Revidert nasjonalbudsjett

Ei historisk satsing på kyrkjebevaring er i gang

Regjeringa føreslår ei løyving på 100 millionar kroner til kyrkjebevaringsprosjekter. Det gjeld både forprosjekt og prosjekt som allereie er sett i gang i 2024, som er oppstartsåret for Kyrkjebevaringsfondet.

– Med denne løyvinga sikrar regjeringa at vi raskt kjem i gang med eit historisk bevaringsarbeid på norske kyrkjer, slik det er skissert i Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg. Regjeringa lanserte denne strategien tidlegare i år. No er vi i gang med satsinga som sikrar at vi i perioden 2024–2054 skal bruke inntil 500 millionar kroner årleg og til saman om lag 10 milliardar kroner på kyrkjebevaring, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

I første omgang vil ein komme i gang med det som i bevaringsstrategien vert omtalt som «gryteklare» prosjekt – prosjekt som allereie er igangsett eller som er ferdigprosjektert og raskt kan setjast i gang utan nye forprosjekt. Utlysing her vil etter planen skje til sommaren.

Regjeringa arbeider no med å sluttføra tilskotsordninga, som nettopp har vore på høyring. I dette arbeidet har ein lytta til høyringsinnspela, som særleg peika på at eigendelen til kommunen var for høg i dei mindre prosjekta, som det også er flest av.

– Satsane er no justert, slik at de kommunale eigenandelane blir lågare og det blir gitt minst 50 prosent statleg tilskot til alle hovudprosjekt, seier Toppe.

I bevaringsprogrammet for mellomalderkyrkjer vil staten som hovudregel dekke kostnadene til hovudprosjekt etter følgjande intervall:

  • 50 prosent av kostnadene i intervallet 0–30 millionar kroner
  • 75 prosent av kostnadene i intervallet 30–70 millionar kroner
  • 90 prosent av kostnadene over 70 millionar kroner

I dei to andre bevaringsprogramma (kyrkjer som er oppført i perioden 1537–1850, og kyrkjer oppført etter 1850) vil staten som hovudregel dekke kostnadene til hovudprosjekt etter følgjande intervall:

  • 50 prosent av kostnadene i intervallet 0–30 millionar kroner
  • 60 prosent av kostnadene i intervallet 30–70 millionar kroner
  • 80 prosent av kostnadene over 70 millionar kroner

I høyringa var det brei støtte til at forprosjekta skulle vere fullt ut statleg finansiert, så dette ligg fast i proposisjonen som bli fremja for Stortinget.