Åpningsinnlegg inkluderingsdugnaden

Åpningsinnlegget på oppstartskonferansen for Inkluderingsdugnaden på Sentralen i Oslo 20. juni 2018. Talen ble holdt av statsministeren, finansministeren og kulturministeren i fellesskap.

Kjære alle sammen,

I dag markerer vi startskuddet for regjeringens inkluderingsdugnad.

I overkant av 1 av 5 mellom 20 og 66 år, er ikke i arbeid.

Dette utfordrer bærekraften i vår velferdsstat, samtidig som enkeltmennesker ikke får muligheten til å bidra.

Vi er bekymret for dem som blir gående lenge uten å ha noe å gjøre.

De har økt risiko for å måtte leve av trygd og stønader resten av livet.

Selv om vi har innført mange tiltak for å styrke kvaliteten i utdanningen, og iverksatt en ungdomsinnsats, er ikke jobben gjort.  

Mange står utenfor arbeidslivet og drømmer om å få bidra, bare de får sjansen.

Den muligheten vil vi at de skal ha.

Og vi skal tenke stort.

For potensialet er stort.

Vi gjør ikke dette for å være snille.

Vi gjør dette fordi det er sløsing med ressurser og talenter at mange mennesker som ønsker å arbeide i stedet lever av trygd.

I tillegg går samfunnet glipp av verdifull arbeidskraft, og inntekter til fellesskapet.

Tidene er gode i Norge nå.

Etter tøffe år med rekordlave oljepriser og økende ledighet i deler av landet, opplever vi nå en positiv utvikling på arbeidsmarkedet og økt etterspørsel etter arbeidskraft. Næringslivet ser nye muligheter, og sysselsettingen øker.

Denne muligheten vil vi bruke til å få flere av de som står utenfor arbeidslivet over i ordinære jobber.

Men likevel er det ikke nødvendigvis enkelt å komme i jobb om du har hull i CVen, eller nedsatt arbeidsevne.

Noen har ikke en gang en CV.

Utfordringene er ulike.

Kanskje blir de ikke innkalt til et eneste jobbintervju fordi de mangler utdanning.

Kanskje sliter de med psykiske problemer, og trenger litt ekstra tilrettelegging.

Eller de kom nylig til Norge, og sliter med språket.

Men én ting har de felles:

De har mye å bidra med, bare de slipper til.

Å få flere folk i arbeid, handler mye om å kvalifisere folk til arbeid.

Noen trenger opplæring. Andre trenger omskolering.

Vårt mål er at ingen skal gå ut på dato.

I vår møtte jeg Fredrik, en ung, modig mann fra Rælingen.

Fredrik har fått truckførerbevis, og blitt fast ansatt i et avfallsselskap.

Men veien dit har vært kronglete og lang.

Fredrik slet med dysleksi, og mistrivdes på skolen.

Men han ga aldri opp.

Ved hjelp av dyktige hjelpere i NAV, og en arbeidsgiver som så potensialet, fikk han mulighet til å oppfylle drømmen.

- Endelig tjener jeg mine egne penger, fortalte Fredrik.

Nå satser han på å ta fagbrev.

For mange unge handler det mer enn noe om å tro på seg selv, ta styringen over eget liv, og få opp mestringsfølelsen.

NAV ansetter ikke.

Det gjør heller ikke vi politikere.

Det er det bare arbeidsgivere som gjør.

Derfor trenger vi også modige arbeidsgivere, som kan åpne dørene for mennesker som kan og vil jobbe.

Som ser mulighetene og potensialet.

Ikke bare hindringene og manglene.

Noen må ta sjansen.

Vi har over en halv million virksomheter i Norge.

Mange bedrifter og arbeidsgivere gjør en fantastisk jobb med å rekruttere utradisjonelt.

Men vi trenger enda flere.

Jeg besøkte i forrige uke en Rema 1000-butikk i Stavanger. Der møtte jeg Daniel, som etter 2 år som arbeidsledig hadde fått en sjanse gjennom Pøbelprosjektet. Nå stortrives han hos Rema 1000, og kjøpmann Sam er veldig fornøyd med innsatsen til Daniel.

Mange arbeidsgivere kan fortelle om det samme som kjøpmann Sam i Stavanger. Når de gir de folk med huller i CV’en en sjanse, får de dedikerte, stolte og lojale ansatte tilbake.

De gir mennesker et sted å bli verdsatt og anerkjent.

Et sted å bli synlig.

Vi trenger også modige kolleger, som tar godt imot og inkluderer mennesker med hull i CVen i arbeidsfellesskapet.

Og kombinerer vi modige jobbsøkere, modige arbeidsgivere og modige kolleger, kan vi få til mye.

Men vi politikere må også være modige.

Vi må være villige til å gjøre endringer.

Vi må tørre å stille krav til konkrete resultater, og ikke bare snakke om inkludering som et slagord.

Vi må tørre å stille krav til arbeidsgivere om å ta samfunnsansvar, når staten stiller opp med hjelp og virkemidler.

Vi må tørre å se på om vår egne virkemidler fungerer etter hensikten, og legge de bort om de ikke virker.

Og vi må tørre å stille krav til de som skal komme i arbeid.

Vi stiller krav om aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere, og vi stiller krav om fraværsgrenser i skolen.

Det gir resultater.

Å stille krav er å bry seg.

Regjeringen inviterer til en inkluderingsdugnad – hvor  vi går sammen med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor, sosiale entreprenører og partene i arbeidslivet om å få flere i jobb – særlig de som har nedsatt arbeidsevne, eller av ulike grunner har hull i CVen.

Målet er ikke å få flest mulig inn på tiltak.

Målet er å få flest mulig inn i faste, trygge jobber – i det ordinære arbeidslivet.

Vi har store forventninger.

Vi bidrar med tre inkluderingspakker i dugnaden:

For det første vil vi styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid.

For det andre vil vi utvikle tilbudet særlig for arbeidssøkere med rus og psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet.

Og for det tredje vil vi at mulighetene for opplæring skal styrkes. Flere skal bli kvalifisert inn i arbeid.

Disse tiltakspakkene vil NAV-direktør Sigrun Vågeng si mer senere i dag.

NAV vil ha en viktig koordineringsrolle.

Vanligvis foregår dugnader i borettslaget én gang i året.  

Dugnaden vi inviterer til, foregår ikke bare én gang i året.

Den skal foregå i hele regjeringsperioden.

Dugnaden vi inviterer til - vil finne sted på arbeidsplasser i hele Norge.

I en dugnad gir du ikke bare av din innsats.

Du får også noe igjen.

I dag vil vi høre om flere eksempler fra bedrifter som viser at sosial inkludering og lønnsomhet går hånd i hånd.

Bare spør XXL eller Choice.

Det som virkelig koster noe, er å ha mange stående utenfor arbeidslivet.

Og så er det noe som heter å feie for egen dør.

Derfor krever vi at staten også skal bli flinkere til å ansette de som strever med å komme inn i arbeidslivet.

I dag vil vi løfte fram gode eksempler, og synliggjøre noe av det viktige inkluderingsarbeidet som skjer på norske arbeidsplasser.

Målet er at flere arbeidsgivere skal la seg inspirere til å gi noen en sjanse.

Hva kan din bedrift bidra med?

Kanskje du får noen gode ideer i løpet av dagen.

Ta kontakt med NAV!

Det siste året har vi fått over 5000 flere unge i opplæring eller i jobb.

For første gang på 10 år går utviklingen i riktig retning.

Det er veldig gledelig, og viser at politikk virker.

Om vi ikke lykkes – kan vi risikere en negativ utvikling ingen er tjent med.

Det største skillet i samfunnet går mellom de som har jobb, og de som ikke har jobb.

Det å være selvforsørget, og leve av egen inntekt er utrolig viktig.

For det handler om menneskers mulighet til å skape sin egen fremtid.

Utenforskap øker risikoen for sosiale forskjeller, det gir integreringsutfordringer, og problemer med å beholde de velferdsordningene vi er så stolte av.

Lykkes vi, vil vi få høyere verdiskaping for samfunnet, og bedre velferd for alle.

Dere er herved invitert til å bidra i dugnaden for et mer bærekraftig velferdssamfunn!