Aukar støtta til Sahel

– Samtidig som merksemda er retta mot Gaza og krigen mellom Israel og Hamas, går det føre seg mange akutte og langvarige kriser i verda. Noreg held oppe fokuset vårt på desse. Den humanitære situasjonen i Sahel er ein av dei, og Noreg aukar den humanitære støtta med 40 millionar kroner, seier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Bilde av tre jenter. De to største av dem står, mens den minste er bært.
Desse tre søstrene har flykta frå Mali til nabolandet Niger. Situasjonen i Sahel er prega av vald, klimasjokk og politisk uro, med store humanitære behov. Foto: FN

Situasjonen i Sahel blir prega av vedvarande og auka vald og uvisse, klimasjokk og politisk uro. Dei humanitære behova er større enn nokon gong.  

– FN anslår at 37 millionar menneske har behov for humanitær hjelp og vern i Burkina Faso, nord-Kamerun, Tsjad, Mali, Niger og nord-austlege Nigeria. Berre i Mali har nærmare 8,8 millionar menneske behov for humanitær hjelp. Dette er ein auke på 175 prosent sidan 2019, seier Tvinnereim. 

Også i Niger og Burkina Faso går utviklinga i negativ retning. Tsjad blir prega av ein raskt veksande flyktningstraum frå Sudan. 

Samtidig er dei humanitære appellane under 40 prosent finansierte. 

– Det er ei stor forverring av den humanitære situasjonen. Samtidig er det eit stort finansieringsgap i den humanitære responsen. Derfor gir Noreg 40 millionar kroner ekstra til humanitær assistanse i Sahel-området. Det vil komme sivile i Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad til gode, seier Tvinnereim. 

Støtta kjem i tillegg til dei 248 millionar kronene Noreg allereie har tildelt i år.  

Støtta går gjennom FN og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) for å bidra med mat, vern og trygg tilgang til befolkninga som bur i område som er vanskeleg å nå fram til på grunn av konflikt.  

Dei humanitære aktørane opererer i eit svært krevjande landskap både politisk og når det kjem til tryggleik. Ikkje minst i Mali, der FN-styrken MINUSMA no er i ferd med å trekkje seg ut. Det har allereie oppstått nye humanitære behov som følgje av MINUSMAs uttrekk. Vakuumet etter MINUSMA har bidrege til at konfliktnivået igjen blir trappa opp og vald, eller frykta for vald bidreg til å fordrive sivilbefolkninga frå heimane sine. 

– Eg er bekymra for ytterlegare eskalering av dei humanitære behova når FN-styrken trekkjer seg heilt ut. Vi prioriterer derfor auka støtte til den humanitære responsen i Mali, seier Tvinnereim. 

I tillegg blir det gitt ei ekstra løyving til flyktningrespons i Tsjad. Eit stort tal flyktningar har opplevd seksualiserte og kjønnsbaserte vald som følgje av konflikten i Sudan. Den norske støtta vil mellom anna bidra til å komme overlevandes i møte behov, inkludert seksuelle og reproduktive helsetenester.