Ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse

Flere ressurser bør brukes til etter- og videreutdanning

En ny rapport om insentiver for investering i kompetanse, slår fast at samfunnet er tjent med å bruke mer ressurser på etter- og videreutdanning. – Dette viser behovet for regjeringens kompetansereform "Lære hele livet". Behovet for investering i kompetanse øker, samtidig ser vi at deltakelsen i etter- og videreutdanningen har gått ned. Denne trenden må vi snu, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Bildet av sveiser
- Kunnskapen og kompetansen vår må vedlikeholdes, oppdateres og fornyes. Utfordringen er at det investeres for lite i kompetanseutvikling samtidig som bedriftene forteller at de sliter med å få tak i rett kompetanse, sier Sanner. Foto: Kunnskapsdepartementet

Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse AS, bestilt av Kunnskapsdepartementet, har blant annet vurdert insentivordninger for livslang læring, inkludert ordninger med skatteinsentiver rettet mot både individer og virksomheter. Teknologisk utvikling og globalisering fører til at arbeidsoppgaver blir stadig mer komplekse, samtidig som arbeidstakere opplever at deres kompetanse raskere enn før går ut på dato.

– Kunnskapen og kompetansen vår må vedlikeholdes, oppdateres og fornyes. Utfordringen er at det investeres for lite i kompetanseutvikling samtidig som bedriftene forteller at de sliter med å få tak i rett kompetanse. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn må vi bruke de gode tidene til å investere og sikre god vekst, sier kunnskaps- og integreringsminister Sanner. 

Flere aktuelle tiltak

I regjeringserklæringen går det frem at regjeringen vil se på en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.

–  Flere av tiltakene som beskrives i rapporten, kan være aktuelle. Det kommer også spennende forslag fra både Raaum-, Markussen- og Lied-utvalget i tiden fremover, som jeg også venter på å motta. Vi har et godt samarbeid med partene i arbeidslivet om etter- og videreutdanning, for alle er enige om at vi må gjøre det lettere for både arbeidstaker og arbeidsgiver å investere i egen kompetanse, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Behov for løsninger hvor flere parter bidrar

Regjeringen har satt av 130 millioner kroner til å begynne arbeidet med kompetansereformen, i forslag til statsbudsjett for 2019. Budsjettforslaget inkluderer blant annet 37 millioner kroner til utviklingen av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, som utvikles i samarbeid med høyskoler, bedrifter og næringsliv. 30 millioner kroner foreslås til bransjeprogram for særlig utsatte bransjer. Dette er et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle tilbudene, mens virksomhetene investerer egne ressurser og den ansatte noe av sin fritid.

– Vi får klare tilbakemeldinger både fra ansatte og bedrifter at det er fleksible videreutdanningstilbud det er behov for. Den nye normalen er at vi må lære hele livet, og det må derfor legges enda bedre til rette for at ansatte kan oppdatere kunnskapen samtidig som man jobber. Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at regjeringens kompetansepolitikk er fremtidsrettet, sier Sanner.

Om regjeringens kompetansereform "Lære hele livet":

  • Første steg i kompetansereformen kom med revidert nasjonalbudsjett i 2018, og i budsjettet for 2019 hvor det er foreslått midler til utviklingen av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, bransjeprogram i kommunal omsorgssektor og i industri- og byggenæringen.

  • Nå arbeider Kunnskapsdepartementet med tiltak som skal stimulere etterspørselssiden i arbeidslivet. I regjeringens politiske plattform kommer det frem at regjeringen blant annet ønsker å:

  • Vurdere insentivordninger for livslang læring

  •  Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn

  • Vurdere hvordan det kan bli enklere å få livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet

Til toppen