Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 39

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Syria, Haiti, Afghanistan, Ukraina, Israel-Palestina, Etiopia, Libya, Dr Kongo og sabotasjen mot gassrørledningene Nord Stream I og II.

«The Security Council has a responsibility to act to prevent and end acts of aggression, atrocities, and certainly breaches of territorial integrity. We deeply regret that this resolution failed to be adopted due to a single member casting its veto. It is wrong that Russia, an invading force, can also prevent Council action aimed at ending this aggression».

FN-ambassadør Mona Juul i
Sikkerhetsrådets møte om Ukraina 30. september

Mandag 26. september avholdt Sikkerhetsrådet en uformell, interaktiv dialog (IID) om den humanitære situasjonen i Syria. Dette uformelle, lukkede møtet er et direkte resultat av Sikkerhetsrådets resolusjon 2642 om grensekryssende humanitær assistanse til Nordvest-Syria, som ble vedtatt i juli i år. FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths og hans kolleger fra Ocha orienterte. I tillegg til rådsmedlemmene deltok også berørte land fra regionen samt enkelte giverland.

Samme dag var det ekstraordinært møte om situasjonen i Haiti. Kina hadde bedt om en åpen orientering i lys av økende vold og uro i landet. Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for FNs politiske kontor på Haiti (Binuh), Helen La Lime, orienterte. Det gjorde også Valerie Guanieri fra Verdens matvareprogram (WFP) og Ghada Waly fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet. La Lime tegnet et dystert bilde av situasjonen i landet der økonomisk og politisk krise sammen med gjengkriminalitet har skapt en humanitær katastrofe.

Ameirah Obaid Mohamed Obaid Alhefeiti,  fra FN-delegasjonen til De forente arabiske emirater. Foto:FN
Ameirah Obaid Mohamed Obaid Alhefeiti, fra FN-delegasjonen til De forente arabiske emirater var blant innlederne under det ekstraordinære møtet om Haiti. Foto: FN

Rådets medlemmer uttrykte bekymring for den negative utviklingen i Haiti og la vekt på at man må finne en vei ut av krisen. Norge uttrykte bekymring for seksuell og kjønnsbasert vold og understreket at en politisk løsning på krisen er helt nødvendig. Møtet ble ellers preget av at Sikkerhetsrådet innen kort tid skal motta rapporter fra Haitis myndigheter om hvordan de vil bidra til en politisk løsning, samt forslag fra generalsekretæren til tiltak som kan bedre sikkerhetssituasjonen. Rådet vil deretter på ny vurdere å innføre tiltak, inkludert sanksjoner, som kan bidra til å stabilisere situasjonen i Haiti.

Tirsdag 27. september avholdt rådet kvartalsvis åpen orientering om situasjonen i Afghanistan og FNs politiske oppdrag i landet, Unama. Nestleder for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama), Markus Potzel, leder for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Ghada Waly, samt den kvinnelige afghanske sivilsamfunnsrepresentanten Fawzia Koofi orienterte. Potzel ga en omfattende, men dyster oppdatering om situasjonen Afghanistan med fokus på blant annet menneskerettighetssituasjonen, særlig for kvinner og jenter, sikkerhetssituasjonen, og den økonomiske og humanitære situasjonen. Han oppfordret det internasjonale samfunnet til å bidra mer til den humanitære responsplanen, som er kraftig underfinansiert.

UNODC redegjorde for deres arbeid med å kartlegge narkotikavirksomhet, menneskesmugling og annen kriminalitet. Koofi uttrykte skuffelse over det internasjonale samfunns respons samt Unamas gjennomføring av sitt politiske mandat på menneskerettighetsfeltet, men uttrykte også håp om større engasjement for afghanske kvinner og jenter framover. Flertallet av rådsmedlemmene, inkludert Norge, tok spesifikt opp situasjonen for jenter og kvinner og ga uttrykk for sine forventinger til et mer inkluderende styresett i Afghanistan. Flere uttrykte også bekymring for at den humanitære situasjonen skal forverres gjennom vinteren. Norge uttrykte samtidig tydelige forventninger til Taliban, særlig hva gjelder jenters rett til utdanning.

Fawzia Koofi, representant for det afghanske sivilsamfunnet. Foto: FN
Fawzia Koofi, representant for det afghanske sivilsamfunnet ga en dyster oppdatering på situasjonen i landet. Foto: FN

Norge tok i tillegg initiativ til en felles presseuttalelse med alle valgte og innkommende rådsmedlemmer, med krav til Taliban om å oppheve utdanningsforbudet.

Samme ettermiddag møttes rådet etter forespørsel fra USA og Albania for å diskutere de såkalte folkeavstemmingene i Ukraina.  FNs undergeneralsekretær og leder for FNs politiske avdeling Rosemary DiCarlo USG orienterte. Ukrainas president Zelenskyj deltok digitalt fra Ukraina. DiCarlo var klar i sin tale: de såkalte folkeavstemningene som dels blir gjennomført under trussel med våpen er ulovlige og reflekterer på ingen måte folks vilje.

Ukrainas president Zelenskyj sa at Russland konsekvent bryter folkeretten. De såkalte folkeavstemningene og forsøkene på annektering av ukrainsk territorium var bare det siste i en lang rekke eksempler på det. Han la vekt på at verdenssamfunnet må isolere Russland, ba om nye og harde sanksjoner mot Russland og at de kastes ut av alle multilaterale fora.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (på skjerm), taler til Sikkerhetsrådet. Foto: FN
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (på skjerm), taler til Sikkerhetsrådet. Russlands FN-delegasjon lytter. Foto: FN

Norge sto sammen med flertallet av Sikkerhetsrådets medlemmer i sin klare fordømmelse av de såkalte folkeavstemningene og slo fast at disse er et grovt brudd på Ukrainas suverenitet og territorielle integritet og på prinsippene i FN-pakten. Enkelte andre av rådets medlemmer valgte en mindre direkte tilnærming, og fokuserte heller på prinsippet om alle lands suverenitet og territorielle integritet uten å komme med en klar fordømmelse av de såkalte folkeavstemningene.

Onsdag 28. september avholdt Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den israelsk-palestinske konflikten. Tema for den åpne orienteringen var kvartalsrapporten om gjennomføring av resolusjon 2334 (også kjent som «bosettingsresolusjonen»). FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om den seneste utvikling på bakken. Wennesland uttrykte særlig bekymring for ny israelsk militær tilstedeværelse på Vestbredden og israelske forsøk på å legitimere disse juridisk. Rådsmedlemmene, inkludert Norge, uttrykte bekymring over den siste tids bosettingsaktivitet og økte voldshendelser på Vestbredden, og flere trakk frem behovet for beskyttelse av barn og ansvarliggjøring. Norge trakk dessuten frem statsminister Lapids støtte til to-statsløsningen under hans tale i FNs generalforsamling uken før møtet som et skritt i riktig retning.

På onsdag møttes rådet også i lukket format i form av såkalt uformell interaktiv dialog (IID) om situasjonen i Etiopia. FNs spesialutsending til Afrikas horn, Hanna Tetteh, orienterte. AU var invitert til møtet, men stilte ikke. Etiopias FN-ambassadør, Taye Atske Selassie Amde, deltok, mens ambassadør Mona Juul holdt Norges innlegg.

Torsdag 29. september startet med vedtaksmøte om migrantsmugling utenfor Libyas kyst, hvor kapittel VII-autorisasjonene fra resolusjon 2240 (2015) ble fornyet. Mandatet gir medlemsstatene autorisasjon til å foreta inspeksjon, og eventuell konfiskering, av fartøy utenfor Libyas kyst som mistenkes for smugling av migranter eller menneskehandel. Autorisasjonene er tett knyttet til EU-operasjonen Irini i Middelhavet. Resolusjon 2652 ble enstemmig vedtatt.

Dernest avholdt rådet månedlig møte om FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil), denne gang kun som lukkede konsultasjoner. FNs assisterende generalsekretær, Martha Pobee, orienterte rådet. Møtet var det første rådsmøte om Libya etter utnevnelsen av Abdoulaye Bathily som ny spesialrepresentant (SRSG) for Unsmil. Nåværende mandat for Unsmil utløper ultimo oktober. Etter utnevnelsen av ny spesialrepresentant er det håp om at rådet kan fremforhandle en substansiell ettårig forlengelse av mandatet snarere enn kun tekniske forlengelser på tre måneder.

Samme ettermiddag møttes rådet for sitt månedlige møte om elimineringen av programmet for kjemiske våpen i Syria, denne gang i form av en åpen orientering og lukkede konsultasjoner. FNs høyrepresentant for nedrustning Izumi Nakamitsu orienterte. Hun vektla at det fortsatt er en rekke utestående saker i dialogen med syriske myndigheter, og beklaget restriksjonene som hindrer inspektører fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, (OPCW) å besøke Syria. Norge gjentok støtten til OPCW og manet syriske myndigheter til å samarbeide med organisasjonen. Vi understreket videre at vi ikke kan tolerere manglende straffeforfølgelse av dem som står bak slike angrep eller at det globale forbudet mot bruk av kjemiske våpen undermineres.

Fredag 30. september avholdt rådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i DR Kongo og FNs fredsbevarende operasjon i landet (Monusco). Kvartalsvis møte hvor generalsekretærens spesialrepresentant og leder for Monusco, Bintou Keita, orienterte. Det samme gjorde professor Emery Mudinga som representant for kongolesisk sivilsamfunn. Keita berømmet kongolesiske myndigheter for framgang i forberedelsene til valget i 2023 og trakk også fram at den økonomiske situasjonen er bedret. Samtidig er sikkerhetssituasjonen i den østlige delen av landet fortsatt svært krevende, og Monusco er under stadig press fra en opinion som er kritisk til deres tilstedeværelse, noe som har ført til flere alvorlige voldsepisoder mot operasjonen.

Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for Monusco, Bintou Keita. Foto: FN
Bintou Keita, generalsekretærens spesialrepresentant og leder for Monusco orienterer Sikkerhetsrådet om FNs fredsbevarende operasjon i DR Kongo. Foto: FN

Keita trakk også fram at det er behov for internasjonal støtte til de ulike regionalt ledede initiativene for fred og stabilitet i DR Kongo og regionen. Blant Sikkerhetsrådets medlemmer var det flere som benyttet anledningen til å understreke alvoret i dødsfallene blant Monuscos styrker på grunn av voldelige opptøyer. Det var generell enighet om behovet for en fredelig valggjennomføring, og flere medlemmer, inkludert Norge, uttrykte bekymring for den vedvarende spente stemningen mellom DR Kongo og Rwanda, samt for den humanitære situasjonen i landet.

Fredag ettermiddag var rådet samlet for å realitetsbehandle resolusjonsutkast fremsatt av USA og Albania som fordømte de nylig avholdte såkalte folkeavstemmingene i Donetsk, Luhansk, Kherson and Zaporizjzja og den påfølgende russiske annekteringen av områdene. Som forventet hindret Russland resolusjonsutkastet å bli vedtatt ved å legge ned veto. Kina, Gabon, India og Brasil stemte avstående, mens Norge og rådets øvrige ni medlemmer stemte for resolusjonen. I den norske stemmeforklaringen understreket FN-ambassadør Mona Juul at Russlands unilaterale annektering av landområder i Ukraina er i strid med folkeretten og dermed ikke har noen juridisk gyldighet, og vil heller ikke på noen måte endre Ukrainas suverenitet eller territorielle integritet innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser.

Umiddelbart etter vedtaksmøtet avholdt rådet et ekstraordinært møte om sabotasjeaksjonene mot gassrørledningene Nord Stream I og II. Assisterende generalsekretær Navid Hanif fra FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker, Sergey Kurpiyanov fra Gazprom og Marc-Antioine Eyl-Mazzega, leder for Senter for energi og klima ved det franske utenrikspolitiske instituttet, orienterte. Innlederne redegjorde faktuelt for ødeleggelsene på gassrørledningene, og trakk opp det de mente var konsekvensene for de globale energimarkedene, miljø og klima, samt den spente geopolitiske situasjonen.

Det var Russland som hadde bedt om møtet, og de stod alene om mer enn å antyde, uten bevis, at det er USA som står bak sabotasjen. Utover dette var alle rådets medlemmer enige om at alt tyder på at hendelsen er resultat av en villet handling. De fleste uttrykte dyp bekymring for ødeleggelse av slik sivil infrastruktur og konsekvenser for energileveranser og priser, ikke bare i Europa men globalt. Flere rådsmedlemmer viste til behovet for en grundig og uavhengig etterforskning. Norge uttrykte i den sammenheng støtte til etterforskningen som Sverige og Danmark har igangsatt. Det norske innlegget la også vekt på at Norge er seg bevisst sitt ansvar som stor gassleverandør.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken: