Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Derfor må Y-blokken rives

Regjeringskvartalets karakteristiske Y-blokk har stor kulturhistorisk verdi. Den symboliserer en arkitektonisk epoke, og inneholder to unike, integrerte kunstverk. Kunsten skal vi ivareta, men bygningen må likevel vike. Det er nødvendig av hensynet til sikkerhet. Og det er nødvendig for å skape et inviterende, åpent og grønt regjeringskvartal som er velfungerende både for byen, innbyggerne og regjeringen. Beslutningen er fattet, og tiden er kommet for å gjennomføre vedtaket.

Y-blokken er et spesielt bygg med mange kvaliteter. Det var derfor ikke enkelt å beslutte at bygget må rives. Argumentene som nå anføres for bevaring av bygget, har vært vurdert gjennom mange år. Prosessen frem mot dagens konsept for nytt regjeringskvartal har vært både lang og grundig.

Terroren rammer regjeringskvartalet

  1. juli 2011 ble Norge rammet av terror. En bilbombe plassert utenfor Høyblokken, med mål om å ramme regjeringsapparatet, ødela flere av departementsbygningene. Så startet arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet. Forrige regjering forberedte i 2012 en konseptvalgutredning, der man skulle vurdere alternativer med og uten riving av de delvis ødelagte bygningene.

To ting ble klart tidlig: At Høyblokken og Y-blokken var skadet, men kunne bli reparert. Og at Y-blokken ligger svært uheldig til med tanke på sikkerhet. Sikkerhet er ikke et tema som egner seg for omfattende offentlig diskusjon, men det er ingen hemmelighet at det er krevende å ivareta sikkerheten i et departementskontor som ligger plassert rett over, eller nær, en vei, i dette tilfellet Ring 1.

I juni 2013 konkluderte konseptvalgutredningen med at alle de skadede bygningene burde rives. Årsaken var at rehabilitering ville bli svært dyrt, og fordi tomtearealet kan utnyttes bedre med nye bygninger. I oktober 2013 kom Riksantikvaren med en utredning som anbefalte å bevare både Høyblokken og Y-blokken.

Grundige vurderinger og åpen prosess

I desember 2013 anbefalte byrådet i Oslo å bevare Høyblokken, men omtalte ikke konseptutvalgets anbefaling om å rive Y-blokken. Byrådet la vekt på godt bymiljø og byutvikling. Byantikvaren, og andre i kulturminnemiljøet, mente Høyblokken og Y-blokken utgjør et kulturmiljø som bør bevares sammen.

I februar 2014 ble det lagt frem en rapport for å kvalitetssikre konseptvalget. Kvalitetssikrerne fant ikke faglig grunnlag for å veie verneverdi opp mot andre kostnader, og anbefalte hverken riving eller bevaring.

Deretter ble det startet en stor, åpen og grundig prosess. Departementet ba om innspill og synspunkter fra ulike fagmiljøer. Kulturminneorganisasjoner, arkitektforeninger, næringsinteresser og byinteresser ble invitert til høringsmøte. Departementet hadde dialog med Riksantikvaren og Oslo kommune.

Det ble arrangert folkemøter om nytt regjeringskvartal. Ifølge DogAs oppsummering av et møte arrangert av Norsk Form og Oslo arkitektforening var det betydelig støtte til å bevare Høyblokken, men mer laber stemning for å bevare Y-blokken.

Bevare Høyblokken

I mai 2014 gikk regjeringen inn for å bevare Høyblokken. Argumentene for å gå mot konseptvalgutredningens forslag om å rive, var Høyblokkens symbolverdi etter terroren, den arkitektoniske verdien og kulturminneverdien. I tillegg kunne Høyblokken tas i bruk innenfor sikkerhetskravene. Vedtaket innebar samtidig at Y-blokken skulle rives.

Beslutningen ble sett på som et kompromiss og en god helhetsløsning, og fikk støtte i arkitektmiljøet. Oslo arkitektforening skrev i 2015 følgende om holdningen i eget styre: "Noen mener H-blokka og Y-blokka inngår i en enhet og må fortsette å gjøre det. […] Andre støtter evalueringskomiteens anbefaling om å rive Y-blokka og frigi arealet til for eksempel park. Ikke av sikkerhetshensyn men fordi fjerning av Y-blokka vil gi området en bedre byplanmessig løsning. Hammersborghøyden vil fremstå tydeligere og særlig Deichmanske bibliotek vil fremstå slik de opprinnelige intensjonene var."

Deretter la flere arkitektgrupperinger frem forslag til løsninger, som ble offentlig utstilt i Høyblokken. En evalueringskomite på ti personer, hvorav tre professorer og stadsarkitekten i Stockholm, vurderte forslagene. Den konkluderte med at "det ut fra en kulturminnevurdering som legger vekt på framtidig bykontekst, kan argumenteres for å fjerne Y-blokken. Den nye parken vil eksponere en rekke historiske bygninger og knytte forbindelsen mellom dem".

I juni 2016 ble forslaget til reguleringsplan sendt på høring. Her er det redegjort for de negative sidene ved å rive Y-blokken, men også hvordan de integrerte kunstverkene Fiskerne og Måken kan tas vare på i nytt regjeringskvartal. Reguleringsplanen ble vedtatt i februar 2017.

Visjonen for det nye regjeringskvartalet

Å gjenreise regjeringskvartalet er et stort, kostbart og komplisert prosjekt. Men etter en lang og åpen prosess, har folkevalgte organer gått inn for et prosjekt som innebærer å bygge et mer hensiktsmessig og åpent departementsbygg og anlegge grøntområder der Y-blokken står i dag. Det vil skape bedre fremkommelighet på tvers av byen for syklister og gående. Det vil gjøre det mulig å bytte ut trafikken utenfor den ærverdige Deichman-bygningen med en helt ny park for byens innbyggere. Det vil gi oss et regjeringskvartal som er mer inviterende og inkluderende, og gjøre det mulig å åpne Akersgaten for kollektivtrafikk i fremtiden. Det vil gi mer effektive og gode lokaler for fremtidens ansatte i departementene. Og det vil gi innbyggerne et tryggere, grønnere og mer åpent regjeringskvartal - hvor man også kan nyte Picassos «Måkene» og «Fiskerne». Men det innebærer også at Y-blokken må rives. 

Til toppen