Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Aust-Agder 3/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge.

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge.

Samordnet nettsatsinge
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

Frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge

Nær 11 prosent av befolkningen i Norge er innvandrere fra ulike deler av verden. Mange innvandrere ønsker å beholde matkulturen de er vant med hjemmefra. Spesielt innvandrerbutikker tilbyr flere slike importerte produkter. De blir gjerne fraktet langt og kan ha problemer med holdbarheten. En stor forbrukerundersøkelse gjennomført i 2002–2005 viser at forbrukere med innvandrerbakgrunn etterlyser bedre utvalg av planteprodukter, i tillegg etterlyses friske nyhøstede varer med god kvalitet (kilde: Prosjektet "Mat for etniske minoriteter", Forsøksringen Telemark ved Arnulf Rein). Flere av disse grønnsakene har vi gode forutsetninger for å dyrke her til lands, og de senere år er det satt i gang produksjon av asiatiske grønnsaker flere steder i Norge.

Utfordringen har vært å få tak i frø tilpasset vårt nordiske klima. Mange av artene har arabisk og asiatisk opprinnelse. Disse frøene er dyrket for planteproduksjon ved andre breddegrader. De gir planter som lett går i stokk ved dyrking her i landet, mye på grunn av lange dager om sommeren.

Skal en få til en betydningsfull produksjon av slike asiatiske grønnsaker her i landet er det viktig å få satt i gang egen produksjon av frø. Det er spesielt stor etterspørsel etter økologisk frø, og flere grønnsakskulturer mangler et økologisk frøalternativ.

Dette ønsker forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk Øst Landvik å gjøre noe med. Hun er prosjektleder for et fireårig Innovasjon Norge-prosjekt, "Frøproduksjon av nye grønnsaker i Norge". Fylkesmannen har delfinansiert prosjektet med BU-midler.

Prosjektet har som hovedmål å oppformere økologiske frø som kan tilpasses våre forhold. Frøene som Bioforsk tester har mange ulike gener (åpenpollinerte), og frø med gener som gir planter som kan takle frost og lange dager velges ut ved seleksjon. Forsøk er utført ved Bioforsk Øst Landvik i stor skala, og parallelt er det utført forsøk med noen av artene ute hos produsenter gjennom Norsk landbruksrådgiving.

      
Mangold salat

Mangold

Prize Choi salat

Prize Choi

Shungiku salat

Shungiku. (Foto: Siv Lene Gangenes Skar/Bioforsk)

Noen av grønnsakssortene som Bioforsk prøver ut i prosjektet har forholdvis kort vekstperiode og kan høstes etter 4–8 uker. Flere er også robuste nok til å tåle norsk høstklima. Utfordringen til flere av disse grønnsaksartene er at de går lett i blomst ved såing i kald vårjord. Det fungerer best å så dem etter 20. juli eller enda senere. Grønnsaksprodusenter kan utvide vekstsesongen ved å dyrke slike nye arter etter tradisjonelle grønnsaker. I og med flere av de asiatiske grønnsakene tåler noe frost uten at vekstpunktet fryser, kan vi i fremtiden trolig høste friske planteprodukter helt frem til jul.

Ønsket er at lokale, økologiske produsenter starter opp produksjon av slike nye grønnsaker. Det er behov for vekstene i markedet.

Seleksjon av planter
Her er de plantene av Mizuna/Kyona som blomstrer først selektert ut. Planter som blomstrer sist er de plantene en ønsker for våre norske forhold, og frø plukkes av disse.

 
Forsøksfelt 
Oversiktsbilde over forsøksfelt.
(Begge foto: Siv Lene Gangenes Skar/Bioforsk)
 

Fjern flaskehalsene for tømmertransport

Fylkesmannen i Aust-Agder har gitt innspill til fylkeskommunens forslag til handlingsprogram for fylkesveier 2012–2015. Fylkesmannen peker på vegstrekninger og punkter som hemmer skogbruksnæringen.

Et fylkesveinett med transportbegrensninger for tømmer gir økte kostnader, større miljøutslipp og flere vogntog på veiene. De viktigste mottiltakene for å snu en negativ utvikling for skogbruksnæring, annet næringsliv og bosetning i distriktene er å fjerne flaskehalser og bedre betingelsene for transport.

Fylkesmannen skriver videre at forslaget til Aust-Agder fylkeskommune har en rimelig balanse mellom tiltak for tungtransport og trafikksikkerhetstiltak i tettbygde strøk.

Tømmerbil

Tømmerbil (Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder)

Utvalgt naturtype – slåttemark

Slåttemark er den første utvalgte naturtypen etter naturmangfoldloven.

I Aust-Agder har vi i følge Naturbasen 33 slåtteenger av A- og B-verdi på til sammen vel 1000 dekar. Mange av disse områdene har nå fått egne skjøtselsplaner og får midler til nødvendig rydding og årlig skjøtsel fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). I 2011 bevilget Fylkesmannen i Aust-Agder tilskudd til slått av i alt 26 områder. I tillegg har Fylkesmannen gitt tilskudd til å utarbeide skjøtselsplaner for 5 nye områder.

Vi har svært gode erfaringer fra slåtten i 2010 og 2011. Slåtten er tatt til rett tid, og graset er fjernet. Noen av områdene har biologer overvåket, og vi ser en positiv utvikling av spesielle engplanter. I Setesdal har vi vært spesielt opptatt av solblomst siden det er en god indikator på gammel åpen eng i dette området.

    
 
 
Solblom

Solblom (Foto: Sigrid Bjørgum, Bykle kommune)

De aller fleste områdene ligger på eiendommer som ikke mottar produksjonstilskudd og derfor ikke har rett på tilskudd fra regionalt miljøprogram. Grunneierne eller innleide folk fra lokalmiljøet slår det meste av arealene. Det er viktig at kunnskapen om arbeidet er forankret i tradisjonen på stedet.

Slåtteeng, Øyrveiksbakkane i Bykle

Slåtteeng, Øyrveiksbakkane i Bykle (Foto: Sigrid Bjørgum, Bykle kommune)

Seminar om markedsføring av jakt, fiske og overnatting på nettet

Samlingen fant sted på Evje 15. november, og det var godt oppmøte av grunneiere, tilbydere, kommuner og formidlere.

Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Vest-Agder og Innovasjon Norge ønsker utvikling av utmarksnæringen. Med seminaret ville vi vise mulighetene som ligger i nettløsninger innen utmarksbasert reiseliv.

En stadig større andel av utmarksproduktene blir solgt via nettbaserte løsninger. Det er nå mulig å kjøpe fiskekort via mobil mens folk går i elva eller langs vannene. Gode kvalitetsprodukter selges til relativt gode priser.

Fisk

(Foto: Roar Flatland, Fylkesmannen i Aust-Agder)
 

Statistikk fra honningproduksjonen i Aust-Agder 2001–2010

Produksjonen i Aust-Agder har utgjort ca. 10 prosent av all honningproduksjon i landet.

Honningutbytte: I honningproduksjon varierer avlingene mye fra sesong til sesong som følge av værforholdene. Aust-Agder har hatt et lavere utbytte pr. bifolk enn hele landet sett under ett, i snitt 20 kg pr. bifolk mot 26 kg på landsplan. Dette kan skyldes flere skadeår i perioden her enn i andre deler av landet.

Samlet honningproduksjon og antall medlemmer i birøkterlag.

Samlet honningproduksjon og antall medlemmer i birøkterlag. (Kilde: Norges birøkterlag.)

Struktur: Aust-Agder har hatt flere bifolk pr. birøkter enn resten av landet, i snitt 33 mot 20 i landet. Birøkt er en typisk hobbyproduksjon, men i Aust-Agder finner vi også heltidsbirøktere og flere andre med et betydelig produksjonsvolum.

Utvikling: Antall birøktere har sunket etter 2002. Antall bifolk har gått ned fra 2004 til 2007. Deretter har det flatet ut. Aust-Agder birøkterlag har de siste årene satset på rekrutteringstiltak som nybegynnerkurs.

Honningutbytte pr. kube og antall bifolk.

Honningutbytte pr. kube og antall bifolk. * Vi mangler pålitelige avlingstall fra 2010. Nedgang i antall bifolk pga. sanering etter sykdommen åpen yngelråte. (Kilde: Norges birøkterlag.)

Biesykdom og sanering: I 2010 og 2011 har 68 birøktere fått påvist sykdommen åpen yngelråte og fått pålegg fra Mattilsynet om sanering. Det er usikkert hvor mange birøktere som vil starte opp igjen og hvor mange som vil avslutte driften etter saneringen.