Agder Energi-konferansen 2017

Perspektiver på norsk fornybarnæring. Olje- og energiminister Terje Søviknes, Agder Energi-konferansen, Kristiansand, 11. mai 2017

Sjekkes mot fremføring.

God formiddag! Takk for invitasjonen hit til Kristiansand, og takk for muligheten til å avslutte Agder Energi-konferansen. Jeg er sikker på at dere har fått høre mange spennende perspektiver på fornybarnæringen i går og i dag.

Vi er heldig stilt i Norge – vi har fantastiske fornybare energiressurser. Det vet dere alt om her på Sørlandet.

Ikke minst har dere rikelig av den store, regulerbare vannkraften som er så verdifull for Norge.

Agder Energi er også et selskap som er opptatt av å synliggjøre den jobben dere gjør med å utvikle fornybarressursene. Det trenger vi mer av.

Jeg er invitert til å snakke om perspektiver på norsk fornybarnæring. Nettopp det at dette er en næring er jeg opptatt av.

En næring som skaper arbeidsplasser og store verdier for landet og for mange lokalsamfunn.

Næringsvirksomheten skal dere få drive helt selv, men som politikere skal vi legge gode rammer for virksomheten. Det er vårt ansvar å legge forholdene til rette for at det skapes størst mulig verdier i form av lønnsomme arbeidsplasser og skatteinntekter fra denne næringen.

Gjennom snart fire år kan vi trygt si at på disse punktene leverer denne Regjeringen.

Vannkraften er bærebjelken i de norske energisystemet.

Helt siden dyktige fagfolk begynte å temme fossefallene mot slutten av det 19. århundre, har vannkraften spilt en nøkkelrolle i samfunnet vårt. Siden ingen av oss som lever i dag kjenner til noe annet, er det kanskje vanskelig å forestille seg en annen virkelighet.

Men Norge har altså et helt unikt utgangspunkt når det gjelder fornybar energi. Vi er i en særstilling i Europa.

Nær 100 prosent av kraftproduksjonen vår er basert på fornybar energi. Nesten alt er vannkraft.

Vannkraften har også den helt spesielle kvaliteten at den er regulerbar, i motsetning til andre fornybare energikilder. Det gir kraftsystemet vårt en fleksibilitet som er unik.

Samtidig blåser det rikelig i Norge. Derfor legger vi også til rette for en lønnsom utnyttelse av de enestående vindressursene vi har her i landet.

Vi har en fornybarandel på over 69 prosent i den totale energibruken. Til sammenligning har EU samlet som mål å nå 20 prosent i løpet av 2020.

Derfor står vi i en helt annen posisjon enn alle de industrialiserte land som nå har en kjempejobb med å skifte ut en utslippsintensiv kraftforsyning.

Dermed ligger også alt til rette for mer effektiv og klimavennlig bruk av energi. Det kommer til å bli viktig fremover.

Det er et stort ansvar å forvalte våre naturressurser.

Helt sentralt i den jobben er å sørge for at ikke politikken forringer verdien av vår viktigste ressurs, vannkraften.

Jeg er opptatt av at fornybarnæringene skaper store verdier i seg selv. Blant industriene på fastlandet ligger den på topp når det gjelder verdiskaping.

I perioden 2005-2015 bidro bransjen med 115 milliarder kroner i utbytte til statlige, fylkeskommunale og kommunale eiere. I tillegg kom skatteinntekter for opp mot 90 milliarder kroner. Da er ikke inntektene fra konsesjonsordningene og eiendomsskatten tatt med.  

Kraftbransjen bidrar også med 20 000 arbeidsplasser over hele landet.

Jeg er opptatt av at samfunnet også i fremtiden skal kunne høste disse verdiene fra våre fornybare energiressurser. Det er derfor viktig at vi lager gode rammer rundt næringen slik at disse verdiene fortsatt kan forvaltes på en god måte i lang tid fremover.

Norge og Sverige har siden 2012 hatt et felles marked for elsertifikater.

Jeg er glad for at vi nå har kommet til enighet om fremtiden for vårt felles elsertifikatsystem. Når Sverige ønsker å støtte utbygging av mer fornybar elektrisitet frem mot 2030, er det en god løsning at dette gjøres innenfor det etablerte systemet.

Løsningen gir forutsigbare og gode rammer for utbyggere av fornybar kraft. Med denne løsningen unngår vi også nye kostnader for norske forbrukere.

Norske utbyggere av fornybar energi kan delta fullt ut i det utvidete markedet, forutsatt at anleggene er satt i drift innen utgangen av 2021, slik det i dag fremgår av elsertifikatloven.

Avtalen om sertifikatmarkedet er et tydelig uttrykk for denne regjeringens energipolitikk: kraftproduksjon skal bygges ut etter lønnsomhet, basert på langsiktige prissignaler.

Vi tror at signalene fra markedet gir det beste grunnlaget til å vurdere hvilken kraft som bør bygges ut.

Over tid kan vi ikke subsidiere oss til et grønt skifte. Da kan vi heller ikke be strømkundene om å betale for ytterligere utbygging innen denne ordningen.

Vi har i dag en høy utbyggingstakt for fornybar kraft. Det bygges nå ut mer ren kraft i Norge enn det er gjort på 25 år.

Det er gledelig, og det forteller meg at denne regjeringens politikk virker.

1 TWh ny kraft ble satt i drift i 2016. Vi har over seks TWh fornybar kraft under bygging. Og det planlegges mer.

Det ble satt nye rekorder for både produksjon og forbruk av kraft i 2016. Prognosene peker mot at vi kommer til å ha et overskudd av kraft også fremover.

Tilgang på ren kraft gir Norge muligheter til å ta kraften i bruk på nye områder. Vi har et glimrende utgangspunkt for verdiskaping og nytt næringsliv også utenfor den tradisjonelle kraftbransjen.

Det er mange flotte dager på jobb som olje- og energiminister, men i går må jeg si at jeg hadde det ekstra morsomt: jeg fikk æren av å åpne Lefdal Mine Datacenter i Nordfjord, der en enorm serverhall er plassert i en nedlagt olivingruve.

Alle lagrer vi store mengder data i skyen når vi bruker digitale tjenester som ikke fantes for bare noen år siden, og som vi kanskje heller ikke visste at vi trengte. Selv om vi snakker om skyen, må all denne dataen lagres et fysisk sted.

Da trengs det store datasentre, som krever tilsvarende store mengder strøm.

Norge har alle forutsetninger for å kunne ta en betydelig del av dette markedet: vi har god plass, vi har et naturlig kjølig klima, og ikke minst, rikelig tilgang på ren og rimelig energi.

Her i landet har vi allerede en lang historie med å utvikle og ta i bruk nye digitale løsninger for energisektoren. Liberaliseringen av kraftmarkedet tidlig på 1990-tallet kunne for eksempel ikke skjedd uten gode og stabile IT-løsninger.

Norsk energinæring bygger videre på denne kompetansen. Jeg tror det er et stort marked for de som kan tilby smarte og nyskapende varer og tjenester knyttet til produksjon, overføring og bruk av kraft.

Vi ligger altså godt an for å skape verdier på nye områder med utgangspunkt i kraften vi produserer.

Samtidig skjer det ting utenfor våre grenser som påvirker oss. Det pågår en kontinuerlig utvikling av rammeverk og regler i EU.  Dette berører oss i varierende grad.

Forrige uke nådde vi en milepæl i dette arbeidet da den tredje energimarkedspakken ble innlemmet i EØS-avtalen. Jeg har ingen illusjoner om at dette er noe som vil oppta de store masser når det nå nærmer seg valgkamp, men det er viktig å få avklart hvilke spilleregler som skal gjelde på det europeiske energimarkedet. Jeg er fornøyd med de tilpasninger vi har oppnådd.

Dette er gjerne tidkrevende prosesser, men vi opplever at vi oppnår gode løsninger gjennom tålmodig arbeid for å ivareta norske interesser.

Et mer velfungerende energimarked i Europa er også i Norges interesse.

Med lanseringen av EUs energiunion i 2015 er oppmerksomheten om en felles og helhetlig energipolitikk i EU styrket. Før jul i fjor la EU-kommisjonen frem den foreløpig siste og største pakken med forslag, den såkalte Vinterpakken.

Jeg vet at mange i norsk kraftbransje er opptatt av hvilke konsekvenser dette kan og bør få for Norge. Vi har bedt om deres synspunkter både gjennom et høringsmøte og en skriftlig høringsrunde.

Jeg er glad for alle innspill, inkludert fra dagens vert Agder Energi. De er svært nyttige, og brukes i våre egne analyser og vurderinger av de omfattende forslagene fra EU.

I og med at de endelige vedtakene fra EUs side ligger et godt stykke frem i tid, kan det skje store endringer i forslagene slik de ser ut nå. Det er dermed for tidlig å si noe konkret om vinterpakkens konsekvenser for Norge nå. Fra myndighetenes side kommer vi til å følge nøye med og vil være lydhøre for deres innspill også i den videre prosessen.

For det er ikke tvil om at det som skjer i Europa påvirker oss. Det gjelder både gjennom regelverket i EØS-avtalen, men også det som skjer i markedet.

I takt med at europeiske land forsøker å kutte sine klimagassutslipp er det bygget ut mye fornybar kraft i EU-landene. Mer fornybar kraft er positivt – det er fortsatt mye skittent kull å erstatte i kraftforsyningen i Europa.

Men i motsetning til i Norge er det aller meste av den nye fornybare kraften i Europa sol og vind. Det er en utfordring å integrere store mengder ny, uregulerbar kraft inn i kraftsystemet.

Norge er en god partner for et Europa som behøver stabil tilgang til kraft også når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Vi er en stor gasseksportør til EU, og det skal vi fortsette å være.

Vår store, regulerbare vannkraft spiller også en vesentlig rolle i dette bildet.

Nå knytter vi oss tettere til det europeiske energimarkedet gjennom bygging av strømkabler til Storbritannia og Tyskland.

Nå er ikke kabler noe nytt. Vi har lang erfaring med kraftutveksling med våre nordiske naboer.

Det har tjent oss godt -  det bidrar til å styrke forsyningssikkerheten og til at vi får utnyttet energiressursene mest mulig effektivt.

Regjeringen er opptatt av god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye overføringsforbindelser for strøm til utlandet. Uten tilstrekkelig balanse blir grunnlaget for investeringer i kraftforsyningen svekket.

Kablene til Tyskland og Storbritannia som er under bygging, er en videreføring av denne politikken. Alle søknader om konsesjon blir grundig behandlet. Det gjaldt selvsagt også søknadene om konsesjon til disse to prosjektene.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er det avgjørende spørsmålet i konsesjonsvurderingen. Beregningene som er gjort viser at samfunnsøkonomien i disse prosjektene er god.

Når aktører som Industri Energi nå prøver å spille omkamp om dette spørsmålet, er det basert på uriktige og historieløse premisser. Denne regjeringen har lagt, og vil fortsette med å legge til rette for en fornuftig utveksling av kraft med våre europeiske partnere. Det er jeg stolt av.

Jeg må også få si at jeg er glad for at det ikke er bare jeg som sier dette. Agder Energi fortjener ros for at dere deltar i det offentlige ordskiftet, og sier fra om hvor viktig vår tilknytning til det europeiske energimarkedet er.

I fjor endret vi energiloven slik at også andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser. Dette kan bidra til å fremme nye handelsløsninger, teknologiske valg og mer kostnadseffektiv utbygging.

Utenlandsforbindelser har stor påvirkning på det norske kraftsystemet. I energimeldingen skrev vi at det er nødvendig å høste erfaringer før nye forbindelser kan etableres. Men dette er ikke til hinder for at nye prosjekter kan vurderes og utvikles allerede nå.

I konsesjonsbehandlingen av nye utenlandsforbindelser tas det hensyn til både kraftprodusenter, industri, og deg og meg som forbruker.

Slik skal det selvsagt fortsette å være når vi utvikler kraftsystemet for fremtiden.

Jeg vil også trekke frem en sak som kraftbransjen har vært opptatt av, nemlig pensjons- og forsikringsselskapenes mulighet til å kunne investere i norske nettprosjekter.

Regjeringen har fulgt opp dette, og bedt Finanstilsynet om å sende ut på høring et forslag som avvikler eierbegrensningene på nett og annen infrastruktur som disse selskapene er underlagt.

Nettselskapene er inne i en omstillingsfase samtidig som at de skal investere opp til 140 milliarder kroner de neste ti årene.

Pensjons- og forsikringsselskapene kan bidra med kapital og eiererfaring. Samtidig er investeringer i strømnettet langsiktige og har regulerte inntekter, noe som passer godt for investeringsprofilen til slike selskaper.

Avvikling av eierbegrensningene vil derfor være positivt både for nettselskapene og for pensjons- og forsikringsselskapene.

Jeg tror ikke jeg trenger å overbevise særlig mange her i salen om hvor viktig vannkraften er for Norge. Når jeg møter vanlige folk i min rolle som olje- og energiminister, er det imidlertid tydelig at mange først og fremst ser på Norge som en oljenasjon.

Det er vi selvsagt også, men jeg mener det er for lite kjent hvilke verdifulle fornybarressurser vi besitter og hvilket unikt kraftsystem vi har.

Men: det folk i bransjen tar som en selvfølge, er ikke like åpenbart for alle andre.

Det vil vi bidra til å gjøre noe med. Derfor lanserer vi i dag nettsiden Energifaktanorge.no, som gir en komplett oversikt over norsk energisektor. Her er fakta, figurer, grafikk og mye annet – kort sagt alt du trenger å vite om norsk fornybar energi, presentert på en lettfattelig måte.

Og dette er heller ikke bare for nybegynnere – også for erfarne kraftentusiaster kan det være ett og annet å lære. Jeg vil oppfordre alle til å ta den nye nettsiden i bruk.

Kanskje kan nettsiden gi noen nye perspektiver på de fantastiske naturressursene vi har i Norge.

Vi har i alle fall et svært godt utgangspunkt, helt annerledes enn nært sagt noe annet land. De utfordringene vi møter når det gjelder fornybar kraftutbygging er av en helt annen karakter enn hos våre europeiske naboer. Og for å være tydelig: jeg tar mye heller de norske utfordringene enn de mine europeiske kollegaer må håndtere.

Denne regjeringen gjør det vi kan for at det skal skapes store verdier fra energisektoren også på veien videre. Da er det helt avgjørende å bevare verdien av våre fornybare energiressurser.

Det gjør vi blant annet gjennom å sørge for kraftutbygging avgjøres av signalene fra markedet og etter lønnsomhet. Et viktig steg i dette arbeidet er enigheten med Sverige om å avslutte finansieringen av ny kraftutbygging etter at den nåværende avtalen utløper i 2021.

Samtidig legger vi opp til en balansert utbygging av utenlandskabler, noe som sørger for en best mulig utnyttelse av ressursene og styrker forsyningssikkerheten. Vi legger også forholdene til rette for at vi kan ta kraften i bruk på stadig nye områder her hjemme.

Takk for oppmerksomheten!