Endringer i regelverket for fordrevne ukrainere

Norske kommuner har gjort en formidabel jobb med å bosette og integrere fordrevne fra Ukraina. Norge skal fortsette å stille opp og ta sin del av ansvaret, men nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid. Regjeringen iverksetter derfor tiltak for å håndtere situasjonen med fortsatt høye ankomster av ukrainere.

De siste ukene har rundt 60 prosent av alle ukrainere som kommer til et nordisk land, kommet til Norge. Når så mange kommer til Norge i løpet av kort tid, setter dette kapasiteten i alle ledd under press. Asylsøkere må også regne med å måtte bo lenger i mottak i tiden fremover. Det kan på sikt bli nødvendig med alternativ innkvartering i mottak, i boløsninger med lavere standard enn det som er vanlig i dag.

– Regjeringen iverksetter nå noen tiltak som vi i sum håper vil utjevne ankomstnivået med våre naboland. Tiltakene har blant annet til formål å bidra til et mer bærekraftig nivå på ankomstene, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Tiltakene:

  • Regjeringen vil kutte ordningen med etterbetaling av barnetrygd for flyktninger som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse.
  • Det strammes inn på anledningen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
  • Det vil ikke lenger tilbys innkvartering eller transport til fordrevne ukrainere som har reist til andre deler av landet. Personer med behov for innkvartering i asylmottak må henvende seg til politiet og UDI ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune.
  • Det vil ikke lenger bli tilrettelagt for innkvartering i hoteller og liknende for personer som velger å reise til et annet sted enn Nasjonalt ankomstsenter. I tillegg strammes det inn på bruken av hoteller og liknende som asylmottak. Regjeringen vil også informere aktivt om at det er krav om botid i Norge for flyktninger for å kunne få tilgang til en rekke ytelser gjennom folketrygden.

– Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen og integreringen i Norge. De som kommer hit skal ha et trygt og verdig opphold, men dagens ankomsttall er ikke bærekraftige over tid. Nå tar vi grep. Vi kan ikke utelukke flere endringer dersom de høye ankomstene vedvarer, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (AP).

Mer om tiltakene:

Barnetrygd

Frem til nå har ukrainere (og andre) fått etterbetalt barnetrygd når den midlertidige oppholdstillatelsen deres blir forlenget utover det første året. I praksis har det betydd at du får etterbetalt barnetrygden for hele det første året i Norge i en sum, samtidig som du har fått rett til barnetrygd videre fremover og mottar dette månedlig.

Etterbetalingen for de første 12 månedene er en ordning regjeringen nå foreslår å fjerne. Denne gruppen ivaretas økonomisk det første året gjennom mottakssystemet og introduksjonsprogrammet allerede.

Derfor skal Barne- og familiedepartementet sende på høring forslag om å oppheve dagens ordning med etterbetaling av barnetrygd for alle som nå kommer til Norge. For de som er i Norge, vil det være nødvendig med noen overgangsregler. Regjeringen vil i høringen vurdere om de som er i Norge, men som ikke har vært her i 12 måneder før lovendringen, også vil bli omfattet av endringen.

Hjemreiser

Det strammes inn på ukraineres adgang til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge. Dersom en slik reise er i strid med forutsetningen for oppholdstillatelsen, kan UDI opprette en sak om tilbakekalling av oppholdstillatelsen. Dette er allerede praksis for andre nasjonaliteter der det er innvilget asylstatus.

Dette gjør vi blant annet for å sikre at personer som mottar ytelser i Norge, også oppholder seg her. Det vil fortsatt være adgang til å reise tilbake til hjemlandet dersom man har et legitimt formål med reisen.

Nasjonalt ankomstsenter

Personer som har behov for innkvartering i asylmottak, må heretter henvende seg til politiet og UDI ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde kommune. Det vil ikke lenger tilbys innkvartering eller transport til de som har reist til andre deler av landet.

Eventuelle unntak fra dette vil kun være for enslige mindreårige eller personer i en spesielt sårbar situasjon.

Alle asylsøkere som henvender seg til Nasjonalt ankomstsenter, får tilbud om mottaksplassering der.

Bruken av hoteller

Det vil ikke lenger bli tilrettelagt for innkvartering i hoteller og liknende for personer som velger å reise til et annet sted enn Nasjonalt ankomstsenter. Ankomstsenteret er inngangsporten til mottakssystemet.

I tillegg blir det generelt strammet inn bruken av hoteller og liknende som asylmottak. Den klare hovedregelen er at asylsøkere får tilbud om innkvartering i ordinære asylmottak.

Regjeringen vil også informere aktivt om at det er krav om botid for flyktninger for å kunne få tilgang til en rekke ytelser gjennom folketrygden.