Bedre betingelser for lån til landbruket

Finansdepartementet har i dag notifisert relevante myndigheter om redusert kapitalkrav for næringslån med pant i landbrukseiendom. Fra før er det klargjort at bankene har betydelig fleksibilitet i vurderingen av om landsbrukseiendomslån skal regnes som næringslån eller boliglån, som har enda lavere kapitalkrav.

– Endringene kan bidra til lavere lånekostnader for landbruket, noe som særlig kan komme unge bønder i etableringsfasen til gode, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Å sikre rekruttering og trygge betingelser for neste generasjon i norsk matproduksjon er en prioritet for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering. Jeg er glad for at finansministeren med dette grepet legger til rette for dem som ønsker å satse i norsk landbruk, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Finansdepartementet la i desember frem en pakke med tiltak som vil bedre rammevilkårene for mindre banker. En viktig del av pakken var å se på en mulig reduksjon i kapitalkrav for lån med pant i landbrukseiendom.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert slike næringslån, og kommet frem til at risikoen er så lav at den såkalte risikovekten kan reduseres fra 100 prosent til 50 prosent for næringslån med pant i landbrukseiendom. Mange landbrukseiendomslån kan dessuten regnes som boliglån, som har enda lavere kapitalkrav.

Som nevnt fra departementet i desember, har Finanstilsynet åpnet for betydelig fleksibilitet for bankene til å behandle landbrukseiendomslån som bolig- eller næringslån ut fra eiendommens faktiske bruksformål.

Finanstilsynet har utarbeidet utkast til forskriftsendringer som kan operasjonalisere den endrede risikovekten for de nevnte næringslånene, og tilsynets vurderinger var på høring til 16. april.

Departementet har nå notifisert Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) om endringen, slik EU/EØS-reglene krever. EBA og ESRB skal avgi uttalelser om endringen innen én måned, og departementet vil fastsette forskriften etter dette. Finansdepartementet tar sikte på at endringen innføres med virkning fra 30. juni i år.

– Regjeringen har på to år styrket budsjettstøtten til landbruket med 54 prosent eller bortimot 10 milliarder kroner. I tillegg har vi tatt en rekke grep for å forenkle og bedre hverdagen for dem som jobber i landbruket, inkludert lettelsen vi nå gjør for lån til landbruket, sier Trygve Slagsvold Vedum.

– Landbruket har samtidig vært rammet hardt av prisøkninger, men heldigvis ser dette ut til å bedre seg fremover, sier Vedum.

Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen de neste årene fortsette en ambisiøs styrking av inntektene i jordbruket.

– Men styrkingen av landbruket kan ikke måles bare i budsjettmidler. Grep av den typen finansministeren nå har tatt på landbrukslån, vil bety svært mye for dem som ønsker å satse på matproduksjon fremover, sier Geir Pollestad. 

Les mer: