Fiskebåts årsmøte

Innlegg på Fiskebåts årsmøte på Hotel Bristol i Oslo, 13. februar 2015.

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit.

Dere har jo etablert dere med et navn som er umulig å misforstå – Fiskebåt.

Jeg har fått rapporter fra Nærings og fiskeridepartementet om at dere har nytt sesongens beste råvarer her i går kveld – rykende fersk skrei!

Det er en god påminnelse om hva denne næringen handler om: Fangst og foredling av fiskeråvarer i verdensklasse.

En av de store fordelene med å være statsminister er at jeg får sett mye av hva landet vårt har å by på. Og jeg har selv besøkt Fiskebåt om bord i en fiskebåt.

I fjor vår seilte jeg med Åge Remøys Hopen fra Hareid til Ålesund i strålende sol. Om bord fikk vi servert nydelig fiskesuppe, og jeg fikk muligheten til å lære mer om næringens utfordringer og muligheter.

Fiskerinæringen har en lang historie i Norge. Og den skrives fortsatt.

Aldri tidligere har vi eksportert så mye sjømat. I 2014 endte eksportverdien av norsk sjømat endte på 68,8 milliarder kroner. Det er ny rekord og en økning på 12 prosent fra den tidligere bestenoteringen i 2013.

Det er en utvikling vi ønsker skal fortsette.

Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» ble utgitt i 2012, og den anslår et potensial for å femdoble verdiskapingen fra sjømatsektoren innen 2050. Hvis vi tar de rette grepene.

Regjeringen har ambisjoner om å legge til rette for en slik utvikling.

Fiskeriministeren har allerede dratt gjennom en del viktige sektorpolitiske spørsmål. Jeg skal også komme inn på noen av dem i dag, men jeg vil begynne med å se litt på den generelle økonomiske situasjonen.

Den økonomiske situasjonen
Den generelle økonomiske situasjonen er viktig for hele næringslivet inkludert fiskerinæringen.

Vi har kommet til et vendepunkt der oljen ikke lenger vil være motoren bak vår økonomiske vekst. Og jeg understreker vekst. Oljen vil fortsatt være en stor del av norsk økonomi i mange tiår, men vi kan ikke forvente de samme ringvirkningene fra næringen som vi har hatt de siste 10 årene.

Norsk økonomi skal omstilles til en ny normal.

Dette kommer ikke som noen overraskelse. Vi har alltid visst at oljen ikke vil bære oss på gullstol inn i evigheten. Men det skarpe oljeprisfallet i fjor høst og vinter har fremskyndet behovet for omstilling.

Norge må styrke andre næringer hvor vi allerede har et konkurransefortrinn. Der er hele sjømatnæringen sentral. Og vi må stimulere til fremvekst av nye næringer som gir norsk økonomi flere ben å stå på.

Og la det være klart: Norge har det beste utgangspunktet for å lykkes. Norsk økonomi er solid og rustet for omstilling.

  • Inntektene fra olje- og gassnæringen virker ikke direkte inn i statsbudsjettet, men går inn i Statens Pensjonsfond Utland.
  • Kronekursen utvikler seg i takt med oljeprisen som verner eksportrettet industri.
  • Pengepolitikken kan virke raskt, slik vi så da Norges Bank satte ned renten i desember.

Disse elementene hjelper oss til å unngå en såkalt «hard landing». Vi kan konsentrere politikken vår rundt det å skape fremtidens arbeidsplasser som kan finansiere velferdsordningene vi alle nyter godt av.

Generelle rammebetingelser, med vekt på formuesskatt
For å skape fremtidens arbeidsplasser kreves det gode rammebetingelser. Regjeringen fører og skal føre en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk. Og vi må ha en konkurransedyktig skattepolitikk.

Derfor reduserer regjeringen den særnorske formuesskatten. Som alltid utløste det stor debatt da vi gjorde dette i fjor høst.

Det kan derfor være nyttig å slå fast det vi vet om formuesskatten:

  • Den vrir investeringer fra arbeidsplasser til eiendom.
  • Den svekker insentivene for sparing.
  • Den betales kun av norske eierinteresser, og ikke utenlandske eierinteresser i Norge.

I sum gir formuesskatten et vanskeligere utgangspunkt for norske entreprenører som ønsker å satse på næringsvirksomhet, satse på å skape arbeidsplasser – i Norge.

Derfor har regjeringen redusert satsen i formuesskatten og økt bunnfradraget. Det gjør det mer lønnsomt for nordmenn å investere i norske arbeidsplasser – og det er god næringspolitikk og god fremtidspolitikk.

Fremtiden for næringen
Vi vet veldig lite om hvordan fremtiden nøyaktig vil se ut. Det vi derimot vet sikkert er at den vil stille økende krav til kvalitet, kunnskap og kompetanse.

Sammen skal vi navigere oss inn i en fremtid der vi skal løfte velferdsutviklingen i fattige land opp, mens klimagassutslippene skal ned.

Sjømatnæringen er ikke noe unntak fra denne virkeligheten – tvert i mot.

Etterspørselen etter sjømat vil fortsette å vokse. Verdensbildet er preget av en voksende befolkning, økende velstand og økende etterspørsel etter sjømat.

Det er en viktig årsak til potensialet for å femdoble verdiskapingen fra sjømatsektoren innen 2050.

Mye av denne veksten vil måtte komme innenfor havbruk, men det er potensiale for vekst også innenfor villfisk.

All denne veksten kan ikke komme fra økt uttak av råstoff. Naturen setter begrensinger, og de er viktig for oss alle at følges.

Norsk fiske skal være bærekraftig.

Siden vi ikke kan fiske over kvotene er utfordringen å skape mer verdier av det råstoffet som vi har.

Lønnsomhet i sjømatindustrien
Fremtidens rammebetingelser for sjømatindustrien er på nytt gjenstand for intens politisk debatt.

Mange sjømatindustribedrifter langs kysten sliter med dårlig lønnsomhet – og trenden har vært negativ over tid. Driftsresultatet for sjømatindustrien som helhet har både i 2012 og 2013 ligget på i underkant av 1 prosent. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig på langt sikt og skaper en negativ spiral der en verken har midler til nye investeringer eller nødvendig omstilling.

Dette er bakgrunnen for at den forrige regjeringen satte ned Sjømatindustriutvalget, med professor Ragnar Tveterås i spissen. De har sett på sjømatindustriens rammebetingelser og kommet med tiltak for økt lønnsomhet i norsk sjømatindustri.

Denne regjeringen valgte å videreføre utvalget uten å endre på deres mandat. Det er med andre ord en tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres for å øke lønnsomheten og verdiskapingen i sjømatindustrien.

En sunn industri må levere på både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Særlige den økonomiske delen har blitt ignorert i lang tid. Konkurransekraft gir trygge arbeidsplasser og verdier til fellesskapet. Sjømatindustrien er totalt avhengig av å ha konkurransekraftige bedrifter for å kunne sikre fremtidig utvikling og vekst.

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget som følger opp deres arbeid rundt sjømatindustrien denne høsten.

Man kan nok være uenige i noen av tiltakene de foreslår, men realitetene må vi alle ta innover oss.

Lønnsomhet i flåteleddet
Noen grep tar vi allerede – og de angår Fiskebåt sin flåte.

Vi vil gjøre det vi kan for å sikre stabile rammevilkår som fremmer vekst i næringen over tid. En økonomisk robust næring er nødvendig for å møte de utfordringer som vi har og som vi vet vil komme i fremtiden. Næringen må ha tilstrekkelig lønnsomhet til å fornye seg.

For å lykkes med denne ambisjonen har vi fått mange gode innspill – også fra Fiskebåt.

Nå har vi tatt grep.

Regjeringen har valgt å øke kvotetakene for fartøygruppene pelagisk trål, torsketrål og ringnot.

Dette er en mulighet for fremtiden, ikke en automatisk strukturering.

Dersom lønnsomheten kommer under press vil dette gi den enkelte en mulighet til å investere for fremtiden. Det vil sikre fremtidens arbeidsplasser, og det kan gi en mer bærekraftig flåte.

God næringspolitikk er også god distriktspolitikk. Med økte kvotetak legger vi til rette for at bedriftene langs kysten på best mulig måte kan lykkes – også i fremtiden.

Kvalitet, kunnskap og forskning
Uavhengig av rammebetingelser, så må vi fortsette å levere produkter med høy kvalitet og i verdensklasse.

Forbrukernes krav til rene råvarer stiller store krav til leverandørene – altså dere.

Matproduksjonen må bli mer effektiv, og med mindre miljøavtrykk til omgivelsene.

Jeg er glad for at hele næringen etterspør mer forskning.  

Forskning er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Det kan vi vise frem på mange måter.

Vi kan se det ved at vi bruker en rekordhøy andel av BNP på forskning – 0,93 prosent – det høyeste på 15 år – i 2015.

Og vi kan se det i hvert enkelt departement – ikke minst i Nærings- og fiskeridepartementet der forskning har vært øverst på satsingsagendaen.

Sundvoldenplattformen slår fast at ”regjeringen vil satse på forskning og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringene”.

Forskning er grunnleggende for å realisere utviklings- og verdiskapingspotensialet innenfor de marine næringene.

Den norske fiskeriforvaltningen er anerkjent verden over for sin soliditet. Denne soliditeten bygger på Havforskningsinstituttets kontinuerlige overvåkning og forskning på fiskebestandene og de økosystemer de er en del av. 

En god forvaltning av de levende marine ressursene er helt grunnleggende for marin sektor. Vi investerer derfor store summer i havforskning i Norge, for å sikre en forsvarlig forvaltning og bærekraftige fiskerier

Langtidsplanen for forskning følger opp dette og har Hav som et prioritert område.

Den marine forskningen er foreslått styrket med til sammen 55 millioner kroner i 2015. Dette kommer i tillegg til styrkingen på 55 mill. kroner i 2014.

Forskning vil tjene hele næringen, og hele fremtiden til næringen.

Internasjonalt arbeid
Fiskerinæringen er en internasjonal næring i form av eksport. Men selve fiskeriet er også internasjonalt.

Norge har store og produktive havområder. Dette gjør oss til en stor havnasjon, og gir oss et stort ansvar for hvordan bruken av havet utvikler seg. Dette innebærer at vi må bidra med vår betydelige kunnskap, også internasjonalt, slik at vi får en bærekraftig forvaltning av havets ressurser.

Regjeringens oppfatning er at internasjonalt samarbeid er helt essensielt for at vi skal nå de overordnede målene vi har satt oss; 

  • Prinsippet om bærekraftig forvaltning.
  • Å sikre Norge en rettferdig andel ved kvoteforhandlinger.
  • Å sikre tilfredsstillende ressurskontroll.

Mer enn 90 prosent av fisken som tas ut av havet av norske fiskere er av bestander som deles med andre nasjoner. De fleste av våre bestander er i god forfatning, og dette bidrar positivt til å øke vårt gode renommé som forvaltere av store fiskebestander.

Avslutning
Potensialet for verdiskaping i sjømatnæringen er stort. Regjeringen skal bidra til en slik utvikling.

  • Vi skal holde orden i norsk økonomi.
  • Vi skal levere gode, generelle rammebetingelser.

Og vi skal ta grep spesifikt inn mot næringen:

  • Vi skal legge til rette for lønnsomhet og arbeidsplasser.
  • Vi skal jobbe for en bærekraftig næring. Det gjør vi ved å satse på forskning, og vi må jobbe sammen med andre land.

Ressursene i havet tilhører fellesskapet. Denne jobben gjør vi derfor til vårt felles beste. For slik sjømatnæringen er en sentral av Norges historie, så skal sjømatnæringen være en sentral del av Norges fremtid.