Forsiden

Fylkesnytt fra Agder 1/2023

Statsforvalteren i Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Sørlandssamlinga.

Forsiktig optimisme på Sørlandssamlinga

Nærmere 300 bønder og andre med tilknytning til jordbruket deltok på Sørlandssamlinga fredag 13. og lørdag 14. januar. Selv om det er krevende tider for mange bønder med en kostnadsspiral uten sidestykke, var det mulig å spore en viss optimisme og fremtidstro.

Sørlandssamlinga er det største treffpunktet for næringa på Agder, med mål om å bidra til økt faglig kompetanse i et hyggelig sosialt fellesskap. Etter to korona-avlyste samlinger kunne landbruket i Agder endelig samles igjen.

Temaet for årets samling var matsikkerhet og beredskap. Tore Haugum, landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Agder, hadde første foredrag under fellessesjonen og gav deltagerne et grundig innblikk i statusen for Agderlandbruket. Haugum uttrykte bekymring for at det nå i stadig flere bygder er en eller bare noen få bønder som driver all jorda i området. Slutter disse vil jorda mest sannsynlig gå ut av drift, og det kan være vanskelig å rekruttere inn nye til å ta over. Dette vil få konsekvenser for Agderjordbruket, som særlig innover i landet er preget av mange små og vidt spredte jordlapper.

Landbruksdirektør Tore Haugum
Landbruksdirektør Tore Haugum på en tidligere Sørlandssamling. Foto: Øystein Moi, Bondelaget

Robert Mood, generalløytnant, med fortid både fra forsvaret og Norges Røde Kors var opptatt av bonden og jordvernet som en viktig del av matsikkerheten og beredskapen til Norge. Videre fikk forsamlingen blant annet høre et inspirerende foredrag fra Arthur Salte, tillitsvalgt i Norges Bondelag, om å spille hverandre gode, noe som er spesielt viktig i en tid som oppleves som for utfordrende for mange bønder.

Innimellom foredrag om solceller i landbruket, fysisk og psykisk helse og bærekraft fikk også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, tid til å fortelle om bøndenes inntekt og den bebudede opptrappingsplanen og hvilke forventninger Bondelaget har til dette. Gimming sa blant annet at Bondelaget kommer til å gi et omfattende høringssvar til den såkalte Grytten-rapporten og at det er helt nødvendig å styrke økonomien i jordbruket for at vi skal opprettholde et levende landbruk i hele landet.

Fornyet satsing på ungskogpleie i Agder

Det har i lang tid vært snakk om at det er behov for å gjøre noe for å øke ungskogpleieaktiviteten i Agder. Både offentlige og private skogaktører har i ulike sammenhenger pekt på og advart mot konsekvensene av den stadig synkende trenden.

Det hogges mer og mer i Agderskogen, mye på grunn av at skogen i skogreisningsstrøka i gamle Vest-Agder nå er i hogstmoden alder. Med økende areal som blir avvirket blir behovet for ungskogpleie også økende. Dessverre har en ikke sett en respons på ungskogpleie­aktiviteten i de offisielle tallene, snarere en fallende tendens.

Ungskogpleie er et avgjørende tiltak i ungskogen for å sikre god kvalitet på fremtidsskogen. Ungskogpleie bidrar til å sikre at tilveksten skjer på fremtidstrærne. Det gir en friskere skog, høyere CO2-opptak, bedre kvalitet og høyere pris på tømmeret ved hogst, lavere pris på selve hogsten og en mer fremkommelig og turvennlig fremtidsskog.

Ungskogpleie i furuskog.
Ungskogpleie i furuskog. Foto: Reidar Tveiten, Statsforvalteren i Agder.

Det er skogeieren som tar beslutning om å gjennomføre tiltak, enten ved å gjøre det selv eller ved å bestille en entreprenør til å gjennomføre jobben. Det er nok et sammensatt bilde som forklarer den negative utviklingen. Enkelte peker på at over tid har økonomien i primærskogbruket blitt dårligere, og skogen betyr i dag lite for skogeiers totaløkonomi. Fravær av skogbrukstradisjoner i skogreisningsområder gjør det vanskeligere å få oppslutning om og forståelse for tiltaket i disse områdene. En svekket offentlig og privat veiledningstjeneste kan også være en medvirkende årsak.

Det er få kontroverser knyttet til ungskogpleie som tiltak. Det faktum at man øker karbonbindingen, bedrer kvaliteten på virket, øker lønnsomheten i primærskogbruket og etter manges mening får et mer estetisk skogbilde gjør at dette er tiltak som bør kunne økes i omfang. Nå har offentlig skogforvaltning og private aktører innen primærskogbruket gått sammen og blitt enige om at tiden er moden for en felles satsning på ungskogpleie i Agder.

Et felles prosjekt er i støpeskjeen med mål om å øke arealet hvor det utføres ungskogpleie og sørge for rammebetingelser som gjør at en i tiden etter prosjektslutt opprettholder et tilfredsstillende nivå på tiltaket. Prosjektet vil arbeide med et bredt sett av tiltak og aktiviteter for å oppnå målet, herunder informasjon, kursing, kompetanseheving, prioritering av tilskuddsmidler m.m. Rekruttering av lokal arbeidskraft samt bidra til oppdragsflyt for disse er også pekt på av flere som et viktig satsingsområde.

AT Skog, Nortømmer, Agder fylkeskommune, kommunene på Agder og Statsforvalteren i Agder eier prosjektet og vil i samarbeid utarbeide endelig prosjektbeskrivelse. Ambisjonen er et treårig prosjekt som er operativt med en egen prosjektleder fra første halvår 2023.

Tradisjonsrik naturbrukslinje flytter til ny skole i Søgne

Før jul var Statsforvalteren i Agders landbruksavdeling på flere bedriftsbesøk i Søgne og kom midt opp i flyttesjauen til Søgne videregående skole. Etter over 125 år ved Søgne gamle prestegård, flytter nå skolen til et flunkende nytt bygg i Tangvall sentrum i det som skal hete Søgne skole- og idrettssenter. Søgne vgs. utvider fra 180 til 600 elever fra høsten 2023 og blir samlokalisert med ungdomsskole og idrettsanlegg. Elevene flytter altså til Tangvall, mens skolens gårdsbruk 3 km unna fortsatt skal drives og brukes i undervisningen. Det vil kreve en del ekstra planlegging av timeplan og elevtransport, men de går i gang med godt mot.

Gårdsbruket er på rundt 3000 dekar, av dette er ca. 2500 dekar skog. Det er lagt til rette for friluftsliv og allsidig bruk av skogen for alle. Skolen produserer frukt, grønnsaker og hageplanter, og den har melkekyr, sau, hest og smådyr. Spesielt hestene har bidratt til å holde elevtallet oppe i tider med relativt liten interesse for naturbruk. Der er plasser til elevenes egne hester og et allsidig undervisningsopplegg for hest. Skolen har en avtale med Gladur Islandshestlag om bruk av deres bane og anlegg, som ligger på skolens eiendom.

Ammekufjøs
Ammekufjøs med vestlandsk raudkolle hos Søgne vgs. Foto: Kjellfrid Straume, Statsforvalteren i Agder.

Skolen tilbyr Vg3 naturbruk med generell studiekompetanse eller spesiell studiekompetanse med realfag. Søgne vgs. har gjennom årene profilert seg nettopp med hestefag og med gartneri og veksthusproduksjoner, blomsterbinding og anleggsgartnervirksomhet. Voksengartner og voksenagronom er også etterspurte tilbud ved skolen. For noen få år siden la de om deler av arealet til økologisk drift og tilbyr teoretisk og praktisk undervisning i dette, med tilhørende salg av produkter. Skolen er også engasjert i arbeidet rundt urbant landbruk.

Søgne vgs. er en av fire naturbruksskoler i Agder, og de samarbeider noe om å sikre bredde i naturbruk-tilbudet. Agder fylkeskommune eier Søgne vgs. og Tvedestrand vgs. (Holt), mens KVS Lyngdal og KVS Bygland eies av Indremisjonsforbundet. (KVS Bygland overtok tidligere Bygland skogskole i 2002.) Søgne vgs. er den eneste uten internat og har av den grunn strevd med elevtallet i perioder.

Lister og Mandals amts landbruksskole (senere Søgne landbruksskole og Vest-Agder landbruksskole) ble etablert i 1895. I 1912–1933 var der også husmorskole – en populær kombinasjon på den tiden. I 1990 skiftet landbruksskolene administrativ tilhørighet og departement fra landbruk til utdanning. Fylkeskommunen overtok, og navnet ble Søgne videregående skole i 1992.

Området rundt prestegården er frodig og fruktbart, med spor etter mennesker fra langt tilbake. Det er vide sletter, god jord, lunt klima og nok av vilt og fisk i skog, elv og sjø. Etablering av kirke allerede på 1000-tallet viser at dette har vært et natur- og kultursentrum i bygda og dermed også et naturlig sted å etablere en landbruksskole mange år etter. Bygdas handelssentrum har imidlertid flyttet seg vestover til Tangvall i senere tid – og nå flytter altså naturbrukselevene etter.

Prosjekt Matregion Agder

Agder fylkeskommune vedtok våren 2022 å sette i gang prosjektet Matregion Agder 2022–2025. Prosjektet skal øke bevissthet, kunnskap og kompetanse om mat, matkultur og matressurser på Agder, slik at det skaper positivt, inkluderende engasjement, styrker tilhørighet og øker muligheten for lokal verdiskaping.

Etter en «kick off» under Arendalsuka 2022, ble det i høst gjennomført en to-dagers «kodeknekker-samling» der sentrale aktører og organisasjoner i næringene ble invitert til å gi innspill til konkrete satsinger fremover. Deltakerne representerte alt fra bedrifter innen servering, restaurant, råvareleverandører, produksjon, videreforedling og logistikk, til virkemiddelapparat og offentlige aktører innen skole og utdanning.

Trond Kristiansen, Helene Isaksen, Kari Kleivset (prosjektleder Agder FK), Liv Birkeland og Hans Petter Klemmetsen.
Prosjektleder og delprosjektledere fikk mange innspill på kodeknekkersamlingen i Kristiansand dyrepark. Fra venstre: Trond Kristiansen, Helene Isaksen, Kari Kleivset (prosjektleder Agder FK), Liv Birkeland og Hans Petter Klemmetsen. Foto: Agder fylkeskommune

Prosjektet Matregionen Agder er utarbeidet med bakgrunn i den nasjonale strategien Matnasjonen Norge og kobler innsatsområdene sammen med Agders egne planer og strategier. Med dette løftes mange satsingsområdene fra partnerskapets landbruksstrategi inn til en regional satsing på mat i stort.

Prosjektet er bygd opp i tre matpakker (delprosjekt). Hva kjennetegner Matregionen Agder 2030 og hvordan kommer vi dit? Fire delprosjektledere skal sammen med prosjektleder Kari Kleivset drive arbeidet fremover. Statsforvalteren har vært med i prosjektets ulike faser og har nå en plass i styringsgruppen. Budsjettramma er på 2,5–3,5 millioner kroner per år i prosjektperioden.