Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2023

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Statsforvalteren i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om produksjonssvikt i Oslo og Viken.

Produksjonssvikt i Oslo og Viken

Vekstsesongen 2023 ble preget av kraftig forsommertørke, og store nedbørsmengder og flom i august. Dette ga store utfordringer for bønder særlig på Sør- og Østlandet.

Tørkerammede kornarealer
Tørkerammede kornarealer ved Gardermoen i juni 2023. Foto: Gunhild D. Tuseth, Statsforvalteren Oslo og Viken

Tilskuddet etter produksjonssvikt er viktig for produsentene for blant annet å kunne kjøpe inn fôr som erstatning for det som har gått tapt, eller innsatsvarer som såkorn og gjødsel til neste sesong.

Over 3500 søknader om tilskudd ved produksjonssvikt er sendt inn i Oslo og Viken. Søknadsfristen var 31. oktober. Antall søknader er langt høyere enn i et normalår, hvor antall søknader kan ligge et sted mellom 50-200 saker.

Antall søknader i ulike produksjoner

Over 80 % av søknadene gjelder svikt i produksjon av korn og annet frø til modning. 15 % av søknadene gjelder svikt i grovfôrproduksjon.

Graf
Søknader om tilskudd etter produksjonssvikt i Oslo og Viken i 2023, fordelt på ulike vekstgrupper. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Over 70 % av kornprodusentene i Oslo og Viken har søkt om tilskudd etter produksjonssvikt.

Over 1200 bønder har fått utbetalt forskudd

I Oslo og Viken har vi per 22. november betalt ut 112 millioner kroner i forskudd i drøye 1200 saker.

Statsforvalteren prioriterer de som har søkt om forskudd, men betaler også ut forskudd i andre saker som kommunene sender over. Vi utbetaler forskudd inntil vi mottar oppdatert regelverk med nye satser og maksbeløp i ordningen. Det er varslet at Stortinget skal vedta dette i desember.

Graf
Over 70% av kornprodusentene i Oslo og Viken har søkt om tilskudd etter produksjonssvikt. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Høyt prioritert

Arbeidet med søknadene om produksjonssvikt gir mye merarbeid i kommunene. Arbeidet kommer i en hektisk periode på året, i tillegg til blant annet behandling av søknader om produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd.  

Statsforvalteren i Oslo og Viken har omprioritert ressursene og ca. halvparten av de ansatte er nå i gang med å behandle søknader om produksjonssvikt.

Les mer

Kontaktperson: Kay Henrik Bucher

Tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde   

Statsforvalteren i Oslo og Viken fikk i november 2022 i oppdrag å lede arbeidet med å lage et utkast til tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde.

Villrein.
Villrein på Hardangervidda Foto: Lena Romtveit

Bakgrunnen for arbeidet er kvalitetsnormen for villrein, som ble vedtatt i 2020, og en klassifisering som viser at tilstanden i flere av villreinområdene våre er dårlig. Tilsvarende prosesser pågår for seks andre villreinområder.

Faggruppa for landbruks- og utmarksnæringer sitt mandat har vært å utrede hvilke muligheter som finnes for å begrense negative effekter av landbruks- og utmarksnæringens aktiviteter på villreinen og dens beiteområder.

Beitebruk på Hardangervidda

I disse fjellområdene er det lange tradisjoner for beitebruk, som har pågått i sameksistens med villreinen i de samme beiteområdene. Utmarksbeite er ikke minst en svært viktig ressurs for norsk matproduksjon og beredskap.   

Tall fra Organisert beitebruk viser at det beitet over 34 600 sauer på Hardangervidda i 2022. Disse fordeler seg med rundt 61 % fra Vestland, 22 % fra Viken og 17 % fra Vestfold/Telemark.

Hardangervidda
På Hardangervidda er det lange tradisjoner for beitebruk av sau, som har pågått i sameksistens med villrein i de samme områdene. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Kun en håndfull av beitebrukerne er uorganiserte. Det spesielle med beitebruken på Hardangervidda er såkalte gjestesauer som tilhører kommuner som ikke inngår i Hardangervidda-sonen. Disse utgjør over halvparten av beitedyra som er fordelt på 100 beitebrukere.   

Skrantesjuke og foreslåtte tiltak

Det er påvist skrantesjuke (CWD) i Hardangervidda villreinområde. Det er en av grunnene til at området har dårlig kvalitet, og det er satt i gang tiltak for å begrense spredning av CWD hos hjortedyr.

Foreslåtte tiltak innenfor landbruk/utmarksnæringer for å bedre forholdene for villrein er:  

  • Fortsatt følge kravene til bruk av salt i CWD-soneforskriften (regulert gjennom kravene i § 6 i CWD-soneforskriften)
  • Flytte salteplasser som er i konflikt med villreinens trekkruter 
  • Øke bruken av elektronisk overvåkingsutstyr på sau 
  • Kartlegge effekten av tiltakene på spredning av parasittsmitte mellom sau og rein. 

Les mer

Kontaktperson: Marit Surlien Hoen

Driveplikt er krevende å følge opp for kommunene  

En ny undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at myndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at alvorlige kriser kan påvirke matsikkerheten. Undersøkelsen viser at store jordbruksarealer av god kvalitet ikke er i drift.

En av anbefalingene til Riksrevisjonen er blant annet at Landbruks- og matdepartementet forsterker oppfølgingen av at driveplikten håndheves, spesielt for drivverdige jordbruksareal av god kvalitet. I Hurdalsplattformen står det blant annet at regjeringen vil håndheve driveplikta.  

I mars 2023 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken en temabasert kartlegging om kommunenes oppfølging av driveplikta.  

Kommunene har god oversikt

Undersøkelsen viser at kommunene har god oversikt over arealer i egen kommune som potensielt kan være ute av drift. Kommunen har også god oversikt over arealer i egen kommune hvor det ikke er søkt produksjonstilskudd. Det kommer frem av undersøkelsen at kommunen bruker mange ulike kilder for å skaffe seg informasjon om arealer som kan være ute av drift.  

Åker
Flere kommuner melder om at drivepliktsaker er arbeidskrevende, konfliktfylte og tidkrevende å følge opp. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Krevende å følge opp

På spørsmål om brudd på driveplikten alltid følges opp av kommunen, svarer ca. 40 % av kommunene nei. Flere kommuner svarer at drivepliktsakene er arbeidskrevende, konfliktfylte, tidkrevende og at det er mangel på ressurser i kommunen. De melder også tilbake at driveplikt på små arealer ikke blir prioritert.  
 
På spørsmål om kravet om at jordleieavtaler skal sendes kommunen, svarer 85 % av kommunene at dette ikke blir gjort. Kommunene melder også om at kravet om leieavtale på minst 10 år, er problematisk å overholde.  

Hva skjer videre 

I undersøkelsen meldte kommunene om behov for rutiner for oppfølging av driveplikt. De meldte også om behov for brevmaler.

9. november arrangerte Statsforvalteren i Oslo og Viken digital møteplass hvor vi presenterte utkast til brevmaler for oppfølging av driveplikten. Vi tar sikte på å publisere brevmalene på vår nettside i mars 2024. Vi håper at brevmalene vil føre til en enklere oppfølging av driveplikten for kommunene, da ved å få god dokumentasjon ovenfor foretaket.

Kontaktpersoner:
Lene Karlstad, Pernille Braarød Østby og Lene Thorud  

Økologisk mat på frammarsj i offentlig virksomhet

Statsforvalteren i Oslo og Viken har sammen med 15 aktører fra hele matverdikjeden laget en handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk. Planen spisser satsingen på økologisk produksjon, omsetning og salg av økologiske produkter fra landbruket i Oslo og Viken. For å sikre framdrift, lager vi årlige økologiske tiltaksplaner som viser frem konkrete tiltak og initiativer. En viktig aktør i samarbeidet er Viken fylkeskommune.  

Handlingsplan
Den økologiske handlingsplanen for Oslo og Viken, med tiltaksplaner for 2023. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Har funnet nøkkelen i egen satsning  

På kort tid har Viken fylkeskommune klart å øke innkjøp og omsetning av økologiske matvarer i sin virksomhet. De vedtok Strategi for helsefremmende skoler i 2020, med vekt på helsefremmende og bærekraftig mattilbud der 30 % økologiske innkjøp er et viktig mål. Satsingen involverer 58 videregående skoler, 4 folkehøgskoler og over 44 000 elever, samt fylkeshusenes kantiner.

Fylkeskommunen kjøper inn mat og drikke for om lag 50 millioner norske kroner i året. Nøkkelen for fremgang har vært å utvikle ny innkjøpsstrategi og rammeavtaler med ikke-eksklusive avtaler og et fleksibelt produktsortiment. I tillegg løpende oppfølging der leverandørene er forpliktet til å levere statistikk hvert kvartal på faktisk leverte varer, som for eksempel økologiske. 

Bærekraftig måltid med samarbeid

Veiledningstjenesten Matvalget er samarbeidspartner i satsingen, sammen med fylkeskommunens avdelinger for utdanning, folkehelse, klima og miljø og anskaffelser. I ett år har 33 skoler fått tett oppfølging knyttet til innovative måltidsløsninger, innkjøp og levering.

skolemat
Hvordan lage skolemat til 100 elever på 5 minutter, og samtidig bidra til et mer bærekraftig matsystem? Foto: Matvalget/Heia Folk

Ved å følge de seks rådene i «Et bærekraftig måltid» kan man etablere miljøvennlige, klimavennlige og helsefremmende måltidsløsninger med høy andel økologisk mat, uten økte innkjøpskostnader. I Viken har 35 virksomheter fått Debios valørmerke i bronse for innkjøp av minst 15 % økologisk mat. Av disse har 12 nå oppnådd en økologisk andel på 30 %. 

Økologisk tiltaksplan for 2024

Arbeidet med å øke andelen økologisk mat fortsetter med ny økologisk tiltaksplan i 2024. De nye fylkeskommunene i Østfold og Buskerud fortsetter arbeidet med helsefremmende skoler og økologisatsing. Vi håper tilsvarende arbeid også kommer til å fortsette i nye Akershus fylkeskommune.  

Kontaktpersoner: 
Veronica Hermansen Lilliehöök og Anita Panman

Arbeidet med ny vernskogforskrift er påbegynt

Statsforvalteren i Oslo og Viken har i 2023 startet opp arbeidet med å revidere og vedta ny vernskogforskrift etter skogbruksloven § 12. I første omgang vil dette være en forskrift som skal sikre skogproduksjon under vanskelige klimatiske forhold.

Klimatiske vernskoggrenser som før?

Landbruksdirektoratet har utarbeidet en ny veileder som gir mulighet til å differensiere forvaltningsreglene i ulike soner for den klimabaserte vernskogen opp mot fjellet. Det vil bidra til at den gamle vernskoggrensa kanskje kan beholdes slik den er. Det er stort sett enighet om at skogboniteten har økt de fleste steder i landet. Dermed kan en tenke seg at grensa bør flyttes høyere opp mot fjellet. Men ved å lage lette restriksjoner nederst mot vernskoggrensa, og strenge restriksjoner høyere opp i den uproduktive skogsmarka, kan den gamle vernskoggrensa beholdes.

For at forvaltningsreglene skal være enkle å forholde seg til for skogeier og forvaltning, ser vi for oss en løsning med arealressurskartet (FKB-AR5). Ved å bruke skoginformasjonen i dette kartlaget, vil all produktiv skog over vernskoggrensa inngå i sonen for lette restriksjoner, og all uproduktiv skog i sonen for strenge restriksjoner. Dermed kan disse sonene fremheves i kart og enkelt finnes igjen i terrenget.

Stein
Stein på vei ned lisida har blitt stoppet av treleggen. Foto: Jon Anders Anmarkrud

Naturfare blir også del av vurderingen

I veilederen fra Landbruksdirektoratet er også tematikk knyttet til vernskog mot naturfare påbegynt, men per dags dato ikke ferdigstilt. Mens vi venter på at veilederen blir ferdig, ser vi på muligheten for at noen av forvaltningsreglene omhandlet i rapport 22/3-27 «Forvaltningsmodeller for sikringsskog mot naturfarer» kan innarbeides i sonene for den klimabaserte vernskogen opp mot fjellet. Et eksempel kan være regelen om «maksimalt 30 meter åpne flater i fallretningen i bratte (> 25- 30°) og løsmassedekkede skråninger».

Ifølge veilederen skal det vedtas minst én forskrift for hver type vernskog hvis det er aktuelt for fylket. Ekstremværet «Hans» har aktualisert dette med naturfare ytterligere. Det har vært flere eksempler på at vannet finner nye løp og dermed bidrar til metning av jordmassene, som i sin tur sklir ut. I noen av disse tilfellene har skogsdrift blitt pekt på som mulig årsak. Spordanning og fjerning av skog kan lage ustabile lisider. Dette fordi intensivt regn vil bruke hjulspor som nye dreneringsløp. Der skogen fjernes vil rotsystem gå i forråtnelse og trelegger kan ikke lenger stoppe snøras og steinsprang.

Dette betyr at vi bare er i gang med første runde av minimum to runder med vernskog-arbeid!

Kontaktperson: Jon Anders Anmarkrud

Vurderer behov for miljøkrav i Buskerud og på Hadeland

Statsforvalteren i Oslo og Viken er godt i gang med å vurdere behovet for regionale miljøkrav i Buskerud og på Hadeland. Miljøkravene skal beskytte jordbruksarealene mot erosjon og avrenning, slik at matjorda holder seg på jordet.

Dette er del av arbeidet med å utarbeide en felles forskrift for regionale miljøkrav i jordbruket i Oslo og Viken. Den delen av forskriften som inkluderer virkeområder i Buskerud og på Hadeland kommer på høring i disse dager.

Vegetasjons langs vassdrag
Rett tiltak på rett sted – vegetasjonssoner langs vassdrag er et effektivt miljøtiltak i landbruket. Foto: Svein Skøien

Rett tiltak på rett sted

For å sikre at vi innfører tiltak på arealer som har behov for dette, er det brukt informasjon fra Vann-Nett til å vurdere hvilke nedbørfelt som påvirkes negativt av jordbruksavrenning. Dette gjelder først og fremst områder under marin grense, men det er også tilsvarende områder over marin grense i Jevnaker og Lunner. Her finnes også kalksjøer, en sårbar naturtype som påvirkes negativt av blant annet jordbruksavrenning. Virkeområdene er kvalitetssikret i samarbeid med aktuelle vannområder og landbrukskontor.

Når vi laget forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket for arealer i Østfold og Akershus, gjorde vi et grundig arbeid for å finne ut hvilke tiltak som ville gi best effekt i våre områder. Vi foreslår derfor å innføre de samme tiltakene i Buskerud og på Hadeland.

Forskriften gjelder først og fremst for områder der det dyrkes korn og tilsvarende vekster. Egne tiltak for områder med radkulturer blir vurdert i en prosess som starter opp i 2024.

Kontaktpersoner:
Maia Solberg Økland og Heidi Engelhardt-Bergsjø