Norske hovedlinjer for FNs klimakonferanse (COP 28)

Klimaforhandlingene (COP28) avholdes i Dubai 30. november til 12. desember, med et stats- og regjeringssjefmøte 1.- 2. desember der statsministeren deltar.

Hovedsaken er den globale gjennomgangen under Parisavtalen der partene skal vurdere status for framdrift mot Parisavtalens kollektive mål og gi anbefalinger om innsats fremover. Dette skjer hvert femte år, og det er en viktig del av prosessen Parisavtalen har for å øke landenes klimaambisjoner over tid. I år er første gang partene skal gjennomføre en global gjennomgang.

Norges hovedlinje på COP28 og i den globale gjennomgangen under Parisavtalen er å arbeide for at partene fremforhandler beslutninger som bidrar til å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde og nå de andre kollektive målene under Parisavtalen.

De forente arabiske emirater, som formannskap, ønsker at COP28 skal sette verden på sporet av å holde den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen under 1,5 grader. De tar blant annet til orde for forsterket energiomstilling med budskap om at fossile brensler uten CCS erstattes med fornybar energi, at den globale kapasiteten av fornybar energi tredobles og den årlig rate for energieffektivisering dobles, innen 2030.

COP28 finner sted mot et internasjonalt bakteppe preget av krig, polarisering og sterkere blokk-dannelser. Dette kan spille inn på forhandlingene og kan gjøre det ekstra krevende å komme til enighet. Det blir derfor viktig at Norge i forhandlingene fortsetter å støtte opp om og bidra til felles forståelse og løsninger som kan fungere på tvers av land og grupper av lands posisjoner. 

Respekt for og oppfyllelse av menneskerettighetene er sentralt i klimaarbeidet, både internasjonalt og nasjonalt. Norge arbeider for at hensyn til menneskerettigheter og andre tverrgående hensyn, er integrert i beslutningene som tas under UNFCCC og Parisavtalen, og i gjennomføringen av disse beslutningene.  

FNs klimapanels 6. hovedrapport har bekreftet at verden ikke er i rute til å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Vi trenger raske og kraftige utslippsreduksjoner for å klare det.

De tekniske forberedelsene i den globale gjennomgangen under Parisavtalen har vist at Parisavtalen har hatt positiv effekt på nasjonalt og internasjonalt klimaarbeid, men også at verden samlet ligger langt unna det som trengs for å nå Parisavtalens mål, både for utslippsreduksjoner, klimatilpasning og finansiering/støtte til utviklingsland. Det er behov for et veikart med milepæler og beslutninger om hvordan partene skal komme på sporet av målene.

Det er svært viktig at den globale gjennomgangen resulterer i en beslutning som gir tydelige signaler til landenes prosesser for å sette seg nye og mer ambisiøse utslippsmål (NDCer) og andre bidrag til samarbeidet under Parisavtalen. Beslutningen bør bidra til å styrke både mål og deres gjennomføring under Parisavtalen. Det er også viktig at den globale gjennomgangen bidrar til å styrke internasjonalt klimasamarbeid. Den globale gjennomgangen bør også gi signaler til ikke-statlige aktører om økt innsats.

Utslippsreduksjoner er en hovedprioritet for Norge i klimaforhandlingene og vil være relevant i flere forhandlingsspor. For Norge er det viktig at COP28 gir det internasjonale arbeidet med utslippsreduksjoner under Parisavtalen et kraftig løft. Dette kan oppnås ved gjenta at landene fortsatt arbeider for å holde 1,5 grader innen rekkevidde, og i tillegg gi troverdige budskap om hvordan verden samlet skal klare dette målet. Norge mener at et budskap som understreker behovet for økt ambisjon i landenes NDCer er viktig, særlig opp mot forberedelsen av neste runde med nasjonalt fastsatte mål, som skal meldes inn i 2025.

Andre kollektive budskap fra COP28 som er viktig for å stimulere økt innsats og som Norge vil støtte, er blant annet å arbeide for et globalt energisystem uten klimagassutslipp, tredobling av kapasitet for fornybar energi og dobling av raten for energieffektivisering innen 2030, og utfasing av bruk av fossile brensler uten CCS. Norge vil også støtte kollektive budskap om betydningen av skog for opptak og utslipp av klimagasser, og stans i global avskoging innen 2030 og reduserte utslipp av metan og andre klimagasser i tillegg til CO₂. For å få oppslutning om slike kollektive budskap fra COP28 vil det være viktig å kommunisere at budskapene ikke innebærer nye nasjonale forpliktelser for enkeltland. Sterke budskap om utslippsreduksjoner er viktig på tvers av flere forhandlingsspor, blant annet den globale gjennomgangen og arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner.

Norske metanutslipp er allerede redusert betydelig siden 1990 og vi har konkrete erfaringer å vise til som kan være nyttige for andre land, særlig innenfor avfall og olje og gass. Norge har allerede sluttet seg til Global Methane Pledge som har et kollektivt mål om å kutte utslippene av metan med 30 prosent innen 2030. 

Emiratene har bedt Norge v/ utenriksminister Espen Barth Eide og Singapore ved bærekrafts- og miljøminister Grace Fu om å lede politiske konsultasjoner for å identifisere budskapene på utslippsreduksjoner og hvordan disse skal utformes.

Prising av utslipp, enten i form av avgift eller et kvotesystem, er et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp. Per i dag er kun om lag 23 prosent av globale utslipp dekket av en mekanisme for prising. I Norge er om lag 85 prosent av utslipp priset. Norge støtter og fremmer budskap som understreker viktigheten av økt omfang av prising dersom Parisavtalens temperaturmål skal nås.

Det skal utformes et arbeidsprogram for rettferdig omstilling. Arbeidsprogrammet kan bli en viktig arena for land til å dele sine erfaringer og få overordnende, ikke-bindende råd og veiledning om hvordan rettferdig omstilling best kan ivaretas på landnivå. For Norge er det viktig at arbeidsprogrammet har merverdi ved å bygge på det som allerede er etablert, samtidig som at det ikke gjentar arbeidet i andre prosesser. Arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling bør omfatte det landene gjør og kan gjøre for at nasjonal klimapolitikk bidrar til en rettferdig omstilling i arbeidslivet og for at klimapolitiske tiltak og virkemidler (slik som prising av utslipp), sett i sammenheng med annen politikk, ikke fører til uønskede økte sosiale og geografiske forskjeller i samfunnet.

Økende temperaturer og effekter av klimaendringene understreker behovet for økt innsats og samarbeid om klimatilpasning. Dette blir et viktig overordnet budskap også fra COP28 og den globale gjennomgangen. Blant annet arbeides det med et rammeverk for det globale målet for tilpasning. Norge jobber for at rammeverket for det globale målet er praktisk og konkret og bidrar til at den samlede innsatsen for å redusere sårbarhet styrkes, at tilpasningskapasiteten øker og at dette resulterer i økt robusthet mot klimaendringer. Det er viktig å bygge på alt arbeidet som allerede er gjort innen og utenfor rammen av UNFCCC og Parisavtalen.

Økt innsats for klimafinansiering og annen støtte til utviklingsland blir også viktige tema på COP28. Utviklingsland forventer at industriland viser fremgang i å doble klimafinansiering til klimatilpasning fra 2019 til 2025 og oppfyller det samlede målet om å mobilisere 100 mrd. årlig i klimafinansiering.

Norge står ved sine løfter om å doble Norges samlede klimafinansiering fra sju til 14 milliarder kroner innen 2026. Tall for 2022 viser vi lyktes med å nå dette nivået dette året. Fra norsk side mener vi det er viktig å styrke tilpasningsfinanseringen og at det leveres på målet om å doble klimafinansering for klimatilpasning fra Glasgow.

Å styrke finansieringsordninger for tap og skade, inkludert et nytt fond, er også viktig for utfallet på COP28.Partene ble på COP27 enige om å etablere finansieringsordninger for tap og skade, inkludert opprettelse av et fond. En komite der Norge også har deltatt har lagt frem anbefalinger om hvordan denne beslutningen kan operasjonaliseres. Norge ønsker disse anbefalingene velkommen og går inn for at disse vedtas slik de er. Skulle de likevel åpnes for forhandlinger vil våre hovedlinjer fra arbeidet i komiteen ligge fast. Dette innebærer løsninger som er innrettet mot mest sårbare utviklingsland, inkludert i utforming og operasjonaliseringen av det nye fondet. Videre at fondet rettes inn mot områder innen tap og skade som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eksisterende finansieringsordninger. Fondet må invitere til finansielle bidrag fra alle land som er i stand til å bidra, og være åpent for alle typer finansieringskilder. Norge skal bidra til at det besluttes å arbeide videre med å identifisere nye finansieringskilder som kan bidra til økt finansiering av tap og skade.

På dagsordenen står det også mange tekniske spørsmål som er viktige for å styrke rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet og gjør det mulig å øke ambisjonene. Det er viktig at det gjøres fremskritt i arbeidet med veiledning og regelverk for samarbeid mellom land (Parisavtalens artikkel 6) som sikrer effektivitet, høy miljøintegritet og at FN-mekanismen blir operasjonell og praktisk å bruke. Beslutningene må også gi mulighet for å følge med på transaksjonene relatert både til den sentrale FN-mekanismen og rammeverket for bokføring.   

I arbeid med rapportering ønsker Norge en rask og effektiv gjennomføring av regelverket under Parisavtalen. Kapasitetsbygging er viktig og nødvendig for å sikre full deltakelse og levering fra alle land til det det forsterkede rapporteringssystemet under Parisavtalen. Norge støtter allerede flere kapasitetsbyggingsprogrammer og viktigheten av å støtte slike programmer bør understrekes.

Handlingsplanen for deltakelse, utdanning, opplæring og informasjon til befolkningen (ACE) bør støtte opp om gjennomføring av klimapolitikk i landene og bidra til økt fokus på deltakelse og relevant utdanning, særlig for barn og unge.

Norge jobber for at alle møter under Klimakonvensjonen og Parisavtalen er åpne og inkluderende og at alle må få uttrykke sine meninger uten frykt for trusler eller represalier.

På COP foregår det svært mye som ikke er direkte knyttet til de formelle forhandlingene. Norge støtter handlingsagendaen som et viktig supplement til de formelle forhandlingene, og de kan på COP28 bidra til å forsterke budskapet om økt innsats. I denne handlingsagendaen har presidentskapet for COP28 lagt vekt på å bygge på eksisterende initiativer, med unntak av områder der det ikke foreligger ambisiøse nok initiativ. Presidentskapet har fremmet fire hovedpunkter til handlingsagendaen for COP28;

• Fremskynde energiomstilling og utslippsreduksjoner mot 2030
• Klimafinansiering; levere på løfter og starte arbeidet fremover
• Fremme arbeidet med natur, mennesker og livsgrunnlag i klimaarbeidet
• Mobilisere for en inkluderende COP

Presidentskapet har utarbeidet en rekke erklæringer som det er bedt om tilslutning til. Dette gjelder bl.a. erklæringer om matssystemer, klima og helse, utdanning, klima og sikkerhet, samt et initiativ for å få et globalt mål for tredobling av utbygging av fornybar energi og dobling av forbedringen av energieffektivisering. Videre er det også utviklet initiativ for mangrover og vann. Norge vil slutte seg til disse initiativene. Presidentskapet utvikler også et større initiativ for dekarbonisering av olje- og gassektoren rettet mot privat sektor. I tillegg til presidentskapets egne initiativer har også andre land og ulike organisasjoner lansert nye initiativer og politiske erklæringer som Norge vil bli bedt om å slutte seg til. Norge vil også selv delta på flere arrangementer. Statsministeren leder sammen med USA et arrangement om Green Shipping Challenge, deltar på felleslansering med Egypt om Scatec-prosjekter og et arrangement om energiomstilling i paviljongen som er satt opp av Innovasjon Norge. Andre medlemmer av regjeringen vil også delta på arrangementer som er prioritert fra vår side, blant annet innen mat og matsikkerhet.