Bommer om havvind

Olje- og energiminister Terje Aasland hadde dette innlegget på trykk i Aftenposten 12. april 2023.

I sin kommentar i Aftenposten 28. mars skriver professor i økonomisk
historie Einar Lie om havvind. Dagens politikk bygger i mindre grad enn før på faglige vurderinger, mener han. Sannheten er imidlertid det motsatte.

Samfunnet har som mål å kutte utslipp og legge til rette for ny og eksisterende industri. Det er bred enighet i norsk politikk om at det trengs mye ny kraftproduksjon om man skal klare det.

Gitt både alt som allerede er bygget ut, og størrelsen på våre havområder, er det vel ingen enkeltstående kilde til kraftproduksjon som har større potensial i norsk kontekst enn havvind. Det forutsetter så klart at vi rigger oss riktig.

Da må naturligvis faglige vurderinger ligge til grunn. Dette er bakgrunnen for en lang rekke utredninger regjeringen har fått utarbeidet, eller som er under utarbeidelse.

Eksempelvis har Statnett sett på hvor kraft kan knyttes til strømnettet på land. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Reguleringsmyndigheten for energi har vurdert og analysert såkalte hybridkabler. I tillegg utarbeider NVE nå en anbefaling om hvilke områder som fremover bør åpnes for havvind.

Sistnevnte inkluderer områder som er egnet for både bunnfast og flytende teknologi.

Lie argumenterer mot flytende havvind fordi det er dyrt.

Det er riktig at flytende havvind i dag ikke er kommersielt lønnsomt. NVE har imidlertid estimert at kostnadene kan falle fra omtrent 117 øre/kWh nå til 68 øre/kWh i 2030. Det er nivåer som vil være konkurransedyktige i mange land. De nærmer seg også forventningene om strømpriser rundt 50 øre/kWh her hjemme.

I tillegg peker Lie på at havvindsatsingen ikke kan presenteres som et nytt industrieventyr, fordi Norge ikke har spesielle fortrinn innen flytende havvind.

Dette er rett og slett helt feil.

Norge kommer kanskje ikke til å produsere turbiner, men for eksempel flytere og omformerstasjoner til havs er områder hvor vi allerede har betydelig kompetanse. Den norske leverandørindustrien innen havvind omsatte for omtrent 30 milliarder kroner i 2021. Med det var den nesten større enn resten av den fornybare leverandørindustrien til sammen.

Før påske lyste regjeringen ut de to første områdene for havvindproduksjon. Kriteriene som ligger til grunn for konkurransen, er utarbeidet i nært samspill mellom fagfolk i departementet og med ekstern bistand.

Det er også gjort politiske avveininger, blant annet med tanke på bruken av samfunnets begrensede ressurser, behovet for kraft, ønsket om å utvikle ny industri og hensynene til miljø, natur og sameksistens.

Neppe noe område innen kraftpolitikken har vært så godt utredet fra start som havvind. Lie bommer når han påstår det motsatte.