Dokument 8:16 S (2013-2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg om å utrede Statens pensjonsfond utlands investeringer i kullselskaper

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til Finanskomiteens brev av 16. januar 2013 vedlagt ovenfor nevnte representantforslag.

Representantene foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland i kullselskaper, og legge fram utredninger i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om forvaltningen av SPU våren 2014»

Jeg støtter representantenes syn om at SPU ikke skal være et redskap i utenrikspolitikken eller annen sektorpolitikk. Jeg er også enig i representantenes utgangspunkt om at det etablerte rammeverket for forvaltningen av SPU, med en klar ansvars- og rolledeling mellom eier og forvalter, skal ligge fast.

Det er bred politisk oppslutning om hovedlinjene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Investeringsstrategien for SPU skal bygge på et robust faglig grunnlag som er godt dokumentert og kommunisert, blant annet gjennom årlige stortingsmeldinger om forvaltningen av fondet og behandlingen av disse. SPU skal forvaltes ut fra et ønske om høyest mulig finansiell avkastning over tid gitt en moderat risiko. Det er også bred enighet om at fondet innenfor rollen som finansiell investor skal opptre som en ansvarlig investor og at vi skal ha enkelte etiske minstekrav til selskapene vi investerer i.

Ordlyden i forslaget kan forstås slik at en vedtar at «kullselskaper» skal utelukkes fra pensjonsfondet, men at departementet skal komme tilbake med en avgrensing. Endringer i forvaltningen av fondet bør bygge på et faglig solid fundament. Jeg mener vi ikke har tilstrekkelig grunnlag for å fatte det foreslåtte vedtak nå.

Spørsmålet om utelukkelse kan blant annet ikke løsrives fra spørsmålet om avgrensing. Avgrensingen bør følge av hva som er formålet med utelukkelsen. Det bør vurderes nærmere.

Representantene skriver at det er et klima- og miljøperspektiv som ligger til grunn for forslaget om ikke å investere i kullselskaper. Samtidig står det: «SPU er et fond eid av det norske folk, og som samfunn er man ikke likegyldige til hvor og hvordan fondet investerer, særlig i lys av at fondet er ment å vare i generasjoner». Det kan derfor også være et ønske om å ikke tjene penger på visse typer produksjon, en mer etisk begrunnelse, som ligger til grunn. Ingen av disse mulige formålene gir i seg selv noen enkel avgrensing av hvilke selskaper som eventuelt skal utelukkes.

Aksjeinvesteringene i SPU er basert på at fondet eier en liten andel av hele verdens aksjemarkeder. Det medfører at vi på sikt kan forvente en avkastning og risiko som tilsvarer utviklingen i verdens aksjemarkeder. Det bør foreligge tungtveiende grunner for å avvike fra denne strategien. Det taler også for et bredere beslutningsgrunnlag.

Det ville være en styrke for arbeidet med dette spørsmålet om en først kunne utrede formålet om utelukkelse, og gitt formålet vurdere utelukkelse opp mot andre virkemidler. En bør da ha med seg at når SPU selger, vil noen andre kjøpe. Et nedsalg i de «kullselskapene» som en eventuelt avgrenser til vil i seg selv verken påvirke produksjonen eller etterspørselen av kull i verden.

Mange av de viktige tiltakene som skal sørge for at klimamålene nås ligger utenfor finansmarkedene. Etterspørselen etter karbonintensive produkter vil påvirkes kanskje særlig ved tiltak som øker prisen på karbonutslipp. Jeg viser til regjeringens klimapolitikk. I det tilfelle karbonpris eller reguleringer endres i klimapositiv retning må en med visse forbehold forvente at markedet vil bidra til at kapitalen går til de mest bærekraftige virksomhetene.

Før en setter i gang en bred vurdering av formål og avgrensing bør en videre ha med seg at den etiske dimensjonen har vært vurdert før. I NOU 2003:22 Forvaltning for fremtiden skrev det såkalte Graverutvalget:

«Utvalget mener at det ikke er grunnlag for nega­tiv filtrering av selskaper som produserer kullkraft eller petroleum fra fondet. Utvalget vurderer at eier­skapsutøvelse og påvirkning vil være en mer effektiv strategi for å adressere klimaspørsmål og skape endringer enn utelukkelse.»

Utvalget skrev i tillegg at:

«Energiproduksjon basert på fossile brensler er uomtvistelig miljøbelastende. Like uomtvistelig er norske myndigheters arbeid for å redusere utslipp av klimagasser gjennom internasjonalt forplik­tende avtaler. Spørsmålet er likevel om dette gir et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at slik produk­sjon er så uetisk at man absolutt ikke vil medvirke til den, spesielt i lys at den norske stat har store eierandeler i to norske oljeselskaper og er eier av betydelige olje- og gassressurser og infrastruktur på norsk sokkel.»

Det kan nå være gode grunner til å vurdere konklusjonen om kullkraft på nytt. Også mer generelt er klimaendringer et område vi skal ha søkelys på også i forvaltningen av SPU. Viktige rettesnorer for dette arbeidet må være at prioriteringene gjøres i lys av SPUs finansielle målsetting eller de overordnede etiske begrensningene vi har valgt for forvaltningen av fondet.

Det kan for eksempel være hensiktsmessig for en investor som SPU å søke å påvirke selskapene i porteføljen til å håndtere den klimarisiko som selskapene selv mener de er utsatt for på en god måte, slik Norges Bank gjør gjennom forventningene de stiller til hvordan bedrifter møter klimautfordringen. Dette er et av satsingsområdene i Norges Banks eierskapsutøvelse, og banken har i flere år samarbeidet med andre investorer om selskapers håndtering av klimarisiko. Norges Bank var en av investorene som i oktober 2011 skrev under på «2011 Global Investor Statement on Climate Change». Banken er også medlem av Carbon Disclosure Project (CDP), som fremmer selskapsrapportering på klimaområdet.

Norges Bank skriver blant annet i sitt forventningsdokument at «et markedsbasert avgiftssystem for klimagassutslipp kan redusere den langsiktige risikoen forbundet med klimaendringer. Det kan legge til rette for en bedre fordeling av kapital og ressurser som igjen bidrar til å redusere klimagassutslipp og hjelpe markeder med å tilpasse seg klimaendringer. NBIM støtter reguleringstiltak og industristandarder som gjør grønne investeringer mer lønnsomme og reduserer fondets langsiktige risikoeksponering.»

Banken følger opp forventningene gjennom årlige statusrapporter. Norges Banks arbeid er rettet mot sektorer, herunder også kullsektoren, som står for en høy andel av de globale klimagassutslippene, og som vil være spesielt påvirket av reguleringer som tillegger klimagassutslipp en økonomisk kostnad. I en vurdering av eventuelle miljøeffekter av fondets investeringer er det nok nettopp gjennom bedret praksis hos selskapene i porteføljen over tid, fondet ev. kan bidra. Det er samtidig vanskelig å måle den isolerte virkningen av eierskapsarbeidet Norges Bank gjør.

Jeg mener derfor at det er lite hensiktsmessig å fatte et vedtak om at «kullselskaper» skal utelukkes fra pensjonsfondet nå. Jeg mener at vi først må utrede nærmere om slike selskaper skal utelukkes. Gjennomgangen over viser at det ikke er opplagt. Departementet vil derfor arbeide videre med spørsmål om investeringer i «kullselskaper». Vi vil omtale dette arbeidet i årets stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond, men det vil ikke være tid til å legge fram en bred gjennomgang av spørsmålet her. Jeg legger derfor opp til å komme tilbake til spørsmålet også i neste års melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond, som etter planen legges fram våren 2015.

På bakgrunn av overstående mener jeg representantforslaget ikke bør tas til følge.

Siv Jensen