Fylkesnytt fra Telemark 1/2014

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om satsinga på fjellandbruket i Buskerud og Telemark som tar form.

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om satsinga på fjellandbruket i Buskerud og Telemark som tar form. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

 

Satsinga på fjellandbruket i Buskerud og Telemark tar form

Jordbrukslandskap i Grungedal, Vinje kommune.

Jordbrukslandskap i Grungedal, Vinje kommune. (Foto: Aud Torild Stensrød)

Bakgrunn

 Kartet viser de 14 kommunene som er med i satsinga på fjellandbruket.
Kartet viser de 14 kommunene som er med i satsinga på fjellandbruket. (Ill.: Fylkesmannen i Telemark)

I 2013 ble det satt av 2 mill. kroner årlig i 3 år til felles satsing på fjellandbruket i Buskerud og Telemark. Fylkesmannen i Telemark er tildelt koordinerende ansvar for satsinga. 

Satsingen på fjellandbruk skal skje i de såkalte «fjellkommunene», dvs. kommuner som har mer enn 50 % av arealet over 700 moh. I Buskerud er det 8 kommuner som kommer under fjellkommunebegrepet og i Telemark er det 6 kommuner. Samlet er altså 14 kommuner i vårt område omfattet av satsingen. 

Vi har så langt diskutert satsingen åpent med lokallaga fra landbruksorganisasjonene, representanter fra landbrukskontora og flere ordførere i de utvalgte kommunene. Det ble enighet om å fokusere på 4 viktige tema:

  • Ungdom som vil satse
  • Beitebruk i inn- og utmark
  • Kunnskap og produsentmiljø
  • Samarbeid

En annen viktig avgjørelse er at vi ønsker å se på de økonomiske midlene som en samlet pott for hele regionen og ikke splitte den opp fylkesvis. Vi har tro på at dette styrker satsingen og kan gi grunnlag for erfaringsutveksling, gjensidig inspirasjon og nye nettverk. 

Det var også bred enighet om å rette midlene i størst mulig grad mot konkrete tiltak hos næringsutøverne. 

Styringsgruppe er nå på plass
Vi ble enige om å opprette en styringsgruppe som skal være sentrale i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for bruken av midlene og tildele økonomisk støtte til satsinger og tiltak. Styringsgruppa er nå utnevnt etter forslag fra de ulike aktørene i fjellkommunene. Styringsgruppa består av 10 medlemmer: 

  • Ordfører fra hvert fylke (2 personer)
  • Representant fra den kommunale landbruksforvaltninga i hvert fylke (2 personer)
  • Representant fra lokallagene for Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget i hvert fylke (4 personer)
  • Landbruksdirektørene i begge fylker (2 personer) 

Fylkesmannen i Telemark sitter med sekretær som innkaller, forbereder og deltar på møtene uten stemmerett. Alle styrerepresentantene har varamedlemmer fra samme organisasjon. 

Fylkesmennene i Buskerud og Telemark har den siste tida jobbet med utkast til retningslinjer for bruk av midlene til satsinga på fjellandbruket. Det blir styrets første oppgave å bearbeide og vedta retningslinjene. Vi håper å gjennomføre første styremøte i løpet av mars måned. 

Når retningslinjene for bruk av midler er på plass, skal midlene lyses ut og mulighetene for å søke økonomisk støtte gjøres kjent. Vi håper på mange søknader og støtte til ulike satsinger i vår region. 

Informasjon og eierforhold er viktig for å skape entusiasme

Vi har lagt vekt på å gjøre satsinga kjent for både gårdbrukere, kommunal landbruksforvaltning og den politiske ledelsen ved ordførerne i de utvalgte kommunene. Vi har opprettet egen temaside for fjellandbruket knyttet til hjemmesida til Fylkesmannen i Buskerud og Telemark. Her legger vi ut nyheter og bakgrunnsstoff for satsinga. Vi forsøker også å publisere innspill, spørsmål og kommentarer til satsingen som blir sendt fra ulike aktører. 

Før jul sendte vi ut julekort til alle gårdbrukere og andre ressurspersoner i de utvalgte kommunene. Sammen med ønske om god jul og godt nytt år, informerte vi kort om satsinga og orienterte om den nettbaserte temasida. 

Vi har videre fått laget rollups for å synliggjøre satsinga på fjellandbruket som vi bruker i ulike sammenhenger. 

Vi har tro på at synlighet er viktig og god informasjon helt avgjørende, for å skape engasjement og eierforhold til satsingen. Engasjement skaper grunnlag for lokalt forankra tiltak og satsinger som kan omsøkes for midler. Vi vil vurdere om det er behov for lokale informasjonsmøter i hver kommune etter hvert. Det er også mulig å utarbeide egen logo for satsinga. Slike valg bør styringsgruppa involveres i.

Vi synes det har vært spennende og berikende å samarbeide to fylker om denne satsingen, og vi har stor tro på at samarbeidet vil gi en ekstra dimensjon til satsinga.

Vi ønsker mer bruk og videreforedling av lokale raser og produkter.
Vi ønsker mer bruk og videreforedling av lokale raser og produkter. (Foto: Hamish Moore, Morgedal Utvikling A/S)

Kontaktperson: Marita Bruun, tlf. 35 58 62 68, e-post: fmtembr@fylkesmannen.no

 

Gledeleg auke i stell av ungskogen i 2013

Om ein vil ha god økonomi ved foryngingshogst, må ein stelle skogen. Det inneber m.a. å redusere tretalet når trea er 1–4 m høge. Då minkar konkurransen i rot- og kronesjiktet og sjansen for at trea fortset å stå opprette når det kjem mykje snø aukar. 

I 2013 sørgde skogeigarane i Telemark for at det blei gjort ungskogpleie på 22 300 daa. Det er ein gledeleg auke på 14 % frå 2012. Aktiviteten har auka jamt dei tre siste åra. Likevel ligg aktiviteten langt under ønska nivå. 

Vi meiner auken er eit resultat av eit samarbeid mellom AT Skog og Fylkesmennene i Agder-fylka og Telemark. Samarbeidet inneber m.a. at det er tilsett ein skogkulturleiar i AT Skog med Telemark som arbeidsfelt. Skogkulturleiaren har planting og ungskogpleie som hovudansvar. Han arbeider saman med fleire lokale faghjelparar som skaffar skogkulturoppdrag. Fylkesmannen i Telemark støttar satsinga med renter frå skogfondet og med tilskott frå Bygdeutviklingsfondet. 

Fylkesmannen har tru på fortsatt auke i skogkulturaktivitet i Telemark i åra framover! 

Faghjelp og skogsarbeider Torgeir Eklund i sving med ryddesaga på skogdagen i Gjerpen 2013.
Faghjelp og skogsarbeider Torgeir Eklund i sving med ryddesaga på skogdagen i Gjerpen 2013. (Foto: Espen Nordstrand)

Kontaktperson: Liv Aakre, tlf. 35 58 62 58, e-post: fmtelaa@fylkesmannen.no

 

Stor satsing på ombygging av skogsbilveinettet i Telemark

Til tross for svingninger i internasjonale markeder for tømmer og skogprodukter og store utfordringer for norsk skogindustri, viser aktiviteten og investeringer i ombygging av skogsbilveinettet i Telemark at det er optimisme i skognæringen. Skogeierne i Telemark investerer til dels store beløp i ombygging, opprusting og vedlikehold av skogsbilveinettet. Det er nærmere 500 mil med skogsbilveier i fylket, en veilengde som tilsvarer strekningen Skien-Kirkenes og tilbake. Det ble investert 12,1 mill. kr i bygging og ombygging av skogsbilveier i fylket i 2013.

Nybygd skogsbilvei. Veungenveien, Flåbygd.
Nybygd skogsbilvei. Veungenveien, Flåbygd. (Foto: Anne Aasdalen)

For å gjennomføre en sikker transport av tømmer på et stabilt skogsbilveinett som står imot normale regnskyll, nedbør og bruk, er det stort behov for ombygging av eldre skogsbilveier i Telemark. Det ble ombygd 30,5 km skogsbilveier i 2013, tilsvarende 35,4 km i 2012. Det ble bygd 5,4 km nye skogsbilveier, 6,7 km i 2012.

Prisen for nye skogsbilveier var kr 720 pr meter i 2013, en økning fra 629 kr i 2013. Økningen i kostnaden pr meter bygd vei kan både skyldes generell prisstigning, men samtidig at moderne byggeteknikk gir svært solide og varige veier med mindre behov for ettersyn og vedlikehold, men også dyrere. Kostnaden for ferdig godkjente skogsbilveier, både bilveier og traktorveier i 2013, er på kr 12,7 mill. kr, med samlet mengde offentlige tilskudd på 4,1 millioner utbetalt til disse veiene.

Det bygges og ombygges også en god del skogsveier uten tilskudd i Telemark, 2,0 km skogsbilveier og 40,4 km traktorveier til en samlet kostnad på 3,8 millioner  kroner. 

Det er gjennomført et skogsbilveiprosjekt i Telemark i perioden 2009–2013, der det er sendt ut planer for ombygging og vedlikehold av til sammen 482 veianlegg med en samlet lengde på 1200 km. Prosjektet er gjennomført med midler fra «fløtningsfondet» som ble opprettet etter at tømmerfløtningen til Skien sluttet da papirfabrikken Union ble lagt ned i 2005. En stor del av søknadene om ombygging av skogsbilveier de to siste årene er på skogsbilveier registrert i dette veiprosjektet. 

Kontaktperson: Per Kristoffersen, tlf. 35 58 62 57, e-post: fmtepkr@fylkesmannen.no

 

Landbruks- og matmelding for Telemark blir Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Telemark

Fylkesmannens landbruksavdeling har gjennom 2013 jobbet tett sammen med Telemark fylkeskommune om å utarbeide egen Landbruks- og matmelding for Telemark. Det er Telemark fylkeskommune som eier meldingen.

Landbruks-og matmelding Telemark

Fylkesmannen landbruksavdeling har imidlertid bestemt at Landbruks- og matmelding for Telemark skal brukes som vårt regionale bygdeutviklingsprogram (RBU). Med flere involverte aktører (fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge) er det alltid spennende å samarbeide for å samordne målsetninger og innsatsområder som bidrar til å løfte den landbruksbaserte næringsutviklingen. Gjennom Landbruks- og matmeldingen ønsker alle samarbeidende aktører å kunne bidra til lønnsomhet i landbruket, slik at vi kan bygge videre på de produksjonsgreinene der Telemark har naturgitte fortrinn og bærekraftige muligheter. 

Landbruks- og matmeldingen er en politisk visjon, et ønske, en retningslinje for å ta vare på matproduksjon i Telemark for framtiden, og på hvilken måte vi kan tilrettelegge for økt verdiskaping og utvikling av det tradisjonelle landbruket og bygdenæringer.  Dokumentet består av to deler: 

  • Del I beskriver status og utviklingstrekk i landbruket i Telemark. Et omfattende læreverk som viser nå-situasjon, utfordringer og muligheter som landbruket regionalt står foran innen husdyr- og planteproduksjon og bygdenæringer. 
  • Del II retter fokus mot tiltak for å øke rekruttering og verdiskaping i landbruket i Telemark. Det vektlegges tre hovedstrategier for å oppnå målene: tiltak for driftsrådgiving ved eierskifte, tiltak for en positiv utvikling innafor flere av produksjonene og næringer i landbruket og etablering av ei tankesmie som skal ha fokus på langsiktige positivt utvikling av landbruket og landbruksbaserte næringer. Et eget kapittel som viser viktigheten av å ta være på det genetiske mangfoldet innen husdyravl tar for seg Telemarkskua. Flere tiltak vil prioriteres for å øke populasjonen av Telemarkskyr. 

Dokumentet har blitt politisk behandlet og det arbeides med et handlingsprogram for å følge opp målsetningen i Landbruks- og matmeldingen. 

Kontaktpersoner:
Marita Bruun, tlf. 35 58 62 68, e-post: fmtembr@fylkesmannen.no.
Francisco J. Granados Pérez, tlf. 35 58 62 96, e-post: fmtefjg@fylkesmannen.no.
  

Store vinter-variasjoner i fylket

Det har generelt vært en svært grå og nedbørsrik vinter i store deler av fylket. Nedbøren har utelukkende kommet som snø i de øvre og indre områdene i fylket, og her er en nå i ferd med å snø helt bort. I enkelte hyttefelt stikker bare pipene opp, skiløpere må legge seg på kne for å lese skilt og kart, og brøytebilene får ikke lenger lempa snøen over brøytekantene. 

Vinter i øvre Telemark.
Vinter i øvre Telemark. (Foto: Aud Torild Stensrød)

De nedre kystkommunene i Telemark fikk en voldsom snøperiode i januar, men nedbøren har nå gått over til regn. Det har nå regnet daglig i ukesvis, og folk er i ferd med å glemme hvordan sola ser ut. Nå ligger jordene bare for snø og graset grønnes siden bakken er helt uten tele. Skiturer i nærområdet er helt utelukket, og mange tar fram syklene. Vi håper på opptørking og en tidlig og god våronnperiode for kornprodusentene i år, i motsetning til i fjor! 

I Midt-Telemark har snøen vært omtrent fraværende i hele vinter, og gradestokken viser plussgrader dag og natt. Vi håper temperaturmåleren fortsetter å vise varmegrader i tiden framover. Vi kan få en tidlig blomstring i fruktfeltene, og da er nattefrost svært ødeleggende for avling og kvalitet. 

Det er jammen godt at vi mennesker ikke kan styre været! Ellers tror vi noen ville fått kjeft for ensidig valg av vær og skjevfordeling av snø i år! 

Februar i Skien.

Februar i Skien. (Foto: Aud Torild Stensrød)

Kontaktperson: Marita Bruun, tlf. 35 58 62 68, e-post: fmtembr@fylkesmannen.no.