Fylkesnytt fra Telemark 2/2014

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Seljordsutstillinga Dyrsku'n 2014 som arrangeres 12. – 14. september for 148. gang. I år er det landbruks- og matminister Sylvi Listhaug som åpner utstillinga fredag 12. kl. 14.00. Hun vil seinere på dagen møte bl.a. leder av Bondelaget, Lars Petter Bartnes, sammen med leder av Bonde- og Småbrukarlaget, Anne Merete Furuberg, og andre landbruksprofiler til debatt.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Seljordsutstillinga Dyrsku'n 2014 arrangeres 12. – 14.september for 148. gang! 

Dyrsku'n i Seljord er Norges største handels- og landbruksmesse med om lag 600 utstillere og 80 000 besøkende i løpet av helga arrangementet pågår. Både bønder og folk helt uten landbrukstilknytning besøker messa, og mange tar turen fra Vestlandet over fjellet for å være med på Dyrsku'n hvert år. 

I år er det Sylvi Listhaug som åpner utstillinga kl 14.00 på fredag, og hun vil seinere møte bl.a. leder av Bondelaget, Lars Petter Bartnes, sammen med leder av Bonde- og Småbrukarlaget, Anne Merete Furuberg, og andre landbruksprofiler til debatt. Vi tipper at interessen for debatten blir stor, for Telemarkingene har sterke synspunkt på landbrukspolitikk og strukturendringer. 

Dyrsku'n starta i 1866 med Telemarkskua som den største attraksjonen. Mye har skjedd siden oppstarten, og markedsplassen er i dag mangedoblet i størrelse. Maskinselgere er rikt representert under Dyrsku'n, og bønder tar «storhandelen» denne helga. Ellers er både lokalmatprodusenter, organisasjoner, håndtverkere, lokale butikker, landbrukssamvirke, skognæringa og andre godt representert. Heldigvis kan vi fortsatt oppleve Telemarkskua på årets Dyrsku'n, og husdyrutstillinga har fortsatt en framtredende plass i arrangementet med dømming og oppvisninger av både ku, geit og hest. Publikum vet å sette pris på den sterke satsingen på lokalmatprodusenter. Matkvartalet er en opplevelse med lukter, smaker og synsinntrykk. 

Dyrsku'n er en god møteplass mellom by og land som stadig vokser i omfang og innhold. Barn, voksne og eldre stortrives med ulike aktiviteter og tilbud. Vi oppfordrer alle som ikke har vært på Dyrsku'n før til å ta turen og oppleve en skikkelig genuin landbruksmesse der tradisjoner og kultur møter teknikk og innovasjon.

Både store og små er med på husdyrutstillinga på Dyrsku'n.
Både store og små er med på husdyrutstillinga på Dyrsku'n. (Foto: Leif Jamtveit)

Lokalmatprisen Telemark 2014   

Dagligvarekjeden Meny tok vinteren 2013 initiativ til å opprette en lokalmat pris for Telemark. Etter hvert har dette utviklet seg til et samarbeid mellom Meny, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Mersmak. Bakgrunnen for å opprette en lokalmat pris i Telemark er en økende interesse og etterspørsel etter mat med lokal identitet, samt et ønske om å øke lokal verdiskaping knyttet til mat og synliggjøring av matmangfoldet i Telemark. Sist men ikke minst er det et ønske om å hedre de som gjør en innsats på lokalmatfeltet i vårt fylke. Prisen skal og virke som inspirator for fortsatt utvikling og produksjon av lokalmat i Telemark. Prisen kan deles ut til nye eller eksisterende produsenter i Telemark. Viktige kriterier for tildeling er stort fokus på kvalitet, design, innovasjon og kommunikasjon.

Prisen har fått navnet «Lokalmatprisen Telemark», og vil bli delt ut for andre gang under årets matfestival Mersmak i Skien. 

Om årets prisvinner
Prisvinneren har etablert seg i 1984 i Telemark. Gården startet med oppdrett av gjess. Noen år senere kom det også ender til gården. I 2000 åpnet et eget gårdsslakteri på gården som fortsatt pr. i dag er landets eneste private småskala-slakteri for fjørfe. To år senere utvider gården ytterlige og starter nå opp med produksjon av kylling med annerledes kvalitet. Markedet tar godt imot dette produktet som får navnet gourmetkylling. I 2004 blir gården godkjent for økologisk drift og leverer nå også økologisk kylling i markedet. Gården øker produksjonen stadig vekk og gir i dag arbeid til 16 årsverk utenom eierne selv. 

Årets lokalmatprisvinner. Fra venstre ordfører i Drangedal Karianne S. Reiten, prisvinnerne Halvor og Magnus Olsen, og Mersmakleder Magne Dyrland.
Årets lokalmatprisvinner. Fra venstre ordfører i Drangedal Karianne S. Reiten, prisvinnerne Halvor og Magnus Olsen, og Mersmakleder Magne Dyrland. (Foto: Bob Gottschal, Fylkesmannen i Telemark)

Eierne har hånd om hele verdikjeden: fra utklekking av egg via oppdrett og slakt til levering i butikk og restaurant. Eierne har fokus på kvalitet i alle ledd. Produktene blir omsatt i butikker i nedre Telemark men hovedmarkedet ligger nok i Oslo-området. Eierne har utviklet produkter med spesielle kvaliteter i samarbeid med kokker og leverer hele tiden produkter som markedet vil ha. Et eksempel er en glutenfri kyllingpølse med andefett som er et godt alternativ for mennesker med spesielle behov i matveien. Økologisk kylling og gourmetkylling er andre eksempler på gode og sunne produkter som også har dyrevelferd i høgsetet. En viktig grunn til det er gårdens eget slakteri som gjør at dyrene slipper lange transportavstander og får en skånsom behandling. Dette er bra både for dyrene og for kjøttkvaliteten. 

Produktene har fått et godt navn i markedet og nærmest selger seg selv. Eierne har ikke utarbeidet stort med markedsføringsmateriell. Kundenes behov for informasjon dekkes til en viss grad gjennom informasjon på hjemmesiden – her har eierne et forbedringspotensial.

Eierne har tidligere fått flere utmerkelser som «Årets nyskaping 2012» av Det norske måltid med produktet andekråsconfit og i 2014 ble de vinneren av Teknologisk matforumspris for kompetansefremmende tiltak.

Lokalmatprisen Telemark 2014 ble tildelt Holte Gård fra Drangedal. 

Vinnerproduktene Holte Gård.
Vinnerproduktene fra Holte Gård fra Drangedal. (Foto: Bob Gottschal, Fylkesmannen i Telemark)
  

 

Fløtningsfondet er oppbrukt!

Historie

Tømmerfløtning på Telemarkskanalen.
Tømmerfløtning på Telemarkskanalen. (Foto: Per Kristoffersen, Fylkesmannen i Telemark)

Etter 350 års drift ble fløtningen i Skiensvassdraget avsluttet i 2006. Dette var en direkte følge av at Union papirfabrikk ble lagt ned.  Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var den siste institusjonen i Norge som drev kommersielt med tømmerfløtning. Historisk har fløtning vært den viktigste måten å transportere tømmer på, på elver og stryk, og over vann og store sjøer. Fløtningen i Telemark foregikk de siste årene med bruk av slepebåter som dro klubber av buntet tømmer over innsjøen Norsjø, og videre gjennom Løveid og Skien sluser til Union. 

Alle eiendeler i Skiensvassdraget fellesfløtningsforening er solgt, og gjenværende midler overført til et utviklingsfond som skulle komme skogbruk og skogindustri til nytte. 

Økonomi
Samlet kapital i fondet inkl renter har vært ca 11 millioner kroner.  Av dette er det brukt 4,6 millioner til «Masterplan for skogsbilveier i Telemark» og 4,3 millioner til «Nytt transportadministrasjonssystem 2009 – 2012».  De resterende 2,1 millioner er brukt til beslektede prosjekter innen transport og logistikk knyttet til skogsvirke. 

Masterplan skogsbilveier
Det er utarbeidet grundige rapporter og planer for utbedring av 482 veianlegg med 1168 km vei. Dette utgjør 24 prosent av skogsveinettet i Telemark. De viktigste skogsbilveiene i fylket hvor det trengs opprusting er med i dette utvalget, og aktuelle utbedringstiltak som breddeutvidelse, større stikkrenner og bedre snuplasser er beskrevet og kartfestet. Både skogeierne og transportørene har medvirket til befaring og utvelgelse av aktuelle skogsveier.

Det er også gjort analyser for nye skogsveier, og behov for utbedring av bruer og øvrige flaskehalser. 

Vogntog med tømmer.
Vogntog med tømmer. (Foto: Per Kristoffersen, Fylkesmannen i Telemark)

Transportadministrasjon
Skog-Data har i samarbeid med skognæringa utarbeidet et nytt datasystem for styring og avlønning av alle transportoppdrag for tømmer og flis.  Systemet er basert på 3 moduler:

  1. TrPlan, transportplanlegging
  2. TrProd, produksjon av ordrebøker og fraktbrev
  3. TrOppgjør, transportfakturering og transportavregning

Dette har vært et nødvendig utviklingsarbeid som har vært krevende å sette ut i produksjon, da det er vanskelig å ta i bruk ny teknologi som skal kommunisere med eldre systemer.  Det nye systemet fungerer i dag bra, og er vesentlig bedre og mer omfattende enn de gamle, særlig på rapportering. Opplegget er landsdekkende. 

Konklusjon
Det er utfordrende å satse på kostbare utviklings- og analyseprosjekter, hvor både ulike private aktører og det offentlige kan ha interesser.  Det er krevende å prioritere langsiktige foran kortsiktige behov, det skal velges slitesterke løsninger, og noen må betale regningen.

Vi har i Telemark vært heldige å ha et fond hvor rasjonell transport for skogsvirke har vært hovedformålet.  Det arbeidet som er utført mener vi har stor nytte langt utover fylkets grenser. 
 

Massevirke fra Telemark tar nye veier

Etter 133 års drift ble Union fabrikker i Skien nedlagt i 2006, noe som naturlig nok har medført store endringer i tømmerflyten i Telemark. Union hadde et forbruk på opp mot 600 000 m3 massevirke og flis årlig. 

I dagens Telemark produserer Vafos Pulp AS i Kragerø ubleka slipemasse med basis i et årlig forbruk på ca. 80–100 000 m3 gran massevirke.  Tømmeret til Vafos blir i hovedsak transportert på tradisjonell måte – direkte fra skogen til fabrikk med tømmerbil. 

Med unntak av dette volumet må nå det meste av massevirket eksporteres ut av fylket på jernbane eller båt. Det samme gjelder flis fra Telemarksbruket AS i Bø. Med økte volumer er det behov for utbedring av tømmerterminaler både for opplasting til jernbane og til båt. 

Det foreligger nå planer om utvidelse av tømmerkaia på Herre i Bamble kommune. Dette er en dypvannskai, med det offisielle navnet AT Terminal AS.  AT Skog SA eier og driver terminalen, mens Nortømmer AS har avtalefestet rett til utskiping av tømmer. I 2013 ble det utskipet et volum på 135 000 m3. 

Kaifronten ønskes utbedret og forlenget til 120 m lengde. Dette vil gi mulighet for lagring av 2500–3000 m3 langs kaifront som kan lastes direkte med kranen på båten. 

Et spennende alternativ som blir vurdert er å bruke tre som byggemateriale både i konstruksjon og kaidekke. 

Terminalen på Herre er en av fire tømmerkaier som er med videre i søknadsprosessen for å få tilskuddsmidler til kaianlegg fra Landbruksdirektoratet. 

Mulig område for ny kaifront i Bamble.
Mulig område for ny kaifront i Bamble. (Foto: Hans Jørgen Aase, Fylkesmannen i Telemark)

  

Nye sømløse skråfoto over Grenland

I Grenland er det gjennomført et skråbildeprosjekt med finansiering etter malen i Geovekst.  Deltagere her er, i tillegg til kommunene som ble fotografert, landbruket, Fylkesmannen i Telemark, Statens vegvesen region sør, Jernbaneverket region sør, Kartverket Skien og Kragerø energi. 

Hele Porsgrunn og et utvidet sentrum av Skien er fotografert med 10 cm oppløsning, mens resterende areal av Skien samt Bamble og Kragerø er fotografert med 20 cm oppløsning.  Alle objekter er med på 12 bilder og bruker kan orienter seg i bildene slik at interesseområdet kan sees fra nord, øst, syd, vest, eller som vanlige vertikalbilde (flybilde).  Bildene, som er tatt på ettersommeren 2013, har 3 zoom-nivåer.  Skråbildene er integrert som en modul i Fylkesmannens kartportal. 

Skråbilder fra kartportalen, samme område vist fra sør og fra vest.

Skråbilder fra kartportalen, samme område vist fra sør og fra vest.
Skråbilder fra kartportalen, samme område vist fra sør og fra vest.