120 millioner kroner til katastrofeforebygging i utviklingsland

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Norge har undertegnet en avtale med FNs organ for katastrofereduksjon om støtte til arbeidet med økt beredskap og forebygging av katastrofer i utviklingsland. Støtten er på 120 millioner kroner i perioden 2022 – 2025.

Avtalen ble undertegnet av utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og leder for FNs organ for katastrofereduksjon (UNDRR), Mami Mizutori, 16. juni i Oslo.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og leder for FNs organ for katastrofereduksjon (UNDRR), Mami Mizutori. Foto:  Henrik Omtvedt Jenssen, UD
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og leder for FNs organ for katastrofereduksjon (UNDRR), Mami Mizutori, undertegner avtalen om støtte til arbeidet med økt beredskap og forebygging av katastrofer i utviklingsland. Foto: Henrik Omtvedt Jenssen, UD

– FNs klimapanels rapport fra februar viser tydelig at arbeidet for å forebygge de negative virkningene av klimaendringene må styrkes. Det er de fattigste landene og små øystater som blir hardest rammet. Norge trapper opp støtten til klimatilpasning og forebygging, sier Tvinnereim.

Dobling av norsk klimafinansiering

Regjeringen lovet under klimaforhandlingene (Cop 26) i Glasgow i fjor at norsk klimafinansiering skal dobles innen 2026. Dette inkluderer en tredobling av støtten til klimatilpasning.

UNDRR er FNs koordinerende organ for katastrofereduksjon. Det skal sikre koordineringen av FNs strategier og programmer for katastrofereduksjon og det globale arbeidet for å bygge motstandskraft mot katastrofer.

Støtten skal gå til gjennomføring av det globale rammeverket for å forebygge og styrke samfunnet mot både naturskapte og menneskeskapte katastrofer i klimasårbare utviklingsland.

– Målet er betydelig reduksjon av risiko for katastrofer, tap av menneskeliv og at folk mister livsgrunnlaget og samfunn raseres som følge av en ekstrem hendelse, påpeker Tvinnereim.

Styrker landenes egen kapasitet

Innsatsen går blant annet ut på å støtte de minst utviklede landene og små øystater i å inkludere tilpasning og klimainformasjon i sine planer for katastrofeforebygging, og at deres nasjonale planer for klimatilpasning inkluderer vurderinger av risiko. Det innebærer også å styrke landenes kapasitet til å samle og analysere data for å vurdere egen risiko og hvilke tiltak som bør settes inn.

– Et eksempel på slik støtte er fra Filippinene, hvor myndighetene i byen Makati nå bruker et verktøy utviklet av UNDRR for å planlegge og følge opp arbeidet med katastrofeforebygging. Dette hjelper dem blant annet med å identifisere hvilke investeringer og tiltak som bør prioriteres, sier utviklingsministeren.