Fylkesnytt fra Nordland 1/2024

Statsforvalteren i Nordland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rullering av strategisk plan for jordvern.

Rullering av strategisk plan for jordvern i Nordland

Statsforvalteren i Nordland rullerer stategisk plan for jordvern i Nordland i år. Planen gjelder for perioden 2022-2025, men oppdateres nå på grunn av skjerpede nasjonale målsettinger.

Vi har invitert bredt til å gi innspill til arbeidet. Faglagene i landbruket, landbruksrådgivningen, Jordvern Nordland, 4H, Vegvesenet, NIBIO og kommunene i fylket har fått invitasjon i brev. Statsforvalteren har informert på nettsiden og via facebook.

Vi ønsker innspill om:

  • lokale utfordringer når det gjelder jordvern
  • vi fortsatt bør ha mål for maksimal omdisponering av både dyrka og dyrkbar jord
  • de regionale målene bør reduseres på lik linje med det nasjonale målet
  • planen bør ha strategier og tiltak for å nå målene
  • forslag til tiltak
  • hvordan den nåværende strategien fungerer
  • andre innspill til innhold
Jordvern i Nordland.
Jordvern i Nordland. Foto: Toril Austvik

Første strategiske plan i 2011

Statsforvalteren i Nordland har hatt en strategisk plan for jordvern siden 2011. Gjeldende plan ble vedtatt i januar 2022. Formålet i planen er «vern av jordsmonn er forutsetningen for å dyrke mat, opprettholde naturmangfold, regulere vannets kretsløp, binde karbon og skale verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. Det vil også bidra til å nå FNs bærekraftsmål og sikre at jorda disponeres ut fra framtidige generasjoners behov.»

Planen har fire resultatmål:

  1. Tap av dyrka jord skal være mindre enn 150 dekar i snitt per år for Nordland i perioden 2022-2025.
  2. Tap av dyrkbar jord skal være mindre enn 150 dekar i snitt per år for Nordland i perioden 2022-2025.
  3. Jordbruksarealene i Nordland skal drives.
  4. Beiteressursene i utmarka skal sikres for framtidige generasjoner.

Beitekrise hos reindrifta i Nordland

Også i år har det vært en hard vinter for store deler av reindrifta, og det er nå erklært beitekrise i halvparten av distriktene i Nordland reinbeiteområde. Beredskapsutvalget for reindrift har vært på befaring i Skjomen, Frostisen, Balvatn, Saltfjellet, Ildgruben og Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt, og alle steder er det erklært beitekrise. Beredskapsutvalget består av representanter fra reindrifta, Statsforvalteren og Mattilsynet.

Funnene har jevnt over vært flere lag med is og innefrosset vegetasjon som skaper problemer for det naturlige matinntaket til reinen. Årsaken er klimatisk, og særlig vekslende perioder mellom minusgrader og plussgrader gir utfordrende forhold i det tradisjonelle vinte r beitet.

Rein på vinterbeite.
Rein på vinterbeite. Foto: Stine Reinfjell

Når beredskapsutvalget har erklært beitekrise, kan reindriftsutøverne søke tilskudd til å kjøpe fôr. Det er satt av ekstra midler til dette gjennom reindriftsavtalen. Når det erklæres beitekrise bruker Statsforvalteren også å oppfordre de som bruker beiteområdene om å være varsom når de treffer på rein, da reinen kan være særlig sårbar i disse områdene.

Seminar om biogassproduksjon på tvers av ulike næringer

Statsforvalteren inviterte første uke i april gårdbrukere og oppdrettsnæring i Nordland til seminar om biogassproduksjon, i Bodø og på Leknes i Lofoten. Begge næringene har tilgang til restråstoff som kan brukes til å produsere biogass.

– Vi har et ønske om å koble sammen landbruksnæringa og havbruksnæringa til et miljøsamarbeid, sier seniorrådgiver Signe Pedersen hos Statsforvalteren i Nordland.

Seminar om biogass.
Seminar om biogass. Foto: Emil Harjo Indsetviken

Bruk av restråstoffer fra blå og grønn næring til produksjon av biogass kan gi mange positive effekter:

  • Øke tilgang til grønn energi 
  • Øke beredskapen i energiforsyningen
  • Gi startskudd for ny næringsutvikling
  • Redusere klimagassutslipp fra produksjonen 
  • Flere bedrifter med grønne profiler 

På seminarene deltok gårdbrukere, representanter fra oppdrettsnæringa, Statsforvalteren, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og andre virksomheter.

En av de som snakket til deltakerne var Inge Hoemsnes. Bonden fra Møre og Romsdal delte sine erfaringer om biogassanlegget som er etablert på familiegården.

Inge Hoemsnes
Inge Hoemsnes delte erfaringer om biogassanlegg med fiskeslam og husdyrgjødsel. Foto: Emil Harjo Indsetviken

Han bruker både husdyrgjødsel fra gården og fiskeslam fra havbruksnæringen til å drifte anlegget. Det viktigste rådet han har til de som ønsker å etablere et biogassanlegg er:

– Gjør en god forstudie. Få profesjonell hjelp til å finne ut hva du har, og hva du vil.

Nett-seminar om regionale miljøtilskudd

Gårdbrukere i Nordland kan få regionale miljøtilskudd til mange forskjellige tiltak som skal bidra til å ivareta kulturlandskapet, biologisk mangfold og kulturminner, eller redusere utslipp av næringsstoffer til luft og vann. I april inviterer Statsforvalteren til flere nettseminar om ulike miljøtilskuddtema:

  • tilrettelegging for fugl som hekker på dyrka mark
  • skjøtsel av kulturminner
  • soner for pollinerende insekter
  • fangdammer

Seminarene gjennomføres i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Birdlife Norge, NIBIO og Nordland fylkeskommune.

Saubeiting
Saubeiting på Uttakleiv. Foto: Arne Farup