50 millioner til oversetting av læremidler til ukrainsk

Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til oversetting av læremidler og digitale ressurser til ukrainsk. I tillegg foreslås det 86,5 millioner kroner mer til skoler på grunn av at det kommer flere flyktninger.

– Ukrainske barn og elever som kommer til Norge skal raskt komme inn i trygge gode skoler og barnehager. Nå sørger vi for at skolene og barnehagene har læremidler og pedagogisk materiell på plass, slik at overgangen mellom Ukraina og Norge skal bli så god som mulig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Det innebærer blant annet at flere av verktøyene som mange skoler allerede bruker til opplæring for nyankomne elever skal utvides til å også dekke ukrainsk. Disse vil også bli utviklet på russisk der det ikke allerede fins.

– Ulike barn vil ha ulike behov når de kommer til Norge. Det er kommunene som har ansvaret for å gi elevene den opplæringen de har krav på, men på nasjonalt nivå skal vi støtte kommunene i denne jobben. Når vi nå kommer med ukrainsk læremateriell og pedagogisk materiell, håper vi at det kan lette arbeidet, sier Brenna.  

Av de 50 millionene skal 40 millioner kroner gå til å til å oversette og utvikle læremidler for skolene og pedagogisk materiell til barnehagene. 10 millioner kroner skal brukes på å tilpasse digitale ressurser til ukrainsk og utvikle fjernundervisningstilbud som kan brukes av kommunene som ikke klarer å få tak en ukrainsktalende lærer lokalt.

I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet kommunene og fylkeskommunene får til opplæring av barn og unge som søker opphold med 86,5 millioner kroner. Det økte anslaget skyldes flyktninger fra krigen i Ukraina.

Vil dra nytte av ukrainske lærere

En viktig oppgave for myndighetene vil være å kartlegge hvilken kompetanse de voksne har, deriblant hvem som er lærere.

– Ukrainske lærere kan gi viktige bidrag inn i norsk skole. Det er mulig i dag å ansette ukrainske lærere midlertidig, enten som lærere eller som assistenter. Jeg oppfordrer kommunene til å bruke det handlingsrommet de har allerede. Dette vil kunne gi trygge rammer for de ukrainske barna som kommer, sier Brenna.

I dag kreves det godkjenning for å få å fast stilling som lærer i norsk skole, men på visse vilkår er det likevel mulig å jobbe midlertidig uten godkjenning. For å jobbe som assistent, er det ingen kompetansekrav. I tillegg må ukrainere som ønsker å jobbe i barnehager og skoler ha norsk politiattest.

Elevene skal følge norske læreplaner

­Alle barn som skal bo i Norge lenger enn tre måneder skal få skoletilbud etter norske læreplaner. Det er viktig at barn får et tilbud om skolegang så raskt som mulig, for å bidra til stabilitet og litt normalitet i en ellers vanskelig og kaotisk livssituasjon.

– ­Vi vet ikke hvor lenge krigen varer eller hvor raskt barna kan flytte tilbake. Derfor er det viktig at barna får vanlig skolegang også fra et integreringsperspektiv. Vi må derfor planlegge både for at de skal være i norsk skole en stund, samtidig som de skal beholde tilknytningen til Ukraina, spesielt med tanke på språk, sier Brenna.

Kommunene kan velge å gi hele eller deler av opplæringen for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler (innføringstilbud) dersom kommunen vurderer at dette er til elevens beste, og foreldrene samtykker til dette. Men opplæringen under slike vilkår skal også skje etter norske læreplaner. For nyankomne elever er særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag, særlig viktig.

– Når det er sagt, så vet vi at det er ulike initiativ knyttet til undervisning i og på ukrainsk, inkludert fjernundervisning fra Ukraina. Dette er jo tilbud som elevene kan velge å følge som supplement til opplæringen som gis i norsk skole, sier Brenna.