Trygghet i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet

Krigen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa dramatisk. Regjeringen foreslår derfor umiddelbare tiltak.

– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger. Det vi legger fram i dag er et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp. Dette er solidaritet i praksis. Vi skal sette kommunene våre i stand til å klare denne jobben. Det vil kreve mer av barnehagene, skolene, helsevesenet, frivilligheten og på mange andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Invasjonen av Ukraina har vist at Russland er villig til å bruke militær makt for å oppnå sine mål.

– For norsk og europeisk sikkerhet er dette et tydelig vendepunkt. Da er det helt nødvendig at vi raskt styrker forsvarsevnen vår for å møte en endret sikkerhetspolitisk situasjon, sier statsministeren.

Solid forsvar og god beredskap

Det er ingen militære trusler som retter seg direkte mot Norge, men den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg.

– Regjeringens viktigste oppgave nå er å sørge for trygghet. Folk skal være sikre på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Vi foreslår derfor ekstrabevilgninger for å møte den nye situasjonen og behovet for en forsterket sivil og militær beredskap. Nå inviterer vi resten av partiene til et bredt forlik for å trygge Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. 

Regjeringen foreslår at utgiftene til forsvar og sivil beredskap økes med 3,5 milliarder kroner for 2022. Dette er tiltak som kan iverksettes raskt og gir umiddelbar effekt. Forsvarstiltakene bygger på fagmilitære råd fra forsvarssjefen.

Tiltak for å ta imot ukrainske flyktninger

Krigen har så langt tvunget mer enn fire millioner ukrainere på flukt fra landet. Alle europeiske land bistår i denne krisen, også Norge. Regjeringen foreslår økonomiske tiltak på totalt 10,7 milliarder kroner.

Det legger til rette for at Norge i første omgang kan ta imot 30 000 flyktninger fra Ukraina i tillegg til 5 000 flyktninger fra andre områder. Det tas også høyde for omfordeling av 2 500 på flukt fra Ukraina i nærområdene, samt medisinsk evakuering av inntil 550 pasienter og deres pårørende.

– Flyktningene fra Ukraina skal ha det trygt og godt i Norge mens de er her. Vi håper å gi ukrainerne en så normal hverdag som mulig. Barna skal gå i barnehage eller på skole, og vi vil legge til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet, sier statsministeren.

Regjeringen ser på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være mulig for kommunene å ta imot mange flyktninger på kort tid, og samtidig yte gode nok tilbud.

– Flyktningsituasjonen vi nå står overfor vil kreve mye av norske kommuner. Mange var på vei tilbake til en normalsituasjon etter pandemihåndtering, men står plutselig i en ny og krevende situasjon. Regjeringen foreslår nå en rekke tiltak som skal gi kommuner og lokalsamfunn gode forutsetninger for å håndtere oppgavene vi nå står foran, sier finansministeren.

I dag kom nye tall fra norske kommuner på hvor mange de kan bosette. Så langt har kommunene sagt ja til å ta imot i overkant av 23 000 flyktninger. 81 kommuner har ikke kommet med sine svar ennå, men flere kommuner har meldt at de kommer til å svare i løpet av kort tid.

– Kommunene jobber nå hardt for å bosette et historisk høyt antall flyktninger. Det er stor vilje til å bosette, og jeg er imponert over jobben som nå gjøres i kommuner over hele landet, sier statsministeren.

Samlet oversikt over tiltakene regjeringen foreslår.

Styrking av den sivile og militære beredskapen:

Integrering og inkludering av flyktningene:

Tiltak for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina:

Tiltakene regjeringen foreslår beløper seg til totalt 14,4 milliarder kroner. Forslagene forutsetter vedtak i Stortinget.