Resultater av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd

I 2021 og 2022 har Norge plass rundt et av de viktigste bordene i verden: det hesteskoformede bordet i sikkerhetsrådssalen i New York. Her sitter Norge sammen med de fem faste medlemmene – USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina – og ni andre valgte medlemmer. I år er dette Irland, Estland, Kenya, Niger, Tunisia, India, Vietnam, Mexico og Sankt Vincent og Grenadinene.

Akkurat nå står riktignok sikkerhetsrådssalen for det meste tom. Som mange av oss, møter også Sikkerhetsrådets medlemmer hverandre stort sett i virtuelle møterom.

Hva har Norge bidratt til?

Norge deltar aktivt når Sikkerhetsrådet forhandler resolusjoner og felles uttalelser. Vi søker å få gjennomslag for de prioriteringene, interessene og verdiene som er viktige for oss, og bidrar som brobygger når det er nødvendig å forlike motstridende interesser.

Store deler av dette arbeidet skjer gjennom uformelle kanaler eller i lukkede møter. Det fulle omfanget av den norske innsatsen vil derfor ikke komme til syne i alle saker. Etter tre måneder kan Norge vise til flere konkrete gjennomslag, blant annet:

• Et enstemmig sikkerhetsråd forlenget mandatet til FNs fredsbevarende styrke på Kypros (Unficyp) den 29. januar. Norge deltok aktivt i forhandlingene. At mandatet for første gang omtaler klimaendringer er et resultat av den norske innsatsen. Det er også et eksempel på at koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet fastslås i en landsituasjon i Europa. Tidligere har dette kun vært i mandatene for enkelte av FNs fredsbevarende operasjoner på det afrikanske kontinentet.
• Da Sikkerhetsrådet vedtok en presidentuttalelse om FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas) den 3. februar, bidro Norge til å styrke kravet om at overlevende etter seksualisert vold må få tilgang til ordentlig hjelp, inkludert omfattende helsehjelp og -tjenester. Norske forslag bidro også til å rette oppmerksomhet mot den bekymringsverdige situasjonen i Guineabukta, hvor piratvirksomhet og væpnede ran utgjør en trussel mot internasjonal skipsfart, sikkerhet og regional utvikling.
• Den 25. februar vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge sanksjonsregimet for Jemen og det tilhørende ekspertpanelet. Norge var delaktig i å sikre språk om ansvarliggjøring av folkerettsbrudd, samt understreke at situasjonen rundt den havarerte oljetankeren Safer kan føre til en humanitær så vel som en miljømessig krise.
• Et enstemmig sikkerhetsråd vedtok en resolusjon om koronavaksinering i konfliktområder i februar. I forhandlingene fikk Norge frem at helsearbeidere må beskyttes, i tråd med humanitærretten. Det var også norske forslag som bidro til at Sikkerhetsrådet anerkjente den viktige rollen kvinner spiller i den globale pandemiresponsen.
• Norge har støttet at konflikten og den humanitære krisen i Tigray i Etiopia drøftes i Sikkerhetsrådet, senest den 4. mars. Møtene har bidratt til å understreke behovet for at etiopiske myndigheter gir humanitære aktører tilgang i Tigray og etterforsker rapporter om grove overgrep mot sivilbefolkningen.
• Under norsk ledelse vedtok Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt konklusjoner om situasjonen i Sør-Sudan den 5. mars. Konklusjonene inneholdt tydelige anbefalinger om tiltak mot væpnede gruppers rekruttering og bruk av barn, beskyttelse av skoler, konfliktrelatert seksualisert vold og re-integrering, inkludert seksuelle og reproduktive helsetilbud.
• Et enstemmig sikkerhetsråd forlenget mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss) den 12. mars. I forhandlingene fikk Norge støtte for å understreke behovet for at både FN og landets egne myndigheter foretar en omfattende vurdering av risikoen ved klimaendringer, samt lager en strategi for å motvirke den negative effekten av klimaendringer på stabiliteten og den humanitære situasjonen i landet.
• Den 12. mars fordømte et samlet Sikkerhetsråd de mange målrettede angrepene mot sivile i Afghanistan. Uttalelsen kom som et resultat av målbevisst innsats fra Norge og Estland, som sammen har et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan i Sikkerhetsrådet. Norge var dessuten en pådriver for at kvinners rettigheter og deltakelse i fredsprosessen i Afghanistan skulle fremheves i uttalelsen.
• Sikkerhetsrådet ble den 18. mars enig om en presseuttalelse om voldsopptrappingen i Jemen. Norsk innsats i forhandlingene resulterte blant annet i en fordømmelse av bruk av barnesoldater i Marib-provinsen. Sammen med nærstående land argumenterte Norge for å vektlegge kvinner og unges rolle i den politiske fredsprosessen.
• Norge var pådriver for å invitere en kvinnelig afghansk sivilsamfunnsrepresentant til å orientere under årets første møte om Afghanistan i Sikkerhetsrådet den 23. mars. Å invitere eksterne aktører er et viktig tiltak for å gjøre Sikkerhetsrådet mer åpent og inkluderende.
• Norge har bidratt til å holde Sikkerhetsrådets fokus på den humanitære situasjonen i Syria, som vi sammen med Irland har et særlig ansvar for å følge opp. Vi har lagt grunnen for arbeidet med en ny resolusjon om grensekryssende bistand gjennom å fremme faktabaserte argumenter med utgangspunkt i de enorme humanitære behovene og basert på humanitære prinsipper, ikke minst i sikkerhetsrådsmøtene, hvor det siste ble avholdt 29. mars. Resolusjonen skal rådsbehandles i juli.
• Norge har støttet at situasjonen i Myanmar skulle bli tatt opp i Sikkerhetsrådet ved flere anledninger siden kuppet, sist den 31. mars. Etter disse møtene har Norge vært en pådriver for at et samlet Sikkerhetsrådet skal uttale seg om den alvorlige situasjonen, og har blant annet bidratt til uttalelser som tydelig fordømmer vold og drap av fredelige demonstranter, inkludert kvinner, ungdom og barn. Regionale nøkkelaktører som Kina, India og Asean-landet Vietnam har også stilt seg bak disse uttalelsene. Norge arbeider fortsatt for at et samlet Sikkerhetsråd skal ta tydelig stilling til situasjonen i Myanmar.
• I Mali har Norge, særlig fra ambassaden i Bamako, men også gjennom Sikkerhetsrådet, støttet oppunder og presset på for økt andel kvinner i den viktige oppfølgingskomiteen for fredsavtalen (CSA), blant annet i et møte i Sikkerhetsrådet den 6. april. Kvinneandelen er de siste månedene økt i flere omganger. Norge har også satt fokus på bredere løsninger enn kun militære i Mali, inkludert utvikling, godt styresett og strafforfølgelse for brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettsbrudd og -overgrep.

I tillegg til dette kommer også løpende arbeidsoppgaver i forbindelse Norges lederskap av de to sanksjonskomiteene for Nord-Korea og for Isil og Al-Qaida. Disse regnes for å være blant Sikkerhetsrådets tyngste lederverv.

• Les om Norges lederoppgaver i Sikkerhetsrådet

Møtene, resolusjonene og uttalelsene har betydning. Når Sikkerhetsrådet uttaler seg samlet, sender det et tydelig signal til myndigheter, konfliktparter og det internasjonale samfunnet. Sikkerhetsrådets vilje er alltid summen av de femten medlemmene. Den gir uttrykk for hva de fem faste og de ti valgte medlemmene mener bør gjøres i en aktuell konfliktsituasjon som truer internasjonal fred og sikkerhet. Samlet sett bidrar dette til at det blir mer kostbart for et lands myndigheter eller en ikke-statlig aktør å gå imot rådets vilje.

I løpet av tre måneder som medlem har Norge holdt over 50 innlegg i åpne og lukkede rådsmøter. Vi legger konsekvent vekt på å fremme de norske hovedprioriteringene. Det at vi og andre land tar opp disse problemstillingene regelmessig, både i innlegg og ved å påvirke innholdet i vedtakene som rådet fatter, betyr at de samlet sett og over tid blir en del av Sikkerhetsrådets beslutningsgrunnlag og normative grunnmur. Det øker sannsynligheten for at endringene vi har vært med på å drive frem blir varige, også den dagen vi trer ut av Sikkerhetsrådet.

• Les Norges innlegg i Sikkerhetsrådet

Hvorfor er det viktig for Norge å være med i Sikkerhetsrådet?

Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som har mandat til å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. For å gjøre dette har Sikkerhetsrådet noen redskap i sin verktøykasse som ingen land har alene:

• Sikkerhetsrådet kan sette i gang fredsforhandlinger og utnevne spesialutsendinger for å mekle i konflikt.
• For å øke presset på de som hindrer fred kan Sikkerhetsrådet innføre sanksjoner som alle FNs medlemsland er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre.
• Som siste utvei kan Sikkerhetsrådet autorisere bruk av militær makt.

Sikkerhetsrådet kan ta beslutninger som er folkerettslig bindende for alle FNs medlemsland. Det er det ingen andre internasjonale organ som kan.

Det er i Norges interesse å bidra aktivt i FNs innsats å for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, fordi krig og konflikt både fjernt og nært kan få store konsekvenser, også for oss. Globale utfordringer kan bare løses i fellesskap. Norge er tjent med at Sikkerhetsrådet fungerer så effektivt som mulig.

Som et lite land har Norge dessuten en sterk interesse i å forsvare FN og folkeretten. Dette utgjør ryggraden i en verdensorden som har ivaretatt vår sikkerhet, velstand og verdier i 70 år. Derfor er det viktig at vi med jevne mellomrom tar det ansvaret det innebærer å være ett av femten medlemmer som tar avgjørende beslutninger om internasjonal fred og sikkerhet.

Som valgt medlem av Sikkerhetsrådet prioriterer Norge de landsituasjonene der vi har kunnskap, erfaring og et langvarig engasjement. Ved behandlingen av de enkelte landsituasjonene legger vi særlig vekt på fredelig konfliktløsning, beskyttelse av sivile, inkludert barn, kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser, og sikkerhetsutfordringer som forsterkes av klimaendringer.

• Les om Norges prioriteringer i Sikkerhetsrådet
• Les utenriksministerens redegjørelse til Stortinget om Norge i Sikkerhetsrådet

Fakta (per 31. mars)

• Sikkerhetsrådet har i år
  • vedtatt ni resolusjoner
  • blitt enige om sju presidentuttalelser
  • blitt enige om 14 pressemeldinger
• Norge har deltatt i 94 møter, inkludert åpne orienteringer og lukkede konsultasjoner. Vi har holdt over 50 innlegg. Av disse har statsministeren holdt ett, utenriksministeren fire, utviklingsministeren ett og justis- og beredskapsministeren ett innlegg.
• Norge har holdt innlegg på åtte uformelle møter i regi av Sikkerhetsrådets medlemmer, såkalte arria-møter.
• Hver uke kan du lese ukebrev fra Norges arbeid i Sikkerhetsrådet.
• De norske innleggene ligger på FN-delegasjonens nettsider.
• Følg FN-delegasjonens arbeid på Twitter.