Foreslår egen forbrukerkjøpslov for digitale ytelser

Justis- og beredskapsdepartementet har i dag fremmet en proposisjon for Stortinget med forslag om en ny lov om levering av digitale ytelser til forbrukere. Den nye loven vil for eksempel omfatte applikasjoner til mobiltelefoner og strømmetjenester for musikk og TV-serier.

Avtaleforholdet mellom forbrukeren og leverandøren er i dag gjerne regulert i omfattende og kompliserte standardavtaler. Med regjeringens forslag kan ikke leverandørenes standardavtaler gi forbrukerne et dårligere vern enn rettighetene de har etter den nye loven. Forslaget vil gjøre det enklere å orientere seg om hvilke rettigheter man har.

Lovforslaget har blant annet regler om hvilke krav forbrukeren kan stille til den digitale ytelsen, og forbrukerens rettigheter når ytelsen har mangler eller er forsinket.

Forslaget gjelder også for avtaler som man ikke betaler for med penger, men i stedet oppgir personopplysninger. Det betyr at en rekke «gratistjenester», slik som kommunikasjonsapplikasjoner og sosiale medier også blir regulert.

Viktigste forslag:

  • Nyeste versjon: Hvis ikke noe annet følger av avtalen, skal den digitale ytelsen leveres i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet.
  • Oppdateringer: Leverandøren skal sørge for at forbrukeren får beskjed om og får levert oppdateringer.
  • Oppsigelse: Avtaler om løpende levering av digitale ytelser kan sies opp med rimelig varsel.
  • Bindingstid: Det kan som hovedregel ikke avtales at en løpende avtale skal være uoppsigelig i mer enn seks måneder av gangen. Vilkår om bindingstid kan dessuten bare avtales hvis forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, f.eks. at man får en redusert månedspris eller utvidet tilgang til tjenesten. Ved oppsigelse i bindingstiden kan leverandøren kreve en rimelig normalerstatning dersom dette er avtalt på forhånd.
  • Påminnelse om løpende avtaler: Ved løpende levering av digitale ytelser skal leverandøren minst en gang hver sjette måned sende forbrukeren en påminnelse om at avtalen løper, og opplyse forbrukeren om adgangen til å si opp avtalen. Unnlater leverandøren å sende en slik påminnelse, kan forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen med virkning fra det tidspunktet påminnelsen senest skulle ha vært sendt.
  • Vern mot betaling for tjenester man ikke lenger bruker: Er det avtalt periodevis betaling for løpende levering av digitale ytelser, og forbrukeren ikke betaler noe vederlag for ytelsen i en periode på seks måneder etter forfall, anses avtalen som oppsagt fra forbrukerens side med virkning fra utløpet av denne perioden.
  • Erstatning: Det foreslås at forbrukeren kan få erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis en skylagringstjeneste svikter og forbrukeren permanent mister alle bildene som var lagret der.

Forslaget har bakgrunn i et EU-direktiv. Levering av digitale ytelser skjer ofte på tvers av landegrenser. Det innebærer at forbrukerne får de samme rettighetene i hele EU- og EØS-området. Det er et viktig skritt i retning av økt forbrukerbeskyttelse.

Prop. 66 LS (2021–2022) Lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2021 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/770 om visse aspekter ved avtaler om levering av digitalt innhold og digitale tjenester