prosjektet i 2004. Regjeringa foreslår derfor inga løyving i 2004 på posten. Departementet føljer saka nøye og vil halde Stortinget orientert om utviklinga.

Det er avsett 0,7 mill. kr under kap. 1400 post 21 til å dekkje utgifter ved forvaltning av tilskotet i 2004.

Rest på tilsegnsfullmakta blir etter dette 124,2 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 02 Ymse inntekter

Under denne posten fører departementet meir tilfeldige inntekter, m.a. gebyr for parkering på området til Miljøverndepartementet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 03 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Det er budsjettert med ca. kr 622 000 i refusjon frå Utanriksdepartementet i samband med utgifter til medlemskap i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap. 1400 post 71.

Post 21 Oppdragsinntekter

Midlane er i hovudsak refusjonar knytte til utgifter i samband med oppdrag innan miljøretta bistand. Eventuelle meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 21, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Miljøovervaking og miljødata

Posten dekkjer utgifter til miljøovervaking og innhenting av data og miljøstatistikk knytte til dei miljøvernpolitiske resultatområda, under dette utgifter til resultatdokumentasjon og arbeidet med standardisering på miljøområdet. Posten dekkjer òg formidling av resultata som blir oppnådde, m.a. utvikling og drift av Miljøstatus for Noreg på Internett. Midlar til overvaking av vilt- og fiskeressursar som kan haustast er dekte over andre postar på Miljøverndepartementet sitt budsjett.

Vidare består utgiftene i hovudsak av kjøp av varer og tenester frå forskingsinstitutt m. fl. som gjennomfører den praktiske innsamlinga og behandlinga av overvakingsdata.

Posten dekkjer mellom anna bidrag til artsdatabanken og det tverrsektorielle nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biomangfald. For 2004 er det lagt inn ein auke til overvaking av fjellrevbestanden som er att. Ein viser til samla omtale av fjellreven under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning.

Miljøovervaking og miljøstatistikk gir kunnskap om miljøtilstanden og endringar i den, og er eit viktig grunnlag for å gjennomføre ein effektiv miljøvernpolitikk. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir grunnlag for å vurdere i kva grad dei nasjonale miljømåla blir oppnådde, og kva miljø- og helseverknader ein oppnår med verkemiddelbruk og tiltak. Vidare pliktar Noreg gjennom ei rekkje internasjonale miljøvernavtaler å dokumentere utviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkar miljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjonale overvakingsprogram. Resultata frå desse programma er det viktigaste grunnlaget for revisjon av eksisterande internasjonale avtaler og etablering av nye.

Auka vektlegging av resultatoppfølging og sektoransvar i miljøvernpolitikken gjer det nødvendig med meir systematisk bruk av miljøstatistikk enn tidlegare. Samarbeidsavtala med Statistisk Sentralbyrå har gitt gode oversikter over eksisterande statistikk som kan nyttast i samanheng med miljøovervaking.

Mange endringar i miljøtilstanden skjer gradvis og over lang tid. For å få den nødvendige informasjonen må overvakingsprogramma derfor gå over fleire år.

Dette gjeld først og fremst område der det tidlegare har vore nødvendig å underbyggje argumenta for tiltak med eit godt kunnskapsunderlag, m.a. utslepp av næringsstoff til vassdrag og fjordområde, sur nedbør og ozon. På andre område er overvakinga under utvikling for å kunne møte nye krav og ny kunnskap. Dette gjeld særleg innanfor biologisk mangfald, nye miljøgifter og kulturminne. I 2004 er det lagt opp til å vidareføre dette.

Post 50 Basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområda. Løyvinga for 2004 er uendra i forhold til saldert budsjett 2003.

Mål

Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR), Norsk institutt for luftforsking (NILU), Norsk institutt for naturforsking (NINA), Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU), Norsk institutt for vassforsking (NIVA), Senter for jordfagleg miljøforsking (Jordforsk) og Senter for klimaforsking (CICERO) er sentralinstitutt innan sine område av miljøvernforskinga. Dei skal fungere som nasjonale kompetansesenter og ha ei kunnskapsstrategisk rolle overfor miljøvernforvaltninga, og skal tilfredsstille samfunnet sitt behov for å løyse problem på kort og lang sikt innan sine område. NIBR, NILU, NINA, NIKU, NIVA og Jordforsk danna i 2001 selskapet Miljøalliansen AS, som skal medverke til auka verdiskaping og kunnskapsproduksjon i samfunnet.

Posten dekkjer basisløyvingar til miljøforskingsinstitutta, under dette ein del av basisløyvinga til JORDFORSK. Noregs forskingsråd gir råd om fordeling av midlane. Basisløyvingane blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd. Basisløyvinga omfattar grunnløyving og løyving til strategiske instituttprogram, jf. resultatområde 11 i tabellen over resultatområde. Posten inkluderer òg 5,0 mill. kr til nasjonal brukarfinansiering av EU-prosjekt ved miljøinstitutta.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. For oppfølging av årsrapporten vil det bli halde møte med det enkelte institutt for drøftingar av miljøforvaltninga sine kunnskapsbehov. Noregs forskingsråd sin instituttpolitikk medfører at alle institutta skal evaluerast ca. kvart 6. år. Følgjande institutt er evaluerte: NILU (1997), NIVA (1998), JORDFORSK (1998), NIKU (1999) og NIBR (2001). Ei samla vurdering av felles problem og samarbeidsområde mellom desse institutta var ferdig hausten 1999. Det vart m.a. konkludert med at basisløyvinga har ein ikkje ubetydeleg innverknad på institutta si kompetanseutvikling. Grunnløyvinga er framleis eit sentralt verkemiddel for å sikre nødvendig kunnskapsbasis til å utvikle sentrale fagområde som ein ventar vil vere av verdi for forvaltninga. CICERO vart evaluert i 2000.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Posten er auka med 0,7 mill. kr. Midlane under posten er retta mot forskingsprogram innafor alle resultatområde, unnateke resultatområde 10 Kart og geodata.

Mål

Mål for miljøvernforskinga er å medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøvernarbeid og for ei berekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Miljøvernforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlag for nasjonale forvaltningsoppgåver, for avgjerder i politikkutforming og som grunnlag for internasjonalt miljøvernsamarbeid.

Hovudvekta er lagt på forsking innan klimaendringar, inkl. forsking på biologiske og samfunnsvise effektar av klimaendringar. Marin forsking og forsking innan biologisk mangfald og helse- og miljøfarlege kjemikaliar blir òg prioritert. I 2003 vart 16 forskingsprogram finansierte over Miljøverndepartementet sitt budsjett, og alle var samfinansierte, hovudsakleg med midlar frå budsjetta til andre departement. Forsking er eit viktig verkemiddel og er derfor nærare omtalt under dei enkelte resultatområda. Det bli framleis arbeidd for å betre integreringa av miljøvernforsking i alle relevante delar av verksemda innan Noregs forskingsråd.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar frå Noregs forskingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av innspel frå programstyra. I tillegg er representantar frå miljøvernforvaltninga valde inn i programstyre.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Mål

Tilskotet er kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Oppfølging og kontroll

Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd som tek vare på den norske medlemskapen.

Post 60 Kommunal overvaking og kartlegging av biologisk mangfald, kan overførast

Posten er lagt ned i statsbudsjettet for 2004, og midlane er i all hovudsak overførte til rammetilskotet til kommunane under Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Mål

Målet er å syte for at alle miljøinstitutta har ressursar til fagleg rådgjeving til miljøvernforvaltninga, til deltaking og fagleg støtte for miljøvernforvaltninga i internasjonale organ ved behov, informasjons- og opplysningsarbeid overfor forvaltning, næringsliv og publikum, kvalitetssikring av data, etablering og vedlikehald av relevante nasjonale databasar og bibliotekfunksjonar m.m.

Det blir gitt tilskot på til saman 15,2 mill. kr.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke reviderte rekneskapsoversyn for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med det enkelte institutt for drøftingar av dei nasjonale oppgåvene.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Løyvinga skal dekkje utgifter til faglege prosjekt og utgreiingar som grunnlag for konkrete forvaltningstiltak, og administrative kostnader knytte til desse prosjekta. Midlane skal nyttast til å leggje til rette for ei langsiktig og berekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursane og allmenta sin tilgang til desse. Midlane dekkjer òg utgifter til lønn og godtgjersler for mellombels tilsette knytte til gjennomføringa av prosjekt og spesielle utgreiingar mv. I tillegg dekkjer midlane utgifter til forvaltning av tilskotspostane over kap. 1425 og fondsforvaltninga av Viltfondet og Statens fiskefond med 4,5 mill. kr. Dette er i samsvar med ein fleirårig praksis. Desse utgiftene blir førte ut av posten og inntektsførte på kap. 4427 post 01 som korresponderer med utgifter over kap. 1427 post 01.

Posten er styrkt med 3 mill. kr for å finansiere forvaltningstiltak, mellom anna viltoppsyn.

Post 61 Tilskot til kommunale vilttiltak, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald. I budsjettet for 2004 blir det gjort framlegg om ein auke på 0,5 mill. kr i løyvinga på posten til tilrettelegging av avgjerdsgrunnlaget for kommunane i viltforvaltninga for ein overgangsperiode.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til gjennomføring av lokale vilttiltak i kommunane.

Posten skal dekkje utgifter til tiltak innan den lokale viltforvaltninga. Kommunane skal i utgangspunktet sjølve dekkje dei administrative kostnadene sine til viltarbeidet, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) Om lov om endring i viltloven. Det er likevel nødvendig i ein overgangsperiode å føre vidare høvet til å stimulere og styrkje kommunale viltforvaltningstiltak. Post 61 er derfor vidareført som ein tilskotspost, der fylkesmannen tildeler midlar til kommunane i tråd med regionalt og kommunalt prioriterte arbeidsoppgåver og tiltak. Direktoratet vil òg leggje til rette for løysingar der kommunane får tilgang til eit fagleg avgjerdsgrunnlag for forvaltning av elg og hjort gjennom overvakingsprogram i regi av NINA, eit nasjonalt hjorteviltregister i Røyrvik, og hjortesenteret på Svanøy.

Posten skal berre dekkje delar av dei kommunale utgiftene til tiltak, etter at fellingsavgifter for elg og hjort blir kravde inn av kommunen og inngår i kommunale viltfond. Midlane er føresett tildelte kommunane frå fylkesmannen, og prioriterte i forhold til kommunar som sjølve har eit avgrensa inntektsgrunnlag gjennom fellingsavgiftene, dvs. kommunar som har små bestandar av hjortevilt, og der dei kommunale viltfonda bør få tilført midlar til prioriterte tiltak via denne tilskotsposten. Det kan gis tilskot til kartlegging av viltressursane og viltinteressene i kommunane, innarbeiding av viltinteressene i kommunale planar, oppretting og drift av driftsplanområde, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, delfinansiering av kompetansegivande etter- og vidareutdanning i viltforvaltning og andre oppgåver som følgjer av kommunane si mynde etter viltlova. Det kan ikkje ytast tilskot til å dekkje administrative kostnader i kommunane. Det skal særleg leggjast vekt på å styrkje interkommunale fellesprosjekt som omfattar kommuneovergripande viltbestandar. Direktoratet kan vidare disponere midlar frå posten til felles tiltak for kommunane, under dette kjøp av tenester i hjorteviltregisteret i Røyrvik og hjortesenteret på Svanøy.

Tildeling skjer på bakgrunn av søknader og melde behov frå kommunane, og fordelingsnøklar av objektiv karakter.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarane.

Post 70 Tilskot til fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og resultatområde 2 Friluftsliv. Løyvinga skal gå til både å dekkje lokalt og sentralt styrte tiltak.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til forvalting og tiltak knytte til berekraftig bruk av utnyttelege bestandar av anadrom laksefisk, til beste for fiskarar og rettshavarar.

Tilskot blir gitt tiltak i regi av lag og organisasjonar etter søknad. Det kan gis tilskot til investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande formål, anvend forsking og overvaking. Det kan òg gis tilskot til tiltak direkte retta mot rekruttering eller stimulering til fiske etter laks.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Tilskot til FoU blir kontrollerte spesielt i forhold til dei forventningane som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 71 Tilskot til viltformål, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald. Ein gjer framlegg om å styrke posten med 2,5 mill. kr til styrking av vilttiltak i sentrale organisasjonar, jf. underpost 3.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å medverke til å gjennomføre oppgåver innan viltforvaltninga og tiltak i regi av enkeltpersonar, lag og organisasjonar der tiltaket har ein regional, interkommunal eller nasjonal karakter.

Bruken av tilskotsmidlane vart endra i 2001 som ei følgje av omleggingsarbeidet i forhold til kommunane, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og Innst. O. nr. 80 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000). Kommunane krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort som ein del av eit kommunalt viltfond. For 2004 er derfor føresett at søknader om tilskot til tiltak som har reint kommunal karakter blir viste til dei kommunale viltfonda som er finansierte med fellingsavgifter, midlar frå post 61, og eventuelt eigne kommunale midlar. Tiltak av regional karakter er føresett ivaretekne ved at fylkesmennene forvaltar delar av løyvinga etter tildeling frå Direktoratet for naturforvaltning. På bakgrunn av søknader innanfor prioriterte satsingsområde må fylkesmannen ha verkemiddel som kan stimulere til regionale utviklingsoppgåver, og som støttar opp om kommunale og interkommunale prioriterte tiltak, under dette tiltak som stimulerer til eit større engasjement i arbeidet med driftsplanar blant rettshavarane, og som støttar opp under betre tilrettelegging av jakttilhøva for allmenta.

Tildeling til fylkesmennene skjer etter nøklar baserte på m.a. innbetalt jegeravgift, talet på jegerar i fylket, felt vilt m. m. Fylkesmennene fordeler midlane vidare etter søknad.

Tiltak som kan gis tilskot er kartlegging av viltressursane/viltet sine leveområde, kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar, innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova, kartlegging og iverksetjing av tiltak med formål å betre bestandsoversikter, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, FoU og studentoppgåver, organisasjonar, lag og foreiningar som ønskjer å setje i verk tiltak, og andre prioriterte viltføremål. Det kan òg gis tilskot til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jakttilhøve.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Post 51 Refusjonar frå Viltfondet

Under denne posten blir hovuddelen av dei midlane som blir refunderte frå Viltfondet til statsbudsjettet budsjettert. Viltfondet refunderer i tillegg midlar til kap. 4410 post 50 og til kap. 3904, jf. omtale nedanfor.

Refusjonane frå Viltfondet til posten er foreslått auka med om lag 6 mill. kr. Dette som følgje av m.a. særskild bruk av kapitaliserte inntekter i fonda frå tidlegare år og ein venta samla auke i inntektene i fondet i høve til kva som tidligare har vore budsjettert. Talet på jegerar som vil måtte betale gebyr i 2004 grunna manglande statistikkrapportering trur ein vil bli om lag det same som i 2003.

Nærare om Viltfondet

Mål

§ 40 i Viltlova fastset at «den som vil drive jakt eller fangst etter denne lov, skal betale jegeravgift etter satser og regler som Kongen fastsetter» og at «for hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort».

Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 1989 fastsette Stortinget følgjande retningslinjer for bruken av midlane i Viltfondet:

• Viltfondet skal nyttast til forvaltningstiltak som kjem viltet og allmenta til gode, under dette viltforvaltning i kommunane, lokale, regionale og sentrale vilttiltak, viltforsking, førebyggjande tiltak mot og vederlag for skadar valda av hjortevilt, jegerregister og jegerservice.

• Den årlege fordelinga av midlar mellom formåla som er nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er det føresett at ca. halvparten av midlane frå jegeravgifta skal gå til vilttiltak i distrikta og at fellingsavgiftene som er knytte til villrein skal nyttast i villreinforvaltninga.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Viltfondet kjem i hovudsak frå jegeravgifter og fellingsavgifter. Ordninga med Viltfondet synleggjer på denne måten at tilretteleggingstiltak for jakt og delar av viltforvaltninga for ein stor del er baserte på brukarfinansiering. I tillegg kjem meir tilfeldige typar inntekter til fondet frå enkelte typar fallvilt og frå renter av fondskapitalen.

I 2001 vart det gjennomført ei omfattande omlegging av viltforvaltninga, der kommunane i staden for staten krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort og fører desse inntektene i kommunale viltfond. Omleggingsarbeidet blir følgt opp fortløpande av Direktoratet for naturforvaltning. Det er fastsett ei statleg rammeforskrift for dei kommunale viltfonda, der inntektene til kommunane frå fellingsavgifter inngår. For dei fellingsavgiftene som blir kravde inn for villrein, er det etablert ei tilsvarande ordning, der midlar blir tilbakeførte til det einskilde villreinområde i høve til innbetalte avgifter føregåande år.

Det er ikkje gjort framlegg om auke i jegeravgifta og fellingsavgiftene for 2004, og dei blir haldne på same nivå som for 2003, jf. tabell under. For oversikta sin del er dei økonomiske konsekvensane for kommunen i 2004 tekne med, slik at den samla bruken av verkemiddel kan sjåast under eitt.

Etter innføring av gebyr for å late vere å rapportere utbytte av jakta til statistiske føremål har statistikkgrunnlaget blitt vesentlig betra. Etter at det i 2001 var relativt mange jegerar som let vere å rapportere, er det venta at denne delen no blir stabilisert på om lag 10 000 krav om gebyr. Dette inneber at om lag 5% av jegerane ikkje leverer rapport slik dei skal. Inntektene frå avgiftene gjer at det blir budsjettert med ein kapitalstraum i Viltfondet som vist i tabellen under. Av tabellen går det fram at det er budsjettert med å ta ut ekstra fondskapital til naudsynte framlegg som vist over på om lag 6 mill. kr i 2004.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Viltfondet blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene og fordelinga av midlar blir budsjetterte over Miljøverndepartementet sitt budsjett. Den årlege ramma skal normalt svare til fondet sine stipulerte inntekter same året. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og kapitaliserast i fondet, og gi grunnlag for eventuelle større refusjonar kommande år.

Refusjonane frå Viltfondet som blir førte under kap. 4425, kap. 4410 og kap. 3904, finansierer utgifter til vilttiltak og viltforvaltning over kap. 1425, forsking på viltressursar over kap. 1410 post 50 og utgifter til drift av Jegerregisteret i Brønnøysundregistra over kap. 0904 under Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Nærings- og handelsdepartementet.

I budsjettet for 2004 er 4,6 mill. kr foreslått refunderte til kap. 3904 Brønnøysundregistra.

Den samla budsjetteringa av refusjonane frå Viltfondet går fram av tabellen under:

Spesielt om hjortevilt og fallvilt

Sjølv om kommunane har fått primæransvaret for forvaltninga av hjortevilt og for alt fallvilt, er det likevel nasjonale oppgåver innan desse felta som må løysast. FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av Viltfondet, gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjorteviltjegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar dei særskilt til nødvendige nasjonale oppgåver. Samtidig er det eit mål at avgiftsnivået for hjorteviltjegerane totalt sett ikkje skal auke. Dette er ivareteke gjennom at fellingsavgiftene no blir kravde inn etterskotsvis.

Når det gjeld fallvilt, er det framleis eit behov for å gjennomføre sentrale analysar av individ som blir funne igjen som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar må framleis gjennomførast av Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene til sentrale oppgåver i samband med hjortevilt og fallvilt er budsjetterte under kap. 1425 post 01.

Post 52 Refusjonar frå Statens fiskefond

Under denne posten er omtalt hovuddelen av dei midlane som blir refunderte frå Statens fiskefond til statsbudsjettet. Statens fiskefond refunderer i tillegg midlar til kap. 4410 post 50.

Refusjonane frå Statens fiskefond til posten er foreslått uendra, jf. omtale under om inntekter og avgiftssatsar.

Nærare om Statens fiskefond

Mål

I lov om laksefisk og innlandsfisk mv., § 30, heiter det at den som er fylt 16 år og vil fiske etter anadrom laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet. Fiskaravgift på alt fiske etter innlandsfisk vart sett til kr 0 frå og med 2002, slik at det no berre skal betalast avgift for fiske etter anadrom laksefisk. Det er gitt visse unntak, m.a. for fiske i medhald av reindriftslovgivinga og til undervisnings- eller behandlingsføremål.

Følgjande retningslinjer for bruken av midlar frå Statens fiskefond er lagt til grunn:

• Statens fiskefond skal nyttast til forvaltningstiltak knytte til anadrom laksefisk og som kjem samfunnet og allmenta til gode; under dette investeringar, spesielle driftsutgifter til fiskefremjande føremål, fiskeforsking og overvaking.

• Den årlege fordelinga av midlane mellom formåla som nemnde over, skal gå fram av Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon. Ved budsjetteringa er føresett at omlag halvparten av fondet sine inntekter skal gå til lokale tiltak.

Inntekter og avgiftssatsar

Inntektene til Statens fiskefond består av fiskaravgift på anadrom laksefisk og renter av kapitalen i fondet. Ordninga med Statens fiskefond synleggjer at tilretteleggingstiltak, og delar av fiskeforvaltninga retta inn mot anadrome fiskearter, for ein stor del er basert på brukarfinansiering.

Avgiftene for fiske etter anadrom laksefisk er for 2004 føreslått haldne på same nivå som for 2003. Avgifta blir dermed på kr 180.

Inntektene frå avgiftene gjer at det er budsjettert med ein kapitalstraum i Statens fiskefond som vist i tabellen under.

I 2002 var det 79 000 personar som betalte fiskaravgift. Dette var 14 000 færre innbetalingar enn i 2001, ein nedgang på 15%. Departementet har lagt til grunn at inntektene i 2003 og 2004 blir på om lag same nivå som i 2002.

Administrasjon og økonomiforvaltning

Statens fiskefond blir forvalta av Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning. Utgiftene og fordelinga av midlar blir budsjetterte over Miljøverndepartementet sitt budsjett. Den årlege ramma skal normalt svare til dei inntekter ein ventar at fondet vil ha same år. Eventuelle overskytande inntekter skal overførast og blir kapitaliserte i fondet.

Refusjonane frå Statens fiskefond finansierer utgifter til fisketiltak og fiskeforvaltning over kap. 1425 (jf. kap. 4425) og forsking på fiskeressursar over kap. 1410 post 50 (jf. kap. 4410 post 50).

Den samla budsjetteringa av refusjonane frå Statens fiskefond går fram av tabellen under.

Spesielt om lokal bruk av midlane

I fordelinga av fondsmidlane, fråtrekt nødvendige driftsutgifter, vil ein arbeide for at minst 50% av midlane går til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er meint å gi effekt for eit avgrensa område, eit bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktørar deltek i stor grad, blir òg rekna som lokale tiltak, sjølv om dei er initierte og administrerte frå offentleg forvaltning, organisasjonar eller institusjonar på sentralt nivå.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn. Posten dekkjer òg lønn til engasjement i den sentrale eininga i Direktoratet for naturforvaltning, og kjøp av ulike tenester i samband med drifta av det samla statlege naturoppsynet. Posten dekkjer òg utgifter til dei lokale rovviltkontaktane som arbeider med dokumentasjon av rovviltskadar.

Posten dekkjer vidare utgifter til IT- og sambandsutstyr, feltutstyr, uniform/arbeidsklede, opplæringstiltak, informasjonsmateriell, tiltak innan naturvegleiing mv., og utviklingskostnader. Posten dekkjer òg oppdragsverksemd der dei tilsvarande inntektene er budsjetterte på kap. 4426 post 01.

Regjeringa legg stor vekt på oppfølging av mellom anna nasjonalparkplanen, òg når det gjeld oppsyn. Oppsynet er viktig, ikkje minst når det gjeld informasjon og vegleiing til dei som nyttar nasjonalparkane. Posten er derfor auka med 5,7 mill. kr for å styrkje etableringa av ei effektiv og framtidsretta oppsynsordning for våre nasjonalparkar og andre større verneområde. Mellom anna vil verneområda i Forollhogna og Dovrefjell-Sunndalsfjella få styrkt oppsyn.

Post 30 Tiltak i nasjonalparkane, kan overførast

Posten dekkjer statlege investeringsutgifter og tiltak i samband med oppfølginga av nasjonalparkane og tilliggjande verneområde i tråd med godkjent forvaltningsplan og andre styringsdokument. Vidare dekkjer posten utgifter til tilretteleggingstiltak av ulike slag i samband med styringa av ferdsla inntil og i nasjonalparkane.

Regjeringa ønskjer på ein berekraftig måte å gjere nasjonalparkar og andre større verneområde meir tilgjengelege for brukarane. Posten er derfor auka med 3 mill. kr. Dette vil gjere det mogeleg med ein større innsats for tilrettelegging i tråd med Regjeringa sin politikk for bruk av verneområde i lokal næringsutvikling, jf. omtalen av dette i St.prp. nr. 65 (2002-2003). Opparbeiding av stigar og løyper, klopping og merking, tiltak for å betre tilgjenget til verneområda, etablering av parkeringsplassar og etablering av informasjonsordningar medverkar til å sikre viktige kvalitetar ved at stor ferdsel og aktivitet blir kanalisert til bestemte område. Naturen blir lettare tilgjengeleg for brukarane, og dermed betrast òg grunnlaget for lønnsame reiselivsaktivitetar.

Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområde, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til ulike praktiske tiltak som følgjer av statleg tileigning av nasjonalt eller regionalt viktige friluftslivsområde, eller varige servituttavtaler for å sikre allmenta sine friluftsinteresser i slike område. Posten dekkjer òg feltvise utgifter i naturområde freda ved kgl. res. Dette er m.a. utgifter til opparbeiding av stigar, tilrettelegging for publikum, uteinformasjonstiltak mv.

Post 32 Skjergardsparkar o.a., kan overførast

Posten er primært retta mot resultatområde 2 og dekkjer utgifter til den praktiske forvaltninga av skjergardsparkar og friluftslivsområde langs kysten knytt til drift av skjergardstenesta i Oslofjorden, i skjergardsparkane og i Vestkystparken. Skjergardstenesteordninga er etablert med bakgrunn i statleg initiativ. Posten skal òg dekkje utgifter til forvaltningsoppgåver/områdeforvaltning, under dette nødvendig merkje- og oppsynsoppgåver i samband med skjergardsparkane og andre friluftslivsområde i kystsona som er sikra av staten.

Departementet legg òg fram forslag om ei bestillingsfullmakt under posten på 2 mill kr, jf. Forslag til vedtak V nr. 1.

Post 70 Tilskot til naturoppsyn, kan overførast

Det blir ikkje foreslått løyving på denne posten for 2004. Utgifter til oppsyn er ført under post 01.

Post 01 Ymse inntekter

På posten er ført ulike inntekter for Statens naturoppsyn, mellom anna inntekter frå oppdragsverksemd o.l.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter for Direktoratet for naturforvaltning.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427, post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som direktoratet utfører, og utgifter som er knytte til inntekter over kap. 4427.

Dei faglege prosjekta består av arbeid knytt til bevaring av fjellreven, vassdragsforvaltning, konsekvensutgreiingar i høve til nasjonalparkar, internasjonale bistandsoppdrag, jegerprøveordninga, forutan møtegodtgjersle for rovviltnemnder og gaupe- og jervnemnder. Utgifter til drifta av Kongsvold Fjeldstue og Songli forsøksgard blir òg dekte over posten. Det er sett av midlar til tilsynsutval for nasjonalparkar, møtegodtgjersle for sentrale rovviltutval, lokal forvaltning av verneområde og direktoratet sitt arbeid med gjennomføring av det statlegkommunale kartleggingsarbeidet for biologisk mangfald.

Departementet vil auke innsatsen for fjellreven. Vidare vil ein leggje mykje ressursar i arbeidet med å få fram nasjonalparkplanen.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 09 og post 54, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Ein gjer framlegg om å auke løyinga med 6 mill. kr. Regjeringa prioriterer høgt arbeidet med å sikre nye friluftsområde. Særleg er det viktig at område i kystsona blir sikra. Det å gjere nye «strandperler» tilgjengelege er eit konkret tiltak som betrar tilhøva for friluftsliv for mange brukarar. Dette er òg eit positivt verkemiddel som er konfliktdempande.

Staten har det økonomiske ansvaret for å sikre særskilde friluftsområde av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjergardsparkar (jf. kap. 1426 post 32). Staten investerer òg i kommunal sikring av lokalt viktige friluftsområde i byar og tettstader gjennom bidrag til sikring mot tinglyst bandlegging av arealbruken til allment friluftsliv.

Sikringa blir gjennomført ved tileigning eller ved servituttavtale med grunneigar, helst på frivillig grunnlag, men i enkelte tilfelle òg ved ekspropriasjon eller ved vilkår til konsesjon. I tillegg til sikring av friluftsområde skal midlane òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av desse oppgåvene.

Investeringsmidlane blir utbetalte når Direktoratet for naturforvaltning har motteke formell dokumentasjon på at heimel eller rett er overført og at staten sine vilkår er oppfylte.

Forslaget inneber behov for tilsegnsfullmakt på 11,2 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Det blir elles vist til nærare omtale av sikringsarbeidet under resultatområde 2 Friluftsliv.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald. Posten skal dekkje utgifter til å erstatte dei økonomiske tapa som eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av område som er verna eller føresett verna etter naturvernlova. Forutan erstatning og vederlag ved kjøp, skal midlane på denne posten òg dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av verneplanane.

Gjennomføringa av fylkesvise verneplanar vil i 2004 følgje tidlegare fastsett vernetempo, dvs. ei sluttføring av arbeidet med dei fylkesvise verneplanane som gjenstår i løpet av 2005. Løyvinga er ført vidare på same nivå som i 2003. Ut frå dei kostnadsoverslaga vi har i dag gir dette behov ei tilsegnsfullmakt på til saman 51 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 33 Statlege tileigningar, barskogvern, kan overførast

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Løyvingar til nytt skogvern er omtalt under post 35 og 52.

Barskogvernet som vart vedteke i 1996 er no gjennomført i tråd med Stortinget si behandling av stortingsmeldinga om barskogvern, jf. St.meld. nr. 40 (1994-95). Det vil vere behov for både løyving og tilsegnsfullmakt på posten i fleire år framover, fram til erstatningsoppgjer for dei vedtekne verneområda er gjennomførte.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa eigarar og rettshavarar har ved barskogvern etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av barskogområde som er verna etter naturvernlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar.

Posten dekkjer òg utgifter til gjennomføring av makeskifteløysingar, jf. Stortinget sine merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Ved makeskifte som erstatningsform i vernesaker har det til no vore praksis at staten har blitt grunneigar i reservatet. Utmarksverdiane utgjer ein aukande del av eigedommane sin verdi, og for mange skogeigarar er det viktig å behalde eigedomsretten i verneområdet på grunn av m.a. jaktrettane. Praksis er no endra slik at skogeigarar kan behalde eigedomsretten i reservat også ved makeskifte. For ytterlegare å effektivisere arbeidet med makeskifteløysingar har Miljøverndepartementet òg gitt Direktoratet for naturforvaltning fullmakt til å nytte opsjonsavtaler ved kjøp av makeskifteareal. Dette vil gjere det mogleg å disponere større byteareal slik at høvet til å tilby attraktive areal i makeskifte vil bli større.

Posten skal vidare dekkje andre kostnader knytte til gjennomføring av skogvernet.

Den framlagde løyvinga på 101,9 mill. kr for 2004 skal dekkje kostnader knytte til allereie verna skog. Ut frå gjeldande kostnadsoverslag og behov for nytt vern er det også behov for ei tilsegnsfullmakt på til saman 20,2 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av det økonomiske tapet eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlane på denne posten òg dekkje andre kostnader som er knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

Gjennomføringa av nasjonalparkplanen, jf. St.meld. nr. 62 (1991-1992), vil følgje ei framdrift som sikrar at planen er sluttført i år 2010.

Ut frå overslag for utbetalingar på posten i 2004, er løyvinga foreslått auka med 3 mill. kr i høve til 2003. Ut frå dagens kostnadsoverslag er det gjort framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 58,2 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 35 Statlege tileigningar, nytt skogvern, kan overførast

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Regjeringa framhevar i forslaget til strategi for auka skogvern i St.meld. nr. 25 (2002-2003) at det er nødvendig å auke skogvernet i Noreg. Til arbeidet med nytt vern gjer ein derfor framlegg om ei løyving på 18 mill. kr på denne nye posten.

Løyvinga gir rom for ei offensiv vidareføring av skogvernet m.a. ved oppkjøp og vern av område, og midlar til å gjennomføre nye verneprosessar. Viktige utfordringar i dette arbeidet blir å redusere konfliktnivået, samtidig som det blir sikra god fagleg kvalitet i skogvernet.

Viktige utfordringar i dette arbeidet blir å redusere konfliktnivået, samtidig som ein sikrar god fagleg kvalitet i skogvernet. Pilotprosjektet for frivillig vern i samarbeid med Noregs Skogeigarforbund skal ha høg prioritet. Skogeigarforbundet har så langt komme med forslag til ca. 36 000 dekar skog for vern. Av dette er ca. 20 000 dekar produktiv skog. Det er aktuelt å utvide arbeidet med frivillig vern med fleire prosjekt, m.a. gjennom sluttføring av vern for prioriterte areal i Saugbruksskogane og gjennom å setje i verk eit samarbeidsprosjekt med NORSKOG. Regjeringa legg til grunn at frivillig vern vil kunne bli ein viktig konfliktdempande arbeidsmåte i det framtidige skogvernet.

Departementet har sett i verk ein prosess for å vurdere vern etter naturvernlova av området Trillemarka-Rollag Østfjell, som er eitt av dei største gammalskogsområda som er att i Sør-Noreg. Det blir lagt stor vekt på eit nært samarbeid med aktuelle kommunar og grunneigarar i planprosessen.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tapa eigarar og rettshavarar har ved barskogvern etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av skogområde som er verna eller føresett verna etter naturvernlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar. Posten dekkjer vederlagsordning for område som er under vurdering for vern.

Posten dekkjer òg utgifter til gjennomføring av makeskifteløysingar knytte til nytt vern og bruk av oppsjonsavtalar i den samanheng. For omtale av makeskifteløysingar visar ein til kap. 1427 post 33.

Midlane på denne posten skal vidare dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av skogvernet, som registrering og vurdering av verneverdiar, informasjonstiltak, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, m.v.

Den framlagde løyvinga på 18 mill. kr for 2004 skal dekkje kostnader knytte nytt vern. Det er òg behov for ei tilsegnsfullmakt på 40 mill. kr til nytt vern, jf. post 52 Overføring til skogvern under Jordfondet.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 52 Overføring til skogvern under Jordfondet

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2002 vart posten nytta til same føremål, jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002). Jordfondet er forvalta av Landbruksdepartementet. Vedtektene til fondet er endra slik at det også omfattar erstatningar for vern og vederlag i påvente av vern av skogsområde etter naturvernlova, frivillige kjøp av eigedom som er eller skal vernast, kjøp av makeskifteareal i samband med vern, og dekkje utgifter knytte til gjennomføringa av vernet.

Ein gjer framlegg om ei tilsegnsfullmakt knytt til posten på 40 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI. Fullmakta vil gi grunnlag for ei offensiv vidareføring av nytt skogvern, mellom anna ved at prioriterte område som hadde meldeplikt fram til 1. august 2003 kan vernast.

Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og delar av resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte trugsmål. Vidare skal tilskotsordninga nyttast til å avdekkje behov for nye tiltak eller gi grunnlag for innsats som kan redusere behovet for kalking i Noreg. I tillegg skal ordninga medverke til å betre høva for fritidsfiske. Tilskotsordninga blir forvalta dels av Direktoratet for naturforvaltning og dels av fylkesmennene.

Løyvinga er foreslått redusert med 15 mill. kr. Kalkingsverksemda har i dei seinaste åra vore på eit stabilt nivå med om lag 3 000 lokale prosjekt og 24 elvekalkingsprosjekt. Tilførsla av sur nedbør har på den andre sida blitt sterkt redusert dei siste åra. Mellom anna er svovelnedfallet redusert med om lag 65% sidan 1980. Som følgje av denne utviklinga har Direktoratet for naturforvaltning gjennomgått kalkinga for å tilpasse verksemda til forsuringssituasjonen. Sjølv om det vil ta lang tid før utsleppsreduksjonane får full effekt, viser gjennomgangen at det no er grunnlag for å redusere omfanget av kalkinga i dei områda som blir kalka i dag.

Med utgangspunkt i utviklinga i forsuringssituasjonen og tilgjengelege prognosar, er det rekna ut at kalkingskostnadene ved eksisterande prosjekt kan reduserast med rundt 5% pr. år. I tillegg vil det vere mogleg å redusere omfanget av tilknytt verksemd, samstundes som ein del igangverande prosjekt kan vidareførast innanfor ei lågare kostnadsramme. M.a. kan mindre hyppig kalking i mange lokale prosjekt gjennomførast utan særlege følgjer for vassmiljøet. Prosjekt som er viktige for dei ville laksebestandane vil bli vidareførte.

Tildelingskriterium

Tilskot kan gis til prosjekt i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskriden. I tillegg vil m.a. førekomst av organismar og fiskeslag som er følsame for forsuring bli vurdert ved prioritering av prosjekt. Prosjekt som er inkluderte i forslag til nasjonal handlingsplan for kalking og/eller fylkesvise planar for kalkingsverksemda blir prioriterte. Tilskot kan m.a. gis til kjøp, transport og spreiing av kalk og nødvendige installasjonar. Det blir òg gitt tilskot til tiltak innan fiskekultivering og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag og til utprøving av kalking og alternative tiltak i terrenget. Posten dekkjer òg informasjon om effektar av utførte tiltak og vegleiing om kalking i vatn og vassdrag. I tillegg blir det gitt tilskot til tiltak som gir allmenta betre høve til å fiske. Delar av tilskotsordninga er bundne i langsiktige tiltak.

Tilskotsmottakarar er organiserte lag som jeger- og fiskarforeiningar, fiskarlag, grunneigarlag o.l., og kommunar.

Ved tildeling av midlar skal det stillast vilkår om at fiske i området blir opna for allmenta etter retningslinjer gitt av miljøstyresmaktene, og at søkjaren medverkar med ein viss felles eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfinansiering, dugnadsarbeid, kultiveringstiltak o.a.

Oppfølging, kontroll og resultat

Resultatkontroll og oppfølging skjer gjennom undersøkingar av vasskvalitet og biologiske forhold i dei kalka vassdraga. Resultata er positive. Fiskebestandar er reetablerte og sikra og biologisk mangfald er reetablert gjennom kalking. På Sørlandet har laksefisket hatt ei svært positiv utvikling i dei kalka elvane. Direktoratet for naturforvaltning fekk i 2002 utarbeidd ein rapport om moglege negative effektar av kalking for det biologiske mangfaldet. Med unnatak av forbigåande effektar har kalkinga få negative verknader.

Post 72 Vederlag for rovviltskade, overslagsløyving

Posten omfattar erstatningar for tap av bufe og tamrein. Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Mål

Målet med ordninga er å sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorde rovviltskadar på bufe og tamrein slik dette er nedfelt i viltlova.

Løyvinga på post 72 dekkjer erstatningar for rovviltskadar på bufe og tamrein valda av store rovdyr. Erstatningar blir utbetalte i samsvar med forskrift fastsett i medhald av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 12 a. Det blir vist til «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 2. juli 1999 og «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt», fastsett 4. mai 2001. Erstatningane kan variere frå år til år, m.a. på grunn av naturgitte forhold. Løyvingsbehovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsløyving. Dokumentasjonen av skadane er betra etter kvart som innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappa opp i fylka. Skadedokumentasjonen er for heile landet no organisert i regi av Statens naturoppsyn.

Posten er auka noko for å kompensere for den generelle prisstigninga. Løyvinga på underposten som gjeld tap av villrein er auka med 4 mill. kr i tråd med tapsutviklinga dei siste åra.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gått gjennom for å sikre at vilkåra for erstatning er oppfylte.

Post 73 Førebyggjande tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak , kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og omfattar førebyggjande tiltak og omstillingstiltak mot rovviltskadar. Midlane kan òg nyttast til utviklingsarbeid med førebyggjande og konfliktreduserande effekt.

For 2004 vil det bli lagt særleg vekt på å føre vidare arbeidet med tiltak innan førebygging og omstilling med utgangspunkt i målsetjinga om differensiert bruk av verkemiddel i rovviltforvaltninga, jf. St.meld. nr. 35 Om rovviltforvalting, jf. Innst. S. nr. 301 (1996-97). Det vil bli lagt vekt på ei effektivisering av arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom satsing på kostnadseffektive fellestiltak som omfattar fleire sauebesetningar.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å finansiere tiltak som kan førebyggje rovviltskadar.

Oppfølging og kontroll

For tilskot til førebyggjande tiltak og omstilling gjeld særlege vilkår i kvart enkelt tilfelle. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. Når tilskot er gitt til m.a. FoU-tiltak, blir i tillegg kvaliteten på produktet kontrollert i forhold til dei forventningane som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 74 Tilskot til friluftslivstiltak, kan overførast.

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv, under dette tiltak som styrkjer allmenta sine interesser.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende rapporter.

Post 75 Internasjonale avtaler og medlemskap

Tilskotsordninga er primært knytt til ei rekkje arbeidsmål på resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, men fleire arbeidsmål under resultatområde 8 er òg relevante.

Mål

Målet for tilskotsordninga er å støtte organisasjonane som er nemnde ovanfor i deira arbeid internasjonalt for vern av biologisk mangfald og berekraftig bruk av biologiske ressursar, og å gjere Direktoratet for naturforvaltning og andre delar av miljøforvaltninga i stand til å delta i det faglege internasjonale nettverket desse organisasjonane utgjer. Det skjer ei kontinuerleg vurdering av organisasjonen sine målsetjingar og kva nytte Direktoratet for naturforvaltning kan ha av medlemskapen.

Posten skal dekkje utgifter til kontingent i samband med medlemskap i relevante internasjonale organisasjonar, under dette:

• Federation of Nature and National Parks of Europe (FNNPE)

• Conseil International de La Chasse (CIC)

• Verdas naturvernunion (Agency member) - The World Conservation Union (IUCN)

• Wetlands International (WI)

• BirdLife International (BI)

• Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)

Posten skal òg dekke utgifter knytte til relevante oppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemskapet, slik som i den nordatlantiske laksevernorganisasjonen - North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO). Kontingenten til NASCO er dekt over kap. 1400 post 71.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjennom deltaking i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane. I tillegg deltek Direktoratet for naturforvaltning på møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring.

Post 77 Tilskot til naturinformasjonssenter, kan overførast

Tilskotsordninga er i hovudsak retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og 2 Friluftsliv. Ein gjer framlegg om å auke posten med 4 mill. kr. Dette vil gjere det mogeleg å forsere etableringa av dei 5 nasjonalparksentra som enno ikkje er bygde (Reisa, Saltdal, Lierne, Røros/Elgå og Rosendal). Nasjonalparksenter er viktige i arbeidet med å gi informasjon og vegleiing til dei som besøkjer nasjonalparkane. Gjennom denne auken vil staten òg i større mon innfri forventningar som lokale aktørar har til statleg deltaking.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av nasjonalparksenter ved eksisterande og framtidige nasjonalparkar jf. omtale under resultatområde 1. Nasjonalparksentra sin hovudfunksjon er å formidle informasjon om natur- og kulturverdiar og medverke til ei god forvaltning av nasjonalparkane.

Løyvinga på posten dekkjer utgifter til forprosjektering og etableringskostnader for nye nasjonalparksenter, og tiltak innan informasjonsformidling ved eksisterande senter. Ein gjer framlegg om ei tilsegnsfullmakt på 2 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Oppfølging og kontroll

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir òg nytta stikkprøvekontroll, m.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Post 78 Friluftsrådas landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å medverke til arbeidet som skjer i paraplyorganisasjonen Friluftsrådas Landsforbund og i dei interkommunale friluftsråda. Tiltak som styrkjer allmenta sine interesser for friluftslivet vil bli prioriterte.

Friluftsrådas Landsforbund og dei interkommunale friluftsråda står for organisering av arbeidet med sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområde på vegner av det offentlege. Friluftsrådas Landsforbund vart oppretta 1988/1989 og har i dag 17 tilslutta interkommunale friluftsråd som til saman dekkjer ca. 158 kommunar med. 63% av befolkninga i landet.

Oppfølging og kontroll

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar skjer ved gjennomgang av rapportar som blir leverte til fastsette tidspunkt. Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmidlar blir òg tekne opp i årlege møte med Friluftsrådas Landsforbund.

Post 01 Ymse inntekter

Under posten blir m.a. ført inntekter ved sal av Direktoratet for naturforvaltning sine rapportar og andre produkt og oppdragsinntekter. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte under kap. 1427 post 01. I tillegg blir her inntektsført refusjon frå kap. 1425 til dekning av direktoratet sine utgifter over kap. 1427 post 01 til forvaltning av tilskotspostane på kap. 1425 og fondsforvaltninga av Viltfondet og Statens fiskefond med 4,5 mill. kr. Dette er i samsvar med ein fleirårig praksis.

Løyvinga under kap. 1427 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetansenettverket i samband med miljøretta bistand og bilateralt miljøsamarbeid. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte på kap. 1427 post 21. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 54 Gebyr

Inntektene på denne posten skal dekkje utgiftene til den obligatoriske jegerprøven som vart sett i verk frå 01.04.86.

Kvar jeger som går opp til prøven må betale eit eksamensgebyr på kr 200. Gebyrinntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1427 post 21 til å drive eksamensordninga. Det budsjetterte beløpet er basert på den venta årlege tilgangen på nye jegerar. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn og godtgjersler til faste og mellombels tilsette, husleige, oppvarming, IT, reiseverksemd, informasjonstiltak og andre driftsutgifter for Riksantikvaren. Posten dekkjer òg kjøp av konsulenttenester i samband med faglege prosjekt/utgreiingar. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til deltaking i kompetansenettverket for miljøretta bistand og anna oppdragsverksemd. Dei tilsvarande inntektene blir førte under kap. 4429 respektive post 02 og 09. Løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under dei to nemnde inntektspostane, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under postane 72 og 73

Posten dekkjer kostnader ved tiltak på freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, m.a. når Riksantikvaren står som tiltakshavar og gjennomfører tiltaket for eigar. Midlane på post 21 må sjåast i samanheng med midlane som er budsjetterte under tilskotspostane 72 og 73.

Posten dekkjer òg utgifter til innhenting av kunnskap og utviklingsarbeid, m.a. om metodar for teknisk vedlikehald og skjøtsel av ulike typar kulturminne, samisk kulturminnevern og kulturminneforvaltning i by- og tettstadsutvikling. Midlane blir nytta til kjøp av tenester frå m.a. forvaltningsmusea og NIKU. For 2004 vil nokre midlar under posten òg bli nytta til kjøp av vedlikehald- og istandsetjingstenester for bygningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigaransvar for. Desse utgiftene vart tidlegare dekte under post 72.

I tillegg dekkjer posten drift av kulturminnebasen. Databasen skal ha opplysningar om kva slag kulturminne som finst, kor dei er og kva vernestatus dei har, og vil kunne formidle kunnskap om kulturminneverdiane til m.a. lokalsamfunn, eigarar og andre interesserte.

Posten er redusert m.a. på grunn av prosjekt som er avslutta. Dessutan er det gjort ein teknisk opprydding mellom postane 01 og 21.

Post 50 Tilskot til Samisk kulturminnearbeid

Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samiske kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak nyttast til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid, og blir stilte til disposisjon for Sametinget.

Post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø, kan overførast, kan nyttast under post 21

Alle tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 3 Kulturminne og kulturmiljø. Posten blir nytta til tiltak som fører til forvaltning, vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne, kulturmiljø og verdifulle landskap. Dette kan skje gjennom direkte tilskot til eigarar av slike kulturminne, kulturmiljø og landskap. Ved større tiltak er det ofte både føremålstenleg og økonomisk mest gunstig at Riksantikvaren eller fylkeskommunane i staden for eigar av kulturminnet, kulturmiljøet eller landskapet står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Det skjer ved at Riksantikvaren eller fylkeskommunane kjøper tenestene og følgjer opp arbeidet. Tiltaket kjem i desse tilfella eigaren til gode, men kostnadene blir rekneskapsførte som driftsutgifter over post 21, jf. omtale under post 21.

Endringa på posten skuldast m.a. at midlar til fartøyvern, som tidligare vart førte opp på underpost 72.4 Kystkultur og fartøyvern, er foreslått flytt til post 74 Fartøyvern, som Stortinget oppretta ved behandlinga av budsjettet for 2003. Det er òg auka innsats for å styrkje arbeide med verdsarvområda. Det er vidare lagt inn meir midlar på posten i samband med finansieringa av eit besøkssenter ved Borgund stavkyrkje og for å gjere resultata frå Kaupangundersøkingane betre kjende i Noreg og i utlandet. Sistnemnde skjer i samarbeid med Utdannings- og forskingsdepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet. I tillegg er det flytt nokre midlar frå post 72 til post 73 Brannsikring, for å styrkje arbeidet med brannsikring av Bergstaden Røros.

For 2004 er det òg gjort nokre omdisponeringar mellom underpostane. Det er mellom anna flytt midlar frå underpost 72.2 til underpost 72.9 World Heritage List, nasjonale oppgåver, for å samle alle budsjettmidlane til verdsarvsområda på denne underposten.

Midlar som tidlegare vart gitt til fartøyvernsentra som tilskot til drift og investering i anlegga deira, og som tidlegare vart budsjetterte på underpost 72.4 Kystkultur og fartøyvern, er for 2004 flytte til underpost 72.7 Fartøyvernsentra. Det samla tilskotet til fartøyvernsentra til drift og investeringar blir ført vidare på same nivå som for 2003. Underpost 72.4 blir for 2004 berre nytta til tilskotsmidlar til kystkultur. I 2004 er alle tilskotsmidla til kystkultur som tidlegare var budsjetterte på underpost 72.2 samla på underpost 72.4. Det er i denne samanhengen flytta 10 mill. kr frå underpost 72.2. Dette inneber ei samla auka satsing på kystkultur med over 1 mill. kr i 2004 samanlikna med 2003.

Det er foreslått ei tilsegnsfullmakt under posten på 16,5 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VI, som er ei auke på 10 mill. kr samanlikna med 2003. Auken i fullmakt for 2004 inneber auka aktivitet på feltet ved at fleire større prosjekt kan setjast i gang i 2004. Dette inneber òg at planlegginga av prosjekt blir meir føreseieleg, og legg grunnlaget for meir rasjonell planlegging og gjennomføring.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under post 21

Hovuddelen av midlane på underposten dekkjer brannsikringstiltak i stavkyrkjene. Auken på posten i høve til 2003 skuldast at det er lagt inn ekstra midlar for å styrkje arbeidet med brannsikring av Bergstaden Røros. Brannsikringa av Bergstaden Røros er eit felles prosjekt mellom Riksantikvaren, Stiftelsen UNI, og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. Prosjektet vil venteleg vere ferdig i 2005 og har stor overføringsverdi til andre delar av landet.

Det er foreslått ei tilsegnsfullmakt under posten på 2 mill kr, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre utvalde kulturminne og kulturmiljø mot uventa øydelegging.

Midlane under posten blir nytta til tilskot til etablering av sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalde kulturminne og kulturmiljø. Drift, vedlikehald og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkyrkjene og tilskot til prosjekt som har relevans for brannsikring av andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø er prioriterte. Målgruppa er eigarar og forvaltarar av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakar. Fysisk kontroll frå Riksantikvaren kan òg vere aktuelt, under dette kontroll av om sikringstiltak, sikringsarbeid eller drift av sikringstiltak er gjennomførte på eit fagleg akseptabelt nivå.

Post 74 Fartøyvern, kan overførast

Posten vart oppretta av Stortinget ved behandlinga av statsbudsjettet for 2003. For 2004 er dei midlane under post 72.4 Kystkultur og fartøyvern som vart nytta til tilskot til å sikre og setje i stand utvalde fartøy i 2003, flytt til denne posten.

Mål

Målet med tilskotsordninga er å sikre og setje i stand eit representativt utval fartøy.

Oppfølging og kontroll

Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport med fotografi frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden av Riksantikvaren eller fylkeskommunen for å sjå til at kulturminnet er sikra og sett i stand etter antikvariske retningslinjer.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overførast

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda. Riksantikvaren representerer norske styresmakter i ulike internasjonale organisasjonar og er engasjert i fleire prosjekt. Posten dekkjer tilskot, medlemsavgifter, utgifter knytte til samarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid, under dette det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet under den bilaterale miljøvernavtala.

Nedgangen i budsjettmidlar på posten i høve til 2003 skuldast at midlar til tilskot til Den nordiske verdsarvestiftelsen (NWHF) teknisk er flytta til kap. 1429, ny post 76 Den nordiske verdsarvstiftelsen. Vidare er midlar til tilskot til drifta av den norske delen av ICOMOS, 0,1 mill. kr, teknisk flytta til kap. 1400 post 71.

Mål

Få internasjonalt samarbeid på feltet kulturminnevern styrt i ei retning som fell saman med norske politiske og fagpolitiske interesser, markere Noreg som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innanfor Riksantikvaren sitt fagfelt, og markere Noreg som eit land med særleg kompetanse på vern av kulturminne i tre.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølginga av spesielle prosjekt skjer gjennom referansearbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet. Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane.

Post 76 Den nordiske verdsarvstiftelsen

Posten er ny og dekkjer tilskot til Den nordiske verdsarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation, NWHF) gjennom ei grunnløyving på 3,5 mill. kr. Dette inneber ei auke på 1 mill. kr samanlikna med Saldert budsjett 2003. Tildeling av midlar til Den nordiske verdsarvstiftelsen vart gitt på post 75 Internasjonalt samarbeid i St.prp. nr. 1 for 2003.

Mål

Målet med løyvinga er å styrkje oppfølginga av verdsarvskonvensjonen til UNESCO. Den nordiske verdsarvstiftelsen skal m.a. fungere som eit knutepunkt for den samla innsatsen frå dei nordiske landa på området, tilby teknisk ekspertise, spreie informasjon og medverke til nyskapande prosjekt, reise midlar og tilby assistanse til utviklingsland.

Oppfølging og kontroll

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll.

Post 02 Refusjonar og diverse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar frå oppdragsverksemd for andre institusjonar o.a., jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under posten er òg budsjettert inntekter ved sal av Riksantikvaren sine rapportar og andre produkt. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetansenettverket i samband med miljøretta arbeid, jf. omtale under kap. 1429 post 01. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1429 post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er nedlagt som følgje av forslag i St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og midlane er førte opp under post 50.

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Beløpet på posten tilsvarer den samla avkastninga av kapitalen i Norsk kulturminnefond som er budsjettert under kap. 4432 post 80 Avkastning. Midlane under post 50 blir førte tilbake til kapitalen i fondet og gjennom dette stilt til disposisjon for dei formåla og prosjekta Norsk kulturminnefond støttar opp under. Ein mindre del av midlane vil gå til forvaltning av fondet, mellom anna lønn til sekretariatsleiar og administrative funksjonar, styrehonorar og reiser.

Mål

Målet med fondet er å leggje til rette for auka samspel mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av freda og bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Ordninga skal stimulere til auka verneinnsats frå eigarar og næringslivet si side, og til meir effektive samarbeidsformer mellom offentlege og private aktørar. Midlane frå fondet skal komme i tillegg til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål.

Midlane blir nytta til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminne og kulturmiljø og til prosjekt som fremjar verdiskaping, næringsverksemd og aktivitet i lokalsamfunnet. Prosjekt som gir synergieffektar, som løyser ut private midlar eller monaleg eigeninnsats skal prioriterast. Det skal i gjennomsnitt vere ei privat medfinansiering på 50% i dei prosjekta som fondet engasjerer seg i. Den private medfinansieringa skal vere minst 30% i kvart prosjekt.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren. I spesielle tilfelle er det òg aktuelt med kontroll på staden for å sjå til at tiltak er gjennomførte etter antikvariske retningslinjer og andre føresetnader for tilskotet.

Post 80 Avkasting frå Norsk kulturminnefond

Posten gjeld avkastninga av Norsk kulturminnefond. Avkastninga skal nyttast til tilskot til kulturminnetiltak og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. kap. 1432 post 50. Fondsmidlane er plasserte som kontolån i statskassa med rente tilsvarande renta på 10-års statsobligasjonslån.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter for Statens forureiningstilsyn. Posten dekkjer vidare midlar knytte til forsking, utgreiingar (FOU), IT-utgifter (under dette utgifter til drifting av RDS-systemet, miljøstatus etc.) husleige, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til:

• arbeidet innan overgjødsling og oljeforureining

• arbeidet innan helse- og miljøfarlege kjemikaliar

• arbeidet innan avfall og gjenvinning

• arbeidet innan klimaendringar, luftforureining og støy

• bistandsarbeidet i samsvar med avtalen med NORAD

• miljøtilstanden i Noreg

Posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4441, postane 04, 05 og 09, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Posten er auka med 9,6 mill. kr som følgje av ei parallelljustering av utgifter og inntekter i samband med spesialavfallsforskrifta, auka satsing på forenkling av regelverk, reinseteknologi innan avløpssektoren, kartlegging av nye miljøgifter og implementering av rammedirektivet for vatn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter SFT kan få ved å måtte fjerne spesielle typar avfall slik som eigarlaust spesialavfall, spesialavfall frå konkursbu eller spesialavfall som eigaren ikkje klarer å ta hand om på ein forsvarleg måte, jf. forureiningslova §§ 74 og 76.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast

Posten er knytt til resultatområda 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og 6 Avfall og gjenvinning. Posten blir nytta til å dekkje utgifter til undersøkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak i forureina grunn og forureina sediment som er forureina med farlege miljøgifter som f. eks. PCB. Som ei oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav blir posten foreslått styrkt med 10 mill. kr i 2004 for å kunne forsere arbeidet med oppryddingstiltak og tiltaksretta undersøkingar i område med forureina sediment.

Målet for tiltaka er å hindre at forureina grunn, vatn og sediment som skriv seg frå tidlegare verksemd, feildisponering av avfall o.l., skal medføre fare for helseskade, alvorleg forureining, eller anna alvorleg miljøulempe. Det er òg viktig å hindre skade på viktige norske næringar, som f.eks. fiskeri- og havbruksnæring. Utgiftene til opprydding skal i prinsippet dekkjast av den eller dei som etter forureiningslova er ansvarlege for å motverke eller rydde opp i forureining. Ansvar kan gjerast gjeldande for private, kommunar eller ein statleg sektor.

Forureinar betalerprinsippet ligg til grunn for arbeidet på dette feltet, og så langt det er mogleg vil pålegg etter forureiningslova bli nytta som verkemiddel for å sikre opprydding i forureina sediment. Det vil likevel vere ulike situasjonar der det er aktuelt at Miljøvernforvaltninga dekkjer delar av utgiftene til undersøkingar og/eller opprydding der:

• Staten ved miljøvernforvaltninga er den ansvarlege for forureininga.

• Den ansvarlege ikkje kan identifiserast, ikkje er betalingsdyktig og/eller av andre grunnar ikkje kan stå for ei god opprydding.

• Det hastar med å få rydda opp. Staten forskotterer oppryddingskostnadene for å komme raskt i gang, og vil krevje kostnadene refunderte frå den ansvarlege i etterkant.

• Miljøforvaltninga vil skaffe fram grunnlag for å leggje til rette for kunnskapsinnhenting og formidling, m.a. ved å gjennomføre pilotprosjekt.

• Det av andre grunnar er urimeleg at den ansvarlege skal dekkje alle kostnadene.

I tillegg kan posten nyttast til å medverke til utarbeiding av fylkesvise tiltaksplanar for opprydding i forureina sediment i større fjordområde, til planmessig kartlegging og oppfølging av forureiningssituasjonen, til undersøkingar og utgreiingar for å leggje til rette for ein målretta og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet, og til å dekkje utgifter knytte til eit nasjonalt råd for sedimentsaker, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav.

Fordi tiltaka strekkjer seg over fleire år, er det foreslått å vidareføre bestillingsfullmakta knytt til posten med 20 mill. kr, jf. Forslag til vedtak V. Løyvinga er auka med ca. 42% frå 2002 til 2003, og blir trappa opp ytterlegare i 2004, slik at auken i alt blir på ca. 70%. I tillegg er bestillingsfullmakta styrkt monaleg i perioden.

Post 63 Tilskot til kommunale avløpstiltak, kan overførast

Tilskotsordninga har vore knytt til styresmaktene sitt pålegg om reinsing av avløp som eit ledd i arbeidet for å nå måla under resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining. Alle prosjekt vart ferdigstilte i 2003 og posten er no nedlagt.

Post 65 Tilskot til heilskapleg vassforvaltning, kan overførast

For 2004 er posten innlemma i rammetilskotet til kommunane under Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Post 73 Tilskot til biloppsamlingssystemet

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Mål

Tilskotsordninga er ein del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med oppsamlingssystemet er å sikre forsvarleg og miljøvennleg innsamling og behandling av bilvrak frå heile landet.

Ordninga skal vere sjølvfinansierande, dvs. at inntekter og utgifter skal balansere over tid. Inntektene kjem frå vrakpantavgifta på førstegongsregistrerte køyretøy, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og frå inntekter ved sal av stålet i vraka. Vrakpantavgifta blir fastsett på bakgrunn av prognosar for forventa nybilsal og talet på pantevrak, jf. kap. 1441 post 75. Det blir gitt driftsstøtte på kr 591 pr. motteke vrak til godkjende oppsamlingsplassar for å sikre gjennomføring av dei miljøvernoperasjonane dei er pålagde å utføre i samband med mottak av vrak.

• Det blir gitt transportstøtte til presse- og transportoperatørane til dekning av kostnadene for pressing og frakt av vraka frå oppsamlingsplassane til behandlingsanlegga. Transportstøtta skal sikre at ingen delar av landet fell utanom oppsamlingsordninga på grunn av høge transportutgifter. Storleiken på tilskotet er m.a. avhengig av kva som kan oppnåast ved sal av bilvraka til fragmenteringsverka, jf. kap. 4441 post 08. Tilskotet inneber ei plikt for tilskotsmottakaren til å samle inn vrak frå dei godkjende oppsamlingsplassane.

• Posten dekkjer òg utgifter til ulike utgreiingar og tiltak som miljøvernstyresmaktene treng for å administrere ordninga.

Den delen av det eksisterande avgiftssystemet som gjeld utbetaling av pant til bileigar vil bli ført vidare inntil vidare. Ein viser til omtale under resultatområde 6 når det gjeld EU-direktiv om utrangerte køyretøy (2000/53/EU).

Oppfølging og kontroll

Driftstilskotet blir utbetalt av Oslo distriktstollstad etter mottak av ei vrakpantkvittering for at bilvraket er motteke for behandling.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsløyving

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Mål

Tilskotsordninga er ein del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med denne tilskotsordninga er å stimulere bileigar til å levere utrangerte bilar til godkjent biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast.

Posten dekkjer utbetaling av vrakpant, og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileigaren. Med jamne mellomrom kjem det spørsmål om å innføre særskilt høg vrakpant for å gjere bilparken yngre. Dette vart gjennomført i 1996 ved at det vart utbetalt ein ekstra vrakpremie på kr 5 000 i tillegg til den ordinære vrakpanten på kr 1 000 pr. vrak. Dette kosta staten nesten 1 mrd. kr og førte til at snittalderen på bilparken vart redusert frå 10,4 år til 9,9 år i 1996.

Ei evaluering av ordninga vart presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1998-99). Evalueringa var basert på rapportar utarbeidde av Transportøkonomisk institutt. Konklusjonen var at miljøeffekten var liten i forhold til kostnadane og at tiltaket derfor var samfunnsøkonomisk ulønnsamt.

I 1998 vart dei periodiske køyretøykontrollane (EØS-kontroll) innført. Køyretøy som ikkje oppfyller krav til trafikktryggleik og avgassutslepp blir enten avskilta og vraka eller utbetra. Det er rimeleg å tru at ein stor del av dei køyretøya som vart leverte inn som følgje av særskilt høg vrakpant i 1996 enten ville ha blitt vraka eller utbetra for å oppfylle krava i kontrollen.

På denne bakgrunnen ser det ikkje ut til å vere føremålstenleg å innføre ei særskilt høg vrakpant på nytt. Vrakpanten for 2004 vil såleis vere kr 1 500. Det er venta at ca. 100 000 køyretøy blir vraka i 2004.

Oppfølging og kontroll

Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. For å sikre at bilvraket har rett til vrakpant, blir kvitteringa kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. Kontrollen skjer elles ved kontroll av lager på oppsamlingsplassane og rekneskap med vedlegg.

Post 76 Refusjonsordningar

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og resultatområde 6 Avfall og gjenvinning og resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy.

Post 77 Tilskot til innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB, kan overførast

For å sikre auka innlevering av PCB-ruter vart det i statsbudsjettet for 2002 oppretta ein eigen toårig tilskotspost. Isolerglasruter som inneheld PCB er spesialavfall og skulle leverast til spesialmottak for særskilt handtering. Posten har no eksistert i to år og blir nedlagt som planlagt frå 2004.

Bransjen sjølv fullfinansierer no ordninga.

Post 78 Tilskot til energiutnytting frå sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overførast

Føremålet med tilskotsordninga er å stimulere til utnytting av energi frå anlegg som sluttbehandlar avfall. Ordninga er knytt til avgifta på sluttbehandling av avfall og omfattar energiproduksjon frå avgiftspliktige forbrenningsanlegg og deponi. Det er foreslått løyvd 37,5 mill. kr.

I St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikkgår Regjeringa inn for å redusere utsleppa av klimagassar, m. a. ved å leggje opp til auka bruk av avfall som energikjelde til erstatning for fossilt brensle. Spillvarme frå forbrenningsanlegg, deponigass m. m. er vidare viktige energikjelder i den miljøvennlege omlegginga av energiforsyninga, jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000) til Energimeldinga.

Regjeringa føreslår ei omlegging av avgifta på sluttbehandling av avfall, jf. omtale under kap. 13, Resultatområde 6 Avfall og gjenvinning.

Innføring av den føreslåtte tilskotsordninga i samband med avgiftsomlegginga, avheng av godkjenning av EFTA sitt overvakningsorgan (ESA). Dersom godkjenning blir gitt vil avgiftsomlegginga tre i kraft frå 01.07.04 med Statens forureiningstilsyn som forvaltar av tilskotsposten. Dersom tilskotsordninga ikkje blir godkjent, vil Regjeringa presentere eit alternativ til den føreslåtte tilskotsordninga i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Regjeringa ser det som uheldig at tilskotsordninga ikkje er på plass og at utsleppsavgifta på forbrenning av avfall ikkje blir innført før 1. juli 2004, og er innforstått med at dette inneber framhalden uvisse i rammevilkåra for dei involverte. Regjeringa finn det likevel nødvendig å vente på avklaring frå ESA med omsyn til tilskotsordninga, nettopp for å unngå uvisse om kor vidt Regjeringa sitt forslag til tilskotsordning vil kunne gjennomførast.

Post 01 Refusjon av kontrollutgifter

Posten blir nedlagt, då Grenlandsordninga vart lagt om i 2003.

Post 02 Inntekter, SFT si Beredskaps- og kontrollavdeling i Horten

Posten vart lagd ned då Beredskaps- og kontrollavdelinga i Horten vart overført til kap. 4062 Kystverket under Fiskeridepartementet frå 01.01.03.

Post 04 Gebyr

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skal betale, er det innført gebyr på forureinande verksemd. Posten omfattar gebyrinntekter frå konsesjonsbehandling og kontroll.

Vidare omfattar posten gebyrinntekter frå tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og produkt.

Inntekter fastsette i forskrift om førehandsmeldingar av nye kjemiske stoff, jf. resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar, blir òg førte under denne posten.

Posten omfattar òg gebyrinntekter i samband med ny forskrift om plikt til å betale gebyr til SFT ved levering og deklarering av spesialavfall.

Inntektene frå denne ordninga har tidlegare vore inkludert i budsjettet ved meirinntektsfullmakt og har følgjeleg ikkje framgått av tabellen ovanfor. Auken på 7,0 mill. kr i år skuldast ei budsjetteknisk parallelljustering av både utgiftssida (jf. kap. 1441, post 01) og inntektssida knytt til dette gebyret.

Auken elles på posten med 1,5 mill. kr har samanheng med avviklinga av den særskilte kontroll- og overvakingsordninga for Grenland (jf. tidlegare kap. 4441, post 01). Avviklinga av ordninga frigjer ressursar til auka kontrollinnsats elles, og inntektene er derfor godskrivne denne posten.

Kap. 1441 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 05 Leigeinntekter

Inntektene omfattar dei leigeinntektene Statens forureiningstilsyn har i samband med utleige av nokre kontorlokale og utleige av konferansesenteret. Meirinntekter under posten gir grunnlag for meirutgifter under kap. 1441 post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 08 Inntekter frå sal av bilvrak

Løyvinga er rekna ut under føresetnad av levering av 100 000 bilvrak til fragmentering, jf. utgifter kap. 1441 post 73.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene er knytte til oppdrag i samband med Statens forureiningstilsyn sitt samarbeid med NORAD, m.a. gjennomgang og evaluering av miljøprosjekt og institusjonsbygging i samarbeidsland. Dette samarbeidet vil bli utvikla vidare og trappa opp, jf. kap. 1441 post 01. Kap. 1441 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter, under dette utgreiing, informasjon m.m., for Produktregisteret. Posten er redusert i forhold til 2003 budsjettet.

Post 70 Statens miljøfond, rentestøtte

Rentestøtta er venta å utgjere kr 200 000 i 2004. Rentestøtta utgjer differansen mellom tidlegare gitte lån med låg rente og gjennomsnittsrenta på 5-års statsobligasjonar.

Post 90 Statens miljøfond, lån, kan overførast

Det blir ikkje ført opp løyving på denne posten fordi alle lånetilsegner vil bli utbetalte i 2003.

Post 91 Innbetaling av avdrag

Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 14,0 mill. kr for 2004.

Post 80 Renteinntekter

Basert på fortløpande lån og utbetalingar er renter m. m. utrekna til 7 mill. kr. Inntektsposten inkluderer òg rentestøtte gitt under kap. 2422, post 70.

Post 21 Betaling for statsoppdraget, kan overførast

Det er ein generell reduksjon i ramma til Statens kartverk for 2004. Det blir gjennomført ved ei skarpstilling av aktiviteten i Statens kartverk, samstundes med at ein reduserer talet på fylkeskartkontor i samsvar med Stortinget sitt vedtak. Dette gjer det mogleg å halde oppe innsatsen på sjøkartlegging og auke kjøp frå private på mellomlang sikt.

Vidare er ansvaret for skredkartlegginga overført til Nærings- og handelsdepartementet, noko som inneber ei overføring på 2,5 mill. kr til kap. 905 Norges geologiske undersøkelse. Det er gjort ei teknisk endring på vel 1 mill. kr i samband med flytting inn i Statens hus i Vest-Agder. Det er lagt til i underkant av 2 mill. kr til kompensasjon for endra utrekning av arbeidsgivaravgift. Statens bidrag sikrar ei samla finansiering av Kartverket si hovudverksemd, bygging og vedlikehald av ein nasjonal geografisk infrastruktur, og oppgåva som staten si fagstyresmakt på kartområdet. Det blir utarbeidd spesifiserte produksjonsmål og aktivitetar som grunnlag for departementet si styring med og kontroll av statsoppdraget.

Det er behov for ei bestillingsfullmakt på 90 mill. kr i samband med arbeidet med å etablere moderne elektroniske sjøkart for norskekysten, jf. Forslag til vedtak V nr. 2.

Ein gjer òg framlegg om at inntil 3 mill. kr kan omdisponerast mellom denne posten og kap. 2465 post 45, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 24 Driftsresultat

Statens kartverk er ei statleg forvaltningsbedrift som styrer den interne økonomien etter bedriftsøkonomiske rekneskapsprinsipp, mens statsbudsjettet og statsrekneskapen blir rapporterte etter kontantprinsippet. Kartverket si tilknytingsform vil bli nærare vurdert i samråd med Finansdepartementet, i og med at den konkurranseretta verksemda blir seld ut. Miljøverndepartementet foreslår derfor at driftsresultatet blir sett til 0.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten skal omfatte alle varige investeringar over kr 200 000. Grensa er auka m.a. for å få samsvar med nasjonal nyskaffingsverdi i reglane for offentlege nyskaffingar.

Kartverket sitt produksjonsutstyr er it-basert. Produksjonsverksemda omfattar behandling av store datamengder frå oppmåling av sjø og land, edb-basert kartproduksjon mv. Kartverket må løpande fornye og utbetre utstyrsparken sin for å kunne utnytte effektivitetsvinstane i ny teknologi i produksjonen sin, og møte etterspørselen etter nye produkt. Det budsjetterte investeringsnivået svarer likevel ikkje til meir enn ca. 2,5% av totalomsetnaden.

Posten kan overskridast ved sal av utstyr der inntektene blir rekneskapsførte under kap. 5645 post 45, jf. Forslag til vedtak II nr. 2.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinstitutt har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til instituttet si samla forskings- og ekspedisjonsverksemd. Som eksempel på to forskningsprosjekter kan nevnes:

Norsk-russisk isbjørnprosjekt

Det er ikkje gjennomført teljingar av den norske bestanden av isbjørn sidan byrjinga av 1980-talet. Eit påliteleg estimat over bestanden er eit heilt vesentleg utgangspunkt for å kunne overvake utviklinga og påvise endringar, og for å kunne sikre ei best mogleg forvaltning. Nyare forskingsresultat tyder på at Noreg og Russland deler ein felles bestand i området Svalbard - Frans Josefs Land.

Etter initiativ frå norsk side vart det i 2003 starta eit treårig samarbeidsprosjekt for å få etablert eit nødvendig og sikkert estimat for denne felles bestanden av isbjørn. Prosjektet kjem på i alt 4,5 mill. kr over tre år.

Norsk-russisk forskingssamarbeid i Arktis

Overvaking av miljøsituasjonen i norsk del av Arktis er ei av hovudoppgåvene for Norsk Polarinstitutt. For å følgje utviklinga og beskrive endringar i miljøet i Arktis i eit breiare perspektiv, er data frå omkringliggjande område heilt essensielle. Norsk Polarinstiutt starta i 2003 eit toårig samarbeidsprosjekt med Arctic & Antarctic Research Institute of Roshydromet i St. Petersburg med det formål å samle og samanstille norske og russiske miljødata for Arktis. Data skal vidare presenterast og gjerast tilgjengelege for brukarane gjennom ein felles internettportal. Prosjektet kjem på ca. 1,3 mill. kr over to år.

Løyvinga under posten omfattar vidare midlar til sekretariat for International Arctic Science Committee og Svalbardkurset.

Posten dekkjer òg utgifter knytte til sals- og oppdragsverksemd, utgifter knytte til drift av polarforskingsfartøyet R/V «Lance», og utgifter knytte til leige og drift av Polarmiljøsenteret. Dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4471 postane 01 og 03. Løyving kan overskridast dersom det er tilsvarande meirinntekt under dei to nemnde postane, jf. Forslag til vedtak II nr.1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til vitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i det internasjonale Antarktissamarbeidet og midlar til gjennomføring av dei norske Antarktisekspedisjonane.

Noreg medverkar gjennom forskingsinnsats og aktiv deltaking i arbeidet under Antarktistraktaten og Miljøprotokollen til eit globalt samarbeid for vern av det sårbare miljøet i Antarktis. Det er ein nær samanheng mellom å ha innverknad og å vere til stades, og norsk polarforsking i Antarktis har derfor ein viktig politisk og fagleg funksjon.

Løyvinga skal òg dekkje oppgraderinga av den norske forskingsstasjonen Troll i Dronning Maud Land til heilårsstasjon. Vidare skal løyvinga medverke til å dekkje utgiftene til etablering og drift av ei flystripe på blåisen ved Troll-stasjonen, som også er ein del av det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud Land Air Network).

Med denne satsinga vil Noreg styrkje sin nærvær i Antarktis betydeleg, og også medverke i større grad til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis som det reinaste og minst påverka villmarksområdet i verda.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda.

Mål

Stipendmidlane skal auke kompetansen innanfor den norske polarforskinga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Oppfølging og kontroll

Det blir kravd innsendt ei rekneskapsoversikt og ein kort fagleg rapport om gjennomføringa.

Post 01 Sals- og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publikasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige av feltutstyr, transportmiddel, under dette utleige av forskingsfartøy, husleigeinntekter og andre inntekter. Kap. 1471 post 01 kan overskridast tilsvarande eventuelle meirinntekter under denne posten, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterne oppdrag for andre offentlege instansar og frå det private næringslivet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1471 post 01, jf. Forslag til vedtak II nr. 1.