Klima- og miljøministeren ber EU snu om karbonfjerning

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener EU-kommisjonens tolkning av karbonfjerning kan hindre viktige prosjekter for karbonfangst og -lagring i Norge. Nå ber han Kommisjonen revurdere sitt standpunkt.

– Når karbonfjerning ikke kan tas med i oppfyllelsen av EU-forpliktelsene våre, blir det svakere argumenter for å satse på CO2-fangst og lagring i Norge. Dette er uheldig. Jeg håper derfor at Kommisjonen vil revurdere sitt standpunkt i saken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

I et brev til EU-kommisjonen ber han Kommisjonen om å snu.

EU-regler for nasjonale utslipp

Under klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) ble man enige om at stater kan inkludere karbonfjerning for å nå klimamålene i Parisavtalen.

Karbonfjerning betyr at man fjerner CO2 fra atmosfæren. Dette omtales også som «negative utslipp». Den finnes i to former: Naturlig og teknologisk, som for eksempel karbonfangst- og lagring (se faktaboks).

Norge har lagt til grunn at karbonfjerning også kan bidra til at vi oppfyller EUs regler for nasjonale klimautslipp innen transport, jordbruk, avfall, bygninger og deler av industri og petroleumssektoren (også omtalt som innsatsfordelingsforordningen).

EU-kommisjonen deler ikke denne forståelsen. Kommisjonens tolkning av reglene innebærer for eksempel at fangst og lagring av biologisk CO2 fra det norske Langskip-prosjektet ikke vil kunne bidra til at Norge oppfyller sine forpliktelser i EU-samarbeidet.

Norge har lagt til grunn at karbonfjerning fra Langskip skal bidra til et utslippskutt på over 1 million tonn i perioden 2025-2030. Dette er summen av årlige negative utslipp fra Hafslund Oslo Celsio (200 000 tonn/år over fire år) og Norcem Brevik (60 000 tonn/år over fem år).

Negative utslipp fra eventuelle andre prosjekter som fanger og lagrer biologisk CO2 vil heller ikke kunne regnes inn i Norges oppfyllelse av EU-samarbeidet. Fangst og lagring av fossil CO2 er ikke berørt av Kommisjonens forslag.

Krav til bærekraft

Bjelland Eriksen understreker at Norge er opptatt av hensynet til bærekraftig bruk av biomasse. Det er viktig at eventuelle virkemidler for karbonfjerning ivaretar dette.

– De norske prosjektene gjelder utslipp fra avfallsforbrenning, hvor hensynet til biologisk mangfold ikke gjør seg gjeldende. Det bør åpnes for denne type karbonfjerningsprosjekter så fort som mulig, sier han.

Dette er karbonfjerning

  • Med «karbonfjerning» menes aktiviteter som bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette er noe annet enn fangst av CO2 fra fossile kilder, omtalt som «karbonfangst».
  • Naturlig karbonfjerning er det samme som opptak av CO2 i skog- og arealbrukssektoren.
  • Med teknologisk karbonfjerning sikter man til fangst og lagring av CO2 fra direkte fra luften og fangst og permanent lagring av CO2 med biologisk opprinnelse (biogene utslipp).
  • CO2 fra biologisk materiale kan nulltelles om det slippes ut i atmosfæren, forutsatt at det biologiske materialet som benyttes oppfyller visse bærekraftskriterier. Hvis man fanger og lagrer slike utslipp som kan nulltelles, så oppstår det et såkalt «negativt utslipp», det vil si at antall CO2-molekyler i atmosfæren blir redusert.