Konkurransekraft i maritim næring

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Rederiforbundet, mandag 31. mars 2014

Sjekkes mot fremføring

Deres Majestet, damer og herrer,

Tusen takk for invitasjonen hit.

Den maritime næringen har en helt spesiell rolle i det norske samfunnet. Vår lange skipsfartshistorie har alltid vært med å sette Norge på kartet.

Som Jan P. Syse sa: «Skipsfart var internasjonalisert lenge før man fant opp ordet».

Før han la til: «Hvor ellers i norsk næringsliv vil man finne et norsk selskap med base i Storbritannia under liberisk flagg med filippinsk mannskap som frakter australske varer til USA om bord på et koreansk-bygget skip?»

Den maritime næringen er både blant våre mest tradisjonsrike og vår mest innovative. Jeg tror det er en sammenheng.

Før jeg kom hit i dag har jeg fått tatt et lite blikk på konjunkturrapporten som blir presentert senere i dag. Den viser at de globale trendene er voksende markeder i Brasil, øst og vest for Afrika og ikke minst Asia. Navnet på rapporten er i så måte treffende: «Vinner globalt, skaper lokalt».

Norske rederier og leverandører vinner i de globale markedene, mens rammebetingelsene og forutsetningene legges her hjemme. Det er tema for det jeg vil snakke om i dag.

Jeg har fire punkter for hvordan regjeringen vil legge til rette for å øke konkurransekraften for den maritime næringen.

Det er konkurransedyktige skipsregistre og nettolønnsordningen.Det er å videreutvikle den maritime klyngen basert på kunnskap.Det er å ha et konkurransedyktig skattesystem.Og det er å ha en jevn tilgang på nye lete-arealer.

Det som gjør Norge spesielt anerkjent innenfor skipsfart er den sterke maritime klyngen vi har i Norge.

Innenfor korte avstander finner du alt fra designere til utstyrsleverandører, skipsverft og redere. 8 av 10 norske rederier sier at en komplett maritim klynge er viktig for deres konkurranseevne.

Det fikk jeg se i praksis da jeg i juni 2013 var i Geiranger for å døpe offshorefartøyet Rem Installer. Det var designet av Marin Teknikk i Herøy kommune, bestilt av Rem Offshore i Herøy kommune og bygget kun noen få mil unna på Kleven Verft i Ulstein kommune.

Rederen selv, Åge Remøy, sa at det ikke handlet om patriotisme. Det handler om at det er der han får det beste produktet.

For å bevare en sterk maritim klynge som består av hele verdikjeden, så er det også viktig for Norge å ha konkurransedyktige skipsregistre som sørger for en betydelig flåte under norsk flagg. Det gir Norge anerkjennelse og tyngde internasjonalt, blant annet knyttet til utvikling av regelverk for sjøsikkerhet, miljø og arbeidsvilkår.

Dette er en viktig sak for rederinæringen spesielt, men også næringen generelt. I dag har vi to skipsregistre – NOR og NIS.

Antallet skip i NOR har steget over mange år og stabilisert seg på et høyt nivå. Situasjonen for NIS er omvendt. Antallet skip har sunket over mange år og stabilisert seg på et lavt nivå.

Derfor har regjeringen satt ned et hurtigarbeidende utvalg som ledes av professor Hans Jacob Bull. De skal vurdere virkninger ved en eventuell oppmykning av eksisterende fartsområdebegrensinger for skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

I denne sammenheng skal utvalget også vurdere behov og virkning av eventuell endret innretning av nettolønnsordningen.

Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og vår maritime kompetanse. Derfor har regjeringen varslet at vi vil lovfeste nettolønnsordningen.

Den maritime næringen i Norge består av en komplett verdikjede. Det andre og kanskje viktigste kjennetegnet ved den er høy kompetanse og kunnskap.

Regjeringen har som et av våre viktigste prosjekter å realisere kunnskapssamfunnet. I dette prosjektet ligger det både ambisjoner om å øke antallet studieplasser i ingeniør- og realfag, styrke den yrkesfaglige utdanningen – men også helt spesifikt videreutvikle klyngene.

Vi har verdensledende kunnskapsmiljøer blant annet på Høvik der DNV GL har hovedkontor for sin verdensomspennende virksomhet, på Kongsberg og i Horten hvor Kongsberg Maritime har teknologitung virksomhet. Min egen hjemby, Bergen, er senter for noen av verdens mest avanserte utstyrsleverandører og rederier for kjemikalietankskip. Eksemplene er mange langs kysten.

Regjeringen skal bidra til å utvikle kunnskapsmiljøene videre.

Vi har startet arbeidet med å løfte etter- og videreutdanning av lærere – spesielt innenfor matematikk. I år bruker vi 312 millioner ekstra på å løfte kompetansen blant lærerne.

Vi har mange gode lærere i den norske skolen, men vi trenger enda flere om vi skal utdanne flere dyktige kandidater innenfor både yrkesfagene, realfag og andre retninger.

På yrkesfagene har vi økt lærlingtilskuddet for at det skal bli enklere å ansette lærlinger. I tillegg jobber vi med en rekke andre tiltak for å få flere til å fullføre i stedet for å falle ut av skolen.

Vi har også styrket universitetene, der vi økte bevilgningene gjennom den resultatbaserte ordningen med 100 millioner.

Like viktig er det med en satsing på maritim utdanning.

Arbeidstakere med praktisk sjøkompetanse er ikke bare viktig om bord på skip. En Fafo-rapport fra 2012 konkluderer med at personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen vil ha stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse frem mot 2020. Ansatte med erfaring fra sjøen har en kompetanse som landbaserte bedrifter er avhengig av for å drive og utvikle virksomheten videre.

I Sundvollen-erklæringen går regjeringen blant annet inn for å styrke den maritime utdanningen. Næringsministeren vil si mer om dette senere i dag.

Bedre lærere, yrkesfagsløft, styrket maritim utdanning og universitets- og høyskolesektor vil gi oss flere kompetente kandidater til den maritime næringen.

Men det er også behov for å stimulere næringslivet selv til forskning. Vi har i år utvidet både SkatteFunn-ordningen som lar bedrifter skrive av forsknings- og utviklingskostnader på skatten, og vi har utvidet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), som gir direkte støtte til de beste næringsrettede forskningsprosjektene i bedriftene.

Noen ganger ser vi at kunnskap konsentreres. Dyktige arbeidstakere, gode forskningsprosjekter og mange innovasjoner konsentreres. Det oppstår klynger.

Da jeg var kommunalminister var jeg med å opprette det første «Norwegian Centre of Expertise» - NCE. Det ble lagt nettopp til det maritime clusteret på Sunnmøre. Når jeg er tilbake på Sunnmøre nå forteller de hvordan samarbeidet i klyngen gjør at hver enkelt aktør strekker seg lengre og utvikler mer kompetanse.

Derfor har regjeringen sagt at vi skal utvide klyngesatsingene. Nå skal vi opprette et nytt programnivå; «Global Centres of Expertise» (GCE). Vi har i dag sterke klyngemiljøer som konkurrerer i det globale markedet og som har en verdensledende rolle på sine felt. Sterke og globalt synlige klynger vil være viktig for etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter.

For de klyngene som er kommet lengst, vil regjeringen med det nye programmet heve ambisjonsnivået ytterligere.

Sterke klynger er et uttrykk for sterke næringer, og derfor vil regjeringen støtte en slik utvikling.

Kompetanse er avgjørende for en sterk maritim klynge. I konjunkturrapporten pekes det også på andre rammebetingelser som er viktige både for rederivirksomhet og privat eierskap. Der viser undersøkelsen at skatt er helt sentralt.

For rederiene er en videreføring av dagens rederibeskatning viktigst for alle segmenter i næringen – det vil si både short sea, deep sea, offshore service og riggnæringen. Det skjønner jeg godt. Og derfor slår vi fast i Sundvolden-plattform at "Regjeringen vil beholde dagens rederiskattordning for å sikre forutsigbarhet".

I den maritime klyngen er det mer enn næringsbeskatning som er viktig. Bak svært mange arbeidsplasser er det et sterkt privat eierskap - både utenlandsk og norsk. Ingen nevnt, ingen glemt, men dere vet alle hvor viktige de er.

Derfor er det ikke overraskende at formuesskatten er den skatten flest ønsker å redusere. Når jeg snakker om å redusere formuesskatten andre steder bruker jeg ofte nettopp den maritime næringen som eksempel.

Vi har en av verdens mest attraktive maritime klynger. Det betyr at også utenlandske selskaper har mange arbeidsplasser i Norge. De både samarbeider og konkurrerer med lokale bedrifter. Men bare de norske eierne må betale formuesskatt.

I teorien spiller det kanskje liten rolle hvem som eier kapitalen.

Men i praksis spiller det en stor rolle om eierne sitter i London eller om de er i samme foreldremøte som de ansatte – når det blåser kraftig motvind.

Kleven Verft har blant annet startet med automatisk sveising av skrog i Norge – og redusert bruken av arbeidskraft i Øst-Europa. Det hadde ikke mange trodd var mulig under store utflaggingen av arbeidskraft på 90- og første del av 2000-tallet.

Å redusere formuesskatten er derfor viktig for å stimulere til eierskap og bidra til at kapitaleierne kan holde igjen mer penger i bedriften.

Den neste viktigste skatten dere ønsket fjernet var arveavgiften, men den har regjeringen allerede tatt bort.

Redusert skattetrykk for å fremme arbeid og eierskap er en viktig del av regjeringens politikk for å styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser – også den maritime næringen.

Foruten internasjonale trender og betydning av ulike politiske saker måler konjunkturrapporten optimismen i næringen. Den viser ny optimisme i deep sea – blant annet bulk og kjemikalie – mens den er noe avdempet i offshore service, rigg og FPSO.

Det kan kanskje forklares naturlig med at flere store kontrakter i petroleumsnæringen i fjor gikk til utlandet, og at mange derfor forventer lavere ordreinngang i årene som kommer. Det gjør tilgang på nytt areal avgjørende for attraktiviteten på norsk sokkel.

I Sundvolden-plattformen slår Regjeringen fast at vil holde et høyt og forutsigbart tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder nye områder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Det skal vi også følge opp i praksis når neste runde lyses ut denne uken. Den maritime næringen er tuftet på kompetanse. Den kan vi ikke skru av og på – den må vedlikeholdes hver eneste dag. Stabil tilgang på nye områder er derfor viktig for tilgang på nye oppdrag.

Den maritime næringen er blant våre stolteste og viktigste. Derfor er den viktig svært viktig for regjeringen.

Siden i fjor høst har hele Norge fått sett hvor internasjonal næringen er.

Da Filippinene ble rammet av en enorm naturkatastrofe før jul hadde Rederiforbundet et opplæringsskip som bisto i rednings- og opprydningsarbeidet.

I søket etter det savnede flyet fra Malaysian Airlines deltok et Höegh-skip som var i området i letingen.

Det viser for alle at den maritime næringen er vår mest internasjonaliserte. Og skal vi vinne globalt, så må vi skape lokalt. Det skal regjeringen legge til rette for.

Vi har mange generelle virkemidler som vil virke positivt for det maritime clusteret:

  • Vår satsing på kunnskap, spesielt matematikk og realfag.
  • Reduksjoner i skatt, herunder formuesskatten.

Vi har også spesielle virkemidler som treffer direkte på den maritime næringen:

  • Vi vil beholde dagens rederibeskatning.
  • Vi jobber med å utrede fartsområdebegrensningene for NIS og innretningen av nettolønnsordningen.
  • Vi vil lovfeste nettolønnsordningen.
  • Vi skal styrke maritim utdanning.
  • Og vi vil satse sterkere på næringsklynger.

Det tror vi er en god oppskrift på mer konkurransekraft for den maritime næringen.

Takk for den gode jobben dere gjør, og takk for oppmerksomheten.