Full åpenhet om økonomien til private barnehager
Pressemelding | Dato: 01.06.2022 | Kunnskapsdepartementet
Fra neste år må alle private barnehager være et eget selskap, de får ikke lenger drive annen virksomhet og de får bare låne penger i banken. – Vi må ta tilbake kontrollen og stoppe kommersialiseringen av barnehagen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
I dag ble regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vedtatt av Stortinget.
– For første gang sikrer vi full åpenhet om økonomien i private barnehager. Sammen med et nyetablert tilsyn i Utdanningsdirektoratet, vil det fremover bli mulig å se om felleskapets penger blir brukt på barna og barnehagedriften. Det vil hindre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til profitt for eierne, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Dagens regler gjør det veldig vanskelig å se om 23 milliarder kroner i offentlige tilskudd og 4 milliarder i foreldrebetaling faktisk går til barnehagedrift. Derfor har regjeringen foreslått endringer som gir økt åpenhet om pengebruken og sikrer at pengene kommer barna til gode. Regjeringen vil samtidig skjerme de minste barnehagene som oftere har sårbar økonomi. De trenger ikke opprette egne selskaper i denne omgang (se faktaboks om grepene under).
– Dette er et første skritt på veien for å sikre at pengene blir i barnehagen. Vi vil nå utarbeide et moderne finansieringssystem som styrker kvaliteten og kompetansen i barnehagene, og gir kommunene mer demokratisk styring og kontroll over de private barnehagene, sier Brenna.
Bedre finansiering og styring skal gi bedre barnehager
Regjeringen arbeider nå med forslag til nye regler for finansiering og styring av private barnehager. Kunnskapsministeren arbeider med lovforslag som skal gi kommunene større ansvar for finanseringen av private barnehagene og mulighet til å stille flere krav til private barnehager. Regjeringen vil stoppe utviklingen der stadig flere kommersielle eier stadig flere barnehager, og gi små privateide og ideelle barnehager bedre økonomiske rammevilkår.
Om lag 140 000 barn går i landets 2900 private barnehager.
De nye grepene i barnehageloven – Hva og hvorfor?
Det har vært en uheldig utvikling i sektoren, ifølge utredninger:
- Dagens regnskapsregler gjør det svært vanskelig se om offentlige tilskudd går til barnehagedrift
- I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. For eksempel kan en barnehage også drive renholdsbyrå. Dette kan føre til at offentlig tilskudd brukes til å subsidiere renholdsbyrået i stedet for barnehagedrift.
- Private barnehager har i mange år gått med milliardoverskudd og tatt ut store gevinster ved salg av eiendom, og utenlandske investorer eier stadig flere barnehager. Samlet verdiuttak i barnehagesektoren i 2014-2020 var om lag 11,3 milliarder kroner. Av dette ble over 70 prosent tatt ut i 2019 og 2020.
- Lønnsomheten for mange private barnehager er for høy, samtidig som barnehagene har høy gjeld. Private barnehager har høyest lønnsomhet sammenlignet med andre sammenlignbare bransjer i perioden 2014-2020.
Dette er regjeringens grep som vil gi kontroll og åpenhet om økonomien:
- Selvstendig rettssubjekt. Hver enkelt barnehage skal være et eget selskap som leverer fullstendige regnskap. I dag er det nærmest umulig å se om fellesskapets penger går til barnehagedriften. For eksempel kan en barnehagekjede drive 100 barnehager uten at hver enkelt barnehage leverer fullstendig regnskap. I første omgang skjermes de minste barnehagene. Det betyr at barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage ikke trenger å opprette egne selskaper i denne omgang.
- Forbud mot annen virksomhet sammen med barnehagen. Det vil sikre at offentlige tilskudd ikke brukes til å subsidiere for eksempel eiendomsdrift, sykehjem og gårdsdrift.
- Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank. Det reduserer risikoen for at barnehager tar opp lån som ikke trengs for å finansiere barnehagen, men som går til å finansiere annen og mulig risikofull virksomhet i konsernet. En bank er en uavhengig långiver og vil derfor bidra til å sikre at lånet er relevant for barnehagedriften.
- Meldeplikt. Ved salg og andre organisatoriske endringer må private barnehager melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet. Det vil gi kommunen mer kontroll og oversikt, og mulighet for kommunen til å vurdere å kjøpe selv.
Les mer om regjeringens forslag som ble sendt Stortinget før påsken.