Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Arbeidslunsj for kvinnelige ledere i energibransjen

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget på en arbeidslunsj for kvinnelige ledere i energibransjen 8. september 2020 i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo.

Kjære alle sammen!

Og velkommen til denne arbeidslunsjen her i Parkveien.

Ifølge topplederbarometeret for våren 2020 ligger fortsatt kvinneandelen i toppledergruppen i olje- og gassbransjen på rundt 20 prosent. Utviklingen går altfor tregt.

Dette er en del av bakgrunnen for at jeg har invitert dere hit i dag. For å drøfte hvordan vi kan få flere kvinner til å søke seg til denne spennende og fremtidsrettede bransjen, men også få flere av dem til toppen.

Så skal jeg være den første til å innrømme at vi i departementet også har en jobb å gjøre for å bedre kjønnsbalansen i ledelsen.

La meg først få dele noen personlige erfaringer.

***

Da jeg ble valgt inn på Stortinget for første gang i 2013 fikk jeg plass i Energi- og miljøkomiteen. Her ble jeg etter hvert både fraksjonsleder og nestleder.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt på dette som førstevalget mitt da jeg ikke hadde noen bakgrunn fra olje- og energibransjen utover å ha vokst opp med en far i oljebransjen og har bostedsadresse i energihovedstaden Stavanger.

Men jeg har aldri angret. De seks årene jeg har fått i Energi- og miljøkomiteen og de siste syv månedene som olje- og energiminister har åpnet mange dører.

Først og fremst har det vært porten til bransjer som har alle de elementer en spennende jobb kan tilby; energiforsyning, teknologiutvikling, geopolitikk, klimautfordringer, innovasjon og ikke minst; verdiskapning.

***

Olje- og gassnæringen er vår desidert viktigste næring målt i eksport, og lønnsomme arbeidsplasser. Eksportverdien var i 2019 fire ganger større enn fiskerieksporten.

I tillegg har vi en stor og bred fornybar kraftsektor som har realisert industriprosjekter og verdiskaping i by og bygd gjennom flere generasjoner. Disse energinæringene har vi lyst til å videreutvikle.

Det blir derfor i dag også spennende å høre fra bransjerepresentanter om hvordan de ser for seg utviklingstrekkene i sine industrier.

Og siden det er sjeldent at disse to bransjene overlapper hverandre på møteplasser – tenkte jeg at dette var en spennende øvelse – og en kompetanseheving på tvers.

Noe vi jo snakker mye om – som jeg dermed kunne være med å tilrettelegge for.

***

Når man ser hvor stor betydning energibransjen har for landet vårt, er det ingen tvil om at dette er og vil være en av de mest spennende og fremtidsrettede næringene å jobbe i.

Da trenger vi alle de kloke hodene vi kan få.

Det gjelder både for de som skal utvikle IKT-systemene, de som skal jobbe med forretningsstrategi, og for alle de som skal bruke verktøyene for å lage bedre digitale kundeopplevelser.

Jenter utgjør i dag halvparten av studentmassen, og vi trenger deres hoder og gode ideer for å løse utfordringene samfunnet står ovenfor.

***

Tall fra Samordna opptak (2020) viser at andelen kvinnelige førstegangssøkere til informasjonsteknologi og informatikk har økt fra 16 prosent til 26 prosent på seks år.

Jeg håper at vi kommer til å fortsette med å se en positiv utvikling blant de som har høyere utdanning som ingeniører, men også at flere kvinner velger utradisjonelt innen fagutdanning. Der trenger vi åpenbart et løft, for utviklingen har gått for sakte.

I kombinasjon med teknologikunnskap er mangfold en nøkkel til å kunne skape og nyttiggjøre fremtidens løsninger.

Så hvordan skal vi få dem til å ha lyst å jobbe i vår næring?

Energibransjen etterspør teknisk kompetanse i form av ingeniørfag. Her har menn dominert i utdannelsesstatistikken.

I tillegg vet vi at klimasaken er viktigere for kvinner enn for menn, og at energinæringen muligens ikke oppleves som nok "klimavennlig".

Hvis man ønsker å være en del av løsningen så er det mest effektivt å forandre verden "innenfra".

Som du så fint sa det i et intervju i fjor, Kristin (Færøvik). "Skal du stå på utsiden å protestere eller gå på innsiden og gjøre noe med det?"

Jeg håper vi klarer å få til den samtalen med flere jenter og damer.

***

Utdanningssituasjonene, selskapene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har alle et ansvar for å vise frem mulighetene som finnes i energibransjen.

Enten det gjelder innovasjon, teknologiutvikling og bidra til å løse klimautfordringene.

De industriene dere representerer er de mest fremtidsrettede bransjene for framtida.

Dette må vi profilere enda tydeligere.

I tillegg til rekrutteringen trenger vi flere kvinner, både som mellomledere og mot toppsjiktet – noe dere er gode eksempler på.

Forbilder er viktig. Hvis du som ung kvinne ser ei du kan identifisere deg med, er det lettere å forestille deg selv i en lignende rolle i fremtiden.

Her i rommet ser vi nok av bra damer som beviser at det er forbilder nok.

Samtidig må vi se til at vi innad i våre egne organisasjoner har konkrete strategier og tiltak for å få opp kvinneandelen.

De kompetente kvinnene finnes, og selskapene må ta ansvar for at flere gis muligheten til å jobbe seg oppover og få ledererfaring.

Da er det viktig at vi tilrettelegger for at småbarnsforeldre kan kombinere jobb og familie.

***

For å oppsummere: mangfold på alle nivåer styrker innovasjonskraften og gir utslag på bunnlinjen.

Jeg ønsker å lytte til deres erfaringer og få synspunkter på hva dere mener skal til for at flere unge kvinner søker seg til og blir forfremmet til lederstillinger i energinæringen i fremtiden.

Jeg ser frem til å høre deres betraktninger.

Takk for oppmerksomheten!